Lurer vi oss selv?
Alle mennesker har drømmer. Noen drømmer om den perfekte karrieren, noen drømmer om ekteskap, hus, barn, hund og stasjonsvogn. Noen drømmer om ferieturer i inn- og utland. Noen drømmer om å gjøre noe ekstraordinært for andre. Noen drømmer om å tilbringe all sin tid i sofaen. Alle drømmer, uansett form og innhold, er reelle drømmer for den aktuelle personen, og skal ikke tulles med. Drømmer er noe av det som gjør at vi kommer oss gjennom en ellers gjennomsnittlig hverdag med lite variasjon.
Det å sette seg ned med en reisekatalog i fanget, det å se på tv-program om yndlingstemaet, det å fortsette utdannelsen, det å stulle og stelle hjemme for å få det slik man vil, alt er ting vi gjør for å komme oss bort litt, leve litt i en annen virkelighet for å oppfylle det vi ønsker oss. Leve litt i fantasiens verden og tenke “jeg gleder meg til den dagen!”
Men lurer vi oss selv ved å ha alle disse drømmene? For det er en realitet at ikke alle drømmer blir en realitet. Det er et fåtall av oss som i løpet av livet kommer over så mye penger på en gang at vi er i stand til å oppfylle våre dyreste drømmer. Selvsagt kan man komme langt ved å jobbe og spare, og man kan få oppfylt mange drømmer på den måten, men jeg kan med hånden på hjertet si at ingen jeg kjenner vet at de kommer til å få oppfylt hver eneste drøm de har.
Og hvor lenge kan man faktisk ha en drøm før den skifter form fra å være noe man fantaserer om og gleder seg til, til å være en frustrasjon over å vite at man aldri får oppleve det? Den dagen det skjer, er det ikke lenger koselig å drømme. Etter den dagen gjør det egentlig bare vondt å tenke på den drømmen. Man blir lei seg, frustrert, irritert og nedfor.
Jeg vet at jeg aldri vil få råd til å bygge drømmehuset. Jeg vet at jeg ikke vil finne drømmetomta. Jeg vet at jeg aldri vil få muligheten til å svømme med delfiner. Jeg vet at sjansene for en Australiatur er minimale. Allikevel fortsetter jeg å drømme om disse tingene. Gjør jeg meg selv bare vondt da?
Kanskje det er helsemessig mer fornuftig å drømme om de overkommelige tingene. Sånn som å drømme om den neste ferien, selv om den skal tilbringes hjemme eller på hytta. Eller drømme om den dagen yttergangen blir malt i en lysere farge enn mosegrønt. Eller drømme om den neste geocachingturen. Holde seg til de små drømmene man vet går i oppfyllelse.
Har du noen uoppnåelige drømmer, og hva slags innvirkning har de på deg? Er de gode selv om du vet de ikke går i oppfyllelse?
{minsignatur}
9 Comments
Siv Anita
Jeg er definitivt en drømmer. Jeg drømmer ikke om et perfekt hus eller sånne materielle ting – kunne godt bodd i et hus fra 1900 (bare jeg hadde nok ved) med orginal innredning (bare jeg hadde ei god seng)!!!
Jeg drømmer om reiser og turer. Og har fått mange av dem oppfylt.
De nære; Besøke Svartisen, Hauknestinden, Bredek og Granneset. Jeg har to igjen; Oksskolten og Høgtuva. 🙂
Jeg har drømt om Galdhøpiggen, Snøhetta og Preikestolen. De to første har jeg vært på, og en dag skal jeg nok til Preikestolen også.
Jeg drømmer om en vandring i Trollheimen (med cachejakt – ligger en link til “trailen” på bloggen min).
Jeg har drømt om Pyramidene og Giftun Islands. Og jeg har vært der, sett og opplevd.
Jeg har drømt, siden jeg var tenåring, om å vandre gjennom Pinjéskogen på Gran Cacnaria, og til sommeren ser det ut til at jeg får oppleve det! Og jeg drømmer om å få oppleve mandelblomstringen der nede, så en gang – kanskje når jeg blir pensjonist – kan jeg få oppleve det!
Og så den virkelig store drømmen; Killimanjaro om 5-8 år! DET hadde vært noe det!!! Så vil tiden vise hva det blir til!
Om drømmene går i oppfyllelse eller ikke, tror jeg er litt avhengig av hva den er. Drømmer du om å vinne en million i lotto; da er sjansen rimelig stor for at du blir skuffet. Drømmer du om å bo i et palass av et hus, kjøre en Lamburgini (rett stavet?), bo på luksushotell i Dubai… vel… det er vel for sånne som Røkke.
Snuppa; svømme med delfiner er ikke uoverkommelig. Det er vilje til å spare ti tusen, reise ei uke til Gran Canaria. Der kan du svømme med delfiner!!! Det er oppnåelig for dere også!!! 🙂
Du har noe som mange bare kan drømme om; du har hytte som ligger på et sted med fantastisk utsikt! Det er noe jeg ofte hører og leser mange drømmer om, men tror de aldri får oppleve. Kanskje du aldri har drømt om hytte fordi du har det?
Jeg drømte om hytte, i mange, mange år før vi kjøpte. Drømmen gikk i oppfyllelse, selv om det ikke ble på det stedet jeg trodde jeg ville ha hytte!
Jeg tror det er viktig å drømme om nære ting i tillegg til de store tingene. Jeg tror det er viktig å gi seg selv lov til å drømme.
Har ikke du drømt om kirkebryllup? Hvit kjole, glitter og glamor – med mannen i ditt liv? Er ikke det en stor drøm? Går den aldri i oppfyllelse? HVA SKJER TIL SOMMEREN?
Drømmer skal være en glede, selv om man noen ganger blir skuffet… Ønsker du deg egentlig et hus på 300 kvadrat? – Tenk for en jobb å få vaska det?!?!?! 🙂
Drøm videre, kjære… en dag, en dag….
Kjersti
Siv Anita: Det er veldig godt å høre at du har fått til så mange av drømmene dine. Noen av drømmene dine er mindre ting som ikke krever så mye, andre er større ting som krever både mer planlegging og mer penger.
Nei, drømmehuset mitt er ikke et palass, det er vel så langt unna et palass som man kan komme, hvis man skal gå ut ifra ordet palass rette betydning. Selvsagt drømmer jeg om at Extra-kupongen min skal gå inn, det er jo derfor jeg tipper, men jeg forventer aldri å vinne. Jeg drømmer heller ikke om noen dyr sportsbil eller utenlandsferie (bortsett fra Australia).
Problemet mitt er at uansett hvor lite mine drømmer koster, så er det alltid viktigere ting man må spare til først. Og selv om en tur til syden for å svømme med delfiner ikke koster “mer” enn 10.000,-, så betyr det å bruke penger på sånt at jeg må vente ennå lengre med å reparere mitt til dels falleferdige hus, det betyr at jeg må vente lengre på å få kjøpt en nyere bil som ikke har så mye problemer. Du skal lete lenge for å finne noen som har samme vilje til å spare som meg. Jeg har spart penger månedlig i mangfoldige år. Først for å betale den første bilen min og så for å kjøpe huset. Nå sparer jeg for å ha råd til å vedlikeholde og beholde huset. Men når økonomien ikke er romslig, så må man prioritere hva man sparer til.
Ja, jeg vet at jeg allerede har noe andre drømmer om, dvs hytte. Men den har alltid vært der, den er en del av meg, og jeg har aldri drømt om den. Men at jeg er priveligert som har den, er jeg fullstendig klar over.
Nei, jeg har aldri drømt om “den store bryllupsdagen”. Jeg har drømt om å finne mannen i mitt liv, og den drømmen har jeg vært så heldig at har gått i oppfyllelse. At vi har valgt et sånt bryllup som vi har gjort, har gått på ønsker og fornuftige løsninger, ikke utifra drømmer.
Jeg tror det kom litt dårlig frem i innlegget mitt at problemet med drømmer (ihvertfall for meg) er at de fleste ting koster mer enn en tusenlapp, og vi har aldri en tusenlapp til overs. Og hvis jeg skal måtte utsette alle drømmer som koster noen kroner til jeg har betalt ned huset, til det er i god stand og til vi er ajour med billån (dvs når man er pensjonist), da blir jeg litt matt, for å bære på en drøm i 30 år uten at det tar totalt knekken på deg, det er vanskelig.
Men, selv en pessimist som meg, er faktisk bittelitt optimist og fortsetter å drømme 😉
Martine
Jeg drømmer, noen av de er nok litt uoppnåelige, men alt kan skje hvis man vil det og hvis man legger litt jobb i det. Jeg prøver å tenke positivt og finne løsninger for å oppnå mine drømmer. Jeg gjør også om mine drømmer til mål, for å nå de best mulig. Og det funker faktisk for meg. Jeg er på vei til å ta min drømmeutdanning blant annet.
Kjersti
Martine: Du har nok mye rett i det du sier, at man kan nå alle mål og oppfylle alle drømmer hvis man legger nok i det. Det går nok mye på hvor villig man er til å jobbe og ofre for å nå de drømmene man har. Og det som er mest viktig, er at man finner de måtene som gjør at man får det til! Dine metoder fungerer kanskje ikke for andre, men det er også underordnet. Heldig er du ihvertfall som har funnet din vei i livet og strekker deg etter det! 🙂
Ina
Jeg er en drømmer. Jeg drømmer om å bli forfatter, og bruker bloggen min som en del av denne prosessen. Jeg vet ikke om det noen gang kommer til å skje, men så lenge jeg får skrive, gjør det meg lykkelig.
Jeg drømmer også om å vinne i Lotto. For ja – jeg vil faktisk oppleve det å bare sitte med et par millioner i fanget. Men sannsynligheten for den er jo forsvinnende liten.
Uansett føler jeg at drømmene er gode å ha. Hver lørdag kan jeg drømme hva jeg vil kjøpe om jeg vinner i lotto, og hver gang jeg får en ny idé til en bok, gir tanken på at jeg henter min første, ferdige bok ut fra postkassen – en utrolig varm og deilig følelse:) hehe
Kjersti
Ina: Og du blir ikke skuffet hver eneste lørdag over at du ikke vinner? Jeg tipper Extra, og håper selvsagt hver tirsdag skal være min tirsdag, men etter så mange år uten annet enn bitte små gevinster som kun dekker neste ukes tipping, så blir jeg egentlig mer og mer skuffet. Og sånn er det med de andre drømmene mine også, jo lengre tid som går uten at de blir oppfylt, jo mindre tillater jeg meg å håpe. Og jo lengre tid som går, jo mer innser jeg også at de ikke kommer til å gå i oppfyllelse, rett og slett fordi de voksne avgjørelsene må tas først.
Men du er heldig som har en så klar drøm og som ønsker å oppfylle drømmen din! Masse lykke til! 🙂
Siv Anita
Men kjære deg, vennen! Hvorfor begynner du ikke å skrive på en bok? Du har jo et språk og et ordforåd, en fortellerevne og en skriftlig utrykksmåte som er helt fantastisk! Du ville kunne skrive en fabelaktig bok. Om hva da? Leser mellom linjene at du ikke helt vet?!?! Noe nært, noe du har følt, eller noe du drømmer om å føle – i virkelighetsform. Og om denne første boken bare blir utgitt på Pilaris forlag i et par, tre eksemplarer i første omgang; du har nå i allefall skrevet en bok!!! DRØM, Kjersti, DRØM!!! DU kan få det til, DET er jeg SIKKER på!!!
STOR SVÆR BAMSE-MONSTER-KLEM!!! 🙂
Siv Anita
Åh… Kjersti; NÅ så jeg at det ikke var du som drømte om bokutgivelse… men DU ville fremdeles kunne skrive en FANTASTISK bok!!!
FREMDELES; BAMSE-MONSTER-KLEM
Kjersti
Siv Anita: Takk for skryt i begge kommentarene dine! Nå drømmer ikke jeg om å skrive noen bok, selv om jeg prøvde når jeg var tenåring og blir flau når jeg tenker tilbake på det 🙂 Min skrivelyst får nok utløp her i bloggen 🙂
Megaskviseklem! 🙂