• Mislykket tur

    Jeg er til stadighet på jakt etter nye steder å gå tur. Norske kart på nett blir brukt flittig, og i tillegg har jeg et karthefte med tilhørende bok som beskriver mange turområder og severdigheter i vårt område av Halden, nordover, og østover inn på svenskesiden. Kriteriene mine for å gå tur, er at det enten skal være en runde å gå (uten noe særlig mer enn 1 km på asfalt), eller at jeg skal gå til en severdighet av noe slag (utsikt, fornminne eller lignende) og tilbake. Så et godt kart for meg skal ha turløyper markert, og det er enda bedre hvis løypa er markert i virkeligheten også.

    Jeg sliter med å finne gode svenske kart på nett, noe som er veldig trist siden vi har Sverige både i sør, øst og vest. De svenske kartene på GPS’en har ikke oppmerkede løyper, og kartene inne på geocaching.com er google-kart, og der er det heller ikke markerte løyper. Etter mye søking på nett i går, kom jeg over denne siden (trykk på Geodataportalen øverst til høyre for å komme til kartet), og her er det markerte løyper. Men kartet er jo ekstremt tungvint å bruke, spesielt siden man ikke kan dra kartet dit man vil, man må bruke pilene øverst pluss zoom-bar’en. Men her fant jeg uansett frem til den runden jeg hadde i tankene, nemlig runden rundt Strömsvattnet ved Strömstad. Dere ser runden litt til høyre for midten her, markert med grønt:

    1 200213 Kart(bildet er en skjermdump fra siden jeg linket til høyere opp)

    Med noen få minusgrader og ei strålende sol fra blå himmel la derfor Nairo og jeg i vei i dag. Jeg gledet meg virkelig til turen, ikke minst fordi det er litt lengde på runden, i motsetning til de rundene vi til stadighet går som er på 3-5 km. Parkerte øverst til høyre, omtrent der det står Backe (eller er det Bäcke det står?), og gikk sørover langs E6. Jeg fant noe som kunne ligne en sti, men ingen merking av noe slag, og vi fortsatte bare sørover, helt inntil viltgjerdet mot E6. Etterhvert fikk jeg en følelse av at dette ikke kunne stemme. Det var tydelig at området vi gikk på egentlig er et myrområde på sommeren, og man kan da ikke ha en turløype over myr, ihverfall ikke en såpass lang strekning? Og da vi etter ca halvannen kilometer måtte brøyte oss gjennom kratt og meterhøyt tørt gress, da gadd jeg rett og slett ikke mer, snudde og gikk tilbake mot bilen. To stakkarslige bilder var alt som ble dokumentert fra det som kunne vært en deilig tur i nydelig vintervær:

    2 200213 Ved Strömsvattnet

    For fint var det jo, det var bare så utilgjengelig!

    3 200213 Ved Strömsvattnet

    For ikke å snakke om at det ikke var spesielt trivelig å gå tur mens bilene suste forbi i 120 km/t 10 meter fra oss… Så det var en rimelig skuffa Kjersti som satt kursen hjemover igjen, etter bare ca 3 km tur.

    Da jeg kom hjem og fikk sjekket kartet på Endomondo, ble jeg rimelig overrasket:

    4 200213 Kart Endomondo

    For hvis dere sammenligner dette kartet med det øverste, skulle jeg altså ha banet meg vei gjennom krattet i noen meter til, så gått inn på den lys gule veien og så inn på den lille hvite veien rett til høyre for der det står Rörvik. Derifra skulle det altså gå en sti videre opp mot Lunden og Erlandseröd, og så tilbake til bilen. Men hvorfor var det ikke (“blå”-)merket? Og hvorfor legges det opp til at en runde skal gå over en myr det må være umulig å gå på sommeren? Nei, jeg får holde meg til å gå tur i Norge frem til jeg får kjøpt et skikkelig turkart for Strömstad-trakene, sånn at jeg er sikker på at jeg går riktig, og dermed slipper sånne skuffelser som i dag.

    Da vi kom hjem, rakk vi knapt å komme på innsiden av døra før Nairo satt seg ved ytterdøra og begynte å sutre. Det var ikke tale om at jeg skulle gå noe mer, så vi satt han ut i løpestrengen. Frem til nå har han pleid å legge seg på verandaen eller stå rundt hushjørnet så han kan se inngangsdøra, så overraskelsen var stor da vi tittet ut og så dette:

    5 200213 Nairo ute alene

    Der lå han, på motsatt side av gårdsplassen, og det så ut som han tok livet helt med ro. Og da jeg skulle ut for å hente post en times tid senere, hadde han jaggu sovnet! Greit, jeg skal herved slutte å bekymre meg for at han mistrives når han står ute 😉

  • Tittei

    Jeg er her! Og jeg har ikke glemt at jeg har en blogg heller 🙂 Er ute i praksis for tiden, så det er egentlig ikke mye å skrive om.

    I dag fyller datteren til ei venninne 7 år, så om fredag var jeg en tur hos de og fikk overrakt bursdagsgave. Snuppa hadde ønsket seg dagbok med lås, og jubelen sto høyt i taket da det var det som lå inne i gavepapiret. Hun hadde nesten ikke tid til å spise sjokolade sammen med oss engang, å skrive i den splitter nye dagboken var mye mer viktig 🙂

    I går hentet jeg mamma, og vi satt kursen først til Gårdsbutiken. Lot Nairo springe litt fra seg i innhegningen, før mamma og jeg tuslet rundt i butikken. Mamma har ikke vært der før, så hun storkoste seg i interiøravdelingen, og kom heldigvis med noen tips om ting hun ønsker seg til jul. Gårdsbutiken har nå fått et eget rom med menneskegodis, så nå merker jeg det begynner å bli livsfarlig å dra dit 😉 Bare hjemmelagede produkter, og alt fra syltetøy og saft til sjokolade, knekk og marsipan. Og nesten alt derimellom. Nam!
    Så dro vi hjem hit, slik at jeg fikk hjulpet mamma med å gjøre klar en haug med bilder til fremkalling. Og så tok vi det som antageligvis er årets siste grillings med nakkekoteletter, kyllingfileter, sopp, poteter og tomater. Nam det også!

    I dag dro jeg med meg Nairo til Aspedammen lysløype for å gå tur.

    Vi gikk hovedløypa, men det finnes noen ekstra sløyfer man kan gå. Planen i dag var å ta en av disse ekstra sløyfene, men Nairo og jeg spilte ikke helt på lag i dag, så da holdt jeg meg til denne løypa. 3,57 km som vi unnagjorde på 54 minutter. Hadde det ikke vært for “kranglinga” mellom Nairo og meg, hadde det nok gått fortere.

    Underveis kom jeg over disse “søsken-trærne”, og teksten jeg har skrevet på bildet var det første som slo meg idet jeg så de:

    Håper dere koser dere i det ustabile høstværet, og nyter de dagene hvor sola skinner og himmelen er blå!

  • Shorts og solsikker

    I dag fikk jeg hentet pakken fra Stormberg etter at jeg i forrige uke returnerte to shortser og bestilte bytte til to andre shortser. Var virkelig spent når jeg skulle prøve de nye:

    Det er denne modellen, og den sitter som støpt! Kunne godt tenkt meg at den var noen få cm lengre i beina, men ellers var den helt perfekt. To i fargen sort har jeg nå, hvit shorts er veldig lite fornuftig, og lilla er ikke helt meg.

    For et par uker siden sendte Sparebank1 Østfold Akershus ut en liten pose med solsikkefrø til kundene sine. Både Eileif og jeg er kunder der, og vi fant ut at vi skulle så alle frøene og se om det blir noen store, fine solsikker ut av det. Dette ender i en konkurranse til høsten, hvor man kan vinne kinobilletter hvis man sender inn bilde. Nå bryr ikke jeg meg stort om kinobilletter eller hvor høye blomstene eventuelt blir, men sådde gjorde jeg uansett:

    Én av pottene har fire frø, resten har tre. Blir spennende å følge med fremover og se om det blir noen store gule soler på oss! 🙂

    Og sånn mens jeg husker det: nye mobiltelefoner er en utfordring! Jeg fikk jo så fint mobilblogget her for en stund siden, noe jeg var veldig fornøyd med. Men så var det andre ting som ikke funket på telefonen, så jeg måtte oppgradere fra OS Symbian Anna til OS Symbian Belle. Da fikk jeg de andre tingene til å fungere, men selvsagt har ikke WordPress laget en app for Belle… Krysser fingrene for at de gjør det i løpet av 2 måneder, ellers må jeg finne ut hvordan jeg blogger via mail. Min konklusjon er ihvertfall at jeg ikke føler meg spesielt smart nå som jeg har en smarttelefon!

    God 17. mai-feiring, alle sammen! Vi skal kose oss med lunch hos mamma og grillings her hjemme på ettermiddagen. Trenger ikke tenke på å stå opp tidlig eller stryke noe som helst eller finne flagg og sløyfer og jeg vet ikke hva! Kos dere, uansett hva dere skal! 🙂

    {minsignatur}

  • Lørdagsutflukt

    I dag hadde jeg reservert innhegningen hos Gårdsbutiken for å la Nairo springe litt og for å trene litt innkalling. I går hadde vi et fantastisk vær med strålende sol fra skyfri himmel og noen få minus, i dag har vi hatt plussgrader og nedbør i form av slaps. Og med frost i bakken sier det seg selv at veiene blir grusomme!

    Veien herfra og til Gårdsbutiken er en lite trafikkert vei, og med den nye bestemmelsen i Halden kommune, som går ut på at veiene ikke skal strøs, saltes eller måkes før det er farlig eller når det er 10 cm snø, og som også innebærer at Halden Taxi skal være “vaktbikkjer” for kommunen og si ifra om vanskelige kjøreforhold, så sier det seg selv at veien jeg må kjøre ikke er høyest på prioriteringslista. Det gikk i 50 km/t hele veien, og jeg brukte nesten dobbelt så lang tid som normalt. Men vi kom hele frem, og det er jo hovedsaken.

    Nairo var ikke spesielt interessert i å springe i dag. Han gikk stort sett med snuta i bakken, og leste “avisa” tidligere hunder har lagt igjen etter seg. Og han var heller ikke spesielt interessert å komme til meg når jeg prøvde å trene innkalling. I dag droppet jeg godbitene (han vil jo ikke ha de uansett) og hadde med en “kong” i tau istedenfor. Prøvde å gire han opp litt med den før jeg slapp han, men nei, totalt uinteressert. Og innkallingene endte derfor med at han kom i min retning, men stoppet enten før meg (fordi det luktet godt der) eller løp forbi meg (fordi det luktet godt der). Et par ganger stoppet han ved meg og hadde kontakt med meg, og han fikk selvsagt masse skryt da, men han kommer aldri inntil. Og til slutt var jeg så lite motivert at det ikke var noe vits å fortsette. Jeg må antagelig slutte å rose han for kontakten “der ute” og heller rose når/hvis han kommer helt inn. Hvorfor tenkte jeg ikke på dét ista da?

    Men som dere ser av bildene, har Nairo tydeligvis fått brukt både kropp og hode allikevel, for han la seg rett ut i sofaen når vi kom hjem, og veksler nå på å ligge der og å ligge ved beina mine her på “kontoret”. Og da var litt av dagens hensikt oppnådd allikevel.

    Jeg spanderte på “meg” en aktiviseringsleke til Nairo i dag. Skal prøve å få tatt noen bilder når vi tester den på Nairo, men her kan du lese om da Borti Svingen testet den på en av sine hunder.

    Håper dere har en fin lørdag, og har dere samme været som meg, hold dere inne!

    {minsignatur}

  • Er geocachingeventyret over?

    Groundspeak, som er det offisielle “organet” for geocaching, skrev om tirsdag dette innlegget i bloggen sin, hvor de forklarer at siden Google nå tar betalt fra andre nettsider hvis de har mer enn 25.000 opplastninger av Googles kartsider pr dag, ville de nå bytte kartsystem. I og for seg en legitim grunn for å bytte kart, ikke minst med tanke på at geocaching.com genererer ca 2.000.000 kartopplastninger pr dag. Nå står det ikke noe om hva kostnaden er, men jeg har ingen problemer med å forstå at et hvilket som helst firma vil holde kostnadene nede.

    Groundspeak har valgt å bytte til noe som heter OpenStreetMap (OSM), og såvidt jeg forstår, fungerer det på samme måte som f.eks. Wikipedia og OpenOffice. Hvem som helst står fritt til å redigere innholdet, det vil si at alt av kart i OSM avhenger av at brukerne legger inn veier, stier, jernbanelinjer, ja alt som man kan tenkes å finne i et kart. Og her kommer det jeg anser som totalt ødeleggende for geocaching inn.

    Groundspeak skriver i innlegget sitt at til og med gangveier/stier er lagt inn i OSM’s kart, og de legger ved to bilder for å vise forskjellen mellom GoogleMaps og OSM. Nok en gang er dette vel og bra; (og nå har jeg lyst til å bare bruke store bokstaver og riktig hyle!) for de stedene dette faktisk er lagt til!!!

    La meg vise et eksempel. Dere husker kanskje at vi for ikke så lenge siden endelig fant en cache vi har tittet etter 2 ganger tidligere? I GoogleMaps direkte fra Google kommer selvsagt ikke ikonene for cacher opp, så jeg har markert ca cacheposisjon med en rød X, helt til høyre i bildet:

    Her ser dere Aspedamveien gå fra nord til sør, og dere ser Ørveien man må inn på for å komme nærmere cachen.

    Så tar vi et bilde av et kartutsnitt som er nogenlunde det samme, men som er hentet fra geocaching.com og dermed de nye kartene OSM:

    Her ser dere smilefjeset som indikerer at vi har funnet cachen. Men hvor i svarte grønne heite huleste er Ørveien??? Og navnene på de to sjøene har jeg måttet skrive inn på bildet selv, sånn at det for dere blir lettere å orientere seg.

    Hvis jeg ikke hadde vært kjent i området, hadde jeg med de nye kartene på geocaching.com ikke hatt den minste mulighet til å finne frem til denne cachen mens jeg satt og planla en cachetur. Jeg hadde gått utifra at man hadde vært nødt til å gå til fots fra Aspedamveien, og da hadde det blitt en gåtur på…tja…7-8 km hver vei? Istedenfor den lille kilometeren det faktisk er.

    Litt av poenget med geocaching er jo å dra til steder man ikke har vært før, men med de nye kartene ser ikke jeg annet enn fire mulige løsninger:
    1. Vente til noen oppdaterer kartene i de områdene man vil dra til (men da kan man jo vente seg halvt ihjel på at det skal komme en vei et sted det faktisk ikke er en vei).
    2. Dra til stedet man ønsker å finne cacher for så å registrere veier på OSM for så å dra tilbake og finne cachene (dobbelt så mye kjøring/gåing).
    3. Overføre alle cacher i et aktuelt område til GPS’en for så å planlegge turen på en skjerm som måler knappe 3×5 cm. Ikke spesielt tidkrevende og pirkete i det hele tatt…
    4. (og her blir jeg litt teknisk) Lage en Pocket Query og overføre det til GoogleMaps selv. Allikevel mye ekstrajobb.

    Jeg har nå lest en del av reaksjonene som har kommet på kartbyttet, både i bloggposten til Groundspeak og i geocachinggrupper på Facebook. Og det virker for meg som om at de som stort sett cacher i bynære områder og ellers i områder hvor OSM er godt oppdatert, er veldig fornøyde. Mens vi andre som ikke bor midt i New York (eller Oslo eller Trondheim for den saks skyld) er totalt misfornøyde. Jeg kjenner ihvertfall at gleden ved å planlegge en tur nå totalt er borte, for det kan jo være at fremkommeligheten til cachen er helt anderledes enn den ser ut som.

    Så hva er løsningen på dette? Vel, de fleste hyler om at Groundspeak må få tilbake Googlekartene. Men med tanke på at det er en utgift for Groundspeak, kommer nok ikke det til å skje. Så den beste løsningen jeg har lest så langt, er som følger:

    Det koster ikke noe å registrere seg på geocaching.com, men man kan velge å betale en liten sum årlig for å få tilgang til ekstratjenester. Premium membership heter det, og de fleste jeg kjenner betaler gladelig denne lille summen (ca kr. 175,- pr år). Forslaget går da ut på å lage en Premium plus, hvor man betaler ennå litt mer for å få tilgang til GoogleMaps istedenfor OSM. Nå vet jeg som nevnt tidligere ikke hvor stor prisen Google tar er, men jeg vet jeg gladelig ville betalt ennå litt mer ekstra for å få tilbake Googlekartene. For blir OSM værende, tror jeg ikke at jeg kommer til å finne så mange fler cacher…

    {minsignatur}

  • Puh…

    Det snakkes mye i disse tider om hvor fullt av folk det er på kjøpesenterne, og at de av oss som ikke er altfor glade i gigantiske folkemengder ikke helt trives nå om dagen. Men juletrafikken er jaggu ikke noe bedre!

    I dag måtte Eileif og jeg en tur til by’n for å sende de siste julekortene, være miljøvennlige og kaste papp og papir på resirkuleringsstasjonen, handle bittelitt i en matbutikk vi normalt ikke handler i, og kjøpe juletre. Men det å kjøre rundt i by’n på en dag som dette, hvor jeg i utgangspunktet antok at de fleste fremdeles var på jobb, var en prøvelse i seg selv. Det tok vel ikke mer enn 3 1/2 minutt før jeg desperat ønsket meg tilbake til landsbygda, hvor det eneste man må ta hensyn til er elg, rådyr, rev, grevling og en og annen katt.

    Godt voksne mennesker som ikke sjekker hverken sidespeil eller blindsoner før de svinger. Småbarnsforeldre som ikke har sikt ut bakvinduet når de skal rygge. Ingen som praktiserer hverken vikeplikt eller glidelåsprinsippet i parkeringshus. Folk i alle aldre som kaster seg ut i rundkjøringer uten å sjekke om det kommer noen fra venstre. Gående som skal over overgangsfeltet uten å vente på grønn mann i det eneste lyskrysset vi har (og vi skal få 3 lyskryss til!!!???).

    Nei, jeg skal ikke påstå at jeg kjører prikkfritt, hverken nå eller ellers i året. Og ja, jeg kan bli stressa og dermed glemme å sjekke i alle bauger og kanter før jeg kjører. Men jeg vet ihvertfall at så langt det lar seg gjøre, skal jeg kommende år sørge for at julehandlingen er ferdig lenge før siste uka før jul. Takk og pris at vi fikk gjort det vi skulle i dag, og at mathandlingen til torsdag ikke innebærer bykjøring!

    Puh!

    {minsignatur}

  • Nettreg

    Jeg er veldig glad i radio P4. For meg blir ikke kjøreturen det samme uten, og nåde den som bytter kanal uten å bytte tilbake eller setter i en cd uten å ta den ut når jeg ikke er med i bilen. P4 er det som skal stå på når jeg setter meg i bilen.

    Mitt første minne som omhandler P4 er fra 1993. Tydeligvis en eller annen gang mellom midten av september og utgangen av året, siden P4 startet opp i september dette året. Jeg vet hvor jeg var da jeg hørte P4 første gang, og jeg husker de spilte country. Jeg vet også at Even Rognlien har vært programleder antagelig siden tidenes P4s morgen.

    Kjøreturen mellom Halden og Haugesund (og tilbake for den saks skyld) byr på frustrasjon i et par timers tid, da min kjære radiokanal ikke har dekning midt oppe på Haukeli (eller der omkring). Da utstyrer jeg meg med et par cd’er jeg ikke har hørt på evigheter, eller eventuelt et par hjemmebrente(!) cd’er med masse yndlingsmusikk (og da selvsagt ikke den samme musikken som blir spilt på P4), og så overlever jeg de timene også.

    Her hjemme har vi en halvveis fungerende radio. Den står på kjøkkenet, og siden jeg kun er på kjøkkenet 4 ganger á 4 minutter hver dag (det tar 4 minutter å lage en kopp te, og jeg drikker 4 kopper te hver dag), er det liksom ikke noe vits å sette på radioen for denne korte tiden. Og ikke er det nok guff i radioen til å ha den på når jeg sitter foran pc’en.

    Jeg er som kjent arbeidsledig. Frem til før i går har vi kjørt både hit og dit, både for shopping, geocachingturer, besøksturer og jobbe-på-hytta-turer, så jeg har fått min nesten daglige dose med P4 uansett. Men i går startet min kjære i praksisplass (krysser selvsagt fingrene for fast jobb!), og jeg er nå strandet på en øde øy i det gule huset på landet uten tilgang på radio. Trodde jeg!

    Og her kommer overskriften inn i bildet. Nettreg. Leser du nett-reg, leser du feil. Jeg husker ikke mye fra barneskolen, det er jo snart en manns(kvinnes)alder siden jeg gikk der, men jeg husker at man ikke skal ha 3 eller fler av samme bokstav rett etter hverandre. Netttreg. Nei, det er hverken pent eller riktig. Men meningen er riktig. Jeg er nett-treg. For selvsagt har P4 et lyttesenter på nettsiden sin, og der kan man høre nøyaktig det samme som kommer ut av radioen i bilen. Oh lykke! Jeg skylder på alderen for at jeg ikke har kommet på denne løsningen tidligere, noe må man jo bruke det faktum at man fyller 40 om et par år til.

    Er det mer man kan bruke denne pc’en til?

    {minsignatur}

    PS! Husk konkurransen min! Dere kan delta frem til midnatt i kveld, og det er ikke mange som har meldt seg på, så det er store vinnersjanser!

  • Dag 9 – Mobilen din

    Dette er min mobil, en Nokia 6720 classic. Jeg har hatt Nokia siden min første mobil i 1997, og har stort sett vært fornøyd, men dette er en møkkatelefon. Det verste er vel egentlig at jeg ikke klarer å sette fingeren på hva det er jeg er misfornøyd med. Men det er egentlig bare småting, pluss at min forrige mobil (som jeg ikke husker modellnavnet på) var en strålende telefon.

    Men, så lenge telefonen virker og jeg ikke vinner masse penger, får jeg bare leve med den.

    Bildet er lånt fra Mobile Gazette (ene og alene fordi det var ett av de første bildene som kom opp på Google-søket).

    {minsignatur}

    Comments Off on Dag 9 – Mobilen din
  • Kosestund

    Gårsdagen var en skikkelig berg- og dal-bane-dag. Du vet de dagene hvor du veksler fra å være lei, trøtt og sliten til å bli glad og fornøyd, og så blir du frustrert, lei deg og sint, før du ender opp med å se lyset i andre enden og å få en god følelse i hjertet? Jupp, nettopp en sånn dag.

    Timene på jobb sneglet seg avgårde, men lyspunktet kom i prøvesmaking av bryllupskaka. Min kollega T skal jo bake den, og hun tok med seg et prøveeksemplar på jobb i går. Nydelig! Rett og slett nydelig! Nå får vi ikke lov til å få greie på nøyaktig hvordan den blir seende ut, men farger og smak var midt i blink!

    Like før D og jeg skulle inn og handle, ringte kontaktpersonen min hos forsikringsselskapet angående vannregninga fra kommunen hvor forsikringsselskapet skal dekke merforbruket pga lekkasjen. Regninga var på 38.000,-, og han fortalte da at størsteparten av regninga var avløp, ikke vann. Og avløp dekkes jo ikke. Så hvis ikke kommunen har gjort noe feil, så ender det med at jeg går ca 20.000,- i tap. Trodde ærlig talt et øyeblikk at jeg skulle klikke i vinkel og bli en sånn kunde som jeg virkelig ikke liker å snakke med selv, men jeg klarte å styre meg.

    Måtte selvsagt få med oss finalen av Norske Talenter, og fikk da bevist at jeg er kvinnfolk ved å multitaske. TV-titting og sying på noen bånd som skal brukes i bryllupet gikk som en drøm, nå er jeg over halvveis med disse båndene og ser endelig lyst på det. I tillegg hadde E startet med navnelappene i går mens jeg var på jobb, men der må det gjøres noen endringer, og de fikk jeg unna i går også, slik at E kan fortsette ved anledning.

    Og i den lange pausen i Norske Talenter, fikk jeg til en aldri så liten kosestund med Nairo. Han er ikke så veldig glad i kos ennå, men han har blitt bedre og vi prøver selvsagt å legge inn litt ekstra kos nå og da så han skal forstå verdien i det 🙂

    Nusser er han ikke gnien på akkurat 😉

    Så ville han bare ha litt nærhet:

    Og til slutt ble han dritt lei og skulle finne ut hva som var på gulvet ved enden av sofaen:

    God lørdag, alle sammen!

    {minsignatur}

  • Nå går det oppover

    Når jeg nå leser gjennom mitt forrige innlegg, virker det som om Nairo bare bringer problemer med seg. Beskrivelsene av problemene er korrekte, men det blir så komprimert og virker så intenst når alt kommer i ett innlegg. Så jeg vil bare presisere at livet med Nairo ikke bare er slit og frustrasjon og bekymringer, det er egentlig veldig fint også 🙂

    Flått: Ja, vi må nok kapitulere og bruke ExSpot. Så får vi bare håpe han ikke reagerer på det.

    Tannfelling: Når jeg skrev innlegget om torsdag, sjekket jeg melketanna der den nye hjørnetanna var på vei ut. Melketanna satt dønn fast, og jeg trodde ærlig talt at den kunne bli et problem. Men nå er både den og den siste hjørnetanna borte vekk (det vil si, de ligger i en liten boks sammen med to av hans andre melketenner vi har vært så heldige å finne), og nå er jeg nesten sikker på at det ikke er fler melketenner igjen inne i munnen hans 🙂

    Kulen under haka: Den er der fremdeles, men er nå på størrelse med en bitteliten ert. Fortsetter å følge med.

    Manglende matlyst og at han er litt tynn: Her har jeg fått masse gode tips i kommentarfeltet, tusen takk! Skal absolutt prøve ut litt forskjellig og se hva som fungerer for Nairo.

    Manglende testikkel: Her får jeg jo ikke gjort noe som helst bortsett fra å håpe at den faller ned, eller forberede meg på operasjon.

    Redsel: Fortsetter som vi har gjort så langt. Føler vi at DAP kunne ha en virkning, skal vi selvsagt ikke slå fra oss å prøve det, men vi har sett så gode resultatet så langt at jeg ikke har veldig lyst til å bruke det ennå.

    Jeg ble nok litt oppgitt om torsdag. Grublet på alt på en gang, og tilbakemeldingene E fikk fra veterinæren gjorde jo ikke saken noe bedre. Jeg skal ikke skyve ting unna og bagatellisere noe, men jeg tror pessimisten i meg virkelig fikk overtaket og jeg så ikke helt lyset i tunnellen. Nå har jeg fått masse gode råd som sagt, jeg har fått ting litt på avstand og tenker litt mer fornuftig, og føler at ting så absolutt går oppover.

    Med den tykke valpepelsen blir stort sett det meste varmt for Nairo, så at han i det hele tatt er interessert i å ligge i sofaen er litt av et mysterium for oss, spesielt når han skal ligge på fanget. Men det gjør han til stadighet, og han og E fikk seg en kosestund i går:

    Vakre lille gutten:

    Nå vil jeg vise dere et bilde tatt av Nairo på mitt fang i sofaen, dagen etter at vi hentet han. Da var han 8 uker og 3 dager:

    Bittelille nurket som fikk plass over alt og bare veide 3 kg.

    Nesten 15 uker og 8 kg senere, så ble dette bildet tatt i går:

    Ikke snakk om å få plass på lårene mine nå lenger nei! Himmel og hav så fort han har vokst! Han er jo fremdeles ikke stor, har noen cm igjen å vokse i høyden og en del kg igjen å legge på seg, men jeg klarer ikke helt å forstå at han har vært så liten som han var.

    God lørdag til dere alle! Her venter vi storinnrykk fra vestlandet, gleder meg!

    3 av bildene kan dere også se i denne mappen.

    {minsignatur}

    Comments Off on Nå går det oppover