Dobbeltbursdag

I dag er det nesten en dobbeltbursdag her.

Nairo er 4 måneder i dag, og jeg lurer litt på hvor tiden har blitt av. Det er altså 9 uker i dag siden vi hentet det lille knøttet på såvidt over 3 kg, og nå har vi en rampete pelsdott på over 8 kg. Det er 9 uker siden vi la i vei mot ukjent område i Sverige med sommerfugler, pelikaner og skjeggagamer i magen. 9 uker siden vi svingte inn på en gårdsplass og ble møtt av mamma Tiarah. 9 uker siden en liten gutt så desperat søkte trøst mellom føttene våre fordi verden var så stor og skummel og fremmed.

Nå har vi en 4 måneder gammel gutt som helt tydelig sier ifra når det er noe han ikke vil. Når det er noe som gjør han engstelig. Når det er noe som er interessant. Og når det er noe som på ingen måte er interessant. At det er mye jobb å ha valp i huset er det ingen tvil om, men det er også veldig mye moro. Å våkne og se at i kurven sin ligger en liten gutt på ryggen med beina til alle kanter og føler seg så trygg, så trygg. Å se under trening at det momentet du prøver å få til plutselig sitter. Å høre en jeg-er-tøff-lyd under leking. Å oppleve naturen gjennom en valps øyne, hvor selv et halvråttent løv fra i fjor er lykke på jord. Gratulerer med 4-månedersdagen, mammas lille gutt!

Mamma har også bursdag i dag. Ikke Nairos mamma, men min mamma, og hun har ordentlig bursdag. Rundt tall i fjor som ble feiret både i Norge og i Danmark. Roligere festligheter i år, men selvsagt en feiring. Snille, gode mammaen min som har stått ved min side i over 37 år. Som alltid stiller opp, som hjelper til så mye hun klarer, som alltid tar oss i mot med åpne armer og som bare vil alle godt.

Jeg vet at de aller fleste her i verden mener at sin mamma er verdens beste. Og jeg er ikke noe unntak der, jeg kunne ikke fått en bedre mamma. Gratulerer med dagen, kjære mamma! Glad i deg!

{minsignatur}