-
Uke 26 – Ukens utsikt
Uke 26. Halve året er nå lagt bak oss, juni har sin siste dag, og ifølge regelen jeg lærte på barneskolen har vi nå 2 måneder igjen av sommeren.
Temperaturene vil liksom ikke stabilisere seg. I dag har det ikke vært noe regn, og selv om sola stort sett er fremme, så skal det litt til å få opp temperaturen når det ikke var mer enn 9 grader kl. 7 i morges. Det er noe riv ruskandes galt. Men nå virker det ihvertfall som om naturen har hentet seg selv inn og blomstrer og gror så godt den kan.
En linselus har blitt med på dagens utsiktsbilde:
Ja, jeg måtte bare dokumentere at gresset er i ferd med å bli klippet! Og det blir så fint! Men kleggen er en pest og en plage for han stakkaren som klipper…
Del dette på:
-
Mat- og havnefestivalen
Mat- og trebåtfestivalen eksisterer ikke lenger. I år har de byttet navn til Mat- og havnefestival. Utover det vil jeg ikke påstå at jeg merket noen stor forskjell, og for meg som ikke er kjempeglad i forandringer er jo det en god ting 🙂
Det har vært et elendig vær i dag, med regn mer eller mindre hele dagen. Derfor ville ikke min kjære være med til by’n, og ble igjen hjemme sammen med Nairo. Jeg tok på meg vannavvisende jakke OG paraply og tenkte at jeg har tørre klær hjemme, jeg kan antagelig ikke bli særlig lavere enn jeg er (ergo så var det ingen fare for at jeg skulle krympe av regnet), og så hadde jeg rett og slett ikke lyst til å gå glipp av årets festival.
Jeg startet med å ta en runde på havna for å titte på båtene. Båter har jeg egentlig null interesse for, men jeg må jo innrømme at det er moro å titte på fine båter. Her er en med en veldig forseggjort livbåt:
Jeg har ikke noen tall på hvor mange båter som har tatt turen til Halden i år i forhold til foregående år, men det virket for meg som om det var fler båter i år enn i fjor. Og festningen vår passer godt på både båter og by:
Denne båten skilte seg absolutt ut, dere ser den også på bildet over:
Så tok jeg turen inn på torvet og til matområdet. Det var generelt lite folk når jeg var der sent i ettermiddag/tidlig i kveld, men det har selvsagt mye med været å gjøre. Men jeg møtte et par tidligere kollegaer, og så møtte jeg C, R, deres to barn og C’s foreldre. Satt meg ned hos de og skravlet og koste oss mens jeg fikk testet ut litt av festivalmenyen.På festivalen kjøper man et matkuponghefte for kr. 200,-. Heftet består av 10 20-kronerskuponger, og så bestemmer man selv hva man vil kjøpe av det som er tilgjengelig i mat-teltene. Restaurantene/kokkene som driver teltene bestemmer selv hvor mye hver rett skal koste, og stort sett er jo alle porsjoner relativt små. Jeg endte opp med dette til middag i dag:
– Grilltallerken m/Haldenpølse fra Bergstrøm kjøtt og delikatesse. Haldenpølse, grønn salat og Bergstrøms potetsalat. Kr. 60,-. Jeg er ikke veldig glad i pølse, men disse grillede pølsene smakte helt fantastisk! Bergstrøms potetsalat er nesten like god om min mammas potetsalat, og en grønn salat med litt mais går alltid ned. En klar vinner!
– Beghim Bahara (kylling med fløtesaus) fra Butt’s bistro & tandoori. Servert med rosa(!) ris. Kr. 60,-. Absolutt god kylling og saus, den rosa risen smakte…ris.
– Panna Cotta fra Bergstrøm kjøtt og delikatesse. Kr. 20,-. Enkel og grei liten dessert.
– Jordbær- og rabarbrasuppe med vanilje- og ferskostkrem fra Curtisen. Kr. 40,-. Tror dette er første gang jeg smaker jordbær- og rabarbrasuppe, og det var godt! Jeg var redd at det skulle bli surt, men det var søtt og syrlig og veldig forfriskende.
– Iskrem fra Grotten. Kr. 20,-. Helt vanlig kuleis i beger. To kuler. Is er jo egentlig aldri feil 🙂Tidligere år har vi vært sultne når vi har reist hjem, i dag ble jeg så mett at jeg antagelig kommer til å kjenne det til langt utpå dagen i morgen. Så tommelen opp for disse litt større porsjonene!
Til slutt tok jeg nok en runde rundt salgsbodene. Ingen store forandringer fra tidligere år, de vanlige 4-5 bodene med “juggel”, smykker, noe moro for barna og et variert utvalg av t-skjorter og strikkede jakker (og de jakkene ser så varme og gode ut! Dere ser noen barnevarianter hengende oppunder taket til høyre her):
I tillegg var det en godisbod, en spekepølsebod og en som satt og tegnet karrikaturtegninger. Og så var jo det vanlige tivoliet på plass, men der stakk jeg ikke bortom.Veldig synd med det dårlige været i festvalhelgen (regn i går og i dag, og det meldes byger i morgen også), men jeg sitter igjen med en følelse av at noe har blitt gjort bedre i år i forhold til i fjor, og jeg håper festivalen fortsetter med oppadstigende kurve.
Del dette på:
-
Sibiriris og en liten gjest
Jeg har lovet dere bilder av sibiririsen (himmel, for et vanskelig navn å skrive!) min så fort den sto i blomst. Blomster er det så absolutt på den, men dessverre har de siste dagers regn gjort at hele planten er veldig trist og ligger paddeflat utover bakken:
Men et par blomster har klart å holde seg oppreist, og selv om de allerede er litt på hell, så er de absolutt vakre fremdeles:
Jeg tror vi har linerlerede i nærheten av garasjen i år, for vi har mange fler linerler her enn vi pleier. Når jeg hadde tatt bildene av sibiririsen ble jeg oppmerksom på en intens synging fra epletreet i motsatt ende av hagen, og der satt denne lille vakre og tittet på Nairo og meg:
Jeg sto på bare ca 3 meters avstand og knipset mange bilder av den, og den bare fulgte med på oss. Linerla har alltid vært min favorittfugl, og det er en sann fornøyelse å få være så nær 🙂Del dette på:
-
Et hav av rosa
Nesten rett nedenfor verandaen står det en stor nyperosebusk. Den har vært gjennom tøffe tak fler vintre, men klarer seg alltid, selv med lite stell. Det eneste jeg egentlig gjør med denne er å fjerne døde greiner. Nå står den i full blomst og er et vakkert syn:
Den ser jo ikke så stor ut på dette bildet, men husk at bildet er tatt ovenfra.Bildene ble tatt i går kveld, i øs pøs regnvær. Og selv om mange kronblader ble slått av, holder de fleste stand og gleder oss med sine nydelige rosa blomster:
Jeg synes det er veldig godt når noe trives i hagen uten at jeg trenger å gjøre noe særlig for det 😉Del dette på:
-
Uke 25 – Ukens utsikt
I dag har det vært nesten all slags vær. Jeg var klar over at det var meldt regn, og skyene har hengt tunge siden morgenen, men allikevel dro Nairo og jeg ut på tur. Selvsagt ble vi gjennomvåte (eller mest Nairo da, jeg hadde jo regndress på meg), men det var uansett en deilig gåtur! Utpå ettermiddagen dukket også sola opp, men det er generelt overskyet nå i kveld.
Ikke store endringene fra forrige uke:
Gresset har fremdeles ikke blitt klippet, så nå er vi straks over på blomstereng istedenfor plen. Jeg tror det er én blomst på sibiririsen, men jeg har ikke vært nede og sjekket.Del dette på:
-
Vi feiret oss selv i går
Jeg har alltid et ønske om å på en eller annen måte markere merkedager, både store og små. Med 2 års bryllupsdag ble gårsdagen intet unntak, men økonomisk sett tok det nok litt mer av enn planlagt…det blir gjerne sånn når vi er glade i hverandre og vil gi hverandre hele verden.
Til jul i fjor ønsket jeg meg et charmsarmbånd fra Eileif. Jeg bruker normalt bare gullsmykker, men jeg synes det var så mange fine charms i akkurat denne serien fra Thomas Sabo, og derfor var det helt greit at det var i sølv. Jeg fikk armbåndet og tre charms til jul, så fikk jeg en charm når vi hadde vært sammen i 5 år, og da jeg sto opp i går morges sto det en pakke til meg med denne i:
(bildet er lånt herfra)Fordi Eileif mener jeg er hans engel og fordi jeg er så glad i bamser. Skjønne mannen min!
Til bryllupet fikk vi et kjempefint 4-mannstelt som vi dessverre ikke har fått testet mer enn å sette det opp i hagen:
Supergod plass og stor takhøyde gjør at dette er det perfekte campingteltet. Men, det veier 9,4 kg, og er derfor altfor tungt til å ha med på gåturer, og fungerer absolutt best når man kan slå opp teltet like ved bilen. Og det gleder vi oss til å teste!Men siden vi er en del ute og går, og godt kunne tenke oss å utvide dagsturene til overnattingsturer, har vi i lengre tid vært på jakt etter et lettere telt som passer i tursekken. På mandag hørte jeg en radioreklame hvor Sport1 fortalte at de hadde kampanjepris på et Bergans 3-mannstelt til kun kr. 999,-. Og da begynte en ringerunde som tok lengre tid enn den burde… Sport1-butikken i Halden spesialiserer seg på sykler og ski, og hadde derfor ikke dette teltet. Sport1-butikken på Borgenhaugen hadde telefonnummeret sitt ikke i bruk. Sport1-butikken i Fredrikstad hadde ikke fått inn dette teltet. Så ringte jeg hovedkontoret til Sport1, fikk snakke med ei på markedsavdelingen, og fra henne fikk jeg både info om vannsøylen på teltet og et mobilnummer til butikken på Borgenhaugen. Ringte dit, han hadde ett telt igjen, og i går dro jeg inn for å titte nærmere på det. Og det ble med hjem!
God nok plass for to voksne og en hund, og superenkelt å sette opp! Jeg har vel aldri satt opp et telt alene før, men brukte 15 minutter på dette (da satt jeg ikke kroker i snorene). Teltet veier 3,2 kg, noe som i mine øyne er bittelitt for mye, men skulle vi ventet til vi fikk råd til å kjøpe et enda lettere telt i samme størrelse, hadde vi antagelig måttet vente til vi ble pensjonister.Det overrasket meg igjen hvor trygg Nairo er i nærheten av og i et telt, så jeg gruer meg ikke til å ta med han på telttur. Og så hadde han i tillegg tid til å sitte litt hos meg etter at teltet var pakket ned igjen:
Planen nå er å få dratt på en liten telttur en helg i løpet av sommeren. Om det så bare blir til et av vannene i Halden-distriktet, så gjør det ingenting. Hovedsaken er å komme seg ut!Til Eileif hadde jeg kjøpt et par bomullssokker (2 års bryllupsdag er bomull, av alle mulige kjedelige ting), men da jeg var på Sport1 klarte jeg ikke helt å styre meg. Eileif har ingen stor god tursekk, og da de også hadde kampanje på 60 liters sekker fra Bergans, ble en slik også med hjem:
(bildet er lånt herfra)Og for å toppe det hele, så stakk jeg innom Bergstrøm kjøtt og delikatesse og kjøpte gyros til oss. Gyros fra Bergstrøm er noe av det beste vi vet, men det er så dyrt at det går både vinter og votter mellom hver gang vi tar oss råd til det. (vi skulle jo egentlig lage oss en tradisjon med å lage middagen fra bryllupet til hver bryllupsdag, men vi glemte det helt i år. Nye tradisjoner må tydeligvis læres, man husker de ikke helt uten videre…)
Det er sikkert noen som reagerer på at vi som ofte klager over stram økonomi har brukt så mye penger på en bryllupsdag, og det var ikke vår plan å bruke så mye i år heller. Men, vi har en sparebøsse hvor vi hele året putter på noen kroner i ny og ne, og de pengene er myntet på nettopp bryllupsdagene våre. Greit at vi tok litt vel av i år, men da er det bare å begynne å spare igjen.
Del dette på:
-
2 års bryllupsdag
I dag er det 2 år siden Eileif og jeg sto foran presten og ga hverandre våre ja. 2 år siden denne vakre lørdagen som for alltid kommer til å ha en stor plass i hjertet mitt. 2 år siden så mange skjønne mennesker hadde møtt opp i kirken for å gratulere oss, og 2 år siden vi hadde en uforglemmelig feiring på Bøkevangen. 2 år siden vi nesten ble oppspist av mygg da vi tok bryllupsbildene ved Elgåfossen 😉
Dette med tid er egentlig litt rart. For på den ene siden kjennes det som om Eileif og jeg alltid har vært gift. Men på den andre siden synes jeg det ikke er lengre enn noen måneder siden bryllupet. Men en ting er det ingen tvil om, og det er at jeg er like glad i mannen min nå som jeg var den dagen for 2 år siden! Og jeg gleder meg til alle årene vi har foran oss, både hverdager og merkedager, gleder og sorger.Hvis det er noen som har lyst til å se fler bilder og også noen videoer fra vår store dag, er det fremdeles mulig å stikke innom bryllupsbloggen vår 🙂
Del dette på:
-
Nairo og loddrette pinner
Veldig mange av lapphundeierne jeg kjenner driver med en eller annen aktivitet med hundene sine. Noen er mer konkurransemennesker enn andre, for meg er det viktigste at hund og eier har det moro sammen, uansett hvilke ambisjoner man har. Jeg gjør meg ikke i konkurranser, men å gjøre noe sammen med Nairo synes jeg er kjempemoro, og jeg prøver å variere litt.
Jeg har ikke gått veldig inn for å trene Nairo utendørs. Mye av årsaken til det er at han lukker ørene sine når vi er ute, og jeg blir så frustrert over å ikke få kontakt med han at å trene bare blir et ork for både han og meg. Men av og til blir jeg kjempemotivert, og nå i kveld fant jeg ut at Nairo skulle introduseres for loddrette pinner, eller slalåm som det blir kalt til vanlig 🙂
Nairo blir ikke motivert av godbiter ute, så derfor ble det til at jeg tok med den gule uteballen hans. Den kan han nesten gjøre hva som helst for (men bare nesten, altså), så vi fikk jo sånn nogenlunde til at han skulle gå slalåm mellom pinnene.
Jeg vil tro at alle som har trent agility på en skikkelig måte får noia av å se disse bildene, men husk nå at Nairo og jeg trener for treningens skyld, ikke for å bli mestre. Vi skal ha det moro, og det kan jeg skrive under på at Nairo hadde 🙂
Jeg tror ikke Nairo på noe tidspunkt var klar over at han gikk mellom pinnene, han var superfokusert på ballen:
Og fart var det så absolutt i han, jeg slet med å være kjapp nok med å vise han riktig vei! Det var ihvertfall kjempemoro å teste, og nå står pinnene på plenen, så vi kommer garantert til å teste mer 🙂Avsluttet med litt lek, og når Nairo har fått tak i ballen og føler at han er på trygg avstand fra oss, så vi ikke kan ta ballen fra han, legger han seg gjerne ned for å følge med på oss:
Litt sliten ble han ihvertfall, han har sovnet mellom kontorstolene våre 🙂Del dette på:
-
Uke 24 – Ukens utsikt
Dagens turplaner regnet bort i natt. Øs pøs regn hele natta, og langt fra sol i dag:
To minutter etter at jeg var på verandaen og tok bildet, begynte det å regne igjen. Så dagen i dag går til innesyssler, blant annet å fortsette å gre Nairo etter badet i går.God søndag!
Del dette på:
-
Nairos mareritt
I formiddag følte jeg meg som en dyremishandler. Jeg prøver å ikke vaske Nairo for ofte, det strekker seg til maks 2 ganger i året. Nå var det på tide, og takk og pris for at Nairo ikke vet når sånt skal skje, for da hadde vi antagelig aldri fått tak i han.
Han blir ikke med opp i 2. etasje frivillig, bortsett fra når vi skal legge oss. Så da både Eileif og jeg gikk opp i formiddag, gjemte Nairo seg i 1. etasje, og Eileif måtte bære han opp. I det sekundet Nairo ble satt ned i badekaret, satt hyperventileringen og siklingen igang:
Og det ble absolutt ikke bedre. Ved et par anledninger satt han til og med igang med ordentlig sutring! Ikke sånn jeg-kjeder-meg-sutring, men sånn jeg-er-livredd-og-vil-bort-surting. Og jeg synes det er helt forferdelig å gjøre sånt mot han, men jeg synes ikke det er noe koselig å få et hvitt belegg på fingrene når jeg koser med han, så da måtte vi bare gjøre oss ferdige.
Når han fikk slippe løs fra dette marerittet, bar det rett ned til teppet i stua for å tørke seg. Eileif og jeg tørket badet etter seansen, og flirte for oss selv mens Nairo bjeffet og knurret og gned seg mot gulvteppet. Man trenger ikke nødvendigvis se hva de driver med, lydene avslører de 😉Etter litt tørking kom 80-tallssveisen frem, skikkelig kreppet på sidene:
Og hvis noen ikke er helt sikre på hva Nairo synes om sånne shamponerings- og skylleopplevelser, så gir han tydelig uttrykk for det her:
Han har vært utslitt i hele ettermiddag, og jeg benytter enhver anledning til å gre og børste han. For nå er det ikke bare ulldotter som ramler av, men også ett og ett hårstrå og en og en ullfiber. Sistnevnte er så lette at de flyter i lufta i lange tider, så jo mer jeg kan få samlet opp og lagt i papirpose, jo bedre er det. De er ihvertfall ikke spesielt koselige å få i munnen 😉Del dette på:
