Litt om det meste
-
Still here…
Nå er den sangen litt trist, og det er det ikke meningen at dette innlegget skal være. Jeg ville bare si ifra at jeg fremdeles er her, og dermed fikk overskriften meg til å tenke på den vakre sangen.
Ja, jeg er altså fremdeles her. Det blir fryktelig lite blogging fra min side for tiden, for dagene går stort sett i ett. Men nå har jeg ferie i 2 uker! Det er ikke dermed sagt at det blir noe oftere blogging fra min side i ferien, for den er jaggu fullpakket med både det ene og det andre. Men det er ihvertfall litt mer lyd fra meg i bryllupsbloggen, så ta gjerne en tur innom der 🙂
Håper alt er bra med dere alle, og at dere ikke regner bort!
{minsignatur}Del dette på:
-
Valpeglede gir mammaglede
Mellom opphengig av to maskiner med klesvask dro vi tidligere i dag ned til badeplassen i Svingen en tur. 2 minutter å kjøre og 2 minutter å gå fra parkeringsplassen og bort til stranda. Har vist dere bilder derfra før, det er der vi ser baksiden av kirken “vår”.
På en cachetur tidligere i år så vi jo at Nairo ikke var redd for vann. Dette må vi selvsagt bygge videre på, og det var hele hensikten med dagens “tur”. Og selv om det er litt kjøligere i været i dag enn i går, så er det absolutt en varm dag. Her kommer et bilderas fra en koselig time.
Vi starter med å gjøre oss litt kjent i gresset:
Og så må vi jo kjenne på vannet før vi kaster oss uti:
Iiiiik, det var kaldt!!!
Måtte bare undersøke noe her borte skjønner du 😉
Ja, jeg kan stå på to bein og nesten ramle bakover 😉
Til vår store overraskelse oppdaget vi i dag at vi har fått oss en ubåt:
Sitter her og tygger litt på pinnen, jeg:
Hey, hvem kastet pinnen min???
Næmmen, hvor ble det av pinnen da?
Jeg måtte jo også uti, men pysete som jeg har blitt med årene, greide det seg fint med å vasse. Vinterbleike legger i brunt vann er ikke spesielt pent, men jeg har ihvertfall dokumentert at jeg var uti 😉
Nairo ga seg ikke, og vi hadde ingen intensjoner om å stoppe han:
Og som de fleste andre hunder, må han på land og riste seg litt av og til:
Nok et bevis på at det er en kenguru vi har fått oss, han har jo ikke et eneste bein i bakken:
Han fikk noen springeraptuser innimellom, og da går det unna i svingene. Bare flaks at jeg fikk knipset et bilde som ikke bare ble uklart:
Vakre gutten er helt klart klar for mer!
Sa du noe, mamma?
Vakre gutten med “paraplyer” på snuta:
Det gjør så absolutt et mammahjerte glad å se så mye valpeglede. Da vet man at man gjør noe riktig, og når man så kommer hjem og ser en totalt utslitt pelsdott strekke seg ut på gulvet og sove en god stund, vet man med ennå mer sikkerhet at man gjør noe riktig.
Bildene kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Effektiv på morgenkvisten
Morgenkvisten? Finnes det en egen kvist for morgener? Hvor i alle dager kommer dette uttrykket fra, noen som vet? Kan det ha noe med kvistværelser å gjøre? Og hvorfor heter det et rom på kvisten? Nei kjæra nånn, dette blir for mye for meg på…morgenkvisten…
Men effektiv er jeg! Jeg har brukt en halvtime på å stirre på bryllupstalen min. Jeg er i gang med tekopp nummer 2 for dagen. Jeg har vært ute to ganger med Nairo. Jeg har satt igang den første av mange maskiner med klesvask. Og jeg har vært på en 10-minutters kjøretur for å sjekke at C faktisk hadde husket på å dra ut støpselet til strykejernet før hun dro. Følelsen av å ha glemt noe sånt når man er på vei et sted er helt forferdelig, og her ute på landet rekker ikke brannvesent frem før det meste har brent ned. Så da er det godt å kunne være en god nabo og dobbeltsjekke at alt er i orden.
Dagens burde-burde er vel å fortsette med alle småtingene som må gjøres før bryllupet. 1 uke og 6 dager igjen, i morgen kan vi faktisk si at vi gifter oss neste uke! Og så burde jeg ha fått gjort en hel masse i hagen. Men det er litt uoverkommelig akkurat nå, så jeg får greie meg med å vanne. Når kvelden kommer kan jeg uansett få gjort opp status over hva jeg har gjort, hva jeg burde ha gjort og hva jeg ikke fikk gjort i det hele tatt.
God søndag til dere alle, nyt den!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Sommerdag og 6 måneder gammel Nairo
Været var ikke av det beste når jeg våknet i dag. Litt grått og faktisk litt regn i lufta når jeg var ute med Nairo. Jeg skulle ned til K en tur, og selv om været så truende ut, ble E og jeg enige om at jeg skulle ta med Nairo, han trenger jo treningen på nye plasser og med nye mennesker. Han har jo møtt K før, men det er lenge siden, og Nairo har blitt mye tryggere på den tiden.
Vi fikk lempet alt ut i bilen og jeg dro avgårde litt over kl. 1030. Ante ikke hvor lang tid det tok å kjøre siden jeg ikke har vært hos K før, men gode veibeskrivelser gjorde at jeg fant frem på første forsøk. Ble der møtt av en hoppende glad Maxi, av K og av hennes sønn O. Godt å se de tobeinte igjen, og moro å endelig få møte Maxi også. Tok etter en stund Nairo ut av bilen, og han var sitt sedvanlige, skjelvende jeg en liten stund, men så overtok gleden over å få en kamerat. K og O var ikke spesielt interessante, men Nairo har jo aldri synes at mennesker er interessante når det er andre hunder i nærheten.
Fikk satt Nairo i en lang kjetting etterhvert, og han og Maxi fortsatte lekingen:
Men de kunne også vise hvor fine gutter de er:
Maxi er forresten en Tysk Mittelspitz på litt over et år, og Nairo veier allerede 5 kg mer enn han 🙂
Lekingen stoppet egentlig aldri, og her er det tydelig at Nairo inviterer alt han klarer:
Og så byttet de roller og det er nesten så vi hører at Maxi roper Attakk! 🙂
K har også høner og en hane:
De har også en høne som ikke fikk vært med på bilde. Hun ligger og ruger, og jeg fikk faktisk høre kyllingen i ett av eggene, totalt fascinerende!
Hovedårsaken til at jeg var hos K i dag, er at hun skal lage brudebuketten min, pluss at hun skal pynte bordene i lokalet. Så i dag fikk vi gått gjennom de siste detaljene og jeg hadde med meg nesten alt hun trenger, slik at hun slipper å kjøre mer frem og tilbake på bryllupsdagen enn nødvendig. Etter en del skravlig og litt godt i koppen og å bite i, tok vi en gåtur bort til Gårdsbutiken. Som dere sikkert har skjønt, klarer jeg jo ikke å være i nærheten av butikken i dens åpningstider uten å stikke en tur bortom, og med tanke på at Nairo er 6 måneder i dag, måtte jeg jo bare 😉
Mens vi handlet og koste oss med god rabarbrapai, var Maxi og Nairo i den 7 mål store innhegningen de har der. Nairo måtte selvsagt prøve hvordan det var å gå i leire helt inntil dammen, og Maxi badet faktisk. Men det gikk helt fint med de begge der inne, og selv om de ropte på oss, så lekte de litt og utforsket litt på egen hånd også.
Nå i juni, juli og august har Gårdsbutiken også åpent på torsdager, og det passet jo helt glimrende 😉 Så jeg handlet med litt tørket kjøtt, et mellomstort tyggebein og en ny leke:
Denne leken har en innebygget godbit og man kan kjøpe “refill” til den. Men den har også fler hull, og da kan man putte inn små godbiter i den slik at det blir en aktiviseringsleke. Nairo var totalt utslitt når vi kom hjem, men etter å ha spist litt, hadde han ork nok til å utforske leka litt til (han har ikke fått de andre godbitene ennå, får være grenser for hvor mye han skal få på en gang). Som dere ser, må leka også utforskes innvendig:
(og hvis dere ikke ser det, så er tunga hans halvveis ned i leka).
Han skjønte til slutt at det var mulig å gnage litt på godbiten som sitter fast i den:
Og for en times tid siden tok han kvelden. Det har vært en lang dag med massevis av inntrykk, så han har fått verdifull trening og bare gode opplevelser.
Gratulerer med halvtårsdagen, lille pelsdott! 🙂
Bildene kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vår går mot sommer
Siste vårdag i dag, og sommeren starter i morgen. Fatter ikke helt hvor våren har blitt av, men jeg husker at deler av den var varm. De siste dagen (og antageligvis ukene, jeg mangler hukommelse for tiden) har ikke akkurat vært varme, men hagen forteller meg at det har vært passende vær for gressgroing og blomsterspiring. Og ikke minst ugressoppblomstring.
Den delen av plenen som E klippet 16. mai er nå like høy som den var før han klippet den. Noe som innebærer at man snart kan leke gjemsel i den delen han ikke har klippet ennå. Dette er ikke noe forsøk på å klage på at han ikke har klippet plenen, for på grunn av regnværet har det ikke vært mulig. Jeg bare konstanterer at det er sånn det ser ut.
Lupinenes inntogsmarsj er godt i gang, og de storkoser seg. Jeg liker lupiner – når de befinner seg i en grøft. Ikke når de overtar bed og skråninger.
Den ene klematisen dekker snart et vindu. Det skal den ikke gjøre, så jeg må komme meg ut og lede den inn på riktig vei. Den andre klematisen har bare såvidt overlevd vinteren, men takk og pris for at den gjorde det 🙂
Min gule rose står plantet sammen med min røde rose. Det er skudd der, men om de kommer fra gul eller rød rose vet jeg faktisk ikke. Mye av årsaken til at jeg ikke vet det, er nevnte lupiner pluss en haug med andre unyttige vekster som prøver å ta seg til rette der rosene står. Åh, som jeg skulle ønske jeg hadde tid og krefter til å virkelig gjøre noe med den skråningen!
Men vet dere hva? Jeg storkoser meg med de blomstene jeg faktisk kan se under alt ugresset. Jeg smiler når jeg ser de bittesmå orange valmuene(?) som lyser mot meg. Jeg gjør et lite gledeshopp når jeg ser de lange rankene med små lyseblå blomster som akkurat har begynt å springe ut. Jeg blir varm i hjertet av å se forglemmegei’en. Og selv om massevis av bringebærkratt har dødd, så gleder jeg meg til å smake på de bærene som faktisk kommer.
I morgen er det sommer, og jeg ønsker hver og en av dere en riktig deilig sommer med fokus på det dere har lyst til å gjøre!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Kosestund
Gårsdagen var en skikkelig berg- og dal-bane-dag. Du vet de dagene hvor du veksler fra å være lei, trøtt og sliten til å bli glad og fornøyd, og så blir du frustrert, lei deg og sint, før du ender opp med å se lyset i andre enden og å få en god følelse i hjertet? Jupp, nettopp en sånn dag.
Timene på jobb sneglet seg avgårde, men lyspunktet kom i prøvesmaking av bryllupskaka. Min kollega T skal jo bake den, og hun tok med seg et prøveeksemplar på jobb i går. Nydelig! Rett og slett nydelig! Nå får vi ikke lov til å få greie på nøyaktig hvordan den blir seende ut, men farger og smak var midt i blink!
Like før D og jeg skulle inn og handle, ringte kontaktpersonen min hos forsikringsselskapet angående vannregninga fra kommunen hvor forsikringsselskapet skal dekke merforbruket pga lekkasjen. Regninga var på 38.000,-, og han fortalte da at størsteparten av regninga var avløp, ikke vann. Og avløp dekkes jo ikke. Så hvis ikke kommunen har gjort noe feil, så ender det med at jeg går ca 20.000,- i tap. Trodde ærlig talt et øyeblikk at jeg skulle klikke i vinkel og bli en sånn kunde som jeg virkelig ikke liker å snakke med selv, men jeg klarte å styre meg.
Måtte selvsagt få med oss finalen av Norske Talenter, og fikk da bevist at jeg er kvinnfolk ved å multitaske. TV-titting og sying på noen bånd som skal brukes i bryllupet gikk som en drøm, nå er jeg over halvveis med disse båndene og ser endelig lyst på det. I tillegg hadde E startet med navnelappene i går mens jeg var på jobb, men der må det gjøres noen endringer, og de fikk jeg unna i går også, slik at E kan fortsette ved anledning.
Og i den lange pausen i Norske Talenter, fikk jeg til en aldri så liten kosestund med Nairo. Han er ikke så veldig glad i kos ennå, men han har blitt bedre og vi prøver selvsagt å legge inn litt ekstra kos nå og da så han skal forstå verdien i det 🙂
Nusser er han ikke gnien på akkurat 😉
Så ville han bare ha litt nærhet:
Og til slutt ble han dritt lei og skulle finne ut hva som var på gulvet ved enden av sofaen:
God lørdag, alle sammen!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ikke huleboer ennå
Hei dere!
Jeg har altså ikke blitt huleboer ennå, til tross for lite blogging i det siste. Her i huset går det i ett for tiden, det meste av ledig tid blir brukt på bryllupsforberedelser og lille pelsdott (Nairo ja). Mye har kommet på plass når det gjelder bryllupet, men det er en haug med småting som gjenstår. Og med 3 1/2 uke igjen har jeg ikke mye tid å gjøre det på. Nesten så jeg vurderer å ta med meg noen av tingene på jobb for å få gjort noe i stillere perioder 😉
Våren er snart forbi, og til min store glede kan jeg meddele at det ser ut som om ihvertfall 4 av 5 roser har overlevd vinteren. Har ikke vært nede i hagen og sjekket den 5. rosen på altfor lenge, så jeg vet ikke om den plutselig har kommet med noen rotskudd. Bedet langs veien, hvor jeg har påskeliljer, krokus og en enslig tulipan er nå omtrent gjenvokst av lupiner, og jeg har hverken tid, energi eller lyst til å gjøre noe med det, så det får jeg ta etter bryllupet. Eller til neste år 😉 Prøver ihvertfall å nyte våren så godt jeg kan, selv om det meste av den blir tilbragt inne.
Utover dette har jeg ikke stort å komme med. Kan ikke engang si at livet går sin vante gang, siden jeg aldri har planlagt bryllup før og heller ikke er spesielt vant med å ha valp i hus, men det skjer liksom ikke så mye annet. Kommer sterkere tilbake, I promise!
God onsdagskveld!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Mett i magen!
Til tross for at vi begge, og D også, er veldig glade i grillmat, så griller vi egentlig altfor sjelden. Spør meg ikke hvorfor, mitt eneste forslag er at underbevisstheten sørger for at vi ikke skal bli lei 🙂
I dag var det på tide med grillings igjen, og grillmesteren begynte under åpen himmel, men når himmelen åpnet seg, måtte han flytte seg under tak gitt:
Jeg snek meg ut for å ta maten i nærmere øyesyn, og selv om du ikke kan se potetene og soppen, så ser det unektelig godt ut. Hvitløkspølsene ser også gode ut, selv for meg som ikke er sånn kjempeglad i pølser.
Siden det regnet ville vi ikke slippe Nairo ut på verandaen, og det medførte en stor grad av frustrasjon for han:
Han pep og bjeffa og ville så absolutt ut og holde E med selskap 🙂
Nå, 2 1/2 time etter at den siste matbiten ble spist, er vi fremdeles mette i magen, for dette var godt! Må minne meg selv på at det er lov å grille oftere 🙂
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Badedag!
Nairo er snart et halvt år, og det var på tide med det første badet. Ikke sånn moro-bad i sjøen, men vasking i badekaret. Hadde han klart å trekke konklusjoner, hadde han sikkert trodd at dette var vår hevn for at han tygget på en av mine pumps i går. Og jeg er fristet til å si at det er hevn, men jeg hevner meg aldri på et dyr. Badet var planlagt til i dag lenge før jeg fant skoen min i går.
Mine to forrige hunder har godtatt å bli badet. De har ikke storkost seg, men de har heller ikke hatet det som pesten. Siden Nairo er en smule engstelig, visste vi at dette antagelig ikke kom til å bli moro, og vi fikk rett:
Han skalv som et aspeløv og pep faktisk også. Men hva i alle dager skal man gjøre da? Jeg vet ikke hvordan man skal gjøre en sånn seanse til noe moro når han ikke engang er mottakelig for godbiter.
At han allerede har en del pels er vi jo klar over, men det var litt ekstra moro å se hvor tynn halen hans ble 🙂
Sjamponering og skylling gikk egentlig ganske radig unna, og Nairo ble veldig mye mer fornøyd så snart vi løftet han ut av badekaret:
Nå var han veldig mye mer interessert i godbiter, så tørkingen gikk som en lek. Tynn nakke og store ører har han også gitt 🙂
E og Nairo gikk så ned, og jeg visste at her kom det en skikkelig tørkeraptus:
Det er egentlig ganske snodig at hunder mener de kan slikke seg tørre:
Men han er jo flink da og sørger for å tørke mellom tærne også 😉
Og han er så fin så 🙂
Nå har jeg gredd gjennom pelsen hans en gang, og venter med siste runde til han er helt tørr. Halen hans har antatt nye dimensjoner, den er så stor og fluffy at det er en fryd! Og Nairo ble fornøyd med en tyggepinne, så nå er vi alle glade igjen 🙂
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Tradisjonsrik oppbevaring
At vi har en del ting og tang til Nairo er det ikke noe tvil om. Han har en egen boks i stua hvor lekene hans skal ligge, men de ligger ikke særlig ofte der altså 🙂 Så har han en boks med lokk på kjøkkenet, der klotang, shampo, førstehjelpsutstyr og litt diverse ligger. I tillegg har han sin egen skuff på kjøkkenet hvor alt av godbiter og tyggebein ligger.
Om onsdag kjøpte vi to ganske store poser med godbiter til han. En med tørket lever og en med “margbein”-kjeks. Posene fikk fint plass i skuffen uåpnet, men med en gang vi åpnet de, var det umulig å ha de liggende i skuffen uten at alt innholdet rant ut. For en gangs skyld fikk jeg en lys idé! Jeg er den heldige eier av noen gamle norgesglass som bare står i skapet og ikke blir brukt til noe. Og de fortjener så absolutt å komme frem i lyset, så da gjorde vi slik:
Jeg måtte flytte på et innrammet ordtak som sto der, og da kom det stygge såret i tapeten frem, men det får ikke hjelpe. Jeg synes det ble fint, jeg! Og børsten og karden ligger fremme, prøver å børste han litt hver dag for tilvenningens skyld.
Vil også bare si ifra at vi har fått bukt med “spisevegringen” hans. Ved hjelp av tips og råd jeg har fått av noen av dere lesere og litt annet, så har vi nå fått en hund som spiser nøyaktig det vi setter ned til han! Nok en gang: tusen takk!
Bildet kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
