-
Shopping i regnvær
Planen i dag var at vi skulle til et område hvor vi vurderer å legge ut en cache eller to. Men når jeg sjekket værmeldingen i går kveld, meldte både storm, pent og yr regn og til og med litt torden. Meteorologenes antagelser stemte, det fikk jeg jo se når jeg sto opp, og planen ble da endret.
Nairo og jeg tok oss istedenfor en tur til Gårdsbutiken (link til bloggen deres). De har hatt 30 % avslag på en rekke varer i dag, og selv om det ikke er noe jeg nødvendigvis trenger, hverken av ting til Nairo eller av interiør, så måtte jeg jo bare ta meg en tur. Dagen er ikke det samme uten, er det en reklame som sier, for meg er det sånn at måneden er ikke det samme uten en tur til Gårdsbutiken (link til webshoppen deres). Og gjerne blir det oftere også gitt
I dag ble det flytevest og 25 cm lange tyggeruller. Jeg vil jo så gjerne at Nairo skal bli trygg i vannet, og jeg håper han vil forstå at flytevesten gir han den tryggheten. Den var det i tillegg rabatt på. Tyggerullene er det 25 stk av, og så lenge de blir oppbevart i en tett pose, varer de jo i en halv evighet. En grei investering. Men jeg har ikke Norgesglass som er stort nok til de, så bare hyl ut hvis du har Norgesglass du vil bli kvitt Etter 3 (!) timer med koselig skravling kom jeg meg hjemover igjen. Nok en gang vil jeg på det sterkeste anbefale alle med hund eller alle med en interesse for landlig interiør å ta turen dit. Service til tusen og tilbake, stort utvalg og gode priser. Hadde jeg hatt mer benkeplass på kjøkkenet, hadde jeg nok tatt med meg en brødboks hjem i dag også gitt
Titt gjerne også innom Facebooksiden deres.Et lite tips forresten: Har du stasjonsvogn og vil at bakluka skal stå litt oppe for hunden din, men ikke så mye at den står helt oppe? Finn en annen løsning en min, som var å legge en tom vindusspylervæskedunk mellom støtfangeren og bakluka. Nå aner jeg ikke om det var det som forårsaket ødeleggelsene, men når jeg skulle lukke luka helt opp for å ta ut Nairo, endte det med at jeg fikk bakluka i hodet fordi den nå ikke lenger vil holde seg oppe. En stk ødelagt bakluke, eller antageligvis rettere sagt: to stk ødelagte stempler. Usj, som jeg ønsker meg en ny bil.
God lørdag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Dag 4 – Noe du gruer deg til
Jeg er en sånn type person som generelt bekymrer meg. Pessimistisk realist eller realistisk pessimist pleier jeg å kalle meg selv, eller som noen sier: “En pessimist er en optimist med erfaring”.
Akkurat nå klarer jeg ikke å komme på en spesiell ting som jeg gruer meg ekstra mye til. Jeg kan si at jeg gruer meg til neste tannlegetime (som jeg ikke har fått innkalling til ennå), eller jeg kan si at jeg gruer meg til neste regning for reparasjoner av bilen, men jeg har ikke bestilt verkstedtime. Jeg kan også si at jeg gruer meg til å bli 40, til isete vinterveier og til regningsmånedene etter nyttår, men generelt sett kan jeg si at jeg i skrivende stund ikke har noe spesielt jeg frykter mer enn noe annet. Og det er ikke dårlig for en pessimist
{minsignatur}
Del dette på:
-
Dag 3 – Parfymene dine
Parfymene mine ja, det er et kapittel for seg selv. Jeg tar meg aldri råd til å kjøpe de dyre, ordentlige parfymene. Problemet med det er at de billige jeg kjøper (stort sett på Vita) aldri er i produksjon over lengre tid, så når jeg trenger en ny flaske, eksisterer ikke akkurat den parfymen lenger. Og da må jeg i gang med å finne en ny, god parfyme, noe jeg synes er kjempevanskelig.
