• En bitteliten tur på isen

    Siden Eileif jobber skift, er det ikke så mange lørdager vi kan finne på noe sammen. I dag skulle være en “oss-dag”, men Eileif klarte å skade seg i går (grinda mellom gangen og kjøkkenet ramlet ned på tåa hans så negla delte seg), så jeg satt i morges og forsøkte å finne ett eller annet sted med minst 3 cacher og hvor Nairo kunne være med. Imens jeg holder på med det, får jeg en melding fra Raymond som spør om jeg vil være med på en liten tur på isen for å ta en cache jeg normalt aldri ville tatt. Jeg er ikke noe glad i å gå på isen, men Raymond har både redningstau og ispigger, så jeg sa jeg ihvertfall kunne være med for å se, og så vurdere der og da om jeg ville tørre. Det var uansett ikke lange veien hjemmefra, så jeg dro.

    Nydelig vær i dag med en del minusgrader og strålende sol, akkurat som det har vært den siste uka og som det er spådd at det skal være den kommende uka:

    Jeg skal ikke være den som sier noe om hvor sikker isen var å gå på i dag, det har ikke jeg kunnskap til. Jeg er redd for å gå på isen uansett om den er 20 cm tykk eller 1 meter tykk. Men jeg kom meg over, begge veier:

    Og det var ikke mange meterne vi gikk på is totalt sett, bare sånn for å ha sagt ifra 🙂

    Det var SÅ herlig å være på tur med Raymond igjen!

    Vi kom oss frem til en nydelig gapahuk:

    Og cachen ble funnet uten noen problemer, heldigvis.

    Vi måtte så klart bruke litt tid og titte oss rundt her, og det var altså så fint!

    Nydelig utsikt i begge retninger:

    Og gapahuken var godt kamuflert hvis du kom inn fra baksiden av den:

    Vi kom oss tilbake til fastlandet uten å oppleve noe reell fare, og Raymond var så elskverdig at han klatret opp til en klatrecache for meg, som han hadde tatt før. Godt å få gjort om den til et smilefjes 🙂

    Så dro Raymond avgårde. Jeg gjorde GPS’en klar til den siste jeg skulle stoppe ved, før jeg også kjørte. Fra parkeringsplassen er det en kort men bratt bakke oppover, og der valgte jeg helt feil spor og kom dermed ikke opp på grunn av is. Jeg hadde ikke lyst til å slippe meg bakover, og jeg begynte å skli bakover når jeg prøvde å komme meg fremover. Heldigvis ble bilen stående stille på brekket, og heldigvis var det en mann rett bak den nærmeste hytta, så han fikk dratt meg opp de siste 2-3 meterne. Med tanke på at jeg sto fast i et gjørmehull forrige helg og nå denne episoden på glatta, så må jeg si at stoltheten min har fått seg en skikkelig knekk. Jeg lover, jeg er en god sjåfør, altså. Nå skal jeg holde meg på asfalt en stund fremover…

    Men jeg kom meg til den siste cachen, og fikk dermed de 3 funnene jeg trengte. I tillegg fylte en av de ett av hullene i D/T-matrisen min, og det er jeg veldig glad for! Pluss at jeg har hatt en veldig fin dag, og det var godt å være på cachetur sammen noen igjen 🙂

  • 10 år med Nairo

    Dette lille nurket er ikke like liten lenger, men han var vakker da, og han er vakker nå:

    Januar 2011

    Bildet over ble tatt dagen etter at vi hentet han, og det var trygt og godt å være i nærheten av en av oss hele tiden. Nå har han blitt vesentlig mer selvstendig, han har faktisk blitt fornuftig nok til å legge seg i gangen når han synes det blir for varmt i stua. Men fremdeles vil han helst være i nærheten av oss <3

    Han synes det var helt forferdelig å kjøre bil da han var liten, men han var veldig glad i snøen:

    Februar 2011

    Ekstremt glad i snøen:

    Mars 2011

    Han er glad i snøen nå også, men ikke helt på samme måte 😉

    Om onsdag var det tid for den årlige vaksinen og helsesjekken. Eileif har hatt friuke, så han tok turen med Nairo, jeg satt på jobb og voktet telefonen min i tilfelle det var noe spesielt. Det var det heldigvis ikke, alt sto bra til med 10 åringen vår <3

    Han viser fremdeles ikke noe tegn på at han blir plaget av forkalkningene, men det er kaldt her nede for tiden, så i går bestemte jeg meg for å kjøpe dekken til han. Det ble dette fra Musti:

    Bilde fra Musti.no

    Nå går vi ikke lange turene med han i denne kulda, men det er greit å ha hvis vi skulle gå noen kilometer, ikke minst hvis vi tar oss pauser. Har prøvd det på, og 45 cm passet perfekt på han (samme størrelse som han har i regndressen sin). Får akkurat kneppet knappene bak under halen (men de kan ikke være kneppet hele tiden, for da gjør han fra seg inne i det), og han nekter å ha den sorte delen opp over nakken og ørene, men det forstår jeg egentlig godt 😀 Sånn så det ut i går kveld:

    Her har jeg kneppet bakdelen inn i dekkenet, og da dekker det ikke hoftene ordentlig. Men jeg har ikke tenkt at han skal ha det på seg når vi er i bevegelse over lengre tid, så jeg tror dette blir veldig bra.

    Etter at Nairo ble ordentlig matglad for rundt halvannet år siden, har vi prøvd å følge med på vekta hans og regulere litt utifra det. Jeg har aldri hatt en matglad hund før, så det var nesten så jeg ble litt glad da jeg fikk høre at veterinæren hadde sagt at vi må slanke han litt. Men det forstår jeg, han er oppe i ca 22 kg nå. Veldig rart å tenke på, siden vi brukte de første leveårene hans på å få han opp i kilo, og jublet da han som syvåring kom seg opp i 19 kg for første gang. Så Eileif har fått beskjed om å ikke gi han så mange smaksprøver når han lager mat, og jeg skal bli flinkere til å gi Nairo mindre tørrfôr når han har fått smaksprøver og godbiter. I tillegg går det an å gi han middagen på en litt annen måte for at han skal bruke litt energi på det, så i det siste har jeg innimellom gitt han middagen i ett av hjernetrimbrettene hans. Brettet i seg selv er easy peasy for han, men han får jo litt hjernetrim samtidig. Og i går kjøpte jeg også snusematte til han hos Musti:

    Bilde fra Musti.no

    Har allerede testet den, og den var en stor suksess!

    Tenk, 10 år med Nairo, Fjällfarmens Zarri. Skulle ønske det ble 10 år til! <3

  • Når uventede ting skjer

    I går var det 11 år siden vi fant vår første cache, og det ville jeg feire med å finne noen til. Så jeg la opp en liten kjøretur med hovedsakelig park&grabs, men også en liten gåtur etter noen lab-cacher.

    Etter å ha tatt en tradisjonell, var det nettopp lab-cachene som sto for tur. Disse var ved Gunnarstorp gravrøyser:

    Jeg kommer alltid i litt høytidelig stemning når jeg er på sånne steder, det er så vanskelig å fatte at alt dette har eksistert i så mange år.

    I tillegg til mange steinringer, så var det også en stor gravrøys der:

    Og i tillegg til lab-cachene, så var det også to tradisjonelle som jeg selvsagt tok når jeg først var der.

    Da jeg var tilbake på parkeringsplassen og skulle plotte inn koordinatene til bonus-cachen, kom det en mann og lurte på om jeg drev med geocaching. Det viste seg at dette var en jeg har sett nicket til i mange år, og vi fikk oss en koselig prat. Det er altså så hyggelig å treffe likesinnede, og jeg savner den sosiale biten av caching så inderlig!

    Fant bonusen, og kjørte så videre. Da ble det 1 mystery, 1 tradisjonell og 2 multier, før jeg skulle ta den siste mysteryen for dagen. Svinger inn på en passende parkeringsplass få meter fra cachen, og kjenner at fronten på bilen synker. Jeg hadde havnet i blåleire i en nylig gravd grøft, og jeg kom meg hverken fremover eller bakover. Vurderte en stund hva jeg skulle gjøre, samtidig som flere kjørte sakte forbi og tittet veldig. Imens jeg har startet prosessen med å bestille veihjelp, stopper en mann som sier at hvis vi bare får tak i en mann til, klarer vi dette uten problemer. En mann til stoppet, han festet slepetauet bak på min bil og dro meg bakover samtidig som den første mannen fikk løftet opp fronten bittelitt så ikke spoileren skulle ta mer nedi, og vips så var jeg oppe. Herlighet, så takknemlig jeg var!!! Jeg var ikke klar nok i toppen til å ta bilde før jeg ble dratt opp, men når jeg først var på trygg grunn, fikk jeg tatt bilder. Her hadde jeg stått fast:

    Og sånn så det ene hjulet mitt ut etterpå:

    Jaja, det gikk jo bra, ingen skader på hverken spoiler eller undersiden av bilen. Og cachen ble selvfølgelig logget, har ikke planer om å dra tilbake dit!

    Fasit for gårsdagen ble 14 cacher: 5 lab-cacher, 4 tradisjonelle, 3 mysteryer og 2 multier, været var nydelig selv om det blåste kaldt, og jeg kjøpte med meg sushi hjem 😉

    I dag ville jeg ta med meg Nairo til Elgåfossen, for å variere avisene han får lese. Klart vi bare skulle holde oss på norsk side, det er massevis at steder å gå der. Men allerede på den korte kjøreturen ante jeg at det ikke var mulig å komme inn til fossen, og det fikk jeg helt rett i. Oversvømmelse på stien. Dermed var dette alt vi fikk sett av fossen i dag:

    Vi gikk litt langs veien og ruslet litt på gresset langs elva da en politibil kom kjørende. De parkerte og gikk mot brua, hvorpå jeg stoppet de og sa det ikke var mulig å komme frem. Den ene mannen ville prøve allikevel, men kom snart slukøret tilbake; støvlene hans var ikke høye nok. Så da ble vi stående og skravle en stund istedenfor, om hund og korona og turstier. Nairo var til og med fremme og hilste på begge to, litt skeptisk men allikevel ikke redd.

    Hvis jeg skal oppsummere denne helgen, så må jeg si at selv om jeg ikke har gjort så veldig mye, så har den allikevel inneholdt flere uventede ting. Og det gjør jo at helgen blir husket 🙂

  • Uleste bøker i hylla igjen

    En av gavene jeg fikk til jul (virker det ikke som om det er fryktelig lenge siden jul???) var gavekort på Ark, og det er jo gull verdt for meg! Når vi nærmet oss jul var lageret mitt av uleste bøker begynt å bli veldig tynt, men her om dagen fikk jeg hamstret, og nå har jeg vel nesten bøker frem til neste jul:

    Herfra til hektene av Ingrid Bjørnov fikk jeg strengt tatt til bursdagen min, og til min store overraskelse og glede er det en personlig hilsen til meg i den, med Ingrids autograf. Star struck! <3

    En kongelig affære av Gill Paul hadde jeg fra før, men de 9 andre bøkene fikk jeg kjøpt for gavekortene, jeg måtte bare legge i litt over en hundrelapp selv. Og det er flere her som jeg virkelig gleder meg til å lese, blant annet Rebecca, Noe i vannet og Kjæreste Blue.

  • Lyst ute, mørkt på do

    Etter lørdag gikk temperaturen betraktelig oppover, og vi har stort sett hatt nullføre etter det. I dag toppet det seg utover ettermiddagen med et sabla snøvær, som resulterte i flere utforkjøringer og ulykker, og biler og lastebiler som satt seg fast rundt i kommunen. Jeg brukte 3 kvarter hjem, de siste 6 km var jeg knapt over 40 km/t. Men! Snøen fører en liten positiv ting med seg; det blir lyst ute!

    Det har sluttet å snø her hjemme nå i kveld, og jeg leste for en liten stund siden at det var gått over til regn i byen, så jeg tror jeg skal beregne sabla god tid i morgen.

    Ett sted det ikke er lyst, er på vår do. Vi har med ujevne mellomrom problemer med lysstoffrøret der, men stort sett har det fikset seg ved at Eileif har vridd litt på røret. I går kveld fikset det seg ikke, da røk fester og alt som var:

    Å bytte dette selv er ikke lov, så i dag tok jeg turen til en av byens elektrikere, og de kommer fredag i neste uke. Så da får vi leve med en ekstremt provisorisk løsning frem til det, nemlig ei lommelykt hengende på stativet til feiekosten:

    Funker det også, og det er bedre enn ei kjempesterk arbeidslampe 😉

  • To små turer

    Vi fikk plutselig ordentlig vinter her nede, først med en god del snø (i forhold til hva vi er vant med), og så noen ordentlig kalde dager. Det var veldig uvant, spesielt med tanke på at vi har hatt opp mot 10 plussgrader og regn mer eller mindre helt siden i høst. Men sånn helt ærlig talt, så tar jeg heller -10 og strålende sol enn +5 og konstant regn!

    Sånn som i går. Det var -12 grader og helt fantastisk nydelig. Så Nairo og jeg kjørte opp til grusveien som går til Trestikkehuken. Turte ikke kjøre inn der, men parkerte ute ved hovedveien. Jeg hadde kledd meg etter alle kunstens regler, og vil ikke påstå at jeg frøs i det hele tatt:

    I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å gå langs veien, men da jeg oppdaget en skogsvei som var mulig å gå på, trasket vi inn der. Og Nairo var nysgjerrig:

    Men vi så ikke noe spennende, og like etterpå ble vi hindret av et liggende tre, så da snudde vi.

    Se dette fantastiske været:

    Jeg ville ikke være lenge ute i denne kulda, må passe på at Nairo ikke får vondt (og som et PS, så har han ikke vist tegn på vondt resten av helgen). Men vi tuslet stille og rolig, og imens han fikk lest nye aviser, nøt jeg å titte på den herlige sola gjennom trærne:

    Vi fant en liten skogsvei til og ruslet inn på den også. Prøvde å ta bilde av lyset i snøen:

    Men der ville ikke Nairo være, så da gikk vi tilbake til bilen og kjørte så hjem. Nairo hadde snøkrystaller i “skjegget”, og jeg tror han koste seg veldig den lille stunden vi var ute.

    I dag har kulda forlatt oss, og værvarselet sier at den ikke kommer tilbake før om en ukes tid. Så jeg kledde meg litt lettere i dag, og tok med Nairo på tur over jordet. Ikke den mest festlige veien å gå, men han koser seg så veldig når han får gå litt mer fritt i langlina, og da er det verdt det. Og så er det jo ganske fint rundt oss, da:

    Min utsikt på denne turen er stort sett dette:

    Slettes ingen dum utsikt, det heller <3

  • Min cachestatistikk for 2020 og mål for 2021

    2020 ble jo ikke slik noen av oss hadde sett for oss at det skulle bli. Allikevel ble ikke året så ille for meg cachemessig sett, ihvertfall ikke hvis vi snakker om antall funn. La oss ta en titt 🙂 (og her er statistikken for 2019)

    Totalt antall funn ble 711. Ikke mye i forhold til de to foregående årene, men veldig mye mer i forhold til de første årene.

    Jeg fylte 1 hull i D/T-matrisen. Som jeg skrev for et år siden, så er jeg avhengig av hjelp for å fylle de siste hullene, så jeg er sånn egentlig litt fornøyd med å ha fylt ett hull.

    Jeg fikk endelig fylt alle hull i datomatrisen, og det var jaggu en stor dag!

    Flest funn på én dag er fortsatt 67 fra 2019.

    Flest funn på en helg er fortsatt 67 fra 2019.

    Flest funn på en uke er fortsatt 96 fra 2019.

    Flest funn på en måned er fortsatt 162 fra 2018.

    Flest FTF på en dag er fortsatt 9 fra 2016.

    Flest FTF på en måned er fortsatt 11 fra 2019.

    Det er nesten 10600 funn på mine utlegg, det vil si at jeg har hatt omtrent 900 funn på cachene mine i 2020. Helt vanvittig!

    Det er litt vanskelig å komme med en sammenligning av badges fra 2019 til 2020, siden badges ble endret i februar. Men status nå er at jeg har 7 diamanter, 2 smaragder (som jeg hadde håpet å få opp til diamanter i 2020, men korona kom i veien), 3 safirer (den ene kunne blitt en smaragd i 2020), og 8 rubiner (hvor 2 kanskje kunne blitt safirer i 2020). Ved årsskiftet har jeg sort bronse-belte, og mangler kun 1,72 poeng for å få sort sølv-belte. Hadde jeg f.eks. fått holdt adventseventet mitt, hadde neste belte allerede vært nådd.

    Målene for 2020 ble nådd; jeg fikk fylt datomatrisen med eventet mitt 18. januar, og jeg fikk logget funn nummer 4000 på samme event.

    Jeg har absolutt ingen konkrete mål for 2021. Ja, jeg vil fortsatt fylle D/T-matrisen. Ja, jeg har lyst til å få fylt Jasmer (utleggsmåned-matrisen), men ved årsskiftet mangler jeg 49 måneder, hvorav 38 av de er fra juli 2003 og bakover, og det ser jeg på som vanskelig og også som et langtidsprosjekt.
    Det som faktisk er et håp for 2021, er at ting skal komme mer tilbake til normalen, så jeg kan nyte turer sammen med cachevenner. Det savner jeg! Så håper jeg også at jeg klarer om ikke minst 50 funn hver måned, så ihvertfall 50 funn i snitt pr måned når 2021 går mot slutten, og jeg håper også at jeg kommer nærmere langtidsmålet mitt om minst 10 funn på alle kalenderdager. Der har jeg nemlig gjort et godt jafs i 2020, og ved årsskiftet så den matrisen slik ut:

  • En stille søndag

    Denne helgen har det ikke blitt gjort så veldig mye fornuftig. Eileif har jobbet noen netter denne uka, så i går tok jeg med meg Nairo til byen for at vi ikke skulle vekke Eileif. Nå er det ganske mye som skal til for at Eileif våkner, men jeg måtte uansett en tur til byen, og da var det like greit å ta med Nairo. Det ble sluppet en ny cache på Sauøya i går morges, men den var allerede FTF’et før jeg i det hele tatt tenkte på å sette meg i bilen, og dessuten har det blitt et så populært turmål at jeg ikke vil ta med Nairo dit. Så etter at jeg fikk gjort mine ærender, stoppet vi på festningen. Hadde tenkt meg ut en runde å gå, men før vi gikk fra parkeringsplassen så jeg at det var en løs hund i den retningen vi skulle gå, derfor gikk jeg en helt annen vei. Og dermed fikk vi sett både rådyr (3 stk) og harer (2 stk). Nairo fikk lest masse aviser, og ikke vekket vi Eileif 🙂

    Etter å ha jobbet natt til i dag skulle Eileif rett på ettermiddagsskift, så igjen gjaldt det å være så stille som mulig. Nairo og jeg fikk tatt oss en liten tur langs veien. Det ble ikke lange turen, han får bestemme litt selv nå på sine eldre dager, og han ville snu. Men selv om det var kaldt, så var det deilig, spesielt med snøen som har kommet i natt. Var rett på utsiden av døra med han akkurat idet sola gikk ned, og da kom kuldetåka rullende:

    Nå er det meldt mye regn og sludd i morgen, før det fra tirsdag og en ukes tid fremover skal bli ordentlig kaldt, og jeg kan ikke si jeg gleder meg. Mistenker føreforholdene på veiene blir bittelitt utfordrende. Én positiv ting med kulda som kommer, er at det blir frost i den ekstremt bløte bakken.

    I sommer kjøpte jeg solcellelys til verandaen. Nå har det vært overskyet i et par måneder i strekk (føles det som), så det var godt å se litt lys i de i ettermiddag:

    Og Nairo storkoste seg med å lukte og grave i snøen:

    Ja, bildet er uklart.

    Jula er nesten ute av huset, det som gjenstår er glassbjellene i kjøkkenvinduet og juletreet, men de to tingene får Eileif og jeg ta sammen til uka. Julegardinene på kjøkkenet får alltid henge oppe til påske 🙂

  • Vinner av Personal Shopper-konkurransen!

    Det var utrolig stas for meg å få lov til å dele ut en gratis konsultasjon hos Personal Shopper Siv på Ski storsenter, og jeg har prøvd så godt jeg kan å promotere konkurransen ved å dele konkurranseinnlegget flere ganger på både Facebook-siden til bloggen og på min personlige Facebook-konto. Det var til slutt 3 som meldte seg på, og for at det skulle bli 100 % rettferdig, noterte jeg både når de kommenterte og når de delte konkurranseinnlegget, for at de skulle få sine nummererte lodd i riktig rekkefølge. Derfor ble det slik:

    Anita kommenterte = 1
    Cecilie kommenterte = 2
    Cecilie delte = 3
    Camilla kommenterte = 4
    Camilla delte = 5
    Anita delte = 6

    Og for at det fortsatt skulle være 100 % rettferdig, brukte jeg random.org for å trekke loddnummeret, og slik ble det:

    Gratulerer, Anita! Du har antagelig hørt fra meg før du ser dette blogginnlegget 😉

  • Fra glitter til neddempet

    I 6 uker har jeg nå glitret som et middels amerikansk juletre:

    Om lørdag tok neglen på langfingeren kvelden, og så ser dere jo på ringfingeren hvor mye negler kan vokse på 6 uker.

    Maria lurte på hva jeg ønsket meg i dag, og jeg ville ha noe neddempet. Jeg hadde en farge i hodet, men aner ikke hva den heter, så jeg endte opp med å beskrive den som møkkete brun-grå med et hint av lilla. Jeg innbiller meg også at den jeg kan være på jakt etter er i samme gata som fargen taupe, men jeg er usikker på nøyaktig hvordan taupe ser ut. Men Maria leverte, som vanlig, og slik ble det seende ut:

    Den mørke er litt for mørk til å være taupe, og den har bittelitt mer lilla i seg enn det ser ut som på bildet. Den lyse er kanskje litt nærmere taupe, men min har et bittelite snev av rosa i seg. Og de ser mye finere ut i virkeligheten enn på bilde 🙂

    Maria har nå flyttet til Hud og Laserklinikken, så bestill din time der hvis du har lyst på fine negler som holder lenge!