Det var en spennende dag for lille Nairo

Tittel fritt lånt og oversatt 🙂

Ingen bilder i dag, men jeg skal prøve å beskrive dagen så godt det kan gjøres for dere.

E, Nairo og jeg startet hjemmefra kl. 8. Det hadde snødd litt i natt, så det lå slaps oppe på isen og det er ikke noe moro å kjøre på. I tillegg veldig sporete vei, men vi kom oss ut på Sørlifeltet så E kunne komme seg på kurset sitt. Siden dette bare er andre gang Nairo er i bil, ble det selvsagt oppkast på vei ut dit. All frokosten var ute av magen, og det var ikke spesielt stas. Vi fikk uansett sluppet av E og så dro Nairo og jeg videre til min legetime. Underveis dit var det nok en runde med oppkast.

Jeg var ikke spesielt glad for å la han sitte i buret mens jeg var hos legen (han sitter på gulvet ved passasjersetet når vi kjører enn så lenge), men jeg hadde jo ikke store valget. Var veldig heldig og kom meg inn til legen med en eneste gang, så det tok ikke lange tiden. 50 % sykemeldt i 2 uker til var forsåvidt resultatet av det besøket.

Så kjørte vi opp til Kiwi på Risum. Jeg hadde glemt hundeposene hjemme og dessuten var jeg småsulten, så jeg fikk handlet bittelitt og tatt ut noen penger. I tillegg kastet Nairo opp igjen, så det ble nok en runde med rengjøring av gulvmatte. For å slå ihjel litt tid, dro vi opp i festningen en tur. Der er det stille og rolig, ikke masse skumle biler, og jeg håpet også på at han skulle gjøre fra seg litt, selv om det ikke kunne være stort igjen i gutten. Litt kom ut, og resten av stunden satt han godt inne i et kratt og tygde på tørre kvister og strå. Han storkoste seg helt til vi var på vei tilbake til bilen, da kom det selvsagt en stor ekkel brøytebil…

Neste stopp var hos syersken for å hente brudekjolen min. Nok en gang måtte Nairo sitte i buret, men det gikk heldigvis veldig fint. Kjolen ble også veldig bra, ikke for kort (som var mitt mareritt)!

Derfra tok vi turen for å hilse på mamma og A. En runde til med oppkast på veien, da var det ikke mat igjen i den lille magen. Huff, synes ordentlig synd på han! Heisen opp i 7. etasje var forferdelig skummelt og det å møte nye mennesker på et nytt sted var også forferdelig skummelt. Selvsagt ble dette altfor mye på en dag for han, men jeg hadde ikke noe valg dessverre. Var hos mamma og A i et par timer, og da sovnet han litt på fanget mitt og han fikk spist litt mat.

Så kjørte vi ut på Expert og bestilte parabol. Nå blir det forhåpentligvis slutt på elendige signaler, slik at det går an å få sett de programmene man faktisk har lyst til å se på! Dro videre derfra og hentet E. En kompis av han går også på kurset, så vi kjørte han hjem og fortsatte så videre til Dyreklinikken. En ny sekk med fôr er innkjøpt, og jeg fikk også bekreftet at han er bittelitt tynn, men ingenting farlig.

Etter det dro vil til Spa & Velvære på Brødløs. Jeg har fått bestilt time for ansiktsbehandling 2 uker før bryllupet, og skal også få pratet med min kjære forlover for å finne tid til prøvetime for sminke. Neste stopp var Kiwi for å handle. Da ble E og Nairo sittende i bilen mens jeg kjempet meg gjennom lille Kiwi på Brødløs. Og da var faktisk tiden kommet for å hente D. En liten stopp på Kiwi på Risum så D fikk seg lørdagsgodt, og så var vi hjemme ved 1730-tiden. En fryktelig lang dag for oss alle, men spesielt for den lille kroppen.

Det morsomme var å se at han ble seg selv igjen umiddelbart når vi kom hjem. Da var det hopping i gresset og leking inne med en gang. Alt i alt har jeg nok ikke vært verdens beste valpeeier i dag, selv om jeg har forsøkt å gjøre hver situasjon så god som mulig. Fra mandag av må han være med på jobb, så da får vi bare gjøre det beste ut av det da.

God helg alle sammen!

{minsignatur}

5 Comments

  • Kari

    Stakkars liten. Vi har ei stor ei som også blir bilsyk. Kira hund. Vi klarer ikke å finne så mye som hjelper til henne, annet enn frisk luft. Så et vindu står på gløtt. Vi må bare passe oss for trekk eller – grøss og gru – at hun får sjanse til å hoppe ut!

    Et annet triks for små bilsyke er å passe på at de ikke får se ut. Det hjelper for noen med et teppe over buret, samtidig som godt med frisk luft.

    Heldigvis kommer de seg raskt igjen når bilturen er ferdig.

    God bedring til både bilsyk og sykemeldt!
    Klem

    • Kjersti

      Kari: Nei, det er ikke så lett å finne ut hva som hjelper for de. Og man er jo nødt til å ta de med seg i bilen av og til. Husker katten vi hadde når jeg var liten, hun og jeg kastet alltid opp på samme sted på vei mellom hjemme og hytta 🙂

      Takk for tipset, skal absolutt huske på det når han begynner å sitte i buret under kjøring! Jeg håper jo selvsagt at han vil vokse bilsyken av seg med tiden, men alle tips og triks er uansett gode å ha.

      Tusen takk! Klem 🙂

  • Kari

    Kattene mine slipper alt andre veien når de er med i bilen. Og de hyler halve veien. Det er litt av et thjohei. Men som du sier – de må jo være med i blant :-). Og det går jo alltids greit lell.

    Men – kremt- like viktig å ha et vindu oppe….

    • Kjersti

      Kari: Jeg skjønte hva du mente alle veier jeg *ler* Åpent vindu og laken over bur er nedskrevet bak øret. Sistnevnte ble faktisk ordnet tidligere i dag, da min mor hadde et par gamle laken til overs. Både nyvaskede og nystrøkne 🙂

  • Kari

    Humre – mye “veien”. Slippe andre veien er altså å gjøre fra seg istedenfor å kaste opp. Hyle halve veien = halve turen..