Fra gammel til ny

For en stund siden fikk vi beskjed om at vi skulle ha branntilsyn her hjemme, noe som skulle innebære sjekk av pipe fra topp til bunn pluss sjekk av ildsted. Vi visste at vi kom til å få tilsnakk på vedovnen, jeg var ganske sikker på at vi kom til å få fyringsforbud. Så vi måtte bare gjøre noe med det, og bestilte ny ovn.

I tillegg var jeg sikker på at vårt alltid tilstedeværende fravær av flaks (les: mangel på flaks) ville gjøre seg gjeldende i denne situasjonen også, og at vi ville bli nødt til å rive hele pipa eller noe sånt.

Om mandag var tilsynet her, og Eileif kunne med glede sende meg en sms og si at vi hadde ikke fått fyringsforbud, “bare” beskjed om å bytte ovn. Ikke måtte vi rive pipa heller, men vi må forlenge takstigen litt (nye forskrifter tilsier lengre stige enn hva som har vært obligatorisk tidligere, hvis jeg ikke har forstått feil).

Mandag kveld fikk jeg tatt avskjed med den gamle ovnen:

Ja, jeg vet at muren ser helt forferdelig ut… Men ovnen har vært god, veldig god! Den rommet omtrent et helt tre om gangen, den har varmet utrolig bra, og det har aldri vært problematisk å fyre opp i den.

Den hadde også en rist man kunne sette i åpningen, slik at man fikk litt peis-følelse:

Men jeg kan ikke huske at jeg noen sinne har sittet foran ovnen og tittet inn i flammene, så den risten ble nok aldri brukt.

Om tirsdag kom de med den nye ovnen. Dessverre måtte de bytte røret som går inn i muren, og dermed fikk vi ikke lov til å fyre på to døgn. Antar det har med noe herding eller noe sånt å gjøre. Så det har vært to kalde dager. Heldigvis har utetemperaturen stort sett vært over 0 disse to dagene, så innetemperaturen har holdt seg over 12 grader. Ikke spesielt koselig, men bedre enn hvis det hadde vært -15 ute.

I dag fikk jeg æren av å fyre opp i den nye ovnen for første gang:

Milevis forskjell fra den gamle, men jeg skal nok venne meg til denne også.

(“Autisten” Nairo fikk forresten omtrent hjerteinfarkt da vi kom hjem om tirsdag (han var med meg på jobb) og han fikk øye på den nye ovnen. Måtte bruke litt tid på å lokke han bort dit for å vise at det ikke var noe farlig. Trodde han ville reagere på å se flammene også, men det har gått fint. Og det er ikke meningen å misbruke diagnosen autisme, det er kun for å forklare hvor lite han liker og takler forandringer)

Og selv om den er slankere og mer elegant enn den gamle “bamse”ovnen, så synes jeg jo at den passer inn også.

Jeg har måttet lufte en del i dag, men det er ifølge bruksanvisningen helt riktig at det skal komme noen lukter fra ovnen de første gangene den er i bruk. Så jeg får nok ikke helt trivselstemperatur her før jeg legger meg. Men det jeg allerede kan si at jeg savner, er lyden av knitrende ved. Hører ikke i det hele tatt at det er fyr i ovnen så lenge døren er lukket. På den positive siden trenger vi nå ikke å gå bort og lukke opp døra for å se om vi må legge i ovnen, nå rekker det å ta en titt på ovnen istedenfor i ovnen 🙂