Pilaris – Kjerstis blogg

På tide å ta et lite tilbakeblikk på geocachingopplevelser i 2016! Tidligere år har jeg kalt dette tilbakeblikket for Topp 5 geocachingopplevelser, men nå klarer jeg ikke helt å kutte ned lista til 5, så da får det bli så mange som det blir.

Stort sett tar jeg bare tradisjonelle cacher, og veldig ofte blir det også en eller annen form for trail. Derfor er det vanskelig for meg å trekke frem fine oppgaver (mysteryer) eller forseggjorte cacher, siden jeg sjelden tar slike. Så denne oppsummeringen av opplevelser fokuserer helt klart på selve turen, stemningen og/eller naturen.

Som vanlig kommer oversikten i kronologisk rekkefølge.

Mitt aller første event holdt jeg 1. januar, og jeg var veldig spent på hvordan dette kom til å gå. Været var ikke av det beste, grusveien inn til gapahuken var isete, og ville det dukke opp folk klokka 12 1. nyttårsdag?

Vel, som vi kan lese av innlegget jeg skrev etter eventet, så var det helt klart en suksess. Og siden flere ønsket at dette skulle bli en tradisjon, avholdt jeg jo event 1. nyttårsdag i år også.

6. mai tok jeg en fridag fra jobb. C og jeg skulle på konsert i Oslo på kvelden, men først måtte Nairo ha “svensketabletten” hos veterinæren. Og det er ytterst sjeldent jeg tar han med til veterinæren uten å gå en tur med han etterpå. Litt belønning må han jo få!

Denne dagen bestemte jeg meg for å ta en runde på Erte, det var 3 uloggede cacher der og jeg kunne gå runden videre rundt Lille Erte. Da vi kom til den siste av disse tre cachene endret hele planen seg, på grunn av denne illsinte skapningen:

Nå vil jeg jo ikke kalle dette for en fin cacheopplevelse, men at det var en opplevelse er det ingen tvil om! Ikke minst var det en opplevelse jeg håper aldri vil gjenta seg.

Et par dager senere tok vi turen over grensa for å finne et par cacher. Den ene av de var Rövargrottan, og dette er et godt eksempel på steder man aldri ville sett hvis det ikke var for geocaching:

Turen i seg selv var ikke noe spesielt, men det var utrolig moro å se denne store grotten, og det er ikke vanskelig å forstå at man kunne leve der for mange år siden.

Så er vi over i juni, og akkurat den helgen Eileif og jeg skulle feire 5 års bryllupsdag skulle det også være et stort event på Spåtind. Vi logget Will Attend på event på både fredag og lørdag og på CITO på søndag, og jeg la planer for fjelltur på lørdagen. Målet for helgen var ikke å ta så mange cacher som mulig, men å kose oss, gå tur og nyte, treffe både kjente og nye bekjentskaper, ligge i telt og se ny natur. Og det var akkurat sånn vi hadde det.

Fra den helgen vil jeg dra frem cachen vi fant på fjellturen, nemlig Solskiva:

Vi skulle også vært på toppen bak i bildet, men som sagt, vi skulle kose oss og nyte, og derfor lot vi den være.

Så måtte jeg dessverre en tur til Danmark. Nå er det på generell basis ikke noe galt i å dra til Danmark, men årsaken til turen for mitt vedkommende var bare trist.

Men, jeg fikk logget to nye cacher i et nytt land når jeg var der nede, og det var jo en liten positiv side oppe i det hele. Den ene cachen ligger veldig nært bygningen på bildet over.

I flere år har Nøve, Tove og jeg prøvd å få til en helg hvor vi kan møtes og gå tur og cache litt. I begynnelsen av juli fikk vi det endelig til, og det er en helg jeg kommer til å huske. Selvsagt på grunn av det fabelaktige selskapet man har i disse to damene, men også på grunn av naturen, turen og cachene. Vi tok flere cacher som er verdt et besøk i løpet av helgen, men den jeg vil dra frem er Sørbølkulpen:

Helgen etter dro Eileif, Nairo og jeg til Skjåk. Vi tok så utrolig mange fine cacher at det nesten er urettferdig å bare fremheve én. Derfor linker jeg til fisken på Aursjoen, til Hold deg på matta, og til en fargerik drøm, men siden jeg for første gang fikk sett den fabelaktige utsikten over Geiranger, er det dette jeg vil vise bilde fra:

Til sist kommer en cache fra en tur i november. Vi har begynt å ta for oss en del av øyene i den svenske vestkystskjærgården, og akkurat denne dagen dro vi til Öddö:

Vinden, lyset, stemningen, opplevelsen, ja alt der ute var perfekt akkurat denne dagen, og hadde jeg hatt med meg nok mat, hadde jeg nok sittet der fremdeles. Cachen nærmest der bildet er tatt er denne.

Tidlig i 2016 satt jeg meg et uuttalt mål om å ta minst 366 cacher i løpet av året. Ikke en hver dag, men sånn at jeg i gjennomsnitt ville finne minst en cache pr dag når året var slutt. Fasit endte på 386 funn (som også er ny personlig rekord i antall funn på ett år), så det klarte jeg med god margin takket være en skikkelig innsats på 83 funn totalt i november og desember.

Andre statistiske ting jeg fikk gjort i 2016 var å logge 3 land på én dag (Danmark, Sverige og Norge), jeg kom 4 cacher nærmere å fullføre D/T-matrisen (mangler nå “bare” 29, og de er selvsagt av de vanskeligere), jeg fikk fylt ut en del hull i datomatrisen og mangler nå “bare” 164 datoer, og jeg satt ny personlig rekord i antall FTF på både én dag og på én kalendermåned med 9 stk i desember (event-FTF’er).

Totalt sett er jeg utrolig fornøyd med cacheåret 2016. Jeg har ikke satt meg noen konkrete mål for 2017 annet enn å fortsette å kose meg med dette, nyte opplevelsene cachingen gir meg, og ikke stresse med å finne hverken mange, nye, gamle, vanskelige, store, små eller noe som helst annet.