Et steg i riktig retning

07/02/2012 /

Og så kan jeg endelig fortelle det. Min kjære har ikke villet være så veldig offentlig om dette før nå, men om torsdag klarte han kjentmannsprøva og i går kveld hadde han sin første vakt som taxisjåfør. Så da har vi tatt et steg i riktig retning, én av oss har jobb!

Nå skal det sies at det innebærer noen praktiske utfordringer, men pessimisten meg prøver alt hun kan å være optimist, og skal ikke sutre for mye over at middagen må spises senest kl. 15 de dagene han jobber kveld, skal ikke sutre over lange vakter, skal ikke sutre over helgejobbing, og skal ikke sutre over å bli vekket til udda klokkeslett.

Eileif dro avgårde i går ettermiddag, og selv om Nairo og jeg så absolutt har vært hjemme alene før, så var det snodig å ha hele kvelden for seg selv. Nettet var “brukt opp”, tv’n bød ikke på de mest interessante programmene. Allikevel klarte jeg å glemme å ta det lille som ikke går i oppvaskmaskinen, og jeg fant senga relativt tidlig. I tillegg spiller jeg jo Wordfeud på Eileifs mobil, og den tok han jo med seg på jobb, så jeg hadde ikke det å fordrive tiden med heller. Det skal for ordens skyld nevnes at han sa han kunne ta reservemobilen sin med seg, men jeg måtte for min egen del bevise for meg selv at jeg ikke har blitt avhengig av WF. Jadda.

Jeg slet med å sovne, og litt etter klokka halv tre i natt våknet jeg av at Nairo bjeffet. Nairo ligger på soverommet sammen med oss, døra står åpen ut i gangen, og så har vi en lukket grind på toppen av trappa så han ikke kommer seg ned i 1. etg og gjør ugang der. Jeg hørte Eileif parkerte bilen og kom inn, og bjeffingen til Nairo avtok ikke. Eileif gikk opp trappa for å åpne grinda for Nairo, Nairo kjente ikke igjen Eileif og ble redd et lite øyeblikk. Men til slutt kom de begge inn på soverommet igjen, og Nairo hoppet opp i senga for å legge seg mellom oss. Og da kom beviset på at det ble for mye stress for en liten kropp midt på natta, han bestemte seg for å kaste opp. Selvsagt midt i senga før jeg fikk han ned på gulvet. Så da var det bare å tørke opp så godt vi kunne, bytte ut ei dyne og dekke til lakenet med et håndkle. Ikke tale om at jeg gadd å bytte på senga midt på natta. Den jobben har jeg tatt i dag.

Når jeg først våkner midt på natta og er våken i lengre tid enn det tar å gå til det lille rommet med hjerte i døra, så sliter jeg med å sovne igjen. I natt var ikke noe unntak, og etter 4 timers dårlig søvn var det bare å stå opp. Eileif fikk heller ikke sove noe særlig lenger, så det er tydelig at det tar tid å komme seg inn i en ny rutine for oss alle. Han kjører igjen nå i kveld, håper han klarer å holde seg våken!

Sånn, da har jeg endelig fått fortalt de gode nyhetene, så håper jeg at jeg får masse fler gode nyheter å fortelle fremover 🙂

{minsignatur}

22 Comments

  • Siv Anita

    07/02/2012 at 21:55

    GRATULERER!!!!!

    Åh, så fantastisk!
    Jeg er så glad for dere, spesielt for Eileif!!! GRATULASJONSKLEM til han!!!

    – jeg er ikke tilsvarende glad for at voffsen kastet opp i senga, men det finnes noe positivt i det også; du fikk holdt deg i aktivitet i dag… he, he, he, he, he….

    Jeg er så vanvittig glad på deres vegne!
    Smile-bjørne-klemmer fra nord

    • Kjersti

      07/02/2012 at 22:06

      Siv Anita: Tusen takk! Gratulasjoner skal overbringes når han står opp en eller annen gang i morgen 🙂
      Aktivitetsnivået i dag har vært heller labert nettopp på grunn av litt vel mye aktivitet i natt, det merkes på kroppen at jeg bare fikk 6-7 timer med dårlig søvn. Men det går seg sikkert til 🙂
      Tusen takk for det, snuppa! Vi krysser fingrene for at det blir varig og positivt 🙂
      Store, gode klemmer fra sør!

      • Siv Anita

        08/02/2012 at 18:58

        Jeg håper du kommer til å stortrives i jobben. Den kan i allefall være ekstremt sosial…. og du kommer nok til å boble over av gode historier etter hvert…. 😉

        • Eileif

          08/02/2012 at 19:05

          Hehe, ja du kan så si 🙂
          Jeg synes jeg bobler over av mer eller mindre gode historier etter bare to kvelder på jobb 🙂

  • Heidi

    08/02/2012 at 08:24

    Så kjempeflott, gratulerer til Eileif 🙂

    Så godt når det skjer så store positive ting, og da må det jo bare fortsette i positiv retning.

    Slitsom natt ja, håper Nairo og dere venner dere fort til forandringene. Skifte på sengen midt på natten er ikke akkurat så fristende.

    Prøvd WF noen ganger jeg også, men har liksom ikke helt fått “teken” på det, rart siden jeg elsker scrabble. Har sikkert ikke prøvd nok, eller fått til de helt store resultatene :p

    • Kjersti

      08/02/2012 at 08:29

      Heidi: Tusen takk 🙂 Det gir ihvertfall en opptur, så får vi håpe at den fortsetter 🙂
      I natt skjønte Nairo tydeligvis tegninga, for jeg har vært i koma i natt og ikke blitt vekket av noen bjeffing, så det gikk veldig mye bedre 🙂
      Jeg er tilgjengelig for wf-spilling så lenge Eileif er hjemme, send meg gjerne en invitasjon hvis du vil øve deg 🙂 Brukernavnet mitt er pilariskjersti 🙂

    • Eileif

      08/02/2012 at 11:14

      Tusen takk, Heidi 🙂
      Og jeg kan forresten fortelle at i natt var Nairo bare glad for at jeg kom hjem. Selv ikke den svarte jakka var skummel i natt 🙂

  • Tove

    08/02/2012 at 09:18

    Gratulerer! Så bra!!!!! Håper Eilef kommer til å trives med jobben 🙂
    Etter en litt trøblete start for dere så går det seg nok til med en ny hverdag 🙂 Og så er det jo ofte sånn at når noe positivt skjer så følger det på med mere. Snart er du i jobb også 🙂

    Her krysser vi fingre for et intervju i dag.

    • Kjersti

      08/02/2012 at 09:24

      Tove: Tusen takk 🙂 Det håper vi også!
      I natt har det gått kjempefint, ingen bjeff fra Nairo og jeg har vært i koma 🙂 Ja, vi håper det 🙂
      Oi, så spennende! Krysser fingre og tær og alt annet for deg! Lykke til!

  • camilla

    08/02/2012 at 16:20

    Gratulerer så mye til Eilif!! SÅ FLOTT!!! :):)
    Men jeg skjønner godt det er uvant for deg. Jeg hadde det sånn når Jørn begynte å jobbe ekstra i PU. Helger og kvelder, de hadde vi alltid hatt sammen før.
    Uff, også kaster hunden deres opp midt i senga da, midt på natta! oioi, for en start. Men det går seg nok til 😉

    • Kjersti

      08/02/2012 at 18:03

      camilla: Tusen takk 🙂 Det er jo en tilvenningssak, ingen tvil om det.
      Det gikk veldig bra i natt, det ble nok bare for mye for han. Han sov jo godt, og så skjønte han ikke at det var Eileif som kom hjem, og så tippet det over 🙂

  • Carina Josefine

    08/02/2012 at 20:59

    GRATULERER! Skal se det ordner seg for dere 😀

    Skjønner at det er uvant å være alene. Jeg er helt motsatt, får litt noia om jeg skal sove med andre i huset :p

    • Kjersti

      08/02/2012 at 21:12

      Carina Josefine: Tusen takk! Det håper jo vi også 🙂
      Jeg var sånn til å begynne med jeg også, men nå har vi jo delt seng så og si hver dag i 4 år, kan vel telle på én hånd de nettene vi ikke har sovnet sammen, så det blir fryktelig uvant uten 🙂