Litt om det meste
-
Snarsmon
Spontanitet har aldri vært og kommer aldri til å bli en av mine sterke sider, men i dag overrasket jeg meg selv, og sikkert E også. For en stund siden ble det publisert en ny cache like over grensa, og i dag fant jeg ut at den skulle vi finne. Ca 3 km spasertur i de svenske skoger fungerer sikkert like fint i dag som det gjorde i går, selv om dagens tur var lengre.
Snarsmon var målet, og ingen av oss har hørt om denne plassen før. Det er et område i skogen hvor man finner rester av en gammel boplass etter rom-folket (de reisende), og er nok en plass vi aldri i verden ville funnet uten geocaching.
Veien fra parkeringsplassen og mot boplassen går forbi Ejgdesjön, og plutselig øynet jeg muligheten til å se om Nairo ville gå uti vannet. Hans eneste møte med vann tidligere er i form av drikkevann i en skål, regn og snø, så det ble spennende om lille engstelige pelsdott ville synes at det var skummelt. Men nei, han overrasket oss så til de grader!
Og om langlina kom ørti ganger rundt kroppen, så gjorde ikke det noe, for det var moro både med vann og pinne:
Han la ikke på svøm, men ble heller ikke redd når vannet kom opp til magen hans. Pinnen skulle han ha!
Så dette lover så absolutt godt for at det skal bli enkelt å kjøle han ned på varme sommerdager. Mine to forrige hunder har ikke vært noen badeengler, så jeg krysser fingrene for at Nairo fortsetter å være like tøff 🙂
Vel fremme ved boplassen ble jeg glad for fler infoskilt:
Og det var også satt opp en minneplakett der:
Vi gikk ikke gjennom hele området, men her er ihvertfall restene av ett av husene som har vært der:
Det var varmt både for to- og firbeinte i dag, så en pust i bakken var absolutt påkrevd.
Vi slet litt med å finne selve cachen, men E kunne til slutt triumferende dra den frem, og den ble logget kl. 1245.
På vei tilbake til bilen møtte vi først denne karen:
En ufarlig stålorm er egentlig ikke så skummel, men vi holdt oss på behørig avstand allikevel. Nairo oppdaget ikke han over her, men ikke lang tid etterpå stoppet han opp og tittet veldig interessert på noe på siden av veien. Og takk og pris for at han stoppet opp!
Jeg vet ikke om jeg er mest redd for edderkopper eller huggormer, men edderkoppene er ihvertfall ikke giftige. Har aldri sett så mange huggormer på så kort tid før, så at det er huggormår i år er det ingen tvil om. Fysj…
Vel hjemme, vi er deilig slitne og Nairo ligger rett ut og sover. En fin tur i deilig vær, så får heller den dårlige samvittigheten over å ikke gjøre mer bryllupsforberedelser komme etterpå. Får ta nettene til hjelp tror jeg 😉
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
-
Deilig dag
Noen dager vil man at aldri skal ta slutt. Som regel innebærer det for meg en hjemmedag, men i dag har det vært stikk motsatt. Var på veien fra kl. 0940 til kl. 1700, og timene har gått så altfor fort.
Startet med tipspromenad i regi av Gårdsbutiken. Dette har de hatt flere ganger tidligere, men selvsagt på lørdager vi ikke har hatt mulighet til å være med. Men i dag var dagen! Kjøpte hver vår svarslipp i butikken, skravlet litt og fikk instruksjoner om hvor vi skulle gå. Og i nydelig vær var det en fornøyelse å utforske nytt landskap (selv om de svenske skogene er ganske like de norske altså). Alle spørsmålene var selvsagt på svensk, så noen spørsmål måtte vi gjette på (det var heldigvis svaralternativer), mens andre spørsmål var like lette for oss nordmenn.
Så fort vi kom bort fra veien, tok vi langlina på Nairo. Og jeg skal love dere at det var en lykkelig hund som sprang rundt i skogen og på jordene!
10 meter langline virket altfor lite for han, og innkallingen hans er altfor dårlig til at vi kan slippe han. Men han utnyttet enhver meter og sprang sikkert tre ganger lengre enn hva vi gikk 🙂
Nairo har også en tendens til å leke gjemsel med oss når han går i langlina, og i dag var ikke noe unntak:
Det er også godt å se at han skjønner poenget med å finne vann når vi er ute på tur, men når han fant en grøft med gjørme var ikke jeg like fornøyd. Heldigvis har han ikke begynt å rulle seg i gjørme ennå 😉
Vel tilbake på Gårdsbutiken leverte vi svarslippene og satt oss og skravlet litt. Litt shopping ble det også, noen litt store tyggeruller av hud og et margbein fylt med godis. Anbefaler alle som bor i nærheten å ta turen til Gårdsbutiken, uansett om det er tipspromenad eller ikke. De har et stort utvalg av det meste til hund (og litt til katt også) til fantastiske priser, og har du en forkjærlighet for å innrede hjemmet ditt i en landlig stil, ja da har hun noe for deg også.
Så dro vi videre til Halden sentrum for å hente bilen til mamma. Vi skal ha Peugeot’en på verksted til mandag, og da var det lettest å parkere den der i dag istedenfor å dra en ekstra tur til by’n i morgen eller stresse med det grytidlig på mandag morgen. Så snart vår bil er ferdig på verkstedet (og vi har råd til å hente den ut), så skal mammas bil på verksted, så dette blir hektiske dager med mye bilbytting. Det positive med det er at når begge bilene er ferdige, har vi begge tilgjengelig ut måneden.
Om tirsdag hadde ei god venninne bursdag, så vi dro videre opp til henne for å overlevere bursdagsgave og skravle litt samtidig. Hele familien var hjemme, både H, M, E, Missy og Timi. Forventet en stor grad av nervøsitet og redsel fra Nairo, men det gikk over all forventning. Skal ikke påstå at han var overentusiastisk, men han skalv ihvertfall ikke som han tidligere har gjort, og han godtok klapping fra de to voksne og var nysgjerrig på lille snuppa.
Missy var ikke spesielt fornøyd med å få en fremmed hund opp på terrassen:
Det er stygt å le, men de lydene hun kom med mens hun gjemte (?) seg bak blomsterpotta var rett og slett festlige 🙂
E holdt på rundt oss hele tiden. Først skulle hun leke butikk, så holdt hun på med sparkesykkelen, og så var det over til trehjulssykkelen:
Nairo synes det var litt skummelt med alle lydene denne 4-åringen laget, men han var borte og tok kontakt med henne ved fler anledninger.
Missy slapp ned forsvaret etter en stund, og ble faktisk riktig så avslappet:
Og et par ganger hadde faktisk Missy og Nairo snutekontakt uten noe utfall fra noen av de! Utrolig moro å se på, Nairo har jo ikke vært i nærheten av en katt siden vi hentet han.
Timi har jeg jo skrevet om her tidligere, blant annet i dette innlegget. Han er en herlig gammel herremann med mye på hjertet, og som aldri sier nei til litt kos. Han gikk ikke overens med Arkas, men det hadde nok mye med å si at både Timi og Arkas anså Ici (H og M’s forrige hund) for å være “sin” jente, og Arkas var jo heller ikke kjent for å gå sammen særlig mange hunder. Men vi testet Timi og Nairo i dag, og det gikk som en drøm!
Nairo begynner å bli flink til å hilse på korrekt måte istedenfor bare å hoppe på, og han er rimelig tydelig i kroppsspråket så langt. Timi valgte å avslutte med å snakke litt med oss, mens Nairo gjorde det han kunne for å invitere til lek 🙂
Jeg droppet ukeshandlingen i går siden vi uansett skulle til by’n i dag. Det var uaktuelt å la Nairo sitte i den stekvarme bilen mens både E og jeg handlet, så gutta ble igjen ute mens jeg foretok shoppingen i en nesten folketom butikk.
Kvelden har gått med til middag og tv så langt, og det blir mer tv med Farmen om en liten stund. En deilig dag som egentlig kunne vært dobbelt så lang. Nairo har vært utslitt og har vekslet mellom å sove og å tygge på en pinne på verandaen.
Har dere hatt en fin lørdag også?
Bildene kan dere se i denne mappen.
{minsignatur}
-
Buckles
Det er ikke alltid det er lett å være hund 🙂
Trykk på bildet for større versjon.
God lørdag!
{minsignatur}
-
Tradisjonen tro
Like sikkert som at vi sørpå blir overrasket over den første snøen på høsten, så blir vi også overrasket over snø i mai. Men hukommelse er noe vi tydeligvis ikke har fått utdelt så mye av, for det snør gjerne i mai. Her er et innlegg fra 4. mai i fjor, og det snør så absolutt på de to gigantiske bildene der (har lært å forminske bilder nå ja 🙂 ). I dag skriver vi 3. mai, og det snødde kattunger når jeg sto opp litt før kl. 7.
Så da vet dere det, folkens, det kommer med stor sannsynlighet til å snø i mai neste år også 🙂
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
-
Faktasjekk
For tiden spres, ihvertfall blant mine Facebook-venner, dette “kjedebrevet” rundt som svartedauen eller som ild i tørt gress: “I år har Juli 5 fredager 5 lørdager og 5 søndager. Dette skjer hvert 823 år, og kalles money bags 😉 kopier dette til din status og penger vil komme i lløpet av 4 dager. Basert på kinesisk philosofi av Feng Shui. De som leser og ikke kopierer vil bli uten penger , så la oss prøve ;)”. Og i den forbindelse lurer jeg på om det er veldig mange naive og/eller godtroende mennesker der ute.
For det første lurer jeg på hvor mye Facebook det finnes i Feng Shui. Ifølge Wikipedia er Feng Shui anslått til å være over 3000 år gammelt, og det står også at Feng Shui er en kinesisk praksis som henvender seg til planlegging og utarbeidelse av byer, landsbyer, boliger og bygninger. Jeg klarer altså ikke å se hva dette har med Facebook og en kalender å gjøre. Kan strekke meg til å si at det eneste jeg finner på Wikipedia om Feng Shui som har en sammenheng med kalendre, er at den ene tradisjonelle Feng Shui-skolen, San Yuan, legger vekt på tidens innvirkning. Men altså. Feng Shui skal tydeligvis også kunne brukes i Facebook-sammenheng.
For det andre lurer jeg på hvorfor veldig mange bare velger å tro på alt som blir sagt og skrevet. Jeg skal gå med på at kjedebrev av type “Hvisk navnet til den du er hemmelig forelsket i 84 ganger før du sovner, så drømmer du om han” ikke kan kontrolleres på noen måte (bortsett fra at det til en viss grad er ganske logisk at du drømmer om noe du opplever veldig sterkt). Men her er det snakk om en kalender. En helt vanlig kalender som alle med en datamaskin eller en mobiltelefon har tilgjengelig ved hjelp av noen få tastetrykk. Så hvorfor ikke sjekke om disse 5 fredagene, lørdagene og søndagene i juli bare opptrer hvert 823. år?
Vi starter med i år, bare for å få bekreftet at det faktisk stemmer:
Trykk på bildene for å se stor versjon.
Så må vi jo gå 823 år fremover for å se om det stemmer da også, og da skal vi komme til år 2834:
Næmmen…skulle det ikke være 5 fredager, lørdager og søndager i juli i 2834 da? Snodig…
Vi kan gå 6 år tilbake i tid. 6 år er nå vitterlig ikke 823 år, men vi prøver:
Oi… Og hva med 5 år fremover i tid?
Og 11 år fremover, til 2022:
I’ve made my point.
Er det noen som nå er fornærmet eller føler seg latterliggjort, så skal jeg til en viss grad beklage. Men jeg beklager ikke det faktum at det går an å ta en faktasjekk før man lar statusfeltene flyte over av noe som lett går an å sjekke. Trøsten for de som har gått på dette er at de ikke er alene om det.
Jeg vil også påpeke at jeg personlig ikke kan noe som helst om Feng Shui.
Kalenderbildene kommer fra timeanddate.com.
{minsignatur}
-
Motehusene tuller med oss
Jeg sier ifra med en eneste gang: jeg følger ikke moten. På russekortet mitt for 16 år siden sto det “Oftest hørt: Klikk-klakk på grunn av cowboy-støvletter”. Nå kunne det stått “Oftest sett: I kosedress”. Føler jeg meg komfortabel, ja så har jeg det på meg. Selvsagt er det forskjell på klesstilen hjemme og ute blant folk, men komfortabelt skal det være. Og når jeg føler for det, er stiletter komfortabelt for meg.
Motehusene har de siste årene lagt mye fokus på platåsko. Jeg har akseptert og oversett dette, da platåsko ikke er pent i det hele tatt i mine øyne. Men nå tror jeg motehusene har klikket totalt, for dette er jo helt forferdelig:
Dette må da være tull? Flatforms?!!? (trykk på bildet for å komme til artikkelen på Klikk.no)
Ingen med sine fulle fem i behold kan vel påstå at dette er fint? Om det er behagelig skal jeg ikke uttale meg om siden jeg ikke har prøvd slike sko, og jeg kommer aldri til å sette mine føtter ned i noe sånt heller. Og det mest patetiske, er at de som absolutt skal følge moten drar på seg noe sånt bare fordi det blir vist på catwalken. Nei, dette er ikke elegant, det er ikke tøft, det er ikke stilig og det er heller ikke kult. Det er bare forferdelig. Og må være tull fra ende til annen.
{minsignatur}
-
Kongloman
Jeg må si jeg har en forkjærlighet for hunder med personlighet. Ikke misforstå meg, jeg sier aldri nei til litt kos med en litt anonym hund heller, og de har like mye verdi alle sammen. Men det er ekstra moro når man har en hund som har noen snåle ting for seg, så lenge det er ufarlige ting.
Santo var en graver og en skravlebøtte. Akkurat det sistnevnte var vel ikke det mest positive trekket ved han, for han hadde mye å si og han følte han måtte si det høyt. Men gravingen hans var helt greit så lenge han gravde på tillatte steder. Området rundt hundehuset hans var fullt av hull, og han gravde også et fint og stort hull ved gjerdet på hytta som Arkas flere år senere fikk slite med. Lekene hans forsvant nemlig nedi der 😉
Arkas hadde personlighet til tusen og tilbake. Veldig mange ting ved han gikk dessverre på stress og uforløst energi, så det var ikke så mange av hans “diller” som jeg så på som positive. Men én ting som jeg kommer til å ha i hjertet mitt for evig og alltid, var at han til stadighet ville ha forlabbene sine oppe på mine skuldre, så bøyde han hodet ned og la det inntil brystet mitt, og så skulle han ha kos på ryggen mens vi sto sånn. Dette skjedde enten hvis jeg sto på huk, eller hvis han sto over meg i en trapp.
Nairo fyller 5 måneder i morgen, og vi merker mer og mer av hans personlighet. Han synes alt er en lek, bortsett fra når noe er skummelt. Han er glad i å boffe hvis han tror han hører noe (merk: det er ikke alltid han hører noe, men han boffer for sikkerhets skyld). Han har blitt vanvittig flink til å si ifra når han må ut, men har selvsagt lagt sammen to og to og skjønt at hvis han sier ifra at han må ut, selv om han ikke må ut, så kommer han seg ut en tur. Og når han kommer seg ut, er det viktig å sjekke og å føye til nye objekter til samlingen hans. For Nairo er nemlig kongloman! Han synes det er fryktelig dårlig gjort at han ikke får lov til å ta med konglene inn, men han slipper de når vi ber han om det, og alle ligger rett på utsiden av døra:
Det jeg synes er mest moro med akkurat dette, er at han gjerne finner seg kongler mens vi er ute og går, og så bærer han på de. Og du ser at hele han er kjempefornøyd og så utrolig stolt! Kanskje det er kongler jeg skal bruke som belønning ved kontakttrening? 😉
Bildet kan dere også se her.
{minsignatur}
-
Sangfugl
Husker dere jeg hadde besøk langveisfra i mars? Her har jeg skrevet om når Jordie fra Australia besøkte oss, og det var virkelig en vidunderlig helg. Nå i ettertid virker det faktisk som en drøm, noe som egentlig ikke har skjedd. Men jeg ser jo på bildene at hun var her, og jeg husker hvor fantastisk det var å møte denne jenta som jeg har skrevet med i så mange år.
Jordie er utdannet innen klassisk sang, og før hun kom hit deltok hun i en konkurranse for blinde og svaksynte i Praha. Hun vant dessverre ikke, men at jenta kan synge er det ingen tvil om! Og selv om dette ikke er min type musikk, så må jeg jo bare lene meg tilbake, lukke øynene og nyte, for dette er rett og slett fantastisk.
God lørdag!
{minsignatur} -
Liv i hagen
Såvidt jeg husker, kjenner jeg ingen som heter Liv. Så jeg skal ikke påstå at jeg har hatt Liv i hagen. Men at det er liv i hagen, er det ingen tvil om. Og siden jeg bare har fått sett noen få glimt av bryllupet på engelsk jord i dag, velger jeg å ikke komme med noen kommentarer om det (tror jeg), og heller vise dere liv i hagen. Det er vår! 🙂
Klaserosene på hver side av inngangsdøra har fått gjennomgå av vinden i vinter, men det kommer faktisk skudd på den ene av de:
Så får vi bare håpe at den andre kommer seg også.
Smågullkorgen er også godt i gang, og nå venter jeg bare på det gule teppet som fyller et hjørne ikke langt fra inngangsdøra:
I overgangen mellom gårdsplassen og det ene bedet har denne saken etablert seg:
Aner ikke hva den heter, så hvis noen har noen tips, tar jeg gjerne imot!
I det ene hjørnet i hagen har vi en hegg, og nå er den snart full i løv. Gleder meg sykt til den blomstrer, det lukter så godt!
Noe av det vakreste jeg ser på denne tiden av året er gullbusker i full blomst på nakne greiner. Jeg kjøpte meg en gullbusk for et par år siden, men den sliter med å etablere seg, og i tillegg knekker greinene i løpet av vinteren. Men det er fremdeles liv i den, takk og pris:
Vi har tre ripsbusker. To med røde rips og en med hvit rips. Og holder buskene det de lover så langt, får vi rakkerns så mye rips i år, bare se her:
Rabarbraen trives ikke så godt her. Den kommer med noen stengler hvert år, men den brer seg ikke ut noe særlig. I skrivende stund er bladene to-tre cm store, så får vi se hvor langt den kommer utover forsommeren:
Og så skal jeg faktisk nevne dagens royale bryllup, for Kate hadde liljekonvall i buketten sin, og jeg får snart liljekonvallblomster i hagen min:
Sånn! Ikke noe mer snakk om bryllupet før jeg har fått sett reprisen i morgen.
Nå venter jeg spent på hvor lenge forglemmegeien drøyer før den kommer i blomst. Helst vil jeg at den skal vente en måneds tid til, slik at jeg kan få brukt den, men kommer den før, så får jeg jo bare nyte den der den står. Går helt fint det også 🙂
God helg!
Bildene kan dere se i denne mappen.
{minsignatur}
-
Bryllupsnedtur
For nesten et år siden satt jeg benket foran tv’n i 12 timer. Mesteparten av de timene hadde jeg selskap av C, men jeg hadde sittet der alene også. Det var kronprinsessebryllup i Sverige, og siden Victoria er min absolutte favoritt blant de kongelige, var det veldig lett å sitte mer eller mindre stille i 12 timer. Det endte opp i dette innlegget, som jeg til stadighet stikker innom og leser fremdeles. Dessverre er den fantastisk vakre sangen til Agnes Carlsson og Björn Skifs nå fjernet fra Youtube, men jeg skal få tak i den på en eller annen måte.
I morgen er det bryllup igjen, denne gangen i England. Prins William gifter seg med sin Kate.
Jeg er rojalist, men jeg har aldri vært noen stor tilhenger av det britiske kongehuset. Det blir for stivt og høyt-på-pæra for meg. Greit at det skal være en viss forskjell på kongelige og mannen/damen i gata, men det må da finnes en gylden middelvei, og den har ikke familien Windsor funnet. Diana var vel den eneste som fungerte som et nogenlunde normalt, oppegående menneske, may her soul rest in peace.
Men selv om jeg ikke er så veldig opphengt i William og Kate, så sier jeg jo aldri nei til et bryllup, uansett om det er de kongelige eller oss vanlig dødelige. Og her kommer mitt store problem: De gifter seg på en fredag! Og før noen kommer og biter av meg hodet: Nei, jeg har ikke noe i mot bryllup på en fredag. Jeg har vært i bryllup på en fredag før, og selvsagt ordner man seg fri fra jobb når noen av sine nærmeste velger et fredagsbryllup. Men. Og et stort MEN. Når et bryllup som interesserer flere millioner mennesker blir lagt til en fredag, da synes jeg at jeg er i min fulle rett til å bli sur og furten. For jeg er jo på jobb!
Hvordan i himmelens navn skal man kunne følge med på et bryllup og snakke med kunder samtidig? Det går jo bare ikke…og jeg blir dermed henvist til å se repriser og småsnutter når jeg kommer hjem. Det er nedtur det! Og ordene nedtur og bryllup hører ikke sammen. Nei, morgendagen blir bare trist. Men siden det tross alt er to mennesker som gifter seg i morgen, så håper jeg ihvertfall de får en fin dag.
Bildet er lånt fra The Telegraph.
{minsignatur}