Hos Personal shopper med mamma
Før jul ble jeg oppmerksom på at Ski storsenter har Personal shopper. Jeg prøvde å få til en dag der når jentene og jeg skulle på juleshopping, men det fikk jeg ikke til. Så slo det meg for noen uker siden at jeg kunne gi det i morsdags- og bursdagsgave til mamma, og også en konsultasjon til meg selv, og i går var dagen.
Mamma visste ingenting annet enn at jeg skulle hente henne kl. 0830, hva hun skulle ha på seg, at det ble lunsj ca kl. 1300, og at hun var hjemme tidlig på kvelden. Jeg hentet henne som avtalt, og vi satt kursen nordover på E6. Jeg hadde beregnet god tid, og godt var det, for vi fikk noen ulyder i bilen ved Sarpsborg. Etter to kjappe stopp forsvant lyden, og vi fortsatte i retning Ås.
Mamma prøvde å gjette hva vi skulle, men hun klarte ikke engang å komme i nærheten. Det nærmeste hun kom, var når vi nærmet oss Ski og hun sa at vi skulle på Ski storsenter. Og det var jo helt rett, men hun visste jo ikke hva vi skulle!
Veldig bak skjema, men allikevel ikke for sent ute kom vi oss inn på senteret og fant damen vi skulle finne. Etter å ha presentert oss, ga jeg mamma et ark som informerte om hva vi skulle:
Skal love dere at hun lurte veldig, og det tok litt tid før hun fikk summet seg.
Konsultasjonen startet med en farge- og behovsanalyse.
Mamma hadde jo ikke rukket å tenke etter hva slags klesbehov hun hadde, så det ble mest fokus på hverdagsklær.
Når de hadde pratet ferdig, tok mamma og jeg en titterunde rundt på senteret imens Siv sprang rundt til butikkene og hentet klær. Og så var det tid for prøving.
Jeg synes denne toppen var veldig fin på mamma, men hun var ikke enig:
Og så likte jeg veldig godt denne jakka, men mamma var heller ikke enig med meg i det:
Hun prøvde mye mer, og endte opp med å kjøpe buksa hun har på seg på bildene, pluss to topper i blått. Klærne var selvsagt en del av gaven.
Nå var vi sultne, så det var absolutt på tide med litt mat. Omelett på mamma:
Og Cæsarsalat på meg:
Nam!
Så var det min tur, og selv om jeg nå visste hva jeg gikk til, så var jeg ganske spent. Fargeanalysen overrasket meg litt, da jeg fikk beskjed om at jeg fint kan bruke kalde farger. Joda, med den økende mengden av grå hår forstår jeg jo hvorfor. Men det er jo de varme fargene som ligger mitt hjerte nærmest, så det blir nok en tilvenningsprosess å faktisk titte på de kalde fargene når jeg shopper. Og som Siv sa, alle farger er lov, når man vet litt om hvordan man kan bruke de 🙂
Behovsanalysen min var kort og grei: jobbklær. Så Siv gikk på shopping, mamma og jeg gikk igjen litt hit og dit på senteret, og jeg ble ordentlig glad når jeg fant noen nye vispeboller til kjøkkenet, da alle vi hadde var sprukket i bunnen.
Etter ca 45 minutter var det prøving av klær, og jeg så allerede før jeg begynte at dette kunne bli både spennende og utfordrende. Først prøvde jeg noen bukser, alle i modell skinny. Jeg har aldri eid så trange bukser, så dette var absolutt noe nytt! Her med en cardigan over:
Så et antrekk som jeg likte godt, men som ikke ville fungert i min hverdag:
Variasjonsmulighetene er jo uendelige når det gjelder topp i dette antrekket, men jeg føler meg ikke tøff nok til skinnjakke, uansett om det er ekte eller fake skinn.
Så over på disse kalde fargene:
Denne hadde en bred stripe i utringningen og ned på midten som jeg ikke helt klarte å bli fortrolig med. Og fargene er jo så lite typisk meg.
Nok en topp i “feil” farger:
Så hva ble med meg hjem? Jo, buksa, cardiganen fra det første bildet, skjerfet fra det andre bildet, toppen fra det siste bildet og en topp til. Så nå gjelder det å være tøff nok til å bruke dette på jobb, overbevise meg selv om at det er komfortabelt, og forstå at det kler meg. Ingen har noensinne påstått at jeg liker forandringer, men ingen kan påstå at jeg ikke gjør et forsøk 🙂
Så hva synes jeg om en tur hos Personal shopper? Jo, det var absolutt en opplevelse som frister til gjentakelse. Siv er ei hyggelig dame som det er lett å prate med. Hun er lidenskapelig opptatt av jobben sin, hun har full oversikt over hva butikkene har inne, og hun følger med i motebildet. Første konsultasjon koster kr. 600,- pr person, påfølgende konsultasjoner koster kr. 300,- pr person. Siv fører kartotek over størrelser, farger, hva du eventuelt kjøper (det er ingen kjøpeplikt), snitt og slike ting, sånn at neste gang du tar turen, er det enklere å finne noe, og man kan også bygge videre på det man har kjøpt tidligere. I tillegg er det jo luksus å slippe å gå rundt i butikkene og lete selv, man slipper å kle av og på seg ørti ganger fordi man har tatt med seg feil størrelse eller feil farge i prøverommet, og jeg følte meg veldig godt tatt vare på fra start til slutt.
Jeg kan med glede anbefale en tur til Siv på Ski shoppingsenter! Jeg hadde låst meg i klesveien, ante egentlig ikke hvordan jeg skulle kle meg for å fremheve det som burde fremheves og skjule det som burde skjules, og trengte rett og slett hjelp. Og det fikk jeg! Ta det som en venninnedag, en mor- og datter-dag, en kjærestedag (ja, hun hjelper også menn), eller kanskje en dag helt for deg selv. Det er hektisk, det er mange inntrykk som skal fordøyes og det er også litt slitsomt, men det er fryktelig moro og veldig lærerikt!
6 Comments
Annikken
Så hyggelig overraskelse til fin mor da ?Jeg synes du var kjempefin i kalde blåtoner , og skinnjakka er du absolutt tøff nok til å bruke i hverdagen ! Knalltøft til det fine håret ditt ?Morro å se ?
Kjersti
Annikken: Hun var sliten, fornøyd og glad når jeg snakket med henne på telefonen i går kveld 🙂 Tusen takk! Det tar nok tid før jeg føler meg komfortabel i de kalde fargene, og blått er jeg egentlig ikke noe glad i, men jeg lover å forsøke. Skinnjakka tror jeg nok aldri at jeg tør å forsøke, selv om jeg så selv at det var veldig stilig.
Jeg synes jeg er råtøff som tør å poste så mange bilder av meg selv, jeg 😀
boerboelheidi
Kjempeflott overraskelse 😀
Det kan så absolutt være overraskende å prøve klær som andre velger ut noen ganger, både med stil og farger.
Jeg trodde nok at du var “slik” kalde farger 🙂 Og den skinnjakken er jo både flott og tøff, jeg synes skinnjakker passer både til hverdags og fest. Sommerkjole med skinnjakke 🙂
Men så er jeg slik at om jeg ikke føler meg vel og ok i klærne, så hjelper det ikke samme hvor flotte klærne er, og er vel slik med de fleste 🙂
Flotte bilder av flotte damer! 😉
Kjersti
Heidi: Litt utenom det vanlige ihvertfall 🙂
Hun tok stilen min ganske bra, egentlig, selv om resultatet ble veldig annerledes i forhold til hva jeg ville plukket selv. Men det er casual og komfortabelt, og det var viktig.
*ler* Det er tydeligvis bare jeg selv som ikke ser at jeg kler kalde farger 😉 Har sikkert mye med å gjøre at jeg er mest glad i varme farger. Ingenting galt med skinnjakka i det hele tatt, men jeg klarer ikke helt å se at det fungerer for meg i det daglige. Ellers er jeg helt enig med deg, men jeg tør ikke helt. Kaaaaaanskje en litt mer diskret skinnjakke enn akkurat denne?
Det har du rett i, man skal føle seg vel. Og så er det nok en modningsprosess også, jeg vet jeg kommer til å tenke mye på de klærne jeg ikke kjøpte, og kanskje jeg en vakker dag ender opp med å kjøpe noe tilsvarende?
Tusen takk 🙂
Tove
Det vil jeg tro var en stor overraskelse ja. Artig å se og lese om erfaringene deres med dette. Veldig morsomt å se bildene. Syns du var veldig fin jeg. Og her ser jeg mer av det “grå håret” dtt også. Jeg er elendig på dette med klær og se hva som kler både meg selv og andre. Så hva du kler best av varme eller klade farger skal jeg la vær å si noe om, jeg har ikke peiling.Men fin var du! 🙂 Hvorfor fungerer ikke antrekket i din hverdag?
Uansett så har det mye å si hvordan man selv føler seg. Men man kan jo overbevises 🙂 Man henger seg fast i egne oppfatninger som ikke nødvendigvis er riktige 😉
Kjersti
Tove: Tusen takk! Joda, her ser du både ekte grått og falskt grått 😉
Hvilke farger man kler ser man best utifra hva som gir noe til deg og hva som stjeler noe fra deg, hvis du skjønner hva jeg mener. Blir man mer gusten i ansiktet, er det helt klart en feil farge. Får man mer glød, er det en mer riktig farge. Det beste man kan gjøre er jo å holde forskjellige farger opp mot ansiktet og se. Men jeg, og sikkert mange andre med meg, velger jo gjerne farger man liker uten å tenke så mye på hva man kler.
Det er vanskelig å forklare hvorfor skinnjakka ikke fungerer i min hverdag…det er mer en følelse. Jeg føler meg ikke så røff og tøff som et antrekk med skinnjakke gir inntrykk av. Det er vel den beste forklaringa jeg kan gi.
Det siste du sier er helt sant, og det er derfor veldig godt med noen som ser deg utenfra og som kan komme med sin nøytrale oppfatning om hva som kler deg. Og når du ser deg i speilet og ser at det fungerer, DET er moro, det! 🙂