Marerittet har blitt virkelighet
For 11 år siden i går satt jeg gråtende på avsatsen til peisen med en nøkkel i hånda. Gledestårer over å endelig være huseier for første gang! Langt ute på landet, med stillhet og natur. I går fikk jeg bekreftet det jeg de siste månedene har vært redd for, nemlig at det bor en villsvinflokk her. Dette dyret ble i går skutt 700 meter unna huset vårt:
Flokken skal være på ca 25 dyr totalt. Og i dag fikk jeg høre at det ihvertfall har vært en flokk villsvin i et av områdene vi går oftest tur.
Min umiddelbare reaksjon er at jeg faktisk ikke har lyst til å bo her lenger. Jeg har ikke lyst til å være redd hver gang jeg skal ut på gårdsplassen, og jeg synes det er fryktelig trist å bo på landet men å måtte kjøre til byen for å gå tur.
Greit, jeg tror ikke at grisene går til umotivert angrep. Og jeg vet at de i utgangspunktet er sky dyr. Men når jeg i tillegg vet at de befinner seg i hagen til naboer, så føler jeg meg ikke spesielt trygg. Og det å ikke føle seg trygg i sitt eget nabolag er jeg sikker på de fleste kan være enig i at ikke er noe festlig.
Jeg vil presisere at dette innlegget ikke skal være en innfallsvinkel for å diskutere hvilke dyr som bør og ikke bør finnes i norsk fauna.
16 Comments
Eva Ohlsson
Förstår dig precis…finns områden jag inte går i längre
Kjersti
Eva: Det har lenge vært områder nærmere deg jeg helst ikke vil gå i, men å ikke kunne gå tur i nærheten av mitt eget hus synes jeg er helt forferdelig!
boerboelheidi
Å huff 🙁
Vi har jo “snakket” om disse dyrene før, så kan bare tenke meg hvordan dette er.
Jeg vet ikke hvordan det er når de først har kommet til et område heller, om de blir der eller kan dra sin vei igjen? Med tanke på hvor dere bor er det kanskje små sjanser for at de forsvinner uten videre.
Kjersti
Heidi: Ja, dette er huff. Skikkelig HUFF!
Jegerne/bøndene i området har visstnok en plan, men om den lykkes, aner jeg jo ikke. Men du har nok rett i at det kan bli vanskelig å bli kvitt de, siden det er så mange av de over grensa. I tillegg er det flokker som oppholder seg noen mil nordover, og de trekker til stadighet sørover, dvs at vi her får de fra alle kanter. Jeg svartmaler kanskje litt, men samtidig er jeg så redd de.
Zarema
Er de agressive,Kjersti?
Kjersti
Zarema: Det kan de så absolutt være. Ikke sånn at de går til umotivert angrep, men føler de seg truet, angriper de selvsagt. Og den eneste muligheten man har, såvidt jeg vet, er å klatre opp i et tre, noe som ikke er spesielt lett når man går med hund.
Oo.
NEI til giraff i norsk natur! La trekronene leve! :p
Kjersti
Oo.: *ler* Høres ut som en plan 😉
Tove
huff og huff! MEN du kjører bil nesten hver dag, gjør du ikke? Og det gjør du selv om du vet at det hver eneste dag er det flere som skades i trafikken?
Glem villsvinet som er i området og gå tur som vanlig. De er mye reddere enn deg og kommer garantert ikke til å gjøre deg noe. Dessuten har du en lapphund. Lapphunder redder deg fra bjørner og da redder den deg nok fra villsvin også 🙂
Selv om du kjører aldri så forsiktig så er det mye større sjans til at det skjer noe skummelt i trafikken enn at et villsvin skal komme løpende etter deg
Kjersti
Tove: Det er mulig man kan sammenligne villsvin og grisekjøring (huff, for et dårlig ordspill… 😉 ), og det er også fullt mulig at de er reddere enn meg, men jeg tar ikke sjansen. Dessuten tror jeg ikke Nairo på 17 kg har så mye å stille med opp mot en gris på +-150 kg, så nei, jeg slipper han aldri hvis vi møter på sinte ville dyr, uansett art.
Fia
Jag blir faktiskt lite tröstad av Toves ord. Många olika rovdjur har vi här men det är endast vildgrisen som jag är lite rädd för. Och tänk min hage sedan! Ve och fasa! 😮 Då blir det krig!
Än är de fortfarande 3 kilometer härifrån…
Men Muffy, även om hon bara väger 15,5 kilo, hon kommer nog faktiskt rädda mig på riktigt om vi skulle möta på ett vildvin. Jag litar på min hund jag 🙂
(Briza kommer vilja leka, alt. springa skrikande därifrån, Sally kommer bara skälla och gapa. Men Muffy är nog bäst när det kommer till vildsvin. Men det vet jag ju inte än och hoppas att jag slipper att få reda på 😉 )
Kjersti
Fia: Ja, tenk om de setter igang i hagen din! Skrekk og gru!!!
Når jeg så hvordan Nairo reagerte på tiuren vi møtte i våres, så tror jeg ikke han ville gjort noe forsøk på å forsvare meg mot en stor gris. Og jeg skal gjøre alt for å unngå å få greie på hvordan han reagerer også. Håper du slipper det og!
Fia
Nä, jag vill inte veta heller, tänk om alla tre hundarna sviker mig, springer hem och lämnar mig åt mitt öde 😮
Kjersti
Fia: Da finner du deg et tre å klatre opp i, så er både du og hundene trygge 🙂
Nøve
Syng og vær glad, Kjersti – så holder de seg langt unna!
Har dette rådet fra ei venninne som bor i villsvin-land… Lettere sagt enn gjort, kanskje – men det er noe i det. Trur eg…
Kjersti
Nøve: Jeg har gjort det på alle de siste turene jeg har gått, og jeg har jo ikke sett noen, så det funker antagelig. Men syngingen tar bort så mye av sjarmen med å gå tur: nemlig å høre på naturen. Okay, det er bedre å ikke høre naturen enn å bli angrepet av villsvin.