Et nytt kapittel

25/02/2012 /

Det er jo ikke lenge siden Eileif startet sin karriere som taxisjåfør, og jeg må ærlig innrømme at det er vanskelig å venne seg til udda arbeidstider og anderledes planlegging av fellestid. Men det har gått fremover dag for dag, og pessimisten Kjersti vet jo at alt går seg til tilslutt uansett 🙂

Til mandag starter et nytt kapittel i vårt liv. Jeg har kommet inn på AMO-kurset Regnskap og kontor via Nav, og det avholdes hos Varehandelakademiet.

Kurset skal gi nødvendig kompetanse innen kontorfag/regnskap. Dette skal kvalifisere til jobber innen enklere saksbehandling, personal lønn, annet kontorarbeid og regnskapsmedarbeider. Deltakerne skal i tillegg få relevant arbeidserfaring gjennom praksis. Kurset skal ellers gi deltakerne kunnskaper om arbeidsmarkedet og om jobbsøking. Hovedmålet er at deltakerne kommer i relevant arbeid etter kurset. Kurset består av en teoridel på 24 uker og en praksisdel på 12 uker.

Jeg gleder meg til kurset! Hvis det er som kursbeskrivelsen sier, burde jeg få en oppfriskning av ting jeg lærte på skolen, en oppfriskning av ting jeg gjorde i mine første jobber, og ny lærdom rundt økonomiske ting. Kunnskaper om arbeidsmarkedet og om jobbsøking føler jeg at jeg ikke trenger så veldig mye av, da jeg nå har gått ledig i 5 måneder, og i løpet av den tiden har fått mye om dette info via et annet Nav-tiltak.

Dette betyr at det blir kurs helt til slutten av november. Nå regner jeg med at det er fri på vanlige helligdager, men utover det ser det dårlig ut med ferie i år. Forhåpentligvis vet jeg mye mer om dette etter første kursdag.

Og så ønsker vi pessimisten Kjersti velkommen igjen: kurset er på Kråkerøy i Fredrikstad… Iberegnet rushtrafikken vil jeg tro jeg kommer til å bruke nærmere halvannen time hver vei, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke gleder meg til det i det hele tatt. Veldig tidlig opp og relativt sent hjem, noe som også innebærer få timers fritid. Pluss at de dagene Eileif jobber kveld, kommer vi ikke til å se hverandre i det hele tatt. Jeg vet at mange familier har det sånn, men det er ikke dermed sagt at det er min drømmesituasjon.

Men jeg har en usannsynlig snill mamma som låner oss bilen sin hele denne perioden, ellers hadde vi ikke fått det til å gå opp. Buss er mangelvare her på landet, og med Eileifs litt rare skift får vi ingenting annet til å funke. Takk, mamma!

Ønsk meg lykke til, da dere! Som sagt: pessimisten vet at det meste ordner seg etterhvert, og om en måneds tid har jeg nok innfunnet meg med en ny rutine, og jeg har blitt vant til å kjøre en vei jeg pr i dag synes ser fryktelig utfordrende ut.

{minsignatur}

18 Comments

  • Tove

    25/02/2012 at 12:37

    Masse LYKKE TIL! Det ordner seg som sagt for snille jenter 🙂 Kjedelig med lang reisevei, men når (ja jeg skriver NÅR 🙂 ) det venter en jobb i andre enden så er det jo verdt det 🙂

    God helg!

    • Kjersti

      25/02/2012 at 13:07

      Tove: Tusen takk! Joda, det pleier å gjøre det 🙂 Og ja, jeg vil også si det er verdt det NÅR jeg får en passende jobb innenfor mine egne kommunegrenser 🙂
      Tusen takk, det samme til deg!

  • Eva

    25/02/2012 at 13:04

    Tror det blir helt toppen, 12 veckor praktik…..i Halden, fri på helgerna
    de 24 veckorna långt bort till Fredrikstad…blir nog tuffa….men kanske tiderna
    dit och hem INTE är i värsta rusningstrafiken…..då blir det lättare och nu är det ju
    fina vägar ( utom från dig till E6)….dagarna blir längre, fåglarna….sjunger…det här kommer att bli bra.
    Kram

    • Kjersti

      25/02/2012 at 13:11

      Eva: Jeg vet jo ikke hvor praksisen skal være, om jeg er så heldig at de har plasser i Halden eller om jeg må til Fredrikstad da også. Det vil tiden vise. Jeg må over Fredrikstadbrua, og utifra hva jeg hører, er det ille i det området i rushen. Men ja, det er fine veier (faktisk kanske bra herfra og til E6 også), det er lysere kvelder, det spirer og gror allerede(!) og sola varmer i ansiktet. Se, så positiv jeg kan være! 😉 Og når Nairo nettopp har bevist at han kan trene i 3 minutter ute, da må jeg jo være glad! 🙂
      Klem 🙂

  • Siv Anita

    25/02/2012 at 17:11

    Se der!!! Det ordner seg for snille jenter! Selv for den “realistisk-optimistiske-pessimisten” – Kjersti!!! 🙂

    Jeg ønsker deg masse lykke til fremover. Og ferie; blir nok fellesferie på deg, skal du se! 🙂

    Tusen millioner takk for hjelpen med geocaching kartene. Det topo-kartet fra statens kartverk er en drøm – håper jeg ikke våkner og….. 😀

    Klemmer

    • Kjersti

      25/02/2012 at 17:35

      Siv Anita: *ler* Er vel kanskje nettopp derfor jeg er et snev av optimistisk-realist, ellers hadde jeg vel bare vært pessimist 😉
      Tusen takk! Jeg vet nok mye mer på mandag ettermiddag, og jeg håper selvsagt på ferie, selv om vi antagelig ikke har råd til å dra noe som helst sted. Ingen store feriepenger i vente på noen av oss.
      Bare koselig! Bra at du fikk det til å virke 🙂 Jeg har faktisk ikke sjekka ut fler av de forskjellige løsningene, skal gjøre det ved anledning. Og skulle du våkne, skal jeg få deg til å sovne igjen 😉
      Stor klem!

  • Fru Perez

    25/02/2012 at 17:57

    Gratulerer! 🙂 Hurra for deg!

    Men du, du kan jo bare ta taxi til Kråkerøy? Så får du sett mannen mye også? Hihi! 🙂 Det hadde blitt litt vel dyrt kanskje, men det var en fin tanke! 😉

    GOD helg ønskes deg og dine, du er så utrolig flink til å legge igjen positive spor etter deg på bloggen min, og det gjør meg alltid så glad! TUSEN takk! <3

    Stor klem fra meg og Pelle

    • Kjersti

      25/02/2012 at 18:07

      Fru Perez: Tusen takk!
      *ler* Absolutt en fin tanke, men da går vi nok konkurs her, og det ville være katastrofe 😉
      God helg til dere også! Bare koselig å legge igjen kommentar hos deg, din positivitet smitter jo over til pessimisten meg 🙂
      Klem tilbake til dere, Nairo peser tilbake, han har nettopp hatt drakamp med meg 😉

    • Kjersti

      25/02/2012 at 21:24

      Pia: Tusen takk! Alt nytt tar litt tid for rutinemennesket Kjersti, men jeg vet jo det ordner seg til slutt 🙂

  • Heidi

    25/02/2012 at 22:21

    Så flott 🙂
    Den lange reiseveien er et minus ja, men tiden går forhåpentligvis fort.
    Sommerferie må de da ha? Men alt slik finner du jo ut første dagen.

    Masse lykke til 🙂

    • Kjersti

      26/02/2012 at 06:58

      Heidi: Ja, jeg er veldig glad for at jeg fikk plass, selv om jeg selvsagt skulle ønske det var nærmere.
      Siden det står i informasjonen at det er 24+12 uker, så antar jeg at de som skal undervise oss har ferie på ulik tid, slik at vi ikke får ferie. Men ja, det finner jeg ut i morgen 🙂
      Tusen takk!

  • Carina Josefine

    25/02/2012 at 23:19

    Lykke til på kurs! Er sikkert godt å komme i gang med noe 🙂

    Skjønner dog at en slik reisevei virker litt avskrekkende. Dessuten er vi jo vanedyr, og det er litt småskummelt, når hverdagen endrer seg så drastisk!

    • Kjersti

      26/02/2012 at 06:59

      Carina Josefine: Tusen takk!
      Jeg hadde jo en times kjøring hver vei de siste par årene jeg jobbet, så helt uvant er det jo ikke, men der slapp jeg ihvertfall rushtrafikken. Jeg er ekstremt vanedyr, men vet at jeg klarer å endre meg bare jeg får litt tid 🙂

  • camilla

    26/02/2012 at 16:05

    Masse lykke til!! håper det virkelig blir ferie på deg da og at tidene ikke er altfor gæli for kurset. 🙂
    og så håper jeg kurset bringer noe positivt med seg, en drømmejobb for eksempel! 😉
    klem 🙂

    • Kjersti

      26/02/2012 at 16:09

      camilla: Tusen takk! Ja, det håper jeg også, både ferie og tider og drømmejobb. Da blir jeg glad, da! 🙂
      Klem 🙂

  • Ellen

    26/02/2012 at 23:21

    Huff, jeg vet hvordan du har det. Samboeren min er sykepleier, og begynte i 1 februar i 100% stilling. Noe som er helt utrolig selv om det er et vikariat, for her i byen er det bortimot umulig å få noe særlig jobb som sykepleier, særlig for såpass ferske som han er (ferdigutdannet i fjor). Men, 100% som sykepleier betyr jo endel jobb. Og jeg klarer aldri helt å venne meg til at han er borte når jeg er hjemme 😛 Altså, før dette jobbet han 50% natt, da jobbet han SYV netter i måneden, så vi var nok ganske bortskjemte vi og. Jeg jobber fleksitid, men det blir jo stort sett dagtid, og for å hindre at Thorvald er altfor mye alene hjemme prøver vi at jeg jobber dagtid hvis samboer skal på kveld, men det er jo kjipt for oss da, hehe. Og jobbehelger er trist, selv om det bare er hver tredje helg 😛 Huff, kjedelig å ikke kunne få i pose og sekk, altså, både masse tid sammen OG jobbing 😛

    Lykke til på kurs!

    • Kjersti

      27/02/2012 at 16:35

      Ellen: Det er nok som du sier, man har i en periode vært bortskjemt, og da blir nedturen så veldig mye større når man havner i en slik situasjon som dere og vi er. Siden min kjære ikke kan jobbe de helgene han har sønnen sin, må han jo jobbe de helgene guttungen ikke er her for å få litt inntekter, så det blir mye jobbing på han og mye alenetid på meg.
      Som du sier må man jo ta hensyn til hundene også. Jeg klarer dessverre ikke finne noen løsning de dagene både Eileif og jeg er borte på dagtid, noe som kommer til å innebære at Nairo er alene i 8 1/2 time. Mye lenger enn jeg er komfortabel med!
      Drømmesituasjonen hadde vel vært å slippe å jobbe, men da måtte jeg hatt MYE penger på konto 😉
      Tusen takk! Første dag er nå overstått, oppdatering kommer så fort jeg har en halvtime til overs 🙂