Litt om det meste

  • Shopping om lørdag

    Som jeg skrev om søndag, så dro jeg på shopping etter at jeg var på cachetur. Jeg hadde en god liste over ting jeg måtte/ville ha, og jeg startet på Europris på Svinesundparken. Øverst på lista der sto et sammenleggbart bord, og jeg hadde sett meg ut ett på nett:

    60×80 cm stort, fint å ha med hvis vi skal på bilferie, perfekt å ha med når jeg skal holde cacheevent på steder hvor det ikke er noe bord. Det er litt vinglete, men jeg forventer ikke noe annet av et billig bord. Litt løst underlag, så får jeg satt det godt ned i bakken.

    Hvis jeg ikke husker feil, var det også der jeg kjøpte denne boksen:

    Som jeg skrev i årets Grillkløverinnlegg, har vi fått oss servise, og vi var bare nødt til å ha en ekstra boks i tillegg til den vi har fra før. Jeg har nå også fått satt logoen vår på boksen, så nå er den klar til bruk.

    Så kjørte jeg til Høvleriet, og første stopp var Clas Ohlson. Hovedmålet der var en liten bordvifte jeg kan ha på jobb, men de var helt utsolgt. Men jeg fikk ihvertfall kjøpt en flaske med håndsprit, og muligens en eller annen ting til, men jeg husker ikke hva.

    Da jeg kom ut fra Clas Ohlson kjente jeg at det hadde begynt å blåse opp litt mer, og det hadde kommet noen skyer, men jeg fortsatte videre til Elkjøp i håp om at de hadde bordvifte. Ingenting der, det samme gjaldt Europris sin filial vegg i vegg. Så da stakk jeg innom apoteket vegg i vegg med Europris, jeg trengte påfyll av deodorant. Da fikk jeg se at de hadde tilbud på solkremen jeg bruker i ansiktet:

    Jeg har lett for å få pigmentflekker, så jeg må opp i solfaktor 50. Det som er så fint med denne kremen, er at den ikke er fet, den trekker godt inn i huden, og den inneholder fargepigmenter, så den jevner ut hudtonen bittelitt. Ikke like mye på meg som jeg har sett på andre, men den funker. Anbefales!

    Da jeg kom ut derfra, hadde slusene virkelig åpnet seg:

    Jeg sprang inn i bilen, og kjørte 200 meter bort til Tistasenteret. Ble sittende litt i bilen, men skjønte fort at været ikke kom til å bli bedre med det første, og siden jeg tåler vann og det er liten sannsynlighet for at jeg krymper i regnet (hvor tragisk hadde ikke det vært om jeg ble enda mindre???), så jeg tok en kort men relativt kjapp jogg inn på senteret.

    En tur innom BYoung ga ikke noe uttelling (skulle egentlig ikke ha noe, men måtte liksom bare titte bittelitt…). På Glitter skulle jeg ha en hårklype da den jeg har og liker aller best hadde gått i stykker, så jeg tok med meg to og fikk meg en positiv overraskelse da damen i kassa sa at det var 3 for 2, så da var det bare å ta med enda en.

    For noen uker siden stakk jeg innom TaTakI (den lokale veske-, koffert- og lommebokbutikken), og så ei veske jeg virkelig falt for. Den veska jeg har brukt de siste ca 10 årene er jeg ordentlig glad i, for Eileif kjøpte den til meg da vi var i en periode med rimelig anstrengt økonomi og veska var egentlig litt for dyr, selv til halv pris. Så jeg har slitt litt med tanken på å bytte den ut. Men samtidig har jeg ikke klart å få veska i butikken helt ut av hodet, så jeg stakk innom om lørdag og grublet hardt og lenge imens jeg hadde en samtale med damen som jobba der. Og jaggu ble det til at jeg kjøpte den, og i likhet med den forrige veska, var også denne til halv pris:

    Fargen er en mellomting mellom nude og rosa, og den står derfor ikke helt i stil med pc-sekken jeg kjøpte for en god stund siden, da den er litt mer rosa. Den nye veska har to store rom, de deles av et lite rom med glidelås. Så er det flere lommer uten glidelås, pluss en innvendig lomme med glidelås og utvendige lommer med glidelås på begge sider. Håndtak og skulderreim. Veldig fornøyd så langt, men også litt dårlig samvittighet ovenfor de gamle veska. Ja, jeg vet jeg er rar.

    En tur innom apoteket på senteret ga ikke noen uttelling på å finne doseringsboks for medisinene til Eileif (jeg tittet etter det på Høvleriet også). Er det noen av dere som vet om det finnes doseringsboks for mer enn én uke? Han trenger ikke en sånn med flere rom pr dag da han bare tar tabletter én gang om dagen. Jeg bare synes det er så tungvint å måtte fylle opp boksen hver eneste uke.

    Så glante jeg inn i KappAhl (og med det mener jeg at jeg går noen skritt inn i butikken og bare sveiper over med blikket for å se om jeg ser noe interessant), men fant ingenting. Siste stopp var bakeriet, hvor jeg kjøpte et stykke Napoleonskake til Eileif og 6 makroner til meg selv. Ikke et vondt ord om de makronene, men de jeg kjøpte til Grillkløverkvelden var veldig mye bedre!

    Da jeg kom til utgangsdøra, var det akkurat som om jeg møtte en vegg. En fysisk vegg av mennesker som hadde stilt seg i en bue rundt dørene, og de bare sto og glante ut og konstaterte at det fortsatt regnet (det hadde også både lynt og tordnet imens jeg var inne på senteret). Denne veggen av mennesker tenkte ikke på at vi fortsatt skal hanskes med en pandemi, for det var ikke noen av de som tenkte på 1 metersregelen. Jeg var nødt til å be folk om å flytte seg så jeg kunne komme meg ut, for jeg var fremdeles ikke redd for vann, og ville bare hjem. Veldig fornøyd med dagens shopping, selv om jeg ikke fikk alt som sto på lista.

  • Caching i Kalnesskogen

    Juni har vært en laber cachemåned for meg, og i går ville jeg gjøre noe med det. Jeg tok utgangspunkt i en liten gåtur i Kalnesskogen med 10 cacher, og så lastet jeg ned noen cacher til i et større område rundt der. Det var meldt varmt og lettskyet, så jeg ville ha minst mulig gåing, men samtidig ville jeg finne så mange cacher som mulig for å få opp antall funn.

    Fant lett frem til en parkering og noe av det første jeg møtte var disse nydelige blomstene:

    Jeg har vært i området før, men var ikke klar over at det var et stort nettverk av nydelige stier i denne skogen:

    Cachene var lette å finne, så det var bare å nyte turen. Møtte en orm like ved en av cachene, men den forsvant før jeg rakk å se hva slags orm den var. Var 3-4 meter unna et rådyr ved en annen cache, hun viste meg faktisk veien inn til cachen da hun rolig gikk bort fra meg. Og så gikk jeg forbi denne minirasteplassen:

    To stoler skåret ut i trestubber som står der de alltid har stått. Et par-tre kubber fungerer også som stoler, og noen delte stokker til bord. Nydelig!

    Mot slutten gikk jeg under denne buen:

    Bare for moro skyld, eller har noen giftet seg her?

    Det var ille klamt i går, så da jeg var ferdig med gåturen var jeg liksom litt mentalt ferdig med cachingen også. Det ble 2 cacher til, 12 totalt, og så satt jeg kursen tilbake mot Halden. Ikke helt fornøyd med totalen for dagen, men fornøyd med at jeg ikke var ute på tur da himmelen åpnet seg. Mer om det om en dag eller to 🙂

  • 9 års bryllupsdag

    Takk, Eileif, for at du sa ja til meg denne dagen for 9 år siden:

    Foto: S.V.T.

    Takk, for at du sto ved min side den dagen, og har fortsatt å stå ved min side hver dag etterpå:

    Foto: Wenche Strand

    Takk for at dette er de fineste blomstene jeg noen sinne har båret:

    Foto: S.K.H.-T.

    Takk for alle de fine ordene du sa den dagen for 9 år siden, og som du fortsetter å si til meg:

    Foto: S.K.H.-T.

    Takk for at du hver dag velger å fortsette å leve sammen med meg. Jeg elsker deg mer i dag <3

  • Hjemmehelg

    Dette har vært en ordentlig rolig hjemmehelg. I går ville jeg ut på tur med Nairo så tidlig som mulig, siden det var meldt veldig varmt vær. Som tenkt, så gjort, jeg hadde sett meg ut en multicache ikke langt hjemmefra som jeg tenkte å ta før turen, men så bråbestemte jeg meg for å ta med Nairo på de få titalls meterne fra parkering til utgangspunktet for cachen, og det var en lur avgjørelse:

    Restene av en stor fangstgrav, og etter at jeg fant informasjonen jeg trengte, bestemte jeg meg for å gå en omvei til der cachen skulle være, for det var jo stier i nesten alle retninger her! Klokka var såvidt passert 9, men det begynte allikevel å bli rimelig varmt, så jeg ville ikke gå for lang tur. Men litt hit og dit ble det, i fin og åpen skog:

    Cachen ble funnet, og vi kjørte hjem igjen. Ikke noe vits å gå tur med Nairo når gradestokken spretter over 25 grader allerede på formiddagen.

    Men jeg var ikke helt ferdig med å være ute, og jeg så at det var skygge rundt omkring der jeg skulle holde på, så jeg bandt fast Nairo i et tre og hentet sag og gardintrapp. Hver sommer, når grantrærne ordentlig våkner til liv, mister vi mye sikt øverst i innkjørselen:

    Ikke bare er det irriterende, men det er også direkte farlig. La det være sagt at bildet er tatt fra et høyere nivå enn jeg har når jeg sitter i bilen, så sikten har ikke vært fullt så ille som det ser ut som, men det måtte uansett gjøres noe. Og etter en stund med ikke helt trygg arbeidsposisjon oppe på en vinglete gardintrapp, ble det sånn:

    Ikke 100 % bra, men MYE bedre. Jeg vil ha bort mer, også nedover i innkjørselen, men armen min sa at det var nok for denne gang.

    I dag måtte jeg også få Nairo ut så tidlig som mulig, da det var meldt høyere temperaturer enn i går. Etter nøye overveielser (og litt input fra en nabo) bestemte jeg meg for å gå en runde jeg ikke har gått på veldig mange år, ikke siden før vi fikk greie på at det var villsvin i området. Dette er en fin liten runde på såvidt over 3 km hvor vi kan gå rett ut fra døra hjemme, og jeg har savnet runden.

    Det har blitt hogd mye siden sist jeg gikk der, men fremdeles står det en del fin skog igjen:

    Og det blomstrer i veikanten:

    Jeg valgte langbukser på turen og det ble fryktelig varmt, så jeg kan egentlig bare forestille meg hvor varmt det var for Nairo. Men jeg visste vi kom til å gå i en del gress, så jeg ville ikke ha shorts på meg.

    Det var godt å komme inn igjen, for selv om vi gikk ut før kl. 10, ble det egentlig litt vel varmt. Nå håper jeg virkelig at vi ikke får en reprise av sommeren 2018 og deler av fjorårets sommer, jeg vet ikke hvordan Nairo skal klare en sånn sommer til… Heldigvis har han i år igjen skjønt at vifter er fine ting, for da jeg kom ned etter en dusj, fant jeg han sånn:

    Det er ikke lett å finne gode måter å kjøle han ned på når han ikke vil ligge på kjølematte, ikke vil uti vann (hverken hav, innsjø eller plaskebasseng), og når han helst vil ligge oppe hos meg om natta, den varmeste etasjen i hele huset. Det har vært et par-tre netter hvor Eileif har tatt han med seg ned i kjelleren (den kaldeste etasjen) og lukket døra, og det har fungert fint, men Nairo går ikke ned av egen vilje. Nå er det meldt så varmt fremover at vi nok må tvinge han ned igjen.

    Siste skoleuka står nå foran oss, så blir det to uker til på jobb for meg hvor jeg SKAL få unna alt det viktige, og så blir det jaggu litt ferie 🙂

  • Fra glitter til steiner

    På grunn av korona-stengningen ble det jo et opphold på 10 uker mellom to timer for å få ordnet neglene mine. Ingen problem, det var et offer på bagatellnivå å ikke få fikset neglene. I dag var det 5 uker siden forrige gang, og de 5 ukene har gått så fort at jeg ikke helt tror på det. Antagelig fordi de 10 ukene føltes så lange.

    Det er en sommerfarge jeg virkelig har lyst på i år, men den tar jeg neste gang, for da har jeg forhåpentligvis fått litt mer farge. Så jeg sa til Maria i dag at jeg vil ha noe sommerlig, men ikke rosa eller gult. Og så fant jeg ut at jeg ville ha steiner på, for det har jeg ikke hatt før. Hun fant frem 3 farger som jeg skulle velge mellom, en av de gikk veldig i lys lilla, og siden de gamle neglene var mørk lilla, utelukket jeg den. Og da ble det disse to:

    Blått er ikke min favorittfarge, men veldig mange rundt meg vil ha meg utenfor komfortsonen min, og jeg må si jeg er veldig fornøyd. Lyse, fine farger, ser ut som en skyfri himmel. Og bare det ikke blir altfor varmt, vil jeg gjerne ha skyfri himmel i sommer 🙂

    Comments Off on Fra glitter til steiner
  • Grillkløveret 2020

    Som jeg skrev i går, så hadde vi årets Grillkløverkveld om lørdag. Fjorårets kveld var litt utradisjonell, så den ble ikke blogget om. Årets kveld ble også litt utradisjonell, og det var maten som var det utradisjonelle i år.

    Jeg skulle stå for snacks/godis og brus i år, og en av tingene jeg fant ut at jeg ville ha på bordet, måtte jeg bestille på forhånd. Det var det jeg måtte hente kl. 12, og dermed fikk jeg tid til både caching og shopping før jeg 40 minutter for tidlig ringte på hos C. Jeg var såvidt igang med å dekke bordet da A og S kom, og det var godt jeg ikke hadde kommet så langt i bordekkingen, for jaggu hadde det blitt shoppet nytt til Grillkløveret:

    Servise med suppeskåler og tallerkener, salt og pepperbøsse, og en stor glassbolle (som kommer på et bilde lengre ned), alt i grønt. Nå er jeg rimelig sikker på at vi snart kan fylle alle kjøkkenskapene på et lite hybelkjøkken 😉

    Det ble som sagt en utradisjonell 3-retters middag, for det ble fremmet et ønske om noe annet enn grillmat, og dermed slo C til med å foreslå hennes fiskesuppe. Værmessig var det nok like bra at det ikke ble grilling, for vi fikk alt fra sol til piskende regnskurer og veldig mye vind. Ulempen var jo at C egentlig fikk hele matlagingsjobben alene, ihvertfall forrett og hovedrett.

    Her er forretten:

    Så hovedrett med focaccia og kryddersmør:

    Og det var S og A som hadde stått for desserten, en Oreo-variant:

    Eller…det var S’s mann som hadde laget desserten 😉

    Masse nydelig mat! Og så ble vi egentlig enige om å prøve å få til to kvelder i året heretter; en på sommeren hvor vi faktisk griller, og muligens en nyttårsfest/juletrefest hvor vi kan utforske annen mat.

    Jeg tok totalt av når det kom til snacks:

    Jeg ville prøve å finne noe for enhver smak, men fant ut underveis at jeg hadde kjøpt mye som inneholdt karamell/salt karamell. Tydelig hva jeg har dilla på for tiden 😉 Og det som måtte bestilles på forhånd og hentes kl. 12, var makroner med salt karamell. Himmelsk! Så mye mer orket jeg ikke smake på, da jeg var stappmett etter maten.

    Som vanlig var det en veldig, veldig koselig kveld! Egentlig litt ekstra koselig i år, siden vi har vært såpass lite i kontakt med andre de siste månedene. Vi holdt behørig avstand hele kvelden, og jeg takket for meg da klokka nærmet seg 2330. Hodet rakk akkurat å treffe puta før jeg sovnet 😉

  • Tyska og Hollenderen

    I går var årets Grillkløverkveld (mer om det i et blogginnlegg i morgen), og en av tingene jeg skulle ta med måtte jeg hente kl. 12. Jentekvelden skulle ikke begynne før kl. 16, så jeg hadde litt tid å slå ihjel, og hva er bedre enn å finne noen cacher?

    Stoppet først på en multi som var lett som en plett og null problem. Så parkerte jeg på bobilparkeringen/tømmestasjonen i sentrum, jeg skulle gå tur til Tyska og Hollenderen. Jeg har nå bodd i Halden i 32 år, har i alle år hørt om disse to stedene og har visst hvor de er, men jeg har aldri vært der. Og jaggu fikk jeg meg en positiv overraskelse! Vi snakker altså om et område noen få hundre meter fra byens kjøpesenter, langs vannet, så himla idyllisk!

    Jeg har ikke fulgt nøye med på kommunens planer for området, men hvis jeg ikke tar helt feil, er det et ønske om boligutbygging her. Det er vel derfor de har anlagt en usannsynlig bred tursti/grusvei her. Nå som jeg har vært der, er jeg ikke helt sikker på om jeg synes det er ok med utbygging her, for det er jo en perle av en naturopplevelse mer eller mindre midt i byen.

    Det ligger to cacher her; en tradisjonell og finalekoordinatene til en multi (jeg spoiler ikke noe når jeg sier det, det står i cachebeskrivelsen). Så jeg gikk for multien først, og fant den uten problemer. Jeg så at en vanlig sti gikk videre langs vannet, men jeg snudde og gikk tilbake samme vei.

    Fant også den tradisjonelle etter et par minutters leting, og så var det bare den korte veien tilbake til bilen som gjensto.

    Jeg møtte flere folk som var på tur, og jeg gikk forbi flere som satt i vannkanten og nøt det fine været som var i går formiddag. Veldig koselig!

    Jeg vet forøvrig ikke hvordan Tyska og Hollenderen har fått navnene sine, men jeg vet at områdene har historie langt tilbake i tid, knyttet til blant annet både skipsfart og trelast.

  • Deler av Pernes PT og litt til

    Søndag er hjemmedag for meg, men siden det er fri i dag, dro jeg ut på tur i går. Målet var deler av PT’en Pernes i Fredrikstad, pluss litt til da 😉 Hadde sett meg ut en runde som virket grei i lengde, da fikk jeg tatt en del av PT’en og noen andre som er deler av andre serier.

    Fant en fin parkeringsplass, og hadde ikke gått mange meterne før denne dukket opp:

    Og det satt egentlig tonen for resten av gåturen i skogen, for det var kjempefine stier og godt tilrettelagt hele veien. I tillegg til veldig mye skilting, her er bare ett av skiltene:

    Og når cachene i tillegg stort sett var enkle og greie, kan det ikke bli bedre, spør du meg. Det var to cacher jeg måtte surre litt rundt for å finne, ellers var skogsturen bare koselig.

    Nydelig myrull:

    Og en benk jeg tok meg en pause ved. Ikke at jeg var sliten, men det var såpass varmt i går at jeg tok det med ro:

    Blåmerket og lett å finne frem:

    Møtte noen få mennesker, noen med og noen uten hunder, ellers var det bare fuglekvitter og bris i trekronene å høre:

    Da jeg var ute ved veien igjen (en kombinasjon av grusvei og asfaltvei), hadde jeg egentlig tenkt å droppe cachene som ligger langs veien, og bare gå rett tilbake til bilen. Cachene her ligger noen titalls meter fra veien, ikke rene park&grabs. Men så klarte jeg ikke helt dy meg, så jeg gikk for noen av cachene, ikke alle 😉 Den første kunne jeg ha spart meg for, der ble det en DNF. Den neste er jeg så glad for at jeg tok meg tid til, en nydelig adventscache. Og den tredje var en kjapp avstikker på bare noen få meter.

    Så var jeg tilbake i bilen, 18 funn rikere enn dagen før, og faktisk med skille på skuldrene. Sola tok godt i går, selv under trekronene 🙂

  • Mai 2020

    Månedens høydepunkt:
    At jeg endelig klarte å sette sammen en fargeskala jeg tror jeg skal bli fornøyd med til temperaturskjerfet:

    Månedens bøker:
    Først ut var Engletreet av Lucinda Riley:

    Trykk her for å finne ut hva jeg synes om boka.

    Så leste jeg Drapene i Tistedal av Kåre Hunstad jr. og Harald Haave:

    Jeg bodde i Tistedal da dette skjedde, butikken som en av de drepte var sjef i var vår nærbutikk, og jeg husker alt sammen godt. Tidslinjen var litt feil i mitt hode, men ellers er dette en del av min ungdomstid. Les omtalen min her.

    Månedens Nairo:
    En tur ned i hagen i solnedgangen sammen med Nairo er sjelden feil:

    Månedens geocaching:
    Turen jeg hadde helt alene i Moss-/Våler-traktene:

    En av de beste cachedagene jeg har hatt i denne korona-perioden.

    Månedens strikketøy:
    Jeg har begynt å strikke riller istedenfor mønster på sommersjalet, men jeg blir fremdeles ikke fornøyd (etter 16 pinner). Enten må jeg bare legge det på vent, eller så må jeg strikke et godt stykke lengre for å se om det blir bra eller blæh.

    Månedens naturbilde:
    Og når jeg først var i hagen, så måtte jeg forevige årets blomster på heggen:

    Vidunderlig duft, og nesten like fine som forglemmegei <3

  • Hverdagssmil episode 7

    Halve mars og hele april var alt annet enn hverdagslig, og dermed var jeg ikke spesielt flink til å legge merke til de små tingene som fikk meg til å smile. Men noen småting ble det jo.

    Nairo har alltid vært glad i å ha hodet høyt når han sover, men dette var å bokstavelig talt ta det til nye høyder:

    Joda, jeg ser at han er våken, men han sov helt frem til jeg begynte å ta bilder.

    Trilletur med lillemor:

    Det var i begynnelsen av mars, og jeg storkoste meg! Etter det har jeg ikke fått sett henne.

    Fransk flette på meg selv for aller første gang:

    Den er hverken pen eller perfekt, men det er aller første gang jeg har klart å lage en sånn flette. Og jeg husker at jeg prøvde for aller første gang sånn ca i 1992…

    Blomstrende forglemmegei:

    Det.Finnes.Ikke.Noen.Vakrere.Blomst.

    Comments Off on Hverdagssmil episode 7