Men for øyeblikket er det ikke mindre enn 4 (!) parfymer i hus:
Den til venstre er Salvador Dalis Little Kiss Me, og er den jeg bruker for tiden. Den pluss de to i eskene fikk jeg av C i fjor (tror jeg det var), og de heter Little Kiss og Little Kiss Cherry. Enkle og gode parfymer som er lette og friske.
Den til høyre er selvsagt Vanderbilt. Jeg har egentlig aldri vært noe glad i den, men så fikk jeg den av H (det også i fjor tror jeg), og fant ut at den skulle jeg bruke i bryllupet, sånn at jeg har en spesiell duft for den dagen. Dette gjorde jeg, men jeg kan med hånda på hjertet si at jeg igjennom hele bryllupsdagen ikke la merke til duften. Men uansett så vet jeg jo at jeg brukte den, og kan ta den frem igjen ved spesielle anledninger. For Vanderbilt har jo eksistert i evigheter og kommer sikker til å være tilgjengelig i evigheter fremover også.
{minsignatur}
Del dette på:
-
En overflod av tanker
I dag har vært en dag full av tankevirksomhet, og jeg kjenner jeg er dønn sliten. Noen sånne dager blir det bare, satser på en stille helg
Dagen startet med at vi kjørte D hjem, så han fikk satt fra seg noe småtterier før han skulle på skolen. Han har jo blitt ungdomsskolegutt nå, rart å tenke på at det er 25 år siden jeg var i samme situasjon selv. Hmmm…glem det, jeg er ikke så gammel at det kan være 25 år siden jeg begynte på ungdomsskolen.
Vi hadde avtalt å møte mamma litt senere på formiddagen, så for å slå ihjel litt tid, dro E, Nairo og jeg på cache”tur” i egen by. Det er ikke ofte vi gjør siden det ikke er så fryktelig mange cacher vi ikke har funnet her, men det var veldig deilig å kjøre på kjente trakter. Den første fant vi klokka 0810, og den siste logget vi klokka 1010, og på de to timene fant vi 7 bokser av ymse størrelse og utforming: Birch Road, Brekkerød, Aasekjær, Det tapte symbolet – Augustaborgveien, Berg Bygdetun, Enerhaugen bru og Bondebakken. Vi tittet også etter Sophie Poisonmurder #4 og fant cachen, men fant ikke veien til riktig side av gjerdet, og da var klokka såpass at det var greit å møte mamma.
Sistnevnte cache ligger i tilknytning til Os kirkegård i sentrum av Halden, og da vi gikk fra parkeringsplassen, ble vi oppmerksomme på en ny grav. Våre antagelser i at det var graven til Elisabeth som ble drept på Utøya 22.7. var korrekte, og det var en tårevåt opplevelse å se graven, alle kransene og bukettene og alle de vakre og såre ordene. Terrorangrepene føles fremdeles så meningsløse og jeg blir nummen i kroppen av bare å tenke på tragedien.
Vi dro så og hentet mamma, og målet for dagen var å finne ting å legge på gulvplatene på hytta. E er jo ferdig med å legge plater, så nå er det mammas og min jobb å finne linoleum og vegg til vegg-tepper. Noen vil sikkert argumentere mot å ha vegg til vegg-tepper når vi har hund, men jeg bodde i 5 år på hytta med hund og teppe, og det går fint. Mitt argument for å ha tepper er at det er åpen kjeller under hytta og dermed gulvkaldt til tross for isolasjon.
Vi startet i en butikk og fant der både teppe til stua og linoleum til kjøkkenet og “badet”. Men det er jo ikke noe vits i å kaste seg over det første man finner i tilfelle man finner noe annet som kanskje er like bra eller bedre og kanskje også billigere. Så vi stakk innom en butikk til, og fant der samme teppe til stua til en lavere pris. Da var hodet mitt så overbelastet av farger og mønstre og tykkelser og priser at jeg bare streiket og sa at nok er nok. Så til mandag drar jeg og bestiller teppe fra en butikk og linoleum fra en annen butikk.
Midt oppe i dette husket jeg plutselig at jeg ikke har funnet teppe til soverommet, og da det er det første rommet vi skal legge teppe i, er det vesentlig at jeg finner det til mandag. Lykken blir stor hvis jeg kan finne et resteteppe som passer, for gudene skal vite at dette blir dyrt nok uansett.
Nå i ettermiddag og kveld har jeg fått roet ned hodet, jeg har fått planlagt og skrevet lister (og da er systematikeren Kjersti glad), og jeg må bare nå finne ut hvordan vi skal få fraktet enorme ruller med tepper og linoleum fra by’n og ut til hytta når den dagen kommer. Jeg kan ikke kjøre med tilhenger, så jeg er egentlig bare glad for at vi ikke har hengerfeste, men det gjør oss totalt avhengig av at noen vil hjelpe til eller at vi betaler for frakt. Det puslespillet får jeg ta når jeg har fått en leveringsdato fra butikkene.
Nok skravling uten bilder fra meg for i dag, ha en fin kveld alle sammen!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Dag 2 – Dine 3 yndlingssanger akkurat nå
Jeg er veldig glad i musikk, men jeg hører lite på musikk. Kjører jeg bil, er det alltid P4 som står på, da de stort sett har den type musikk jeg kan tåle å høre på over lengre tid. Hjemme hører jeg på musikk når jeg dusjer, da er det mp3-spilleren på mobilen som er i bruk.
Når jeg så hva dagens utfordring var, måtte jeg bruke litt tid på å tenke meg om. Jeg har veldig mange favorittsanger, og de har gjerne vært mine favoritter i mange år. Å dra frem bare 3 av de føles nesten som tortur, men jeg har ihvertfall kommet frem til 3 som til en viss grad representerer litt av hva som er viktig for meg når det gjelder musikk, og det er også en liten smakebit på hva jeg liker. Men tro meg, jeg skulle gjerne ha puttet på 10 låter til!
Peter Gabriel – The Book of Love
Denne låta falt både E og jeg for når vi hørte den på avslutningen av tv-serien Scrubs. Jeg har aldri vært noen stor fan av Peter Gabriel, men denne er så fantastisk at vi fort bestemte oss for at det måtte bli sangen til bryllupsdansen vår. Og det ble den
Celine Dion – The Colour of My Love
Celine Dion har vært en av mine favorittartister siden hun slo gjennom med plata med samme navn som denne sangen. Akkurat denne sangen ble også veldig fort en favoritt, og det var soleklart at den skulle være med i bryllupet på en eller annen måte. At E’s niese L var så snill at hun ville synge for oss er vi utrolig glade for! Legger ved begge versjonene, ta dere gjerne tid til å høre på begge
Metallica – Nothing Else Matters
Metallica har vært en stor favoritt siden 80-tallet, hvor jeg byttet mellom å se ut som en pastellfarget tyggegummi og en jernklump med nagler. Jeg er mer glad i de eldre låtene enn de nye, og det var en stor opplevelse å være på konsert med de i Spektrum i 2009. Nothing Else Matters er en av fler favoritter av Metallica, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri blir lei.
Der var de tre. Nå har vel ikke denne dag-for-dag-“leken” noen spesifikke regler, så da bryter jeg heller ingen regler ved å nevne fler artister jeg virkelig er glad i. Jan Werner Danielsen, Phil Collins, Josh Groban, Evanescence, Vidar Johnsen & Peter Nordberg, Eva Cassidy, Kurt Nilsen og mange fler.
{minsignatur}Del dette på:
-
Dag 1 – Profilbildet ditt på Facebook
Flere av bloggene jeg leser fast har nå kastet seg på “bli-kjent-med-meg”-bølgen. En liste med 40 bloggposter som skal publiseres på like mange dager. En morsom greie, og sikkert en fin måte for leserne å bli bedre kjent med bloggeren.
Jeg har vurdert litt frem og tilbake, men har nå bestemt meg for å gjøre det samme, håper dere finner dette litt morsomt ihvertfall
Dette er profilbildet mitt på Facebook. Det ble tatt 8. mai i år, da E, Nairo og jeg var på geocachingtur til Snarsmon. Egentlig kunne jeg tenke meg å ha et av bryllupsbildene som profilbilde, men så vil jeg også veldig gjerne ha Nairo med på profilbildet, og siden han ikke var med i bryllupet, blir det rimelig vanskelig. Så frem til jeg får bestemt meg, lar jeg dette få være bildet.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Sopptur med overraskelse
Legetimen i går endte med ny sykemelding. Fokus blir å både få hjelp utenfra men også å ta vare på meg selv, og med strålende vær fra nesten skyfri himmel, la E, Nairo og jeg ut på sopptur i dag. Siden turen vår i forrige uke til det vanlige soppområdet vårt ikke ga kjempestor uttelling, fant vi i dag ut at vi skulle ta turen i en annen retning og utforske nytt terreng.
Ikke så langt sør for oss, går en traktorvei inn fra hovedveien og opp en grusomt bratt bakke. Et stykke oppi der møter den en grusvei, og vi aner ikke hvor grusveien kommer fra eller hvor den ender. Den bratte bakken kaller E og jeg for akebakken, fordi den hadde vært strålende å ake ned hvis det hadde kommet nok snø.Nå på sommeren er det rimelig overgrodd der, men vi la ihvertfall turen i den retningen for å se om det på toppen der var noe godt soppterreng.
Selv om klokka nærmet seg midt på dagen, var det allikevel en litt sånn trollsk stemning der, ikke minst fordi det var spindelvev med duggdråper i nesten over alt. Jeg er veldig lite glad i edderkopper, men jeg har allikevel sjeldent lyst til å ødelegge kunstverkene deres.
Vel oppe på toppen av den bratte bakken, fulgte vi grusveien et lite stykke. Men siden den også bare går oppover og jeg allerede da var rimelig sliten, foreslo jeg at vi skulle gå inn en ennå dårligere traktorvei for å se hva vi fant og hvor vi kom. Og ikke langt inn i skogen der, møtte dette oss. Ikke mye, men bedre enn ingenting.
Ennå litt lenger inn i skogen kom vi over et ganske stort område med en god del kantarell, mye mer enn det dere ser på bildet til høyre her.Allikevel var det ikke mye totalt sett, og vi fant ikke mer på turen heller. Konklusjonen må være at dette ikke var et veldig godt soppområde, men en god nødløsning siden vi tviler sterkt på at noen andre gidder å bane seg vei gjennom all vegtasjonen.
Vi fortsatte videre på den samme “veien”, for det var ikke mye til vei lenger. Lignet mer på et elgtråkk, for vi så massevis med elgspor. Til slutt står vi på en liten hylle, og kan da velge å enten gå tilbake, prøve å finne en vei ned fra hyllen rett frem, eller gå til høyre mot det som ligner på lyden av en bekk. Vi valgte det siste, og etter noen meter får vi soppturens store overraskelse.
Midt inne i skogen finner vi altså denne kummen, eller hva det nå er. Ikke lenger noen logisk vei å komme til den, og vi er fryktelig nysgjerrige på hva dette har vært brukt til. Selv om det i luftlinje ikke er veldig langt til nærmeste gård, så tviler jeg på at det har vært en privat brønn. Stor som bare det var kummen også.
På høyre side av kummen var dette fjelloverhenget. Dere ser tydelig at det har vært en sti der, men den stoppet nå omtrent helt bakerst i bildet. For meg, som for tiden leser Jordens Barn, forventet jeg nesten å se Ayla og Jondalar sitte under der mens de varmet te og planla neste dagsetappe.
Men vi ville videre. Det mest logiske var å følge bekken fra kummen videre nedover, men som dere ser, var det tett skog og ikke spesielt lett å gå. Vi visste at vi var omtrent rett ovenfor nabogården vår og gården på bortsiden av den igjen, men ante ikke hvor vi kom til å komme ut eller om det var mulig å komme seg frem her i det hele tatt. Til vår store overraskelse kom vi ut på den lille traktorveien vi startet turen på, og 3 minutter senere var vi hjemme.
Som nevnt er jeg ikke spesielt glad i edderkopper. Etter å ha vært i kjelleren med soppen vi fant, ble jeg oppmerksom på denne karen og hans skygge. Han ser kanskje ikke så stor ut, men bare se her:
Dere ser han under vinduet der, tredje planken fra venstre. Kommer den saken der inn, tilter jeg i vinkel og trenger både valium og alkohol tror jeg. Fytterakkern!Om en times tid skal ettermiddagen startes med å sette beina i vann og se på gammel episode av Grey’s Anatomy. Egenpleie er både viktig, nødvendig og godt, og selv om jeg ikke gjør det altfor ofte, så er det veldig deilig de få gangene jeg gidder å ta meg tid til det.
Kvelden blir nok brukt foran pc’n, da jeg hører noen rykter fra min bedre halvdel om at han skal se på partilederdebatt, noe som interesserer meg så lite at jeg ikke vil bruke et eneste minutt av livet mitt på det.
God tirsdag, alle sammen!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Feiring på to måter
Min kjære ektemann fyller 40 år i dag, gratulerer med dagen! Han fikk selvsagt sove så lenge han ville, og
han startet dagen med å få bursdagsgratulasjoner fra sin mor. Alltid koselig å få hyggelige telefoner på store dager.
Av meg fikk han allerede om søndag en ny thermos. Ville at han skulle ha den før turen vi var på om mandag. I tillegg gir vi hverandre billetter til Riverdance i Brygga Kultursal i oktober, så de gadd jeg ikke pakke inn.Men et par pakker måtte han jo få i dag, og denne store ble han veldig forbauset over. Helt til han pakket den opp, for da kom han jo på hva det var
Siden vi fikk en brukt laptop tidligere i år, ville jeg at han skulle ha en veske til den. Oppi den hadde jeg lagt en datamus han også gjerne ville ha til laptop’en, og i tillegg fikk han en fin pepperkvern, noe han også ønsket seg. Virket som om han var ordentlig fornøyd
Noe å bite i må man jo by på når man har åpent hus i 5 timer. Nå visste jeg at det ikke kom så mange, men E tok allikevel helt av når han var på bakeriet i går for å kjøpe kaker. Det var 4 forskjellige kaker med 3 store kakestykker av hvert, det var kringle, og jeg bakte brownies i formiddag. I tillegg hadde selvfølgelig mamma med seg sin fantastiske sjokoladekake.
Med tanke på at vi bare var 5 personer her i dag, ble det i overkant mye kake på oss. Vi spiste oss vel nesten kvalme alle 5, mamma fikk med seg en stor bit av sjokoladekaka hjem igjen, noe har vi lagt i fryseren, og resten står nå i kjøleskapet og venter på at E skal spise det opp. For jeg skal love at jeg ikke orker mer i dag
Det skal også nevnes at E fikk to andre kjempefine gaver, og han har allerede planene for bruk av begge deler
I dag er det den første internasjonale geocachingdagen, og i den forbindelse vil alle som logger minst en cache i dag få en virtuell souvenir på profilen sin på geocaching-siden. Jeg hadde ikke lyst til å la den sjansen gå fra oss. I tillegg har det nå blitt lansert noe som kalles challenges på geocaching-siden, dvs at pr i dag kan alle premium members lage, akseptere og utføre utfordringer laget av andre premium members.
Det er ikke så mange cacher igjen i nærområdet vårt som vi ikke har tatt, men det var én ikke så langt unna, så vi satset på at den skulle gå greit, og la avgårde like etter kl. 17. Challenges’n vi fant ut var grei å ta, var å ta et bilde av oss på en tur, og denne turen var jo like god som noen annen.Jeg ble litt forvirret når jeg kom hjem og logget, for utførte challenges regnes som en funnet/utført cache, men på statistikken over cacher blir den ikke tatt med. Det vil si at på oversikten dere ser til høyre her står det at vi har funnet 301, og på vår statistikk på profilen vår på geocaching-siden, står det 301 funn, men på den interne statistikken på geocaching-siden står det 302 funn. Challenges blir altså regnet som funn, men ikke i den offentlige statistikken.
Uansett. Cachen vi gikk etter heter Blötevattnets Skans (Bunker #10) GC30WMT, og det er virkelig moro å se alle disse gamle bunkersene rundt omkring i spesielt svenske skoger. Cachen gikk fint å finne, og den ble logget kl. 1730.
Det var vann på begge sider av veien her, og vi stakk selvsagt nedom for å se om Nairo ville bade litt. Han var ikke spesielt villig til det, men han har nå begynt å utforske muligheten for å dra til seg pinnen i vannet med labben. Problemet er at han da gjerne sender pinnen lengre ut i vannet, og det gjør at han blir superfrustrert. Men uti vannet var han, og vi har nå en trøtt og sliten gutt som har fått masse nye inntrykk både her hjemme med mennesker på besøk og ute på en liten tur.Vi har altså feiret min kjæres dag på to måter: usunt med masse kaker og sunt med en liten rusletur. 50-årsdagen bør kanskje feires med overraskelsesfest? PS! Ikke si det til han
{minsignatur}
Del dette på:
-
Feiring i går
I går la vi turen til Katti på Rica i Fredrikstad for å feire vår 2 måneders bryllupsdag. Hadde vi ikke hatt et gavekort liggende, hadde vi aldri feiret på den måten, men nå passet det bra med at “jubileet” havnet på en av mine feriedager.
Pyntet satt vi oss i bilen og kjørte avgårde. Jeg er ikke kjent i Fredrikstad, så jeg sjekket selvsagt veibeskrivelsen først, og det virket som ren plankekjøring. Det var det også, men det å finne en parkeringsplass var lettere sagt enn gjort, men vi kom oss inn i et parkeringshus og gikk tilbake til hotellet.
Katti har koselige lokaler, og det var stille og rolig der (det var jo tross alt en torsdags ettermiddag), men det ramlet inn noen som hadde med seg et par små barn, og da blir det automatisk litt leven.
Vi lot det gå sport i om vi klarte å holde oss til å kun bruke gavekortet, dvs at vi ikke ville at totalsummen skulle gå så mye over gavekortet. Allikevel valgte vi matretter vi trodde, håpet og regnet med ville falle i smak, og vi bommet nesten ikke.
Jeg startet med kamskjell. Jeg er ikke noe glad i sjømat, men scampi, reker og kamskjell står veldig høyt oppe på min favorittliste over mat totalt sett.Dette var helt fantastisk! Godt tilbehør (rødløk, salat og pinjekjerner), kamskjellene var perfekt stekt, og selv om jeg gjerne skulle spist meg mett på dette, var det en perfekt mengde til forrett.
E valgte tapas til forrett. Det var mye fordi han ikke fant noen annen forrett han hadde lyst på, og mye fordi jeg synes tapas er godt, ihvertfall med de riktige tingene på tallerknen. Men dette var ingen høydare for E. Han spiste skinken, pølsebitene, kjeksene og daddelkaken, han smakte på olivnene og pestoen, og han spiste litt av osten (chevre). Tror ikke han spiser tapas igjen før han får bestemme alt innholdet selv.
Til hovedrett spiste vi begge to biff med scampi. Jeg valgte bernaise, E valgte portvinsaus. E valgte fløtegratinerte poteter, jeg valgte rattapoteter (?).Knallgodt! Kunne godt spist én porsjon til hver oss, for dette var helt fantastisk! Biffen smeltet på tunga, scampien var perfekt, potetene var nydelige og tilbehøret var namnam!
Til dessert valgte vi begge to vaniljeis med jordbær. Hjemmelaget vaniljeis er fantastisk godt, og selv om vi nå var stappmette, var dette en nydelig avslutning på et godt måltid, og vi koste oss begge to. Søte, gode jordbær var det også. Ingenting å klage på!Den store spenningen kom selvsagt da regningen kom. Hadde vi klart å gå over summen på gavekortet, men med så lite som mulig? Joda, det hadde vi! Og når vi da summerer opp og legger til driks, kostet en treretters middag med drikke (pepsi og vann) kun en hundrelapp for oss, pluss kr. 23,- i parkering og x antall kroner i bensin. Og det sier vi oss selvsagt strålende fornøyd med
I tillegg må jeg jo nevne at min kjære kom med 2 måneders bryllusdagspresang til meg i går morges, en liten søt bok og en hjertesjokolade. Søte mannen min!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vi gikk en tur på stien
Mamma er nå hjemme igjen, og da er det på sin plass å gå på sopptur. Siden det ikke var pøsregn nå i formiddag, var i dag en like god dag som en hvilken som helst annen, og i vei gikk vi. Over sletta, opp grusveien og inn i skogen. Har der noen faste områder vi pleier å finne en del på, både kantareller og piggsopp (som er de eneste to jeg tør å plukke).
Dette er en liten del av det ene området “vårt”. Dessverre var det ikke særlig mye mer vi fant der i dag, og det synes jeg er rart siden “alle” sier at de finner så mye sopp i år. Selvsagt er det en mulighet for at det har vært folk der før oss.
Min kjære plukket ihvertfall det han kom over, men vi var høflige nok til å la de minste kantarellene stå igjen. Forhåpentligvis får de vokst seg store før noen andre stikker av med de.På samme felt pleier det å være noen utilgjengelige plasser med stooore kantareller, og jeg er ikke fremmed for å bane meg vei inn til utilgjengelige steder. Men nei, jeg så ingenting i dag.
Å ha med seg hund på sopptur er ikke det letteste. Han synes det er kjedelig å stå stille hele tiden, og det gjelder jo selvsagt å sørge for at han ikke tråkker ned det som er av sopp. Så da gjør jeg det samme med han som jeg gjorde med Arkas, jeg binder han fast i et tre og sørger for at jeg har utsikt til han hele tiden. Skal ikke påstå at Nairo helt liker den fremgangsmåten, men det er ihvertfall bedre enn å la han være hjemme.Vi tuslet videre til neste område, og der var det også en del sopp, men veldig mye smått. Noe fikk bli med oss, de minste fikk stå igjen. Det vi imidlertid ser mye av, er passopp. Sånn som denne:
Men vakker er den jo!
På vei hjem fant Nairo ut at han skulle ha et totalt raptusanfall, og det er noe av det mest morsomme jeg vet. Han springer frem og tilbake, rundt i ring, labbene går alle veier, ørene legges rett bakover og halen står så rett opp som en krøllet hale kan. Du ser på hele hunden at han storkoser seg!
Nå blir det avslapping frem til ettermiddagens tur til Katti i Fredrikstad for å feire vår 2 måneders bryllupsdag. Kjolen henger klar, men jeg tror kanskje jeg skal ta en annen kjole istedenfor? Hmmm…får finne ut av det etterpå
{minsignatur}
Del dette på:
