-
God jul!
Julestemningen ble ikke med juletreet inn. Men nå er ihvertfall treet på plass, med lys og kuler og stjerne og glitter og alt annet som hører til.
Og med dette vil jeg gjerne ønske hver eneste en av dere en riktig god jul. Uansett hvordan dere skal feire, så håper jeg dere får en fin jul med de dere er glade i rundt dere. Senk skuldrene, nyt dagene, lad batteriene, slapp av og kos dere. Og: ta vare på hverandre!
Del dette på:
-
Årets julepynt
Jeg pynter mindre og mindre til jul for hvert år som går. Om det er fordi den evige søken etter julestemningen ikke resulterer i noe eller om det er fordi jeg er mindre og mindre fornøyd med den julepynten jeg har, nei det vet jeg ikke. Mest sannsynlig er det en kombinasjon av begge deler og kanskje noe annet i tillegg.
Men noe pynt kommer jo opp uansett. Kan jo ikke feire jul i et hus uten pynt! Vinduet i stua (vinduet ut mot treet til fuglene) har blitt riktig så koselig:
Jeg har blitt veldig glad i den type nisse som sitter i front her, har fler varianter. Det hvite huset er jeg også veldig glad i, og også Finsk Lapphund-lykta mi som står i vinduskarmen. Og så mammas røde julehjerter da, de må også være med. De hang på fastelavnsriset da hun var ferdig med de; gode barndomsminner 🙂La dere merke til de bittesmå nissene i vinduskarmen?
De er altså så supersøte der de står og ser ordentlig overrasket ut 🙂De små husene mine må alltid opp. I år har jeg satt de på toppen av den ene bokhylla sammen et større hus som også er en lykt:
På den andre bokhylla står dette:
Til høyre står to små hjerteformer som jeg bruker til telys. De fire nissene er noen av mine favoritter. Surpompen til venstre, den ørlille nissen som er så liten at han nesten ikke er synlig, den store grå er årets nye nisse, og den røde til høyre er den som startet min fascinasjon for denne type nisse. En skjønn liten sak som datteren til ei venninne har laget.På julemarkedet på Gårdsbutiken i år sto det en mann som solgte kasser. Nå høres ikke kasser så veldig spennende ut, men jeg synes de var superfine og skulle gjerne kjøpt med meg fler hjem. Men jeg kjøpte en liten, og den har jeg hengt opp i et hjørne på kjøkkenet. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal ha i den når jula er over, men enn så lenge er det en nisse som får bo der:
Og i år fant jeg igjen de fine klypene mine, de som jeg bruker for å henge opp julekortene jeg får. Yippie! 😀
(De lå rett foran nesa mi i en av julepynteskene som har inndelte rom, så jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke fant de i fjor).Nå er det bare juletreet i morgen igjen, pluss pynting av bordet på julaften. Juletreet står forresten i gangen nå, og det lukter jul. Kanskje julestemningen blir med juletreet inn i stua i morgen?
Del dette på:
-
Uke 51 – Ukens utsikt
En ting er helt sikkert, vi får ikke noen hvit jul i år. Det var meldt storm her i dag tidlig, og det hadde nok Nairo fått med seg, for han vekket meg ved 5-tiden og siden det har han sovet en hel masse og jeg har måttet ta en halvtimes førmiddagslur. Vinden hugger tak i husveggene, det knaker i trærne og småfuglene feilberegner vindmotstanden og bommer på greinene de planlegger å lande på. Fysj, for et vær!
En god 4. advent til dere, håper dere nå har kommet så langt at dere kan senke skuldrene litt og nyte dagene istedenfor å stresse med alt.Del dette på:
-
Hjemmelagede meisefirkanter
Da jeg om tirsdag tørket hundegodis, fant jeg ut at jeg like godt kunne lage fuglemat når jeg først var i gang på kjøkkenet. Jeg skal ikke påberope meg noen som helst ære for hverken innhold eller fremgangsmåte, der sender jeg en stor takk til Kari som flere ganger har skrevet innlegg om laging av fuglemat og som også svarer på alle mine spørsmål.
Solsikkefrø har vi alltid i hus siden vi mater fuglene fast. I tillegg hadde vi kjøpt inn dette:
Flott, Delfia, hasselnøtter og mandler. I tillegg hadde jeg tenkt å ha i rosiner siden vi ikke har hund som går løs i hagen og det er ytterst få katter innom her, men jeg glemte det.Jeg gjorde klar 4 melkekartonger (type stor) som allerede var skyllet og kuttet også til hyssing i passende lengder:
Så satt jeg igang min lille og ganske søte foodprosessor og håpet at den ikke bukket under mens den kuttet mandler og hasselnøtter. Heldigvis er den tøffere enn jeg trodde 🙂
Og fettet satt jeg til smelting på komfyren:
Jeg hadde ingen formening om hvor mye nøtteblanding jeg ville trenge, men jeg tok oppi det jeg hadde kuttet opp pluss noen gode never med solsikkefrø og tok så blandingen over i melkekartongene:
Og så var det inn i kjøleskapet med hele brettet.Det stivnet ganske fort, men jeg hadde lyst til å henge opp meisefirkantene (kan jo ikke kalle de meiseboller når de er firkantede!) i dagslys mens jeg skulle være hjemme, så de ble stående i kjøleskapet frem til i går. Nå ser det ikke ut som om det var dagslys da jeg tok det neste bildet, men været var grått og blitsen på kameraet måtte på, og da ble det bare sånn. Fire slike henger nå i treet:
De fuglene som var innom i går var skeptiske til firkantene, de holdt seg til de vanlige solsikkefrøene. Men i dag har jeg sett flere kjøttmeiser som har kost seg, og da blir jeg så glad! Generelt har vi lite fugl her for tiden da det blåser noe veldig. Men jeg stopper opp ved vinduet hver gang jeg går forbi, og håper at fler tar turen etterhvert som vinden roer seg og de skjønner at det som henger i treet er namnam 🙂Del dette på:
-
Analkjertler til besvær
Nairo har de siste ukene akt seg en del på stumpen. Jeg har jo tenkt analkjertler med en gang, men jeg har aldri hatt noen hund med problemer med analkjertlene, så jeg har ikke vært sikker. De siste dagene har det luktet litt bak der, og det har også vært noe avføring som har sittet fast, så jeg har tenkt at det kanskje var derfor han har akt seg. Så jeg har vasket stumpen hans, for så å se at han har blitt nesten like ille igjen etter at han har gjort fra seg. Så om onsdag ringte jeg veterinæren og fikk time nå i dag.
Nairo hater jo veterinærkontoret over alt på denne jord, så jeg lot han sitte i bilen mens jeg satt inne og ventet på vår tur. Når han vel var oppe på undersøkelsesbenken la han seg flatt ned, nesten så han klamret seg fast, mens han, som vanlig, ristet som et aspeløv, siklet og peste og hadde puls på sikkert 430. Veterinæren fikk tittet og klemt bak der, og det var ørlite betent og bittelitt blod i den høyre kjertelen.
Jeg skal prøve å bli flinkere til å gi Nairo f.eks. kyllingklubber i håp om at beina kanskje gjør at han blir litt hardere i magen og at kjertlene på den måten kanskje tømmer seg selv bedre. I tillegg har jeg kjøpt med et fôr med litt høyere fiberinnhold, så jeg skal blande det og det fôret han normalt får. Forhåpentligvis vil dette hjelpe. Vi skal uansett tilbake til veterinæren etter nyttår for å fjerne tannstein, og da skal de eventuelt skylle kjertlene i tillegg siden han uansett må sove under tannbehandlingen.
Jeg tar med glede imot alle tips for å forebygge problemene med både kjertlene og tannstein. Nairo er litt problematisk siden han lett blir løs i magen (stressmage), ikke er spesielt matglad og i tillegg trenger hjelp til å holde vekta på et akseptabelt nivå, men jeg prøver gjerne nye ting for å unngå hyppige besøk til veterinæren.
Del dette på:
-
Tørking av hundegodis
I forbindelse med triksvideoene jeg har lagt ut, har jeg ved et par anledninger nevnt at Nairo var ekstremt gira da vi filmet. Årsaken til dette er at jeg hadde hjemmetørket godis til han, og dette var noe han satt så stor pris på at han omtrent spiste opp fingrene mine for å komme til godbitene jeg holdt i hånda. Jeg har nå tørket en ny runde med godis, og det er ikke så vanskelig som jeg trodde selv om resultatet sikkert kunne blitt både finere og jevnere.
Vår lokale slaktebutikk Bergstrøm kjøtt og delikatesse tar vare på avskjær og lignende (les her for mer info om innhold) og lager noen ganger i året hundemat av dette. Siden jeg må være litt pirkete på at Nairo får i seg nok av alt i det lille han spiser hadde jeg mer lyst til å lage godis av dette enn å bruke det til fullfôr.
Jeg tok en passende kladd med fôr (ser ut og oppfører seg som farse) og la mellom to remser bakepapir. Så kjevlet jeg dette ut så jevnt som mulig. Første gangen ble “leivene” 3-4 mm tykke, i går ble de 1-2 mm tykke:
Etter å ha fjernet det øverste bakepapiret var det inn i ovn på 150 grader, og der sto de i 1 time/1 time og 15 minutter, hele tiden med ovnsdøra på gløtt. De tykke som jeg laget forrige gang sto først inne i 1 time og 45 minutter på 125 grader og så i 30-45 minutter på 150 grader, da uten ovnsdøra på gløtt. Jeg har ikke varmluftsovn.Siden jeg ikke klarer å få “leiven” 100 % jevn blir også resultatet ujevnt. Og ovnen steker sikkert heller ikke helt jevnt. Men etter avkjøling og oppdeling ble resultatet i går slik:
Noen biter som fremdeles er litt myke og så går det jevnt over til “potetgullcrispy”. Nairo er like glad i alle konsistenser 🙂Forrige gang holdt dette seg i ca en uke i lufttett boks. Jeg vet ikke om det kanskje er mulig å fryse dette igjen og ta opp ved behov, men her i huset øker treningsmotivasjonen flere hundre prosent når dette er tilgjengelig, så vi får brukt opp det meste før det blir dårlig 😉
PS! Det l-u-k-t-e-r mens det står i ovnen :p
Del dette på:
-
Høyre-venstre og rulle
Nå er det en stund siden forrige triks-video, så her kommer en til, denne gangen med to triks.
“Høyre-venstre” er en utvidet variant av “gi labb”. Nairo kan stort sett forskjell på høyre og venstre, men jeg må innrømme at jeg er usikker på om det er fordi jeg flytter min hånd mot den labben han skal gi eller om han faktisk gjenkjenner ordene. Jeg ser ikke godt nok på videoen om jeg flytter hånda mi til å avgjøre det. Men samtidig ser jeg at han korrigerer seg selv, så kanskje han hører litt på ordene også?
“Rulle” er nettopp det det høres ut som, nemlig rulle rundt på gulvet.
Del dette på:
-
Uke 50 – Ukens utsikt
Den snøen vi fikk i forrige uke ble ikke akkurat liggende lenge. I dag er det et skikkelig gråvær her med nesten 10 plussgrader, vind og pøsregn:
Værmeldingen sier at det skal bli sol sånn rundt midt på dagen. Jeg skal uansett en tur til by’n for å levere gaver, handle bittelitt og sende en haug med gaver og julekort.Kos dere denne 3. advent!
Del dette på:
-
Julekalendre
Ja, jeg er 40 år og får fremdeles gavekalender av mammaen min. Jeg er heldig, jeg! 😀 Mammaen min er supersnill og finner hvert år 24 små og litt større gaver som hun pakker inn og gir meg i slutten av november eller helt i begynnelsen av desember. Og jeg synes det er superstas å pakke opp en liten ting hver eneste dag. Kan vi konkludere med at jeg ikke føler meg så gammel? Ikke at 40 er gammelt altså! Eller kan vi konkludere med at jeg er glad i pakker? :p
Her er noen av tingene jeg har pakket opp så langt i år:
IQ-kloss (med bruksanvisning inni!), to veldig søte nisser, neglelakk i orange og gull, kjøleskapmagnetnisse og juleenglebrosje. I tillegg har jeg pakket opp flere pakker med godis (ligger i kjøleskapet) og en skrapekalender (som jeg selvsagt håper jeg vinner masse penger i). Snille mammaen min!Hvert år deltar jeg i et ukjent antall julekalendre på nett. Og hvert år tror jeg at alle vinnerne er fiktive, for det havner aldri noen gevinst i min postkasse. Men i år fikk jeg plutselig en overraskende mail som fortalte at jeg hadde vunnet en luke i kalenderen til Vita. Moro! Enda mer moro var det når jeg så at det som landet i postkassa faktisk var noe jeg kunne bruke:
Scrub, dagkrem og nattkrem fra GreenPeople. Noen som har noe kjennskap til dette merket? Tenkte jeg skulle teste det ut så snart jeg har brukt opp dagkremen jeg bruker nå.Til sist vil jeg bare nevne at jeg har gjort noen endringer i kommentarfeltet her i bloggen. Dere slipper nå å løse matteoppgaver for å få kommentert, og dere kan også velge å logge inn med deres egen konto på WordPress, Twitter, Facebook eller Google+ for å kommentere. Jeg blir veldig glad om dere sier ifra hvis dere finner noe som ikke virker.
Del dette på:
-
Takknemlighetsgave fra meg
Praksisplassen jeg har nå fikk jeg etter at jeg var med på denne reportasjen i Halden Arbeiderblad. Selv om det ikke hadde endt opp i 6 måneders jobb neste år, hadde jeg lyst til å vise min takknemlighet ovenfor både rektor, assisterende rektor, alle lærerne og de andre ansatte, både for at jeg fikk muligheten til å være der og for at jeg har blitt tatt så godt imot.
Halden Arbeiderblad gir sine lesere hvert år mulighet til å gi en juleblomst til noen man synes fortjener det. Jeg sendte derfor inn en begrunnelse, og jaggu skulle jeg ved hjelp av avisa få lov til å gi en blomst til arbeidsplassen min. Så om mandag dukket en journalist opp på jobben, og reportasjen kom i papirutgaven av avisa i går. Det var derfor jeg skrev i blogginnlegget om mandag at dere skulle følge med på nettutgaven i går, for jeg trodde at det også ble lagt ut der. Det har ikke blitt gjort, men nå har jeg fått scannet papirutgaven. Trykk på bildene for større versjoner 🙂
Beklager om dere har tittet masse i nettutgaven uten å finne noe!Del dette på:
