-
Langtur til Bastedalen
I dag har jeg gått lengre på én dag enn jeg noen sinne har gjort før, hvis vi ser bort ifra den ene etappen av Norge på tvers i fjor. Men la meg starte med begynnelsen, det pleier å være et fint sted å starte 🙂
Var innom butikken en tur i går, og møtte E der. Hun og jeg har gått turer sammen før, men nå var det lenge siden sist. Hun hadde fri fra jobb i dag, og var villig til å ha Nairo inn i sin bil (jeg er billøs for en lengre periode nå), så da bestemte vi oss for å gå tur i dag, nærmere bestemt til Bastedalen. Jeg hadde ikke hørt om stedet før, men jeg gjorde meg klar med ryggsekk og turklær, og ble hentet klokka 9 i morges. Vi kjørte inn i Sverige via Kornsjø, et lite stykke mot Ed, og så videre inn på gjørmete grusveier frem til to bomveier. Bilen ble parkert, og en skjelvende Nairo ble tatt ut av bilen (han liker ikke å sitte bak i stasjonsvogn uten bur). Og nå skal jeg gjøre motsatt av hva jeg pleier. Normalt forteller jeg og viser bilder fra turen inn til målet, i dag tok jeg bare bilder på vei tilbake til bilen, så da starter jeg derfor med målet og jobber meg tilbake.
Her er kartutsnittet fra Endomondo:
Jupp, vi gikk totalt 12,45 km! Effektiv gåtid var 3 timer, dvs en gjennomsnittsfart på ca 4,2 km/t. Fra bilen og frem til såvidt over 4 km gikk vi på grusvei, resten av veien inn til målet var hovedsaklig myr og noen korte strekninger med skogssti. Veien inn til Bastedalen er bare sporadisk merket, og jeg er jaggu ikke sikker på om jeg ville finne frem igjen, selv om jeg nå har vært der.Vel fremme ved Bastedalen var det absolutt på sin plass med litt å bite i. Og Nairo får selvsagt sin Dentastix:
E og jeg hadde med hver vår matpakke, men etter å ha sett matpakka til E, vet jeg at jeg skal bli mer kreativ selv, for mine brødskiver med svett gulost var ikke fristende i forhold til hennes kokte egg:
E sitter foran den “nye” hytta, som er åpen for alle. Som dere ser, er det noen ildsjeler som nå legger nytt tak, bytter vinduer og antagelig bytter kledning. Utrolig bra at noen tar vare på sånt!Men plassen her er eldre enn denne hytta, og det er tydelig å se hvis man snur seg rundt og titter på restene av den gamle hytta:
Jeg har ei kartmappe som heter “Fritidskart og kulturminner grenseområdet Dals-Ed, Aremark og Halden”. I den er det 4 kart over disse områdene, og så er det også ei bok med kartreferanser til severdigheter, gamle plasser og masse annet. Og i den boka står blant annet dette å lese om Bastedalen:Bastedalen är ett av de äldsta torpen i Klevmarken och har varit bebott från slutet av 1600-talet till 1946. I mitten av 1700-talet bodde här en man som hette Bryngel men allmänt kallad för “Bastedalsgubben”. Han var en mångkunnig människa och behärskade flera hantverk. Han var även en klok gubbe og betraktad som trollkunnig. På ålderdomen började Bryngel att grubbla över sitt trolldomsleverne och trodde att han skulle hamna på fel sida i himmelriket. Han fick då hjälp och en prest döpte om Bryngel och gav honom Guds förlåtelse. Dopet skedde i den källa som ännu i dag finns kvar og ligger intill stigen när man kommer från söder.
Vi så den brønnen som Bryngel ble døpt i, eller brønn og brønn, det er jo forsåvidt bare et stort hull i bakken.
Vi var stort sett heldige med været i dag, og selv om det var litt kjølig i vinden, så varmet sola nok til at vi gikk uten jakker.
På vei mellom hytta og myrområdet, fant vi dette:
Dette kan da ikke være annet en avføring fra ulv? Med litt beinrester og litt elgpels.Og så kom vi til den første delen av myra:
Det var nok bra at vi ikke ventet en uke eller fler med å gå her, for da hadde det vært totalt umulig å komme seg over uten å bli bløt opp til knærne. Nå var det bare om å gjøre å tråkke på de høyeste gresstustene og håpe at de holdt.Mer myr:
Helt over på andre siden, laaaaangt der borte, skulle vi. Jeg hadde med meg gummistøvler i sekken, men jeg klarte meg uten å plumpe. Riktignok må jeg bare se fakta i øynene og innse at turstøvlene mine synger på siste verset, for de tar inn vann 🙁Vel over myra, så ventet 4 km med grusvei på oss:
Og selv om grusvei egentlig er ganske kjedelig, så var det veldig åpent og fint på sidene, så det var noe å titte på hele tiden. Blant annet denne gamle “kjelleren”:
Ganske så stor, og med døra vid åpen, kunne vi fint ha gått inn og tittet. Men jeg er ikke så glad i å gå inn i mørke, ukjente rom, så jeg holdt meg på utsiden.Jeg sa til E at hadde jeg visst at turen var såpass lang, så hadde jeg nok ikke sagt ja til å være med. Men det var en veldig fin tur, og det er så utrolig moro å få sett nye steder! Ikke tale om at jeg hadde funnet frem hit på egen hånd, så tusen takk for turen, gleder meg allerede til neste gang! Føttene mine må bare slutte å verke først 😉
Del dette på:
-
Uke 15 – Ukens utsikt
Det nydelige vårværet vi har hatt i flere uker har nå forlatt oss, og nå er det grått, vått, regn i lufta og guffent.
Selv om det absolutt er vår, lar vårtegnene vente på seg. Krokusen har ikke kommet noe særlig lenger, men jeg har sett at skjærene er i gang med å bygge reir, og at påskeliljene prøver å trenge seg gjennom vissent løv. Så noe er på gang 🙂God søndag!
Del dette på:
-
Uke 14 – Ukens utsikt
I kveld har jeg tatt bilder med jevne mellomrom hele kvelden for å prøve å få til et skumringsbilde. Vinkelen jeg har valgt å ta disse ukebildene i gjør at jeg ikke får med meg noen skikkelig solnedgang (sola går ned utenfor høyre bildekant), og siste gangen jeg var ute, var det for mørkt til at kameraet ville fokusere. Så da ble det dette bildet som får representere denne uken:
Det har vært en nydelig dag i dag, og selv om det kommer noen skyer langt der borte i sør, håper jeg det blir en like fin dag i morgen.Del dette på:
-
I kjent terreng
Jeg starter dagens innlegg med å på en måte avslutte gårsdagens. For jeg avsluttet i går med å skrive at Nairo lå til lading med hodet på beina på Eileifs kontorstol, og tilfeldigvis fikk jeg tatt et bilde av det. Nå er det vanskelig å se stolbeina (det er 5 av de), men de er der et sted, under masse pels 😉
Tilbake til i dag. I dag valgte vi å gå en tur vi har gått før, nemlig til Björnerödspiggen. Stien begynner ca 20 minutters kjøring herfra, og det er en tur på totalt ca 3,6 km. Siden dette er en topp med et utkikkstårn, er det en del stigning opp mot toppen, men selv om vi ikke har gått denne turen veldig mye, merker vi at den blir lettere og lettere å gå. Og det er moro når man merker at noe så morsomt som å gå tur gjør at formen blir bedre! 🙂Vel oppe tok jeg turen opp i den nederste avsatsen i tårnet. Der kan man lese dette:
Nå tør ikke jeg å bevege meg så mye rundt når jeg er oppe i et sånt tårn, men utsikten mot havet måtte jeg bare dokumentere:
Det er så utrolig godt å ha utsikt til noe annet enn bare skog!Mens vi tok oss en pause i sola, kom det først en gjeng med mennesker opp fra en annen sti enn den vi hadde gått (mental huskelapp: jeg må sjekke ut hvor den stien går fra!). Nairo stilte seg på bakbeina og vinket til de mens de var på avstand, men så fort de kom bort til oss, fikk pipa en annen lyd. Og så kom det en ny gjeng fra samme side som oss, og de hadde med seg ei søt tispe som Nairo selvsagt prøvde å sjarmere:
Selv om Nairo nå hadde fått fokus vekk fra “skumle” mennesker, valgte vi å tusle tilbake mot bilen, det ble liksom litt vel mye mennesker der. Og utsikten tilbake er også verdt å beundre:
Dette er da i motsatt retning av hav-bildet.Og så må jeg bare avslutte med å skryte litt av meg selv. Denne uka har jeg gått tur 5 av 7 dager, og jeg har til sammen gått 2 mil! Kjempestolt!
Ukens utsiktsbilde kommer senere i dag 🙂
Del dette på:
-
I ukjent terreng
I dag tok vi turen til et for oss delvis nytt område. Jeg har gått deler av denne turen før, Eileif har aldri vært her. Alltid moro med noe nytt!
(kartutsnitt fra Endomondo)Jeg har tidligere gått til like etter Bråtenetjern, bittelitt lenger enn 2-tallet. Vi har hørt rykter om at det skal ligge en gapahuk inn den veien vi gikk i dag, men vi fant den ikke. Mulig jeg er på villspor, men jeg tror den gapahuken ligger nærmere Elgsjøen, som forøvrig er sjøen elven Elgå kommer fra, og den elven ender opp som Elgåfossen.
Men, uansett, avgårde gikk vi. Jeg tok på meg broddene og testet også ut de nye gåstavene i dag, gikk veldig fint! For en del snø og is er det fremdeles i skogen:
Aldri en tur uten raptusanfall 😉
Huset Bråtane har utsikt til Bråtenetjern. Dette er en gammel plass:
Utsikt over Bråtenetjern:
Huset ligger på høyden på utsiden av venstre bildekant.
Videre inn i skogen bar det, på en blanding mellom gamle ubrukte skogsbilveier, nesten gjengrodde stier og over lyng. Etter en stigning hadde vi utsikt bakover mot det jeg antar er Korstjern:
Plutselig dukket det opp blåmerking her og der:
Men det var klin umulig å følge merkingen, så det ble mye gåing i lyng.
Til slutt fikk vi utsikt over dette vannet, som jeg etterpå fant ut er Langevann (det finnes fler vann i traktene som heter Langevann):
Så her stoppet vi, drakk litt vann og spiste en KvikkLunsj. Det blåste surt i dag, men sola varmet allikevel, og det var godt å bare sitte og høre på stillheten, bare avbrutt av romlingen fra Nøkken som vil ha bort isen over seg 😉
På vei hjemover fikk vi vikeplikt for denne karen:
2 cm lang, og med stø kurs bort fra snø og is. De er så søte, de larvene som ser ut som de har pels 🙂
Nairo har stått til tørk på verandaen siden vi kom hjem, nå ligger han til lading med hodet oppe på beina til Eileifs kontorstol. Fast soveplass for Nairo så lenge vi sitter ved hver vår pc, for da får han umiddelbart med seg om vi beveger på oss 🙂
Det er meldt bra vær i morgen også, lurer på hvor jeg skal gå tur da!
Del dette på:
-
Jakten på staver
Da jeg gikk Norge på tvers i fjor, fikk jeg låne gåstaver av Siv Anita. Det var jeg utrolig takknemlig for, både for at de hjalp meg i klatringen både oppover og nedover, fordi de gjorde at jeg ikke ble så sliten i armene, og fordi de hjalp meg å holde balansen. Nå kan jeg jo ikke bruke gåstaver mens jeg går tur med Nairo, da jeg ikke kan ha kobbelet hans i magebelte på grunn av ryggen min, men er Eileif med og går tur, er det han som går med Nairo, og da hadde det passet meg ypperlig å ha gåstaver.
Påskeaften tok jeg derfor turen til XXL i Sarpsborg. Jeg hadde fremdeles litt til gode der på et par gavekort, og ville bruke det på gåstaver. Joda, de hadde gåstaver, men hverken jeg eller ekspeditrisen klarte å skru fast teleskopdelen på stavene, og å ha gåstaver som ikke er høyere enn 70 cm er liksom litt bortkastet. Allikevel ville jeg få brukt opp gavekortene, og siden vi ikke har vært 100 % fornøyde med noen av drikkeflaskene våre, endte jeg opp med å kjøpe to av disse:
(bildet er lånt fra Nalgenes nettside)
Jeg har brukt flasken for første gang i dag, og er strålende fornøyd. Lett å bære med seg i hånda og god å drikke av. Det jeg angrer på, er at jeg kjøpe flasker på 0,5 liter, det blir litt lite. Så nå står det større varianter av denne på ønskelista, og på Nalgene sine hjemmesider kan man også lage sin egen variant. Jeg liker! 🙂
Jakten på staver fortsatte. Jeg stakk bortom Intersport på samme senter som XXL, men de hadde ikke gåstaver. På vei hjem, stoppet jeg på G-Sport på Svinesundparken. Der hadde de billige gåstaver i fast lengde, men jeg fant ingen lengde jeg synes funket for meg. De hadde også teleskopstaver, men de kostet like mye som en ukes matbudsjett, altså ikke aktuelt. Og til sist stoppet jeg på Intersport på Halden storsenter, men fikk der beskjed om at de skulle slutte å føre friluftsartikler (!), så de hadde heller ikke.
Da jeg kom hjem, tenkte jeg at det må da for svingende være mulig å få tak i teleskopgåstaver, så jeg satt igang et intensivt søk på nett. Til slutt kom jeg over denne nettbutikken, og de hadde jaggu teleskopstaver på tilbud! Det virker som om jeg fikk kjøpt det siste paret, for jeg finner de ikke igjen i nettbutikken, men det er disse jeg fikk hentet i dag:
(bildet er lånt herfra, en google-link da linken til originalsiden ikke virker)Og nå serverer jeg dere noe å mobbe meg for på et sølvfat 😉 Jeg trodde at stavene besto av to stenger, og hadde lest meg frem til at riktig høyde på stavene for meg skulle være ca 110 cm. Så jeg vred og strakk ut stavene, og strammet de igjen på riktig høyde, og skjønte ingenting da håndtaket såvidt rakk meg til hoftene. Jaja, sikkert feilmerking, tenkte jeg, og justerte de til det som føltes som riktig lengde, noe som var helt i ytterkant av hvor langt jeg kunne dra stengene fra hverandre. Dette stusset jeg veldig på, for da er jo stavene egentlig laget for barn, kortvokste og oss som er max 160 cm lave. Satt stavene fra meg, men når det er noe som irriterer meg, klarer jeg ikke å skyve det bakover i hodet, så jeg tok de frem igjen. Oppdaget at foten nederst kunne tas av, slik at jeg da får pigger istedenfor. Perfekt for isføre 🙂 Men samtidig som jeg dro av foten, synes jeg at staven også ble litt lengre. Og da oppdaget jeg at det var en tredje stang inni der! Når jeg da fikk stilt den der den skulle være og så stilt den andre stangen på 110 cm, så passet de perfekt! Jeg må si jeg følte meg rimelig blond en stund der, jeg får skylde på de grå hårene og det faktum at jeg fyller rundt tall om 6 måneder minus 1 dag 😉
Nå gjelder det bare å få med seg Eileif på tur, så jeg kan teste ut de fine nye gåstavene mine 😀
God helg!
Del dette på:
-
Hodet over jorda
Naboen har en skråning som bader i sol størsteparten av dagen (så sant det er sol, da), og der har det allerede kommet opp en krokus. En skinnende liten gul blomst som virkelig er et blikkfang når jeg går til og fra postkassa.
Det er ingen hemmelighet at vår hage ble totalt oversett i fjor. Jeg tok ikke vare på rosene mine, jeg luket ikke så mye som et gresstrå (bortsett fra litt ved jordbærene), og jeg la ikke granbar over noen ting. Derfor er jeg ganske spent på om noe som helst fremdeles er i live i år, men det er litt for tidlig å si noe om ennå.
Men jeg tok meg en tur ut nå på formiddagen, bare for å se om kanskje en krokus eller to fant det for godt å titte opp, selv om det er mer skygge der de står her hos oss enn de som er hos naboen, og selv om det er mye ugress der mine krokus står. Det var et nedslående resultat, det eneste jeg fant var denne lille saken som stikker hodet sitt en halv centimeter opp av jorda:
Jeg er ikke engang sikker på om det er en krokus, men jeg antar det, da det eneste andre blomstene som er i dette bedet bortsett fra roser, er typiske sommerblomster som krever litt mer varme enn det har vært så langt.MEN! Jeg skal ikke klage, det er jo noe som er på vei opp! Så får vi heller håpe at påskeliljene kommer til pinse, at ihvertfall én av rosene mine lever, og at 2013 er året hvor jeg klarer å ta meg sammen og ta vare på de få blomstene jeg har 🙂
Del dette på:
-
Faste turer
Jeg har etterhvert fått en del faste turer som jeg går jevnlig, og tenkte jeg skulle samle de i ett innlegg. Noen av turene er korte, andre er lange. Noen er nesten rett utenfor døra, andre må jeg kjøre et stykke for å komme til. Men felles for de er at de er fine å gå 🙂
Alle kartene er utsnitt fra karttjenesten til Endomondo. De blå og hvite prikkene uten tall indikerer start- og stoppsted, de med tall angir kilometer.
Aspedammen lysløype
Det tar meg ca 15 minutter å kjøre til Aspedammen, og lysløypa er ca 3,5 km lang. Om lysene i løypa er tent på kvelden, nei det vet jeg ikke, men løypa går stort sett på grusvei, og som dere ser, går den litt opp og ned.Middagsåsrunden – Aspedammen
Har jeg lyst til å gå litt lenger enn lysløypa på Aspedammen, velger jeg Middagsåsrunden istedenfor. Samme utgangspunkt, men etter en liten stund på grusveien svinger jeg inn på skogssti og får en lengre sløyfe på utsiden av selve lysløypa. Totalt er denne runden på ca 4,8 km i vakker skog, og man kan også ta en avstikker på noen hundre meter til et utkikkspunkt.Prestebakke lysløype
Hit bruker jeg ikke mer enn ca 10 minutters kjøring. Løypa er på ca 3,4 km, og går både på grusvei og på skogssti. Stort sett bare skog å se på, bortsett fra en liten stund hvor man har utsikt til innsjøen. Jeg må si at jeg ikke har gått denne runden spesielt mye i det siste siden vi har en trail av cacher her, og jeg “sparer” derfor runden til de gangene vi må ut og vedlikeholde cachene. Jeg vet heller ikke her om lysene blir tent på kveldstid.Trestikkehuken
Ser dere på kartet til Prestebakke lysløype like over her og sammenligner med dette kartet, ser dere at kartutsnittet er så og si likt. Utgangspunktet for turen til Trestikkehuken er like ved lysløypa, og man kan fint slå sammen disse to turene for å få én lang tur. Denne lille turen er på ca 3,3 km, og går hovedsaklig på grusvei som også er kjørbar. Den siste biten inn til gapahuken er skogssti. Det er en liten bakke man går opp på vei innover, ellers er det pannekakeflatt.Berby rundt
Denne runden har jeg gått så mye at jeg har blitt litt lei den, men det er en helt grei runde på ca 4,5 km. Bruker ca 10 minutter på å kjøre hit, og runden går på grusvei pluss 200 meter asfalt. Nesten pannekakeflatt her også, det positive med denne runden er at man nesten hele tiden har utsikt til elven, så det er noe å se på.Tysslingmoen – Håvedals-Langevann – Tysslingmoen
Her kan dere også sammenligne dette kartet og kartet over. Så og si samme kartutsnitt, jeg må bare kjøre noen minutter lenger for å komme til Tysslingmoen. En fin liten tur på 4 km på grusveier. Det er et par skikkelige bakker her, men det sies jo at det er god trening å få opp pulsen 😉 Man kan velge å gå litt kortere på denne turen, og heller gå inn til en liten gapahuk som såvidt har utsikt ned til vannet istedenfor å gå helt ned til vannet, da slipper man ihvertfall én bakke 😉Elgåfossen – runde fra svensk side
Elgåfossen ligger få minutters kjøring hjemmefra, og det er virkelig vakkert der. Denne runden tok jeg fordi elven hadde gått over sine bredder ved rasteplassen på norsk side, så det var umulig å gå der (da hadde runden vært på 1,7 km). Runden fra svensk side er på 1,3 km, men den tar tid å gå da det er bratt klatring både ned fra fossen (delvis trapper, delvis fjell) og opp fra fossen (grusvei). Fordelen med denne runden er at fossen alltid er fascinerende, uansett om den er frosset eller ikke.Snarsmon
Jeg synes det er veldig godt å ikke måtte kjøre så langt for å få gått tur, og nok en gang kan dere sammenligne kartutsnittet på dette kartet med det rett over. Jeg har flyttet kartet slik at vi ser mer mot vest og inn i Sverige, og der finner vi turen til Snarsmon. 4,1 km, for det meste på grusvei, men den siste lille biten går på skogssti/myr med planker. En vakker tur med utsikt til sjøen den første delen av turen, og så er det jo all historien på selve Snarsmon. Her kan man også egentlig gå en runde, vil tro den blir på noe over 6 km, men da vil 2 km være på asfalt.Signebøenfjellet – Drøftetrauet – Signebøenfjellet
Ser dere på kartet for Snarsmon, ser dere innsjøen Søndre Vammen øverst til venstre. Denne innsjøen finner dere igjen nederst på dette kartet, så nok en gang holder jeg meg i nærområdet. Denne turen er på 5,4 km, og den går på blandet underlag, men aldri asfalt. Man kan velge å kjøre litt lenger inn, men det er veldig vanskelig å finne et egnet sted å parkere. En fin tur uten noe særlig stigninger, men det er ikke stort å se på underveis. Man kommer til et punkt hvor man har en grei utsikt til en haug med svenske vindmøller, men det er tjernet Drøftetrauet som er det vakreste med hele turen.Klepper – Skårefjell – Klepper
For å komme til Skårefjell, har man ihvertfall to muligheter. Min “faste” tur går fra innerst på Klepper, det tar meg ca 30 minutter å kjøre dit. Da får jeg en tur på 5 km med ganske mye stigning opp til Skårefjell, men det er sånt man tar med på kjøpet når man vil opp i høyden. Jeg går ikke denne turen så veldig ofte, men det er en fin tur på skogsstier og fjell, og god trening med tanke på stigningene. Men jeg skal ikke prøve å innbilde noen at jeg tenker på trening når jeg går tur, for det gjør jeg absolutt ikke 🙂 Den andre ruta man kan gå for å komme til Skårefjell, går via vannet Lille Erte, som dere kan se mot toppen av kartet.Råbocken – Budalsvika – Råbocken
Dette er en tur jeg bare har gått to ganger, men jeg vil gjerne tilbake hit. Jeg må kjøre i litt over en time for å komme til Råbocken, og som dere ser, ligger det i Sverige. Turen er på ca 8,7 km, og går på skogsstier gjennom Tresticklan nationalpark. Der finnes det fler merkede løyper jeg absolutt skal utforske, naturen i området er helt fantastisk. Budalsvika er en DNT-hytte på norsk side. Man kan komme til Budalsvika ved å gå sørover fra norsk side også, men da er det over 1 mil hver vei.Det var 11 turer jeg liker å gå. Er det noen av mine lesere som har vært noen av disse stedene? Eller så dere noe som fristet? Og er det noen lokalkjente som har forslag på turer på 5-6-7 km, så tar jeg imot med stor takknemlighet 🙂 Det eneste kriteriet er at det må være en runde, eller noe å gå til, som f.eks. en gapahuk, et vann, et utkikkstårn eller lignende 🙂
Del dette på:
-
Uke 13 – Ukens utsikt
Siste søndagen i mars er her, og i morgen er det april. Det er fremdeles ned mot -10 grader her på nettene, men hele den siste uken har vært solfylt og nydelig. Og det blir denne dagen også:
Ønsker dere alle en fortsatt god påske! Nyt de to siste dagene med fri (for jeg håper dere alle har fri!), kos dere og gjør akkurat det dere vil 🙂
Del dette på:
-
Sov godt, min kjære Tante Ma
Jeg husker at det var alltid så stas når du skulle passe meg da jeg var lita, så stas at jeg ikke hadde tid til å si hadet til mamma engang.
Jeg husker at du aldri var noe glad i trapper, siden det ene kneet ditt var stivt og du derfor bare kunne ta ett trinn om gangen.
Jeg husker tålmodigheten din når jeg for femtiende gang dro frem samlingen min med viskelær for at du skulle lukte på de.
Jeg husker alle gangene du var med på hytta og vi lekte butikk, og du hadde fantasi nok til å være forskjellige typer kunder for hver handlerunde.Du ble syk og ville ikke ha besøk av noen. 25 år har gått siden sist jeg så deg, og derfor er det bare barndomsminner jeg kan se bilder av i hodet mitt. Men det har ikke stoppet oss fra å ha timesvis med virkelig gode telefonsamtaler. Du var 48 år eldre enn meg, men allikevel var du som ei venninne, både for mamma og for meg. Og selv om du ikke var i slekt med oss, var du min Tante Ma. Min Tante Ma som ga de beste klemmer gjennom telefonen. Min Tante Ma.
Jeg håper nå at du seiler rundt på skyen din, frisk som en fisk og energisk som en ungfole, sammen med mannen din, pappaen min, alle fra den gamle bueskyttergruppa, og alle andre du var glad i. Det skjærer i hjertet mitt å vite at du ikke lenger er her, at jeg ikke skal få høre stemmen din mer, at jeg ikke skal få fler gode telefonklemmer. Men jeg vet at du har det bra nå, og kanskje jeg en dag får se den lille skyen din sprette lekent rundt på himmelen?
Sov godt, min kjære Tante Ma.
Del dette på:
