Litt om det meste
-
Lurer vi oss selv?
Alle mennesker har drømmer. Noen drømmer om den perfekte karrieren, noen drømmer om ekteskap, hus, barn, hund og stasjonsvogn. Noen drømmer om ferieturer i inn- og utland. Noen drømmer om å gjøre noe ekstraordinært for andre. Noen drømmer om å tilbringe all sin tid i sofaen. Alle drømmer, uansett form og innhold, er reelle drømmer for den aktuelle personen, og skal ikke tulles med. Drømmer er noe av det som gjør at vi kommer oss gjennom en ellers gjennomsnittlig hverdag med lite variasjon.
Det å sette seg ned med en reisekatalog i fanget, det å se på tv-program om yndlingstemaet, det å fortsette utdannelsen, det å stulle og stelle hjemme for å få det slik man vil, alt er ting vi gjør for å komme oss bort litt, leve litt i en annen virkelighet for å oppfylle det vi ønsker oss. Leve litt i fantasiens verden og tenke “jeg gleder meg til den dagen!”
Men lurer vi oss selv ved å ha alle disse drømmene? For det er en realitet at ikke alle drømmer blir en realitet. Det er et fåtall av oss som i løpet av livet kommer over så mye penger på en gang at vi er i stand til å oppfylle våre dyreste drømmer. Selvsagt kan man komme langt ved å jobbe og spare, og man kan få oppfylt mange drømmer på den måten, men jeg kan med hånden på hjertet si at ingen jeg kjenner vet at de kommer til å få oppfylt hver eneste drøm de har.
Og hvor lenge kan man faktisk ha en drøm før den skifter form fra å være noe man fantaserer om og gleder seg til, til å være en frustrasjon over å vite at man aldri får oppleve det? Den dagen det skjer, er det ikke lenger koselig å drømme. Etter den dagen gjør det egentlig bare vondt å tenke på den drømmen. Man blir lei seg, frustrert, irritert og nedfor.
Jeg vet at jeg aldri vil få råd til å bygge drømmehuset. Jeg vet at jeg ikke vil finne drømmetomta. Jeg vet at jeg aldri vil få muligheten til å svømme med delfiner. Jeg vet at sjansene for en Australiatur er minimale. Allikevel fortsetter jeg å drømme om disse tingene. Gjør jeg meg selv bare vondt da?
Kanskje det er helsemessig mer fornuftig å drømme om de overkommelige tingene. Sånn som å drømme om den neste ferien, selv om den skal tilbringes hjemme eller på hytta. Eller drømme om den dagen yttergangen blir malt i en lysere farge enn mosegrønt. Eller drømme om den neste geocachingturen. Holde seg til de små drømmene man vet går i oppfyllelse.
Har du noen uoppnåelige drømmer, og hva slags innvirkning har de på deg? Er de gode selv om du vet de ikke går i oppfyllelse?
{minsignatur}
-
Buckles
Den dagen lille nurk er stor nok til å være alene hjemme, gleder jeg meg til å komme hjem og få en slik velkomst:
Klikk på bildet for stor versjon.
{minsignatur}
-
Flinke lille nurk
Jeg var rimelig stressa i morges fordi jeg måtte ha med Nairo på jobb. Han fikk frokost før vi dro hjemmefra, noe som var en dårlig avgjørelse siden han da kastet opp to ganger i bilen, begge før vi kom oss ut på E6. Men han og jeg kom oss på jobb, og jeg fikk lagt han i buret og pakket han godt inn i et pledd, det var bare snuta og øynene som stakk ut. Når jeg så kom ut etter ca 45 minutter, lå han på akkurat samme sted og glippet med øynene. Og utrolig nok sov han seg gjennom hele dagen. Jeg luftet han selvsagt hyppig og han fikk også mat midt på dagen, og jeg sier ikke at jeg synes dette er den perfekte måten å gjøre det på, men så lenge han har det varmt og godt, er det bedre at han er med enn at han skal være helt alene i 8 timer. Jeg er ihvertfall kjempestolt av han!
Nå i ettermiddag og kveld blir det mye sysselsetting på han, og i dag bestemte jeg meg for å lære han “legge seg”. “Sitt” kan han allerede da vi trener på det når han får mat. “Legge seg” kommer til å bli brukt når vi bare vil at han skal legge seg og slappe av, “dekk” vil bli brukt som et treningsmoment i den “lydighetstreningen” vi kommer til å drive med, noe som ikke ender i konkurranse, men for at han og jeg skal ha det moro sammen. Jeg kommer da til å kreve at han ligger på en bestemt måte når jeg sier “dekk”, i motsetning til “legge seg”, hvor kravet enkelt og greit er at han skal ligge.
Utstyrte meg med en haug med godbiter (prøveposer på fôr), satt meg ned på gulvet og fikk han til å sette seg. Så holdt jeg hånda med godbiten helt ned til gulvet og ga kommando, og han skjønte absolutt ingen ting 🙂 Hadde ikke forventet noe annet altså 🙂 Fikk rettet ut forlabbene hans, og vips så lå han og han fikk godbit og masser med ros og skryt. Gjentok den fremgangsmåten et par ganger, og så skjønte han jaggu poenget helt på egen hånd! Så han fikk en haug med repitisjoner på “legge seg”, og det gikk så bra, så og si uten problemer! Flinke lille nurk!
Jeg husker at Arkas også var tidlig ute med å lære seg ting, han gikk jo perfekt “fot” når han var 6 måneder. Men jeg må si at jeg hadde høyere forventninger til han enn jeg har til Nairo. Ikke fordi jeg tror at Nairo ikke er like lærenem, men rett og slett fordi man vet at Border Collier lærer fort. Men skal jeg holde på i dette tempoet med Nairo også, så må jeg jaggu sette fantasien i sving for å finne på nye ting å lære han 🙂
Skal prøve å få tatt noen bilder av både innpakket pelsball og flink nurk som legger seg ved en senere anledning, hadde rett og slett ikke mulighet i dag.
God mandagskveld!
{minsignatur}
-
As time goes by
Så var nok en uke over, og den første uka med hund i hus er også over. Tilbake på jobb i morgen igjen, satser på at det går veldig bra.
Hvordan har så den første uka med Nairo gått? Vel, jeg klarer ikke helt å forstå at det bare er en uke siden vi hentet han. Føles som om det er evigheter siden vi satt oss i bilen en tidlig morgen, hvor ihvertfall jeg var spent og nervøs. Sommerfuglene i magen ble bare større og større jo nærmere vi kom, og når jeg så det første skiltet til Malung var sommerfuglene erstattet med jetfly.
Vel hjemme igjen forventet jeg netter med turer ut, jeg forventet masse uhell inne i løpet av dagen og jeg forventet pelskos. De nattlige turene ut har uteblitt totalt, da Nairo sover gjennom hele natta. Uhell inne har det vært færre av enn jeg forventet, men i dag har vi hatt et lite tilbakesteg til tross for at vi har vært mye ute. Pelskos har det ikke vært så mye av, men hvilken 9 uker gammel valp har tid til kos da…det viktigste er jo å leke og bite 😉
Det jeg ikke tok helt høyde for var hvor sliten jeg kom til å bli. Jeg vet så absolutt at det er slitsomt å ha valp, jeg har tross alt hatt valper før, men når kroppen ikke er helt i lage fra før ble det litt mer enn jeg trodde. Men jeg er flink til å nedprioritere andre ting og E er flink med lufting og mating og alt annet, så alt i alt fungerer det fint.
En av de tingene som gjør at jeg smelter fler ganger om dagen, er når Nairo legger seg inntil eller oppe på beina mine. Han søker så tydelig kontakt og viser at han er trygg. Og når vi er ute, selv om jeg holder på å fryse meg halvt ihjel, så kan jeg ikke annet enn å le når han prøver å grave seg gjennom isen for å få tak i stilken på et løv.
Selv om livet har vært greit uten hund i over 2 år, så merker jeg så absolutt nå at et hjem uten hund bare er et hus, og jeg er så takknemlig for at jeg får lov til å ta vare på lille nurk.
{minsignatur}
-
Tyggeting er topp!
Nairo har fått sitt første tyggebein i dag, og det var toppen greier!
Samtidig som han tygger klarer han også å rekke tunge 😉
Han koser seg veldig med det ihvertfall, og har vært opptatt med det i hele dag 🙂
Bildene kan du også se her.
{minsignatur}
-
Makrell i tomat…igjen…
For et par år siden fikk jeg beskjed om at jeg hadde veldig høy kolesterol. Legen vil unngå å sette meg på medisiner, så jeg skulle gjøre et seriøst forsøk på å få den ned på egen hånd. Jeg har ikke kuttet ut noe som helst av hverken mat eller godt, men jeg har kuttet ned på mye og jeg spiser oftere fisk til middag enn jeg har gjort tidligere. Jeg er ikke spesielt glad i fisk, men må man så må man. I tillegg tar jeg kosttilskudd med Omega-3.
Ett av tipsene jeg fikk av legen var å spise en halv boks makrell i tomat hver dag. Jeg har ikke gjort det hver dag, men jeg gjør det når jeg spiser frokost hjemme. Og etter to år med makrell i tomat på knekkebrød opptil flere ganger i uka, må jeg ærlig innrømme at jeg er skikkelig lei…
Jeg har variert litt med sild i olje, og i jula var jeg ikke flink i det hele tatt, men jeg kunne godt tenke meg å finne noe annet som er like bra. Så har du noen tips, vær så snill og fortell meg!
{minsignatur}
-
Gutta i hagen
Etter gårsdagens litt halvtraumatiske opplevelser for lille nurk, er i dag dagen for å gjøre ting han ikke skjønner at han ikke har gjort før og ting han har gjort før og synes er veldig moro.
Startet med å klippe ulvekloa hans. Den får jo null og niks slitasje der den henger og dingler, så den må jeg lære meg å passe ekstra godt på. En vanlig klotang er altfor stor, så det ble å bruke neglklipperen vi mennesker bruker, da gikk det smertefritt å fjerne en milimeter av kloa mens E holdt han. For å stå i ro, ligge i ro eller ligge på rygg er ikke noe Nairo driver så mye med 😉
Så gikk E, D og Nairo ut i hagen en tur. Jeg fant jo ut her om dagen at det var veldig populært, så langlina ble tatt frem nok en gang. Og at en liten kropp synes det er godt å springe er det ikke tvil om!
De tobeinte gutta gikk egentlig bare frem og tilbake i hagen med Nairo etter seg. Sistnevnte sørger selvsagt for å dra langlina rundt litt busker, slik at gutta fikk sysselsatt seg litt 😉 Men han er veldig flink til å søke kontakt og vil helst ikke gå i motsatt retning:
Det at jeg plutselig sto på verandaen og snakket med de ble litt forvirrende for Nairo, så de ble ikke ute så lenge. Men at de ble trøtte og slitne av opplevelsen fikk vi fort bevis for 🙂
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
-
Det var en spennende dag for lille Nairo
Tittel fritt lånt og oversatt 🙂
Ingen bilder i dag, men jeg skal prøve å beskrive dagen så godt det kan gjøres for dere.
E, Nairo og jeg startet hjemmefra kl. 8. Det hadde snødd litt i natt, så det lå slaps oppe på isen og det er ikke noe moro å kjøre på. I tillegg veldig sporete vei, men vi kom oss ut på Sørlifeltet så E kunne komme seg på kurset sitt. Siden dette bare er andre gang Nairo er i bil, ble det selvsagt oppkast på vei ut dit. All frokosten var ute av magen, og det var ikke spesielt stas. Vi fikk uansett sluppet av E og så dro Nairo og jeg videre til min legetime. Underveis dit var det nok en runde med oppkast.
Jeg var ikke spesielt glad for å la han sitte i buret mens jeg var hos legen (han sitter på gulvet ved passasjersetet når vi kjører enn så lenge), men jeg hadde jo ikke store valget. Var veldig heldig og kom meg inn til legen med en eneste gang, så det tok ikke lange tiden. 50 % sykemeldt i 2 uker til var forsåvidt resultatet av det besøket.
Så kjørte vi opp til Kiwi på Risum. Jeg hadde glemt hundeposene hjemme og dessuten var jeg småsulten, så jeg fikk handlet bittelitt og tatt ut noen penger. I tillegg kastet Nairo opp igjen, så det ble nok en runde med rengjøring av gulvmatte. For å slå ihjel litt tid, dro vi opp i festningen en tur. Der er det stille og rolig, ikke masse skumle biler, og jeg håpet også på at han skulle gjøre fra seg litt, selv om det ikke kunne være stort igjen i gutten. Litt kom ut, og resten av stunden satt han godt inne i et kratt og tygde på tørre kvister og strå. Han storkoste seg helt til vi var på vei tilbake til bilen, da kom det selvsagt en stor ekkel brøytebil…
Neste stopp var hos syersken for å hente brudekjolen min. Nok en gang måtte Nairo sitte i buret, men det gikk heldigvis veldig fint. Kjolen ble også veldig bra, ikke for kort (som var mitt mareritt)!
Derfra tok vi turen for å hilse på mamma og A. En runde til med oppkast på veien, da var det ikke mat igjen i den lille magen. Huff, synes ordentlig synd på han! Heisen opp i 7. etasje var forferdelig skummelt og det å møte nye mennesker på et nytt sted var også forferdelig skummelt. Selvsagt ble dette altfor mye på en dag for han, men jeg hadde ikke noe valg dessverre. Var hos mamma og A i et par timer, og da sovnet han litt på fanget mitt og han fikk spist litt mat.
Så kjørte vi ut på Expert og bestilte parabol. Nå blir det forhåpentligvis slutt på elendige signaler, slik at det går an å få sett de programmene man faktisk har lyst til å se på! Dro videre derfra og hentet E. En kompis av han går også på kurset, så vi kjørte han hjem og fortsatte så videre til Dyreklinikken. En ny sekk med fôr er innkjøpt, og jeg fikk også bekreftet at han er bittelitt tynn, men ingenting farlig.
Etter det dro vil til Spa & Velvære på Brødløs. Jeg har fått bestilt time for ansiktsbehandling 2 uker før bryllupet, og skal også få pratet med min kjære forlover for å finne tid til prøvetime for sminke. Neste stopp var Kiwi for å handle. Da ble E og Nairo sittende i bilen mens jeg kjempet meg gjennom lille Kiwi på Brødløs. Og da var faktisk tiden kommet for å hente D. En liten stopp på Kiwi på Risum så D fikk seg lørdagsgodt, og så var vi hjemme ved 1730-tiden. En fryktelig lang dag for oss alle, men spesielt for den lille kroppen.
Det morsomme var å se at han ble seg selv igjen umiddelbart når vi kom hjem. Da var det hopping i gresset og leking inne med en gang. Alt i alt har jeg nok ikke vært verdens beste valpeeier i dag, selv om jeg har forsøkt å gjøre hver situasjon så god som mulig. Fra mandag av må han være med på jobb, så da får vi bare gjøre det beste ut av det da.
God helg alle sammen!
{minsignatur}
-
En stor verden
I dag har det vært fint vær med sol. Og selv om det blåser ganske bra, fant Nairo og jeg (eller rettere sagt jeg) ut at vi skulle gå ut og prøve oss med langline. Som tenkt så gjort, og til å begynne med var det en rimelig skeptisk gutt jeg hadde med meg ut.
Han tok til slutt noen skritt nærmere meg, men var fremdeles en smule skeptisk:
Så plutselig fant han ut at langlina var morsom å jakte på, og da ble plutselig opplevelsen av den store verden en helt annen:
Og så kom all valpeenergien frem og det ble springing både hit og dit. Her ser det jaggu ut som om han er livredd fordi bakbeinet hans er i ferd med å ta han igjen 🙂
Han har allerede lært seg noe så avansert som sideveis kenguruhopp 🙂
Det neste bildet er dessverre elendig kvalitetsmessig ut, men jeg bare måtte ta det med, han ser jo spik spenna gæærn ut 🙂
Vi prøvde oss også på en runde med gjemsel, men som de fleste unger har han ikke helt skjønt konseptet med å faktisk gjemme seg:
Og siden jeg ikke fant han, måtte han jo heller prøve seg på et skikkelig angrep:
Alt i alt var det en vellykket tur ute i hagen, han koste seg veldig og ble liggende rett ut og sove når vi kom inn.
Til slutt tar jeg med en liten videosnutt som ble filmet i går. Nairo koste seg med en kong, og selv om han høres veldig tøff ut, skremmer han ingen. Han vet det bare ikke selv 😉
Alle bildene kan du også se i denne mappen.
{minsignatur} -
Lykke er…
Lykke er:
– å våkne og se ned på et overtrøtt lite fjes som klistrer ørene bakover på hodet og logrer med hele kroppen, overlykkelig over å se deg
– å se en 3 kilos pelsdott få et skikkelig raptusanfall ute i hagen
– å ha en varm valp sovende på føttene mine
– å gå subbende gjennom hele huset fordi man vet at hvis man løfter beina er det garantert en valp under de
– å få en nuss av en ørliten tunge
– å trille en leke bortover gulvet etterfulgt av et hoppende nurk
– å ha hund{minsignatur}