Februar forsvinner

Årets korteste måned er straks over, og her er månedens oppsummering:

Månedens høydepunkt:
Uten tvil å se Nairo i god form:

Så var det også et høydepunkt å besøke valpekullene hos Pufflingens:

Og definitivt også et høydepunkt å komme meg ut på cachetur igjen:

Månedens nedtur:
Vi hadde noen dager med skikkelig møkkavær som ga oss skikkelig møkkaføre:

Men det har også vært fryktelig tungt å se Nairo ha det så vondt enkelte dager:

Månedens bøker:
Den trettende fortellingen av Diane Setterfield:

Omtalen kan leses her.

Og så leste jeg Dødens mark av Karen Harper:

Den omtalen finner du her.

Månedens hverdagsøyeblikk:
Hver morgen parkerer jeg så å si på nøyaktig samme plass, og da har jeg denne utsikten:

Blir egentlig aldri lei av å se festningen altså <3

I februar har det vært hverdagslig å slenge seg i sofaen en times tid og kose oss med dette:

Og i likhet med at jeg aldri blir lei av å se festningen, så blir jeg heller ikke lei av å se Band of Brothers. En helt fantastisk miniserie som anbefales på det sterkeste, selv om du kanskje i utgangspunktet ikke liker krigsfilmer. Dette er så mye mer enn det!

Månedens Nairo:
At han ikke var det minste redd den nye madrassen sin:

Han bruker den jevnt og trutt. Ikke noe mer enn han ligger i kurven sin, og han ligger vel aller mest på gulvet, men han som er skeptisk på stort sett alt nytt som kommer i hus overrasket skikkelig da han gikk rett og la seg på madrassen <3

Månedens shopping:
Bortsett fra madrassen til Nairo, må det igjen bli de nye neglene:

Er SÅ fornøyd med å ha gutta mine på neglene mine <3

Månedens strikketøy:
Holder fortsatt på med en gave, så det blir ikke noe bilde. Men la meg si at jeg er veldig fornøyd her også 🙂

Månedens naturbilde:
Det har ikke blitt mye turer denne måneden, og derfor ytterst få naturbilder. Selv på cacheturen om lørdag ble det veldig lite bilder, jeg var så glad for å endelig være på tur igjen at jeg glemte å ta bilder 😉 Derfor blir det dette bildet som får bli månedens naturbilde:

For selv om det egentlig er et litt grått og trist bilde, så er det noe med de rette linjene på veien og trærne som tiltaler meg.

Nå marsjerer vi rett inn i mars (åh, for et ordspill… :p ), og det er så godt å se lyset komme på morgenen igjen!