-
Ikke motivert
Jeg finnes ikke motivert for å blogge for tiden. En ting er at det ikke skjer noe utenom normalen på hverdagene, det er jobb, avslapping og soving som går på repeat hver dag. En annen ting er at jeg blogger for døve ører. Jeg har full forståelse for at det ikke er stort å kommentere på når det egentlig bare går i geocaching en dag i uka, og det er jo ikke så mange av dere som interesserer dere for det, men det er ikke så mange av dere som stikker innom her heller. Et par-tre likes på Facebooksiden til bloggen og så 25-30 besøkende pr innlegg på selve bloggen. Men det er heller ikke så rart at jeg ikke har flere besøkende når jeg ikke skriver noe interessant. En ond sirkel, det der.
Jeg vurderer å gi bloggen et års tid til å leve. Hvis jeg ikke får tilbake skikkelig motivasjon og litt mer respons, har kanskje ikke bloggen livets rett lenger? Blogging er jo ikke populært lenger, men for meg er det ikke noen andre arenaer som er aktuelt for deling. Jeg liker å skrive mye, men jeg personlig hater å lese masse tekst på f.eks. Instagram, det blir altfor smått. På Facebook har man jo bare venner, så der når man ikke ut til andre. Snapchat funker bare for bilder/videoer uten tekst. Og jeg er ikke komfortabel med å bruke video som medium, på f.eks. TikTok eller YouTube. Så hvis bloggen legges ned, blir det slutt på deling.
Uansett, takket være BeReal, blir det jo tatt ihvertfall ett bilde pr dag, så da deler jeg noen av de i dag.
Når man ikke får varsel om dagens BeReal (noe som dessverre skjer meg titt og ofte), må det bli et oppgitt fjes fra senga:
Når det er så kaldt at selv Snapchatkartet skjønner at du fryser:
Det dukker overraskende ofte opp sånne morsomheter på Snapchatkartet, anbefaler å ta en titt innimellom!
Har fortsatt ballonger fra bursdagen min:
BeReal får meg til å ta teite bilder av intetsigende kontorganger:
I dag hadde jeg time hos den vanlige tannlegen min, og jeg ble nesten litt fornærmet av plakaten:
Finnes det noen i det hele tatt som synes det er avslappende å gå til tannlegen?? Jeg må føye til at dagens time var kjapt unnagjort, det var ikke noe vits for han å gjøre noe siden jeg skal til spesialisten om 2 1/2 uke. Men jeg har null hull, og det er alltid positivt!
For å feire en grei tannlegetime og at det er helg, ble det en boks cola:
Nå er det helg, og det er aldri feil! God helg, alle sammen 🥰
-
Desember 2020, og takk for det gamle
Så er vi straks ferdig med det som forhåpentligvis er det mest merkelige året noen av oss får oppleve. Jeg vet at vi ikke er ferdig med pandemien ennå, men jeg håper det nå bare går oppover, mot en lysere og mer normal tilværelse.
Månedens høydepunkt:
Å få lov til å feire en rimelig normal jul:Jeg var livredd for at noen av oss skulle bli syke, sånn at vi måtte feire på hver vår kant, men sånn gikk det heldigvis ikke.
Månedens bøker:
Det har virkelig gått unna i desember, selv om jeg ikke har lest mer enn normalt. Hele 3 bøker ble jeg ferdig med, den første var Når vi møtes igjen av Kristin Harmel:Min omtale:
Den første boka jeg leste av denne forfatteren, “Så lenge det er stjerner på himmelen”, ga jeg terningkast 5. Derfor gledet jeg meg veldig til denne boka. Dessverre når den ikke opp til samme nivå. Historien i seg selv er god, men de siste 100 sidene bærer preg av hastverk og usannsynlige vendinger. Grunnhistorien kan jeg tro på, men ikke “sidehistoriene” om løsningene på hovedpersonens forhold til ekskjæreste og bortadopterte datter.
Terningkast 4.Den andre boka var Bak lukkede dører av B. A. Paris:
Min omtale:
Jeg er ikke overbegeistret for psykologiske thrillere, og det er ingenting på omslaget som røper at dette er noe annet enn krim. Men jeg har lest en god del av Stephen Kings psykologiske thrillere, og jeg må si at denne boka kommer opp på hans nivå. Jeg har vært fysisk kvalm, jeg har hatt mareritt og slitt med søvnen, og jeg klarte ikke å legge den fra meg da jeg hadde 20 sider igjen og jeg egentlig skulle lagt meg, jeg bare måtte lese ferdig. Utrolig spennende og snedig skrevet, og jeg fant ingen løse tråder eller “hull” i historien.
Litt dårlig og enkelt språk til tider (som like gjerne kan skyldes oversettelsen som forfatteren), men allikevel terningkast 6. Markerer den ikke som favorittbok, da jeg ikke vil tåle å lese den igjen 😉Og den siste var Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris:
Min omtale:
Det er vel like usannsynlig at man kan si at en bok som omhandler Auschwitz er fin, som det er usannsynlig å finne kjærligheten på Auschwitz. Men til tross for alle grusomhetene som disse stakkars menneskene måtte tåle (og da snakker jeg ikke bare om boka), så er det så utrolig viktig at disse historiene kommer frem, sånn at vi aldri glemmer.
Det gjorde det ekstra sterkt at dette er basert på en virkelig historie, og jeg setter leseopplevelsen på lik linje som seeropplevelsen hver eneste gang jeg ser Band of Brothers. Det er sterkt, det er rørende, det forteller om håp, vennskap, kjærlighet og vilje. Og alt der imellom.
Favorittbok og terningkast 6.Månedens Nairo:
At lillegutt fylte 10 år!For halvannet år siden trodde jeg ikke engang at han skulle bli 9 år, så jeg er så takknemlig for at vi har han hos oss og at han er i rimelig god form. Men han begynner jo å bli godt voksen, det merkes på både fysikk og psyke (gretten gammel gubbe og sånt) 😉
Månedens geocaching:
Det har ikke blitt veldig mye caching denne måneden, allikevel har jeg kommet opp i over 50 funn, og dermed også over 700 funn totalt i år. Det er alltid koselig å ha med Eileif og Nairo på tur, derfor er det cachingen 2. juledag som jeg vil nevne her:Månedens strikketøy:
Har strikka mindre enn jeg har hatt lyst til, men noen pinner har det blitt:Det begynner å bli langt, dette skjerfet, så jeg har brettet den nederste delen og satt fast med en sikkerhetsnål.
Månedens naturbilde:
Fra besøket på Høytorp fort 2. juledag:Så vil jeg takke dere alle sammen som stikker innom her og leser, legger igjen en kommentar og/eller trykker liker på Facebook. Blogging er nok en utdøende “profesjon”, men jeg liker det bedre enn kjappe delinger på Facebook, Instagram og/eller Snapchat. Og så hater jeg å skrive lange tekster med mobilen 😉
Håper dere blir med inn i det nye året, takk for det gamle! <3
(Og husk konkurransen i det forrige innlegget!) -
Midlertidig oppsving
Dette har aldri vært og kommer aldri til å bli en stor blogg. Ikke har jeg lyst til det, og i tillegg er nedslagsfeltet mitt for snevert. Hadde jeg bare skrevet om hund, bare om strikking, bare om geocaching, så hadde det kanskje vært annerledes, men det er som sagt ikke noe mål å få mange besøkende pr dag.
Normalt sett får jeg mellom 50 og 100 besøk de dagene jeg legger ut et innlegg, noe mer hvis innlegget er noe spesielt, som f.eks. sykdom hos oss eller Nairo. Derfor begynte jeg å stusse litt mot slutten av november, da jeg fikk like mange besøk selv når jeg ikke la ut innlegg, og ihvertfall ikke noen spesielle innlegg. Og så sa det bare pang på statistikken:
Og jeg skjønte ingenting…helt til jeg tok en nærmere titt på hva som skjulte seg bak søylene. Joda, det var de to rampenisseinnleggene mine, dette og dette. Googler jeg kun ordet rampenisse, finner jeg ikke meg selv på de tre første resultatsidene. Men googler jeg rampenisse på jobb, får jeg opp meg selv som første resultat. Kanskje det er derfor jeg har fått så mye besøk i det siste?
Vi har ikke noen rampenisse/hemmelig nissevenn på jobb i år, logisk nok pga korona. Men det virker som om andre har det rundt omkring i landet, siden det søkes etter det 🙂
-
Desember 2019
Så er det ikke bare måneden som går mot slutten, men også året og tiåret. Men jeg holder meg til å se tilbake på måneden, som vanlig.
Månedens høydepunkt:
Uten tvil, og desidert årets høydepunkt også, at denne lille nydeligheten ble født:Månedens nedtur:
Å ikke være helt 100 % frisk, og dermed ikke kunne få kose med lillemor. Det er det rareste jeg har vært borti, for jeg føler meg fremdeles ikke syk, men jeg kjenner at jeg ikke er helt der jeg skal være. Kanskje jeg ikke tåler ferie?Månedens bøker:
Det ble med en bok i desember:100 umistelige ting av Lucy Dillon. Omtalen min finner du her.
Nå holder jeg på med en bok på nesten 1100 sider, så jeg er veldig usikker på om jeg blir ferdig i løpet av januar.
Månedens hverdagsøyeblikk:
Jeg bestemte meg før advent satt igang at jeg skulle gjøre mitt beste for å få med meg alle 4 adventseventene. Det klarte jeg, og dermed ble det faktisk litt hverdagslig:Veldig koselig var det på alle 4 eventene!
Månedens Nairo:
Jeg byr på 2 relativt dårlige bilder av Nairo denne gangen. Det første er fra 9-årsdagen hans:Store gutten min <3
Det andre er fra nå i romjula, hvor vi var på kjørecachetur. Nairo var totalt utslitt etterpå, og sluknet rett ut på madrassen sin:
Han lå der så lenge og koste seg i sin dypeste søvn, og han var så søt!
Månedens shopping:
Det har for det meste gått i julegaver nå i desember, logisk nok, men ei av de jeg følger på Youtube hadde kjøpt seg ei jakke jeg falt totalt for, og etter litt grubling endte jeg opp med å kjøpe den selv:Du finner den her, i skrivende stund er den utsolgt. Den var også utsolgt den første gangen jeg tittet på den, men de fikk tydeligvis inn noen returer og vips så var jakka hos meg.
Jeg ser fargen på mitt bilde lyver litt, for den er lys beige, og så har den skikkelig mykt, varmt fluffy fôr. Ikke den mest praktiske jakka, men jeg tror den blir veldig bra til jobb og sånn ellers til hverdags.
Månedens strikketøy:
Og en av årets julegaver; ny strikkebolle:Da jeg tok bildet litt tidligere i dag, hadde jeg bare fellingen igjen på skjørtet. I skrivende stund har jeg bare igjen å feste tråder. Er veldig spent på å se om det passer!
Månedens naturbilde:
Siden desember er julemåneden, kjører jeg på med et julenaturbilde:Årets juletre i gågata. Grantrær er jo natur, derfor godtok jeg dette som naturbilde :p
Så avslutter jeg dette året med å takke dere alle for året vi er i ferd med å legge bak oss. Tusen takk for hver gang dere stikker innom og leser et innlegg eller tre. Tusen takk for hver kommentar. Jeg håper jeg klarer å opprettholde lysten til å blogge neste år, og jeg håper dere i så fall blir med meg videre.
-
September sier sayonara
Månedens høydepunkt:
Først må jeg trekke frem den store kirken jeg stoppet ved på en kjøretur:Ikke bare festet kirken seg i hodet mitt fordi det var en veldig stor kirke på et veldig lite sted, men også fordi det generelt sett var en veldig stor kirke!
Og så var det selvsagt et høydepunkt med Lisas event på Björnerödpiggen:
Månedens nedtur:
Å være nettløs og få nok en lekkasje:Parabolen vår har ikke fungert på lang tid, så nå ser vi tv via appen og chromecast til tv’en. Så når nettet er borte får vi heller ikke sett på tv. Drit kjedelig.
Månedens bøker:
Den første var Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar:Tante Ulrikkes vei er naboborettslaget til der jeg bodde mine første 14 1/2 år, så å lese denne boka var som å gå på mine barndoms trakter. Omtalen finner du her.
Den andre boka var Timer av fløyel av Alyson Richman:
Her finner du den omtalen.
Månedens hverdagsøyeblikk:
Det er for jæv… at lekkasjer skal bli hverdagslig…Det var et skikkelig skybrudd her om fredag, og da piplet det vann inn gjennom øvre del av vinduet/lista på kontoret. Hurra… Nå håper jeg de blir ferdige oppe på der snart, selv om det har vært stille en stund.
Månedens Nairo:
De siste månedene har Nairo spist ekstremt bra. Spist opp maten sin til hvert eneste måltid, og det er veldig uvant med tanke på at han aldri har vært matglad. Så det ser jeg på som positivt! Men siden han har beveget mindre på seg i samme periode, har han faktisk begynt å legge på seg. Det er også veldig uvant, siden vi kjempet i årevis for å få han opp på normalvekt og ikke være undervektig. Så nå jobber for å få han litt ned i vekt, utrolig nok.Månedens shopping:
Jeg har kjøpt meg nye turstøvler! Vent litt, tenker du sikker nå, kjøpte ikke Kjersti seg nye turstøvler for ikke veldig lenge siden? Joda, du har helt rett. Men etter å ha brukt de noen ganger, fant jeg ut at de ble litt for store for meg. Så jeg har kjøpt akkurat de samme i en størrelse mindre, og nå sitter de perfekt! De som er for store skal jeg selge, har en potensiell kjøper allerede som bare må prøve de først.Månedens strikketøy:
Jeg er endelig ferdig med det jeg har holdt på med i noen måneder, nå ligger det til vask og så er det klart til å gis bort.
Egentlig hadde jeg lovet meg selv at jeg skulle fortsette på genseren jeg strikker til meg selv, men siden jeg er i ferd med å bli koko av å strikke ermer med 5 pinner, har jeg begynt på et skjørt til meg selv:Sikksakkskjørtet til Klompelompe i fargen petrol. Har strikket dette skjørtet før, og det går helt av seg selv.
Og ja, jeg skal fullføre genseren. Først skal en kollega vise meg et triks, og hvis jeg ikke får til det, kommer jeg til å strikke ermene frem og tilbake, og så sy de sammen til slutt.Månedens naturbilde:
Det må bli dette fra eventet:For en deilig dag!
Nå går vi inn i min favorittmåned, og min favorittuke startet i dag. Og ikke nok med det, jeg har tatt ferie fra onsdag og ut uka, og planene er klare for de 5 dagene jeg ikke skal på jobb 😀
-
Siste dagen i juli 2019
Dette innlegget ble skrevet for noen dager siden. Derfor er ikke de siste 5 dagene av juli, og dermed også feriedag nummer 13, 14 og 15, tatt med, men de blir helt sikkert behørig dokumentert i ett eller flere kommende blogginnlegg.
Månedens høydepunkt:
Ikke tvil: besøket av Heidi, Tore og Jen:Det er jo alltid et høydepunkt med besøk av de 🙂
Et annet høydepunkt er at jeg om torsdag ble ferdig med geoarten Halden på kartet:
Raymond og jeg hadde jo en heldag i fjor hvor vi fikk tatt alle jeg manglet, men vi måtte DNF’e én. Den ble vedlikeholdt tidligere i år, og om torsdag tok jeg turen og fikk logget den.
Så var også bilferien vi akkurat har kommet hjem fra et høydepunkt, men der får jeg jukse litt og eventuelt ta det med i august-oppsummeringen. Det kommer ihvertfall blogginnlegg fra turen de kommende dagene.
Månedens nedtur:
Det kommer vel ikke som noen overraskelse på noen at jeg nevner varmen under dette punktet. Fredag var Halden uoffisielt Norges varmeste by, og jeg trives ikke…Det å gå ut av kontoret mitt for siste gang er vel ikke egentlig en nedtur, men ihvertfall veldig vemodig:
Månedens bøker:
Jeg ble ferdig med Ikke bare oss to av Fionnuala Kearney:Omtalen kommer du til hvis du klikker her.
Månedens hverdagsøyeblikk:
Det har vært mange fine solnedganger i juli, her er en av de:Månedens Nairo:
Jeg vet at Heidi og Tore er flinke med Nairo, de takler han på den rette måten. Allikevel ble jeg mektig imponert over han da vi hadde besøk, han oppførte seg eksemplarisk nesten hele tiden:Takk til Heidi som fikk tatt dette bildet 🙂
Månedens shopping:
Jeg brukte penger på krøller:Og sånn bare for å ha sagt det: jeg er fornøyd! Men jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å la det gro ut. Føler at det lange håret er mer meg.
Månedens strikketøy:
Jeg har strikket noen få pinner i ferien, men det er fremdeles et stykke igjen til den kommende gaven er ferdig og jeg kan begynne på noe annet.Månedens naturbilde:
Fra den lille cacheturen min for en uke siden:Var det noen som sa at Østfold var flatt?
-
12 års bloggjubileum
I dag er det jaggu 12 år siden jeg startet bloggen på mitt eget domene. Jeg hadde blogget før, men da på sånne bloggplattformer hvor du fikk brukernavnet ditt på slutten av nettadressen. Men for 12 år siden opprettet jeg mitt eget domene og startet å blogge i bloggsystemet som fulgte med.
Etter i underkant av 3 år installerte jeg WordPress inn i domenet, og det er det dere leser i dag. Mye mer brukervennlig og leservennlig enn den første utgaven. Og i dette systemet har jeg lagt ut over 1700 innlegg, og jeg har fått over 4000 kommentarer. Det er mye det!
Det har vært mange ganger jeg har vurdert å legge ned bloggen. Ikke har jeg hatt skrivelyst, ikke har jeg hatt noe å skrive om, ikke har bloggen vokst noe særlig. Som jeg har sagt før, så har jeg aldri hatt noe mål om å bli en stor blogger, men av og til har det føltes som om jeg har blogget for ingen andre enn meg selv. Og hvis det var det som hadde vært målet mitt, hadde jeg kjøpt en god, gammeldags dagbok og skrevet for hånd. Eller laget meg et Word-dokument og skrevet der.
I tillegg føler jeg at blogging har dabbet av som interesseområde, både for de som synes det var moro å blogge og for de som synes det var moro/interessant å lese blogger. Jeg tenker nok det har en god del med Instagram og Snapchat å gjøre, det er kjappere å dele noe der, man får gjort det mer i sanntid og man slipper å bruke mye tid på å tenke på hva man skal skrive.
Jeg liker derimot å sette sammen et blogginnlegg, få med tekst som beskriver det jeg vil dele, ha med flere bilder (bortsett fra i dette innlegget :p ), lage en hel historie. For hvis jeg skal blogge om f.eks. en skogstur, så starter jeg å skrive innlegget i hodet mitt allerede imens jeg går turen. Tenker på overskrift, hvilke bilder jeg skal ha med, hvordan jeg skal beskrive bildene, hva som er morsomme situasjoner å ta med.
Derfor kan jeg ikke helt se for meg at jeg noen sinne kommer til å slutte å blogge. Jeg trives rett og slett for mye med det, selv om det går litt trått innimellom. Så så lenge dere gidder å stikke innom og lese, så skal jeg fortsette å skrive.
Hurra for 12 nye år! 😀
-
Mai 2019
For et par dager siden var det 7 uker igjen av skoleåret. Nå er det 3. Ja, jeg vet at det er umulig, men det er så fort det føles som om mai har gått. Og når jeg tenker meg om, så har jeg vel skrevet det om så å si hver eneste måned i det siste.
Månedens høydepunkt:
Å bruke festdrakten for første gang:Jeg hadde jo ikke tenkt å ta den på meg på 17. mai, men jeg angrer ikke et sekund på at jeg gjorde det.
CITO’et var også et høydepunkt, da det ble mye mer morsomt enn jeg hadde forestilt meg:
Enda godt at jeg ikke ble kastet i en container :p
Å se Emsen på tv på MGPjr var absolutt et høydepunkt:
Tøffe, flinke jenta <3 Hun gikk dessverre ikke videre til superfinalen, men jeg er så stolt av henne!
Månedens nedtur:
Den vær-app’en min kommer med mye rart. Denne gangen er det ikke nødvendigvis ordene som er så festlige, men heller temperaturen:For DET hadde vært nedtur, det! Å ha den temperaturen sent i mai hadde ikke vært festlig på noen som helst måte! Men det viser jo også at jeg ikke har hatt noen særlige nedturer denne måneden, når det er dette jeg trekker frem.
Månedens bøker:
Første bok var Safranhuset av Rosanna Ley:Omtalen kan du lese her.
Andre bok var Kjære datter av Elizabeth Little:
Og den omtalen finner du her.
Månedens hverdagsøyeblikk:
I det siste har jeg slitt med at spesielt det ene øyet mitt renner litt. Ikke mye, men litt, og det helst på morgenen. Derfor har det blitt rimelig hverdagslig. Men sånn midt i måneden var det en dag hvor øyet bare ikke ga seg, det rant og rant og det ser ut som jeg sitter og gråter:Det ga seg jo, heldigvis, og det har ikke vært så ille igjen etterpå. Ikke er jeg allergisk mot pollen eller noe sånt, ikke hadde jeg smurt meg med noen ny krem. Det bare rant helt uten videre.
Månedens Nairo:
Jeg tror Nairo synes det var veldig spennende å gå en god, gammel tur på nytt etter et så langt opphold:Masse å lukte på, spennende med endene i elva, og en passe lang og ikke for krevende tur.
Månedens shopping:
Det er jo de nye turstøvlene, det da:Nå har jeg testet de en gang til, og med nye memory foam-såler, passer de enda litt bedre. De sålene bygger opp en del frem til man får gått de inn, men med helt tynne strikkasokker fungerte det veldig fint. Så jeg tror jeg gjorde lurt i å kjøpe en størrelse større enn hva jeg normalt ville gjort.
Månedens strikketøy:
Har nesten ikke strikka noe som helst i mai, og jeg er spent på om det blir noe strikking i sommer. Kommer helt an på temperaturen, siden jeg strikker med ull.Månedens naturbilde:
Ikke vanskelig å velge bilde denne gangen, det er fra turen Eileif, Nairo og jeg hadde til Dragontangen i Fredrikstad 1. mai:Herlighet, så fin den første halvdelen av den turen var!
-
Antio sas april
Antio sas er gresk for adjø. Det skrives såklart ikke sånn på gresk, men jeg finner ikke ut av hvordan jeg kan få inn de greske bokstavene her, så da ble det sånn denne gangen.
Månedens høydepunkt:
Selv om jeg ikke er 100 % ferdig med datomatrisen, så er jeg ferdig med den hardeste jobben med den, og det er på alle måter månedens høydepunkt:Jeg er altså så stolt over at jeg klarte det!
Månedens nedtur:
At Facebook tuller og tøyser av og til er ikke et ukjent fenomen, men at jeg skulle “miste” alle vennene mine klarte jeg ikke å forutse:Okay, de hadde egentlig aldri blitt borte, og de var der de skulle igjen en dag eller to senere, men jeg hadde et snev av panikk noen sekunder første gang det skjedde.
Månedens bøker:
Det ble en bok i april, og den var en skikkelig positiv overraskelse:Omtalen min finner du her.
Månedens hverdagsøyeblikk:
Jeg er vel ikke kjent for å være tidenes optimist, derfor var denne “værmeldingen” helt perfekt og den kan egentlig ikke bli mer meg:Lo godt for meg selv når den dukket opp altså :p
Månedens Nairo:
Nairo får fortsatt en liten dæsj våtfôr med fiskeolje og glukosaminolje til middag. Da må det tørkes etterpå, og der har han mentaliteten til et lite barn: “Klarer sjøl!”. Men han og jeg er ikke helt enige i hva han skal bruke til å tørke seg med, for jeg brukte virkelig ikke kr. 700,- på ei fille. Det mener han er bare rett og rimelig. Dessverre rakk jeg ikke å filme mye av tørkeseansen, men jeg anbefaler allikevel at dere har på lyd, for det dukket opp noe uventet:Moroklumpen! 😀
Månedens shopping:
Det er mye regninger for tiden, så det blir ikke mye shopping. Men jeg tok jo det store steget og klippet meg rimelig kort denne måneden, og det synes jeg går innunder shopping:Jeg har ikke helt blitt vant til dette håret ennå, og det er absolutt mye jobb med kort hår. Så jeg vet ennå ikke om jeg kommer til å fortsette å ha det kort, eller om det blir å spare igjen.
Månedens strikketøy:
Dere er sikkert dritt lei av å høre det, men fortsatt holder jeg på med det som forhåpentligvis skal bli en gave. Som dere skjønner, strikker jeg ikke mye i løpet av en måned, så det tar sin tid. Men jeg vil anslå at jeg er ferdig med 3/4-deler av prosjektet, og jeg gleder meg til å bli ferdig. Litt.Lei.Nå.Månedens naturbilde:
Bildet er tatt på Kruseter/Erte etter at jeg fant en cache tidlig en morgen før jobb:Det var helt magisk, og mye penere i virkeligheten!
April har jo vært en veldig varm måned. Nå er det ventet at temperaturene skal synke, og det ser jeg frem i mot. For hvis denne sommeren blir som i fjor, så må jeg snu om på døgnet for at Nairo i det hele tatt skal få noe mosjon. Jeg må dra på jobb på morgenen, legge meg når jeg kommer hjem, stå opp rundt midnatt, gå tur med han i 3-tiden, spise middag ved 5-tiden og så dra på jobb igjen. Så jeg stemmer på en mild sommer i år!
-
Når bloggen får en oppsving
Jeg er ingen stor blogger. Det har jeg aldri vært, og det kommer jeg aldri til å bli. Og jeg ønsker ikke å bli det heller. Men jeg skriver ikke blogg bare for å skrive dagbok for meg selv, da hadde jeg faktisk brukt en fysisk dagbok eller et fotoalbum. Jeg ønsker jo å dele mine hverdager og opplevelser med dere som gidder å stikke innom her, og tro meg, jeg er ytterst takknemlig for hvert eneste besøk.
For å bli toppblogger må man forøvrig (og blant annet) selge seg selv, ha et gjennomgående tema for bloggen, og gjøre alt man kan for å treffe en spesifikk målgruppe. Jeg synes det er kleint å sette meg selv først, jeg har ikke noe gjennomgående tema selv om jeg jevnt og trutt skriver om hverdagsliv, turer, geocaching og hund (og de fleste store bloggerne skriver ikke kun om ett tema), og min målgruppe er altfor snever.
Men, når alt dette er sagt, så synes selvfølgelig jeg også det er ekstremt moro å få mange treff på et innlegg. Og nettopp det skjedde etter at jeg i forrige uke skrev om da mamma, Eileif og jeg var på Kokkekollektivet. For som nevnt i det innlegget kjenner jeg den ene mannen som driver Kokkekollektivet, og han spurte meg om han kunne få dele innlegget på restaurantens Facebook-side. Klart han fikk lov til det, og dette skjedde da:
Som dere ser, ligger jeg på alt fra 10 til opp mot 100 treff pr dag, helt avhengig av hva jeg skriver om og om jeg i det hele tatt legger ut et innlegg. Men ved hjelp av den ene delingen fikk jeg plutselig over 300 treff på én dag. Da var det jubel i stua! Og dette er hva jeg kaller delingens makt, det skal så himla lite til for at noe skal nå frem til så mange flere lesere. Jeg skjønner jo at man ikke deler noe bare for å dele, det må jo være interessant både for den som deler og dennes omgangskrets, men dette er uansett et godt eksempel på hvor lite som skal til.
Jeg har hatt andre innlegg som også har generert mye treff på kort tid, dette og dette er gode eksempler på det fra nyere fortid. Men det er det jeg kaller sensasjonsinnlegg, det vil si innlegg som er noe helt utenom det vanlige og som gjerne handler om noe trist. De andre innleggene som ligger på topplista for det siste året, er innlegg som jevnt og trutt får besøk fordi folk googler noe de innleggene handler om:
Ikke dårlig at to av strikkeinnleggene hos en total amatørstrikker blir såpass godt besøkt.
Det ikke så mange tenker over, og som jeg også er kjempdårlig til å gjøre, er at hvis man har lagt ut link til et blogginnlegg på Facebook, så vises det for andre venner når man trykker liker på linken. Og det er også med på å spre innholdet og nå nye potensielle lesere.
Så det er altså ikke mye som skal til for å glede noen med å hjelpe de med å få noen flere besøkende på bloggen, og det skal jeg prøve å bli flinkere til.