-
Uke 18 – Ukens utsikt
I dag er det den store hagedugnadsdagen, og vi får ihvertfall sol:
Det må sies at det blåser ganske bra ute, så kaldt er det uansett, men jeg satser på at vi holder varmen med jobbingen vår 🙂God søndag, alle sammen!
Del dette på:
-
Kort referat fra MH
Klokka ringte kl. 0500 i dag tidlig, og kl. 0525 satt jeg i bilen med kurs for en rasteplass mellom Munkedal og Uddevalla. Som normalt var jeg tidlig ute, så jeg benyttet ventetiden på å finne og logge en cache (parkerte 4 meter fra den 😉 ).
K og Muffy kom, og vi satt kursen videre mot Uddevalla. Ingen av GPS’ene klarte å på en grei måte forklare oss riktig vei, men etter å ha kjørt feil et par ganger skjønte vi hvor vi skulle, og var bare 5 minutter for sent til oppmøtetiden. Ikke at det gjorde noe, det begynte ikke å skje noe før nærmere kl. 0830.
Ingen av oss har vært publikum under en MH før, så vi ble med for å se på en ekvipasje. En ordentlig interessant opplevelse, og spesielt moro så lenge man vet hva som skal skje, og derfor kan rette all fokus mot hunden og dens reaksjoner. Jeg kan ikke nok om hunders mentale verden til å dra noen konklusjon utifra det jeg så, og vil derfor ikke skrive noe om hverken rase, typisk oppførsel eller det jeg anså som utypisk oppførsel for rasen, for det kan jo være at hunden hadde små endringer i kroppsspråket som jeg ikke klarte å få med meg.
Planen var så å få i oss litt mat og lufte Muffy skikkelig, for så å se på en ekvipasje til, før det var K og Muffys tur. Men plutselig var det to hunder som ikke dukket opp til sin beskrivelse, og da måtte vi prioritere lufting av Muffy før det ble hennes tur.
Jeg gjorde meg klar med videokameraet til K, og startet filmingen med en gang de satt igang. Muffy fungerte akkurat som forventet i momentet Kontakt, og såvidt jeg forsto på K, fungerte Muffy også akkurat som forventet i momentet Lek. Men det var her problemene startet, for når Muffy først skjønner at hun er løs, er det stort sett ingenting som er mer interessant for henne enn å ta seg en tur på egen hånd. K fikk tak i henne en eller to ganger (litt usikker), og de fikk satt igang momentet Jakt, men så stakk Muffy igjen. Man har 2 minutter på seg på å få kontroll på hunden. Går det over denne tiden bryter testleder, og da får man aldri starte en MH igjen. Når 2 minuttersgrensa nærmet seg valgte derfor K å bryte, og hun kan på den måten gå MH igjen på et senere tidspunkt.
Det var akkurat dette med innkalling og løs Muffy som K var nervøs for i forkant, og jeg synes det var utrolig trist at hun ikke fikk gjennomført MH’en. K skal prøve å få lagt ut det lille jeg fikk filmet, hun bare mangler en ledning for å få overført videoen. Men jeg lover å linke til videoen så snart den er tilgjengelig.
Vi avsluttet dagen med en tur på et lite plantemarked, K er jo trädgårdsmästare, og hun fikk kjøpt meg seg noen nye planter til sin egen hage. Som vanlig synes også jeg at det er kjempespennende med hageplanter, men jeg har innsett at jeg ikke har grønne fingre og lot derfor være å shoppe.
Jeg er kjempetakknemlig for at jeg fikk være med på MH, det var superinteressant! Og jeg blir gjerne med fler ganger, hvis det er noen som trenger hjelp til filming eller bare selskap på turen.
Del dette på:
-
Rosa og lilla og blått
Det er fremdeles ordentlig kaldt i lufta, men heldigvis har sola endelig begynt å varme såpass at noen blomster finner det for godt å starte sesongen. Denne rosa saken, som jeg ikke aner navnet på, står på det lille feltet inntil gårdsplassen:
Jeg har tidligere vist dere krokusene jeg har i bedet ved inngangsdøra, nå har de i samme felt som den rosa over også endelig tatt turen opp av jorda:
I skråningen fra huset og ned i hagen, vokser det egentlig bare villniss, lupiner og annet herk. Men nå på våren lyser de skjønne, blå schillaene opp blant alt det tørre fra i fjor:
Nairo er ikke spesielt fornøyd med at jeg tusler rundt i hagen mens han må stå på verandaen:
Til bursdagen min i fjor ønsket jeg meg dugnadshjelp til hagen. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne bli glad i og flink til hagearbeid, men jeg må nok bare innse at jeg ikke fikk tildelt sånne gener, og heller holde meg til et minimum når det gjelder stell av hage. Dessverre resulterer dette i at jeg sjeldent gjør noe i denne hagen, og det trengs derfor et skikkelig skippertak til for at den skal se ut som noe annet enn et gjengrodd kaos. Dugnadshjelp fikk jeg av de snille jentene i Grillkløveret, og så sant værmeldingen ikke endrer seg til skikkelig drittvær, så kommer de til søndag for å hjelpe meg. Jeg har tenkt en stund på hvilke problemområder vi må ta tak i først, og her er de:
Helt i venstre bildekant er det et bed (dere kan såvidt skimte de nakne greinene til en syrin som står midt i bedet) som strekker seg noen meter utenfor bildekanten. Her er det i utgangspunktet ikke noe annet enn syrinen og noen løkblomster, men så er det disse hersens lupinene da. De vokser jo over alt. Så dette bedet skal få en opprenskning.Langs hele innkjørselen skal det renses opp på hver side. Her er det lupiner(!) og brennesle som råder, i tillegg til spirene av ett eller annet tre som prøver seg hvert eneste år. Problemet ligger i at de vokser sånn at man riper opp sidene på bilen når man kjører her.
Helt øverst i innkjørselen, der dere såvidt kan se en telefonstolpe, er det også et “bed”. Her står det noen busker, og ellers er det bregner som kommer opp. Bedet er kantet med naturstein, men de har sunket så langt ned i bakken at de nesten ikke er synlige lenger. Her skal det også renskes opp, steinene skal frem i lyset igjen, og når jeg en eller annen gang blir rik, skal jeg plante noe markdekkende der.
Skulle det vise seg at vi får tid til overs til søndag, så har jeg et stort problemområde til som det må gjøres noe med, men det blir en så tung jobb at jeg tror vi hopper elegant over det og eventuelt tar noe smått andre steder istedenfor. Glede meg gjør jeg ihvertfall!
Og så må jeg bare sånn til slutt nevne at jeg til lørdag er så heldig at jeg skal få være med og se på når K går MH med sin Finske Lapphund-tispe Muffy! Jeg har sett en del videoer fra MH’er, og lest om fler med lapper som har gått MH, og det ser kjempeinteressant ut! Jeg blir med for å filme for K, så jeg antar jeg da blir så opptatt at jeg egentlig ikke får med meg hva som skjer, men jeg håper vi kan få sett en annen hund gå også. MH er ikke aktuelt for Nairo, jeg tror nemlig det ville gjort mer skade enn nytte, men det er jo uansett moro å se på, selv om jeg må stå opp før fuglene 😉
Del dette på:
-
Mitt paradis
I dag tok Nairo og jeg turen til Moss for å se på agility. T og Barfi konkurrerte, og denne gangen filmet jeg for henne, så jeg fikk ikke tatt noen bilder av løpet deres. I tillegg dro jeg før de skulle gå hopp og lag, så jeg vet ikke hvordan det gikk der, men jeg er ganske så sikker på at det kommer et blogginnlegg hos T etterhvert. Følg med der 🙂
På vei hjemover kjørte jeg utom hytta for å få lest av strømmen. Det blåste bra der ute i dag, men jeg har funnet ut at det er like vakkert der ute uansett hva slags vær det er. Mitt paradis!
Vil bare, sånn for ordens skyld, presisere at dette ikke er utsikten fra hytta mi, men fra den offentlige stranda 😉Nå håper jeg av hele mitt hjerte at vi kan få hytta innflytningsklar i sommer, så jeg kan nyte dette litt oftere!
Del dette på:
-
Kunsten å følge en sti
De fleste som driver med geocaching, vet at det å finne stier ikke alltid er like enkelt. Man står ved utgangspunktet og vil gjerne ta den strakeste veien mot cachen, og da er det ikke nødvendigvis logisk at man ser til sidene for å se etter en sti. Stier finner vi gjerne på vei tilbake mot bilen 😉
Nå har ikke vi drevet med geocaching i dag, og ikke har vi ikke funnet en sti, vi har bare ikke klart å følge de store orange merkene som viser at vi går på Bohusleden i Sverige. Helt utrolig, men vi klarte faktisk å gå omtrent 500 meter før det gikk opp for oss at vi ikke så noen merker. Da gikk vi et par hundre meter til, bare sånn for sikkerhets skyld, før vi ble helt sikre på at vi hadde gått feil. Det positive i dette var at turen da ble lenger enn den egentlig skulle ha vært 😉
Vi har jo gått til Snarsmon flere ganger før. I dag valgte vi å gå en annen rute inn dit, og denne ruten følger altså Bohusleden. Vi gikk for langt mot nord der vi gikk feil, og der møtte vi på dette skiltet:
Jeg visste at vi skulle gå nært grensa, men dette ble altfor nært.Vel fremme ved Snarsmon tok Eileif og Nairo seg en bitteliten pause i restene av ett av husene:
“Hva er det for en lyd du lager, mamma???”
Nå er jo ikke Nairo noen utstillingshund, og her står han også i oppoverbakke, så proporsjonene blir ikke helt riktige, men han står ihvertfall pent 🙂
Eileif og jeg diskuterte dette med utsikt når vi gikk tilbake mot bilen. Han vil helst ha utsikt over havet eller til mektige fjell når han går tur (han er jo nordlending 🙂 ), mens jeg er fornøyd så lenge vi kommer litt opp i høyden og kan se litt lengre enn til trærne vi passerer. Vi fikk litt sånn utsikt på turen i dag:
Og så lurer jeg på hva i alle dager som får folk til å tenne et bål midt på skogsveien:
Jeg forstår at det er mindre brannfare akkurat der enn det er ut mot grøftekantene, men det er litt snodig å komme over et bål midt på en vei.Nå blåser det som bare dét her, så resten av dagen holder vi oss innendørs 🙂
Del dette på:
-
Uke 17 – Ukens utsikt
Dagens bilde tok jeg ca kl. 8 i morges. Tett tåke som ikke lover det fineste været akkurat:
Nå, ca 45 minutter senere, skinner sola fra nesten skyfri himmel, og man kan ikke gjøre noe annet enn å komme seg ut og nyte finværet. Litt frokost og en kopp te til, så er det ut på tur 🙂God søndag, kjære lesere!
Del dette på:
-
Nært hytta, men likevel ukjent
I Sponvika, ikke langt fra hytta mi, ligger Kjeøya. Dette er egentlig ikke en øy, da den såvidt henger fast i fastlandet, men den heter nå engang Kjeøya. Her burde jeg være kjent, men det var tydeligvis nok å finne på i området helt nært hytta da jeg var liten, for vi tok liksom aldri turen til Sponvika, og derfor er nesten hele Kjeøya uutforsket område for meg. Det eneste stedet jeg kjenner til her, er badestranda Pina.
Selvsagt er det cacher på Kjeøya. Vi har vært her ute før og funnet et par, men det har med tiden dukket opp fler, og i dag passet det bra å stikke utom og se om vi fant noen. Vi fant én cache på vei ut mot Sponvika, og så hadde jeg notert meg 4 cacher på selve øya, men vi endte opp med å se etter to av de.
På Kjeøya er det flere gamle skyteskår og små fort. Nå har jeg ikke noe annet enn infoen fra cachene å gå etter, men visstnok stammer disse forsvarsverkene fra Karl XIIs tid, men de ble også brukt under 2. verdenskrig. Her ser dere inngangen til et skyteskår:
Nå skjønner jeg ikke helt vitsen med dette skåret, for det ligger i en liten dal i terrenget, uten utsikt noen vei. Men kanskje det var bedre utsikt den gangen det ble bygget?Her er utsikten fra et annet skår:
Trærne var helt sikkert ikke der den gangen 🙂Det er ingen merkede stier på øya, så det blir mye gåing i busker og kratt for å finne frem. Heldigvis kommer man før eller senere over en sti som fører oss i nogenlunde riktig retning, men i god geocachingånd finner vi aldri stier før det nesten er for sent 😉 Vi kom oss uansett over til den andre siden av øya, og her fikk vi utsikt utover havet:
Og her fikk jeg virkelig smake på savnet etter havet. Ikke å være på sjøen, for det liker jeg ikke, men å se vannet, ha utsikt langt utover, høre bølgeskvulp og måkeskrik…åh, som jeg håper vi kan bli ferdige med hytta snart!Eileif og Nairo har ofte samtaler når vi tar oss pauser. Jeg hører aldri etter hva de snakker om, men det virker som om de diskuterer alt fra utsikt til verdensproblemer:
Seilbåten dere ser til høyre der så vi ganske lenge. Og vi hørte den. Eller, vi hørte ikke så mye av motoren i båten, men vedkommende som var ombord spilte salmen “O bli hos meg” på trompet. Så har man opplevd det også 😉Nairo koser seg som alltid på tur, og for en gangs skyld klarte jeg å få knipset et bilde hvor han smiler litt, og hvor de fine mandelformede øynene hans virkelig kommer til sin rett:
Og kort tid etterpå blir han utålmodig igjen, og det er akkurat som han sier: “Skal vi ikke gå videre snart??? Nå da??? Nå da??? Jammen, NÅ DA???” 😉
Turen i dag ble ikke særlig lang, men det er ikke lengden som teller. Og på toppen av det hele klarte Nairo å passere tre voksne mennesker og en barnevogn uten å hverken bjeffe eller å gjøre noe som helst annet, han bare kastet et blikk på de og tuslet videre uten å stoppe. Kanskje min lille vakre endelig begynner å bli litt voksen i hodet? 🙂Del dette på:
-
Nå er de her!
Det er nå 19 dager siden jeg skrev innlegget “Hodet over jorda“. 19 dager har det tatt, men nå er de her!
Akkurat de samme som jeg tok bilde av i innlegget jeg linket til, bare fra en annen vinkel. Og som dere sikkert ser, er blomstene veldig ute av fokus. Det blåser altså så forferdelig her i dag at det er nesten umulig å oppholde seg utendørs, og disse små krokusene klarer selvsagt ikke å stå stille i sånn vind. Og sånn bare for å ha nevnt det: i fjor blomstret krokusen 20. mars. Ingen tvil om at vi har en sen vår i år!Disse krokusene står rett ved inngangsdøra. Jeg hadde mange fler i et parti langs innkjørselen/gårdsplassen, men det ser ikke ut til at de har overlevd denne vinteren. Men i bedet mot veien er det påskeliljer på vei opp:
Påskeliljene kommer jo aldri til påske uansett hvor tidlig eller sen våren er og uansett hvor tidlig eller sen påsken er, men jeg synes det er moro at de har overlevd, og at de snart skal glede oss med sine gule hoder 🙂Del dette på:
-
Merkedager og turer
I går var det 30 år siden pappa døde. En merkedag jeg helst ville vært foruten, og selv om jeg husker den dagen som om den skulle vært i går, så har jeg jo levd størstedelen av livet mitt uten pappa, og vet liksom ikke om noe annet. Det ble uansett en tur på kirkegården med en bukett røde roser.
Nairo og jeg gikk så en tur i lysløypa på Høyås. Målet var å finne en cache, og selv om den lå ganske langt borte fra oppgitte koordinater, så fant vi den ettersom noen hadde vært greie og skrevet mer riktige koordinater i sin logg. Denne cachen ble vårt funn nummer 600 og runden var på 7,16 km, så jeg var alt i alt storfornøyd med turen.
I går fylte den yngste datteren til et vennepar 5 år og i tillegg fyller mannen i huset der år i morgen, så vi startet dagen i dag med å dra på besøk til de. Og Busterine sier sjeldent nei til kos når man kommer dit:
De satt opp trampolina i dag, og det synes jentene var toppers! De hoppet og hoppet, og til slutt lo de så mye at de knapt klarte å stå på beina:
Kalvingen er i full gang hos de, og her har to av kalvene brutt seg løs, og ligger i låvedøra og nyter sola:
De har også høns på gården, og ikke lenge etter at jeg tok bildet over av kalvene, så kom den ene kalven rundt hjørnet på låven og “jaget” hønene mens den danset litt, slik bare kalver kan. Veldig synd at jeg ikke fikk knipset bilde akkurat da!Da jeg gikk langtur sammen med E om tirsdag, nevnte hun at det skulle gå en merket sti fra Aspedammen til Skårefjell. Jeg har jo vært en del ganger på Skårefjell, men da har jeg gått fra Klepper, noe som innebærer 30 minutters kjøring hjemmefra. Til Aspedammen tar det bare 15-20 minutter, så Eileif og jeg bestemte oss for å se om vi fant denne stien i dag, og det gjorde vi:
Veldig enkelt å finne frem til utgangspunktet, vi parkerte rett over jernbanesporet i krysset mellom Aspedammenveien og Ørveien, fulgte så veien bort til venstre og opp den bratte bakken, det er faktisk blåmerket helt fra jernbanen.Dette var en kjempefin tur! Blåmerkingen var tidvis veldig bra og tidvis litt dårlig, men stien er så godt oppgått at det var lett å følge den hele veien. Noen bløte partier, men stort sett greit å gå rundt.
Vi var ikke kommet så langt inn i skogen før vi kom over dette treet:
Hvem har laget disse hullene? Som dere ser på kartet, er det langt til nærmeste vann, så bever er det vel ikke? Holder hakkespetten på så nært bakken?Hele turen går gjennom stort sett åpne partier, med litt skog her og der. Veldig deilig å slippe å krangle med trærne om plassen!
Stien vi fulgte er en del av Olavsleden:
Jeg har jo gått deler av Olavsleden fler ganger og på forskjellige steder, jeg bare tenker ikke over at jeg faktisk følger den.Vel fremme på Skårefjell måtte jeg som vanlig opp i tårnet for å ta et utsiktsbilde:
Nesten helt i venstre bildekant, kan dere skimte Nexanstårnet (en liten gråhvit prikk), som utifra ryktene er Norges høyeste bygning, med sine 123,5 meter.Utkikkstårnet på Skårefjell har 3 avsatser med bratte tretrapper hele veien opp. Jeg er stolt over at jeg kommer meg til den midterste avsatsen, i dag ble jeg enda mer stolt over at Nairo kom seg opp til den nederste avsatsen og også at han kom seg like hel ned igjen:
Dette tårnet er relativt nytt. Det gamle tårnet sto på en fjelltopp i nærheten av det nye tårnet, men det er bare morken ved og noen gamle fester i fjellet igjen av det gamle:
Jeg synes selv at jeg har blitt mer og mer dårlig på å ta interessante bilder på tur. Det blir for det meste bilder av Nairo og av utsikt. Dette tenkte jeg på da vi gikk hjemover, noe som resulterte i at jeg ble litt mer oppmerksom på de mindre tingene vi gikk forbi. Sånn som dette “skjegget”:
Og disse snodige “blomstene” jeg antar er rester fra i fjor:
Turen i dag ble på 8,3 km. Og jeg må bare avslutte dagen med å skryte litt av meg selv, for jeg er superstolt over å kunne si at jeg denne uken har gått 34,6 km! Så langt har jeg ikke gått på én uke siden jeg startet å bruke Endomondo i mai i fjor! Og i tillegg har jeg gått 72,87 km så langt i april, noe som innebærer at denne måneden blir min beste måned noensinne! Nå går jeg ikke tur for å gå lengst mulig, og jeg bruker heller ikke Endomondo for å passe på at jeg får gått lengst mulig, men når jeg først har tilgang til den type informasjon via Endomondo, så må jeg si at jeg blir supermotivert og superstolt over å se sånne resultater 🙂 Nå har jeg bil igjen i noen dager, så da kan det kanskje bli noen fine turer til uka også 🙂Del dette på:
-
Uke 16 – Ukens utsikt
Tåka ligger tung her i dag, så tung at åsen på den andre siden av jordet har forsvunnet helt:
Plenen og jordet har samme gulfarge, og det eneste som avgir litt farge, men som ikke er med på bildet, er krokuser og påskeliljer, de kjemper seg oppover, men har enda ikke kommet med blomster.Nå er det meldt sol utover dagen, og fuglene kvitrer allerede alt de er gode for, så kanskje dette blir en fin vårdag allikevel?
Del dette på:
