-
Skulle spare, men det ble kort
I flere uker, ja egentlig i flere måneder, har jeg tenkt at jeg skulle spare ut håret igjen. Ikke til like langt som jeg har hatt i alle år, men godt på nedsiden av skuldrene. Frisørtimen var i dag, og i formiddag begynte hjernen å spinne….hva om jeg klipper det helt kort-kort igjen?
Sa til frisøren min, som har kjent meg i altfor mange år ❤️, at hun kunne få bestemme. Diplomatisk som hun er, begynte hun å stille meg spørsmål for å få meg til å bestemme meg selv, men jeg sa at det var knekkende likegyldig for meg om det ble langt eller kort. Så sa hun til slutt at hun synes jeg er fint med kort hår, og dermed ble det kort:
Elendig bilde, men det forsvant sikkert 5-6 cm. Så nå må jeg bare få vasket og ordnet det selv, så blir det helt sikkert veldig bra 😄
Del dette på:
-
Earthhelg og helgesysler
I likhet med veldig mange andre, måtte jo jeg også ta bilder av den fantastiske solnedgangen om fredag:
Denne helgen er det suvenir for å logge en Earthcache, så det var planen i går, og vi ble jaggu fulltallige! Målet var Hafslundparken, da det var et passende område å ta med Saga til, og jeg har spart et par Earther der, nettopp til Earthhelgen:
Raymond og Lisa ville ta alt de ikke hadde tatt før i parken, jeg ville bare ta den ene Earthen, nettopp for å spare de jeg har igjen til en dag med behov. Og sånn ble det. Dagens eneste gruppeselfie ble ved Earthen:
Saga var både høyt og lavt:
Og til og med inni:
Denne benken er nok ikke noe særlig å sitte på, men fin var den blitt:
Paviljongen er liksom ikke noe annet enn en paviljong når du ser den fra avstand, men taket inni den er nydelig:
Etter cachingen var ferdig, dro jeg en tur på Borg Amfi. Er på jakt etter noen nye skoletter som ikke er foret, men det er jaggu ikke så lett når jeg må ha ekstra bredde i forfoten. Jaja, jeg får fortsette å lete. Men is ble det:
Salt karamell på toppen, mangosorbet i bunnen. Namnamnamnam!
Hjemme var det bare å sette igang med klesvask, er noen uker siden sist nå:
Og så ble det årets første fårikål-middag:
Årets andre fårikål-middag ble i dag 🤪
Kveldsturen med Nairo ble dominert av å prøve å ta bilde av Karlsvogna:
Slettes ikke så verst!
Da jeg gikk ned i kjelleren for å tømme vaskemaskin nummer 2, var det feilkode på displayet. Klarte å finne ut av hva den mente, så da var det bare å skru litt og vaske et filter jeg ikke ante eksisterte. Det som lå i maskinen måtte da bare tas ut i våt tilstand og ligge over natta.
I dag tidlig glødet åsen i morgensola:
Og så gikk jeg ned i kjelleren for å skru sammen vaskemaskinen igjen:
Heldigvis har den fungert som den skal etterpå!
Jeg har også fått kastet døde sommerblomster, og gredd ut en gjenstridig floke bak øret til Nairo. Pluss en haug med andre småting, typisk søndag med andre ord.
Del dette på:
-
Edinburgh 2025 – Dag 5 og 6
Torsdag 2. oktober, den siste hele dagen min i Edinburgh for denne gang, var satt av til å gjøre og se de tingene jeg ikke hadde rukket tidligere i uka. Jeg hadde på forhånd laget meg en liste over alle ting, hadde ingen konkret plan om å få gjort og sett alt, men jeg kunne jo se hva jeg rakk denne dagen. I tillegg var det noen få cacher til jeg hadde lyst til å ta.
Den siste virtuelle jeg ville ta var blant annet ved en statue av selveste Sherlock Holmes:
Akkurat i dette området ble jeg gående litt frem og tilbake. Ikke helt planen, men før jeg kom meg videre endte jeg opp på Prince’s Street igjen, der Balmoral Hotel ligger:
Kan jo ikke si annet enn at det er et staselig bygg!
Så kom jeg meg opp på Calton Hill:
(Edinburgh Castle i bakgrunnen)
Jeg tok alt av cacher der i fjor (som jeg vet om, kan jo være det ligger en myst der), så nå ville jeg bare titte litt mer. Se f.eks på dette bygget:
Jeg gikk ned samme veien som jeg gikk både opp og ned i fjor. Da kom jeg forbi denne bygningen, som jeg husker jeg hadde med i blogginnlegg i fjor, og skrev at jeg synes det var så trist at en så staselig bygning skulle stå og forfalle. Nå har de begynt på renovasjoner, det var godt å se:
Og så fikk jeg utsikt til Arthur’s Seat:
Tenk at jeg var helt oppå der noen dager i forveien!
Jeg endte opp nesten helt i bunnen av Royal Mile, og bestemte meg for å gå sakte oppover, sånn for å nyte en siste gang. En av ønskene for dagen var en tur innom St. Giles Cathedral igjen, og jeg stoppet på utsiden og beundret klokketårnet:
Og så var det bare å gå inn. Det er gratis inngang, men de oppfordrer til å donere en slant, så det gjorde jeg. Og så ble jeg nok en gang slått i bakken av denne kirken:
I fjor fikk vi kun komme inn i Thistle Chapel hvis vi hadde betalt for omvisning, nå var det åpent for alle. Og jeg måtