-
Det stokker seg for Nairo
Har Nairo og jeg en treningsøkt på kjøkkengulvet, så gjør han stort sett det jeg ber han om slik at han får godbiten sin. Det eneste som setter han litt ut av spill er hvis jeg venter med å gi han en kommando, da pleier han å vise frem fler av triksene han kan, i håp om at det skal være nok for å få det han har lyst på.
Hvis jeg har noe VIRKELIG godt, er det vanskelig å nå inn til han med selv de enkleste kommandoer, og her er en videosnutt som beviser nettopp dét 😉
NB! Det er bjeffing i videoen, så pass på høyttalere og ører!Som dere hører var det vanskelig å ikke le av han, for han er jo så søt når han holder på sånn! Men jeg lover, han kan både “dekk”, “sitt opp” og “begge” veldig mye bedre enn det han viser i videoen altså. Det bare stokker seg litt for han når godbiten er et deilig margbein 🙂 -
Video fra MH
Om lørdag var jeg jo med når K og Muffy skulle gå MH. Det gikk som kjent ikke så bra, og nå har K lagt ut et videoklipp på et par minutter på bloggen sin. Her ser dere hele det første momentet og deler av det andre momentet. Hun fikk tak i Muffy etter dette og startet på det tredje momentet, men da var det stopp.
Det som er gledelig, er jo at Muffy er veldig tilgjengelig og glad, akkurat sånn en Finsk Lapphund skal være. At hun også er veldig selvstendig…ja, Finsk Lapphund er jo en spisshund 😉
-
Hvordan havnet jeg der?
Ganske ofte tar jeg meg selv i å lure på hvordan tankerekken min gjorde at jeg havnet akkurat der. Jeg vet hva jeg plutselig sitter og tenker på akkurat nå, men hvordan kom jeg frem til akkurat det temaet? Da synes jeg det er moro å prøve å følge tankene bakover, for å se hvor jeg startet. Kanskje starten var oppvaska som må tas og slutten var at jeg har lyst på ny bil? Eller slutten var hundetrening mens starten var at jeg må huske å skrive opp lyspærer på handlelista? Hva i alle dager har jeg tenkt i mellom to så vidt forskjellige temaer?
Jeg har det ofte sånn på youtube også. Jeg starter med å se en video, og så ser jeg noe annet interessant i forslagene på høyre side, eller videoen jeg ser får meg til å tenke på noe annet jeg har lyst til å se. En sånn “tankerekke” har jeg lyst til å dele med dere i dag 🙂
Jeg følger Ingrid Bjørnovs FB-side, og her om dagen linket hun til en video av henne som varmer opp foran en Nik Kershaw-konsert:
I høyremargen fikk jeg så øye på denne videoen, og den måtte jeg jo bare se på siden den består av to av mine favorittpianister: Robert Wells kan jeg egentlig ikke se nok på, så da måtte jeg se på denne også: Nå var det egentlig bare siste halvdel av den videoen som var noe morsom, så i mellomtiden kom jeg til å tenke på andre svenske artister, og da ramlet denne favoritten ned i hodet mitt: Jeg kan fremdeles ikke høre den sangen uten at tårene triller! Og når jeg først hadde tankene inne på bryllup, var veien kort til vårt eget bryllup og inngangsmarsjen:
Jeg er ingen stor Halvdan Sivertsen-tilhenger, men akkurat denne festet seg lett i hodet mitt første gang jeg hørte den, og det var den jeg kom til å tenke på når jeg først var inne på temaet bryllup: Og i høyremargen fant jeg så denne gladlåta: Nå er ikke forskjellene i disse videoene så store. Norske og svenske artister, visesang, popmusikk, klassisk, bryllup og klassikere. Men jeg kommer ikke unna tanken på at det er litt snodig når kominasjonen Ingrid Bjørnov og Nik Kershaw gjør at jeg ender opp med Vinni og Knutsen og Ludvigsen. Kanskje en av videoene her gjorde at du endte opp et helt annet sted også? 😉 PS! Jeg har oppdatert menyen Linker over her! Noen blogger er fjernet, nye er lagt til!
-
Hagedugnad med Grillkløveret
Til bursdagen min i fjor fikk jeg av jentene i Grillkløveret et dokument som bekreftet at jeg skulle få dugnadshjelp i hagen. Tidlig i våres fikk vi avtalt datoen til i dag, og kl. 11 i formiddag troppet jentene opp med arbeidsklær, arbeidslyst og hageredskaper. Jeg hadde, som nevnt tidligere, sett ut hvilke problemområder vi skulle jobbe med, og etter å ha forklart jentene hva som skulle gjøres, fordelte vi oss og satt i gang.
A og jeg tok for oss bedet langs veien:
C og S startet med bedet øverst i innkjørselen:
Etter et par timers jobbing tok vi en velfortjent lunsjpause, Eileif var snill og varmet rundstykker til oss og dekket på bordet. Han laget eggesalat i går, og så god som den er, er det ikke noe rart at det nesten ikke er noe igjen nå 🙂
Vi fortsatte med jobbingen et par timer til, og mot slutten klarte vi fire jentene å møtes ved å jobbe oss henholdsvis oppover og nedover innkjørselen.
Her er innkjørselen før:
Og her er den etter vår jobb:
Jeg er klar over at det er vanskelig å se noen særlig stor forskjell på disse to bildene, men vi fikk raket en del løv og tørt gress, og også klippet bort en del småtrær.
Så har vi før-bildet av bedet langs veien, det A og jeg jobbet med:
Og her er etter-bildet:
Er ikke dette forskjell, så vet ikke jeg! Steinene skal graves litt ned i bakken, det tar Eileif og jeg oss av. Og så tror jeg dette bedet trenger noen planter, så jeg lurer på noen markdekkere her også. Jeg synes det er lettere å holde bedet ved like da, og løkblomstene kommer jo opp uansett.
Og til sist har vi bedet øverst i innkjørselen, her er bilde fra før C og S satt igang:
En superjobb ble gjort her også, bare se her:
Så og si alt av bregner er borte, og den fine steinkanten har kommet til syne igjen! Steinkanten gikk egentlig nesten helt ut til riksveien, men S og C gravde opp de øverste og flyttet de slik at bedet nå avsluttes ved bjørka til venstre i bildet. Nå skal jeg bare få tatt livet av det som vokser på utsiden av bedet, og så skal jeg plante markdekkere i bedet, så får vi en fin innkjørsel.
Nå er jeg skikkelig gåen i ryggen og i beina, men jeg er så utrolig fornøyd med arbeidet vi har gjort i dag, og jeg er ekstremt takknemlig for all hjelpen jeg har fått i dag! Tusen takk, snille jenter!
-
Uke 18 – Ukens utsikt
I dag er det den store hagedugnadsdagen, og vi får ihvertfall sol:
Det må sies at det blåser ganske bra ute, så kaldt er det uansett, men jeg satser på at vi holder varmen med jobbingen vår 🙂
God søndag, alle sammen!
-
Kort referat fra MH
Klokka ringte kl. 0500 i dag tidlig, og kl. 0525 satt jeg i bilen med kurs for en rasteplass mellom Munkedal og Uddevalla. Som normalt var jeg tidlig ute, så jeg benyttet ventetiden på å finne og logge en cache (parkerte 4 meter fra den 😉 ).
K og Muffy kom, og vi satt kursen videre mot Uddevalla. Ingen av GPS’ene klarte å på en grei måte forklare oss riktig vei, men etter å ha kjørt feil et par ganger skjønte vi hvor vi skulle, og var bare 5 minutter for sent til oppmøtetiden. Ikke at det gjorde noe, det begynte ikke å skje noe før nærmere kl. 0830.
Ingen av oss har vært publikum under en MH før, så vi ble med for å se på en ekvipasje. En ordentlig interessant opplevelse, og spesielt moro så lenge man vet hva som skal skje, og derfor kan rette all fokus mot hunden og dens reaksjoner. Jeg kan ikke nok om hunders mentale verden til å dra noen konklusjon utifra det jeg så, og vil derfor ikke skrive noe om hverken rase, typisk oppførsel eller det jeg anså som utypisk oppførsel for rasen, for det kan jo være at hunden hadde små endringer i kroppsspråket som jeg ikke klarte å få med meg.
Planen var så å få i oss litt mat og lufte Muffy skikkelig, for så å se på en ekvipasje til, før det var K og Muffys tur. Men plutselig var det to hunder som ikke dukket opp til sin beskrivelse, og da måtte vi prioritere lufting av Muffy før det ble hennes tur.
Jeg gjorde meg klar med videokameraet til K, og startet filmingen med en gang de satt igang. Muffy fungerte akkurat som forventet i momentet Kontakt, og såvidt jeg forsto på K, fungerte Muffy også akkurat som forventet i momentet Lek. Men det var her problemene startet, for når Muffy først skjønner at hun er løs, er det stort sett ingenting som er mer interessant for henne enn å ta seg en tur på egen hånd. K fikk tak i henne en eller to ganger (litt usikker), og de fikk satt igang momentet Jakt, men så stakk Muffy igjen. Man har 2 minutter på seg på å få kontroll på hunden. Går det over denne tiden bryter testleder, og da får man aldri starte en MH igjen. Når 2 minuttersgrensa nærmet seg valgte derfor K å bryte, og hun kan på den måten gå MH igjen på et senere tidspunkt.
Det var akkurat dette med innkalling og løs Muffy som K var nervøs for i forkant, og jeg synes det var utrolig trist at hun ikke fikk gjennomført MH’en. K skal prøve å få lagt ut det lille jeg fikk filmet, hun bare mangler en ledning for å få overført videoen. Men jeg lover å linke til videoen så snart den er tilgjengelig.
Vi avsluttet dagen med en tur på et lite plantemarked, K er jo trädgårdsmästare, og hun fikk kjøpt meg seg noen nye planter til sin egen hage. Som vanlig synes også jeg at det er kjempespennende med hageplanter, men jeg har innsett at jeg ikke har grønne fingre og lot derfor være å shoppe.
Jeg er kjempetakknemlig for at jeg fikk være med på MH, det var superinteressant! Og jeg blir gjerne med fler ganger, hvis det er noen som trenger hjelp til filming eller bare selskap på turen.
-
Rosa og lilla og blått
Det er fremdeles ordentlig kaldt i lufta, men heldigvis har sola endelig begynt å varme såpass at noen blomster finner det for godt å starte sesongen. Denne rosa saken, som jeg ikke aner navnet på, står på det lille feltet inntil gårdsplassen:
Jeg har tidligere vist dere krokusene jeg har i bedet ved inngangsdøra, nå har de i samme felt som den rosa over også endelig tatt turen opp av jorda:
I skråningen fra huset og ned i hagen, vokser det egentlig bare villniss, lupiner og annet herk. Men nå på våren lyser de skjønne, blå schillaene opp blant alt det tørre fra i fjor:
Nairo er ikke spesielt fornøyd med at jeg tusler rundt i hagen mens han må stå på verandaen:
Til bursdagen min i fjor ønsket jeg meg dugnadshjelp til hagen. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne bli glad i og flink til hagearbeid, men jeg må nok bare innse at jeg ikke fikk tildelt sånne gener, og heller holde meg til et minimum når det gjelder stell av hage. Dessverre resulterer dette i at jeg sjeldent gjør noe i denne hagen, og det trengs derfor et skikkelig skippertak til for at den skal se ut som noe annet enn et gjengrodd kaos. Dugnadshjelp fikk jeg av de snille jentene i Grillkløveret, og så sant værmeldingen ikke endrer seg til skikkelig drittvær, så kommer de til søndag for å hjelpe meg. Jeg har tenkt en stund på hvilke problemområder vi må ta tak i først, og her er de:
Helt i venstre bildekant er det et bed (dere kan såvidt skimte de nakne greinene til en syrin som står midt i bedet) som strekker seg noen meter utenfor bildekanten. Her er det i utgangspunktet ikke noe annet enn syrinen og noen løkblomster, men så er det disse hersens lupinene da. De vokser jo over alt. Så dette bedet skal få en opprenskning.
Langs hele innkjørselen skal det renses opp på hver side. Her er det lupiner(!) og brennesle som råder, i tillegg til spirene av ett eller annet tre som prøver seg hvert eneste år. Problemet ligger i at de vokser sånn at man riper opp sidene på bilen når man kjører her.
Helt øverst i innkjørselen, der dere såvidt kan se en telefonstolpe, er det også et “bed”. Her står det noen busker, og ellers er det bregner som kommer opp. Bedet er kantet med naturstein, men de har sunket så langt ned i bakken at de nesten ikke er synlige lenger. Her skal det også renskes opp, steinene skal frem i lyset igjen, og når jeg en eller annen gang blir rik, skal jeg plante noe markdekkende der.
Skulle det vise seg at vi får tid til overs til søndag, så har jeg et stort problemområde til som det må gjøres noe med, men det blir en så tung jobb at jeg tror vi hopper elegant over det og eventuelt tar noe smått andre steder istedenfor. Glede meg gjør jeg ihvertfall!
Og så må jeg bare sånn til slutt nevne at jeg til lørdag er så heldig at jeg skal få være med og se på når K går MH med sin Finske Lapphund-tispe Muffy! Jeg har sett en del videoer fra MH’er, og lest om fler med lapper som har gått MH, og det ser kjempeinteressant ut! Jeg blir med for å filme for K, så jeg antar jeg da blir så opptatt at jeg egentlig ikke får med meg hva som skjer, men jeg håper vi kan få sett en annen hund gå også. MH er ikke aktuelt for Nairo, jeg tror nemlig det ville gjort mer skade enn nytte, men det er jo uansett moro å se på, selv om jeg må stå opp før fuglene 😉
-
Mitt paradis
I dag tok Nairo og jeg turen til Moss for å se på agility. T og Barfi konkurrerte, og denne gangen filmet jeg for henne, så jeg fikk ikke tatt noen bilder av løpet deres. I tillegg dro jeg før de skulle gå hopp og lag, så jeg vet ikke hvordan det gikk der, men jeg er ganske så sikker på at det kommer et blogginnlegg hos T etterhvert. Følg med der 🙂
På vei hjemover kjørte jeg utom hytta for å få lest av strømmen. Det blåste bra der ute i dag, men jeg har funnet ut at det er like vakkert der ute uansett hva slags vær det er. Mitt paradis!
Vil bare, sånn for ordens skyld, presisere at dette ikke er utsikten fra hytta mi, men fra den offentlige stranda 😉
Nå håper jeg av hele mitt hjerte at vi kan få hytta innflytningsklar i sommer, så jeg kan nyte dette litt oftere!
-
Kunsten å følge en sti
De fleste som driver med geocaching, vet at det å finne stier ikke alltid er like enkelt. Man står ved utgangspunktet og vil gjerne ta den strakeste veien mot cachen, og da er det ikke nødvendigvis logisk at man ser til sidene for å se etter en sti. Stier finner vi gjerne på vei tilbake mot bilen 😉
Nå har ikke vi drevet med geocaching i dag, og ikke har vi ikke funnet en sti, vi har bare ikke klart å følge de store orange merkene som viser at vi går på Bohusleden i Sverige. Helt utrolig, men vi klarte faktisk å gå omtrent 500 meter før det gikk opp for oss at vi ikke så noen merker. Da gikk vi et par hundre meter til, bare sånn for sikkerhets skyld, før vi ble helt sikre på at vi hadde gått feil. Det positive i dette var at turen da ble lenger enn den egentlig skulle ha vært 😉
Vi har jo gått til Snarsmon flere ganger før. I dag valgte vi å gå en annen rute inn dit, og denne ruten følger altså Bohusleden. Vi gikk for langt mot nord der vi gikk feil, og der møtte vi på dette skiltet:
Jeg visste at vi skulle gå nært grensa, men dette ble altfor nært.
Vel fremme ved Snarsmon tok Eileif og Nairo seg en bitteliten pause i restene av ett av husene:
“Hva er det for en lyd du lager, mamma???”
Nå er jo ikke Nairo noen utstillingshund, og her står han også i oppoverbakke, så proporsjonene blir ikke helt riktige, men han står ihvertfall pent 🙂
Eileif og jeg diskuterte dette med utsikt når vi gikk tilbake mot bilen. Han vil helst ha utsikt over havet eller til mektige fjell når han går tur (han er jo nordlending 🙂 ), mens jeg er fornøyd så lenge vi kommer litt opp i høyden og kan se litt lengre enn til trærne vi passerer. Vi fikk litt sånn utsikt på turen i dag:
Og så lurer jeg på hva i alle dager som får folk til å tenne et bål midt på skogsveien:
Jeg forstår at det er mindre brannfare akkurat der enn det er ut mot grøftekantene, men det er litt snodig å komme over et bål midt på en vei.
Nå blåser det som bare dét her, så resten av dagen holder vi oss innendørs 🙂
-
Uke 17 – Ukens utsikt
Dagens bilde tok jeg ca kl. 8 i morges. Tett tåke som ikke lover det fineste været akkurat:
Nå, ca 45 minutter senere, skinner sola fra nesten skyfri himmel, og man kan ikke gjøre noe annet enn å komme seg ut og nyte finværet. Litt frokost og en kopp te til, så er det ut på tur 🙂
God søndag, kjære lesere!