Den er ute!

Etter halvannet år med alt fra skikkelig tannverk (ja, for det var vel ikke noe annet du trodde var ute?) til moderat murring er nå den siste visdommen min forsvunnet. Penicilinen fikk ned betennelsen i løpet av helgen, og kombinert med altfor mye smertestillende etter mitt syn, har jeg kommet meg gjennom de siste 4 dagene på en grei nok måte.

Formiddagen i dag besto i å grue meg så mye at jeg fikk vondt i magen, ble kvalm og svimmel. Men jeg kom meg til tannlegen, fikk to valium og bedøvelse og satt så på venterommet en stund slik at alt fikk begynt å virke skikkelig. At betennelsen nesten var borte var det ikke noe tvil om når han satt sprøytene, for nå var det tilbake til normalt vondt istedenfor uutholdelig vondt, slik det var om torsdag.

Skal ikke skryte på meg at jeg ikke var redd når det så ble min tur, men jeg var nok roligere enn normalt. Og etter rundt regnet 15 sekunder (jeg talte ikke) var visdomstanna ute og livet ser nå forhåpentligvis lysere ut. Får bare satse på at betennelsen ikke kommer tilbake (se hvordan jeg klarer å snu det positive i at tanna er ute over til noe negativt igjen. Kjersti i et nøtteskall).

Nå sitter jeg igjen og er øm på høyre side av kjeven, men det skal jeg takle. Og bortsett fra en vanlig kontroll- og pussetime i slutten av mai, satser jeg nå på at jeg ikke trenger å se tannlegen min igjen på et år.

{minsignatur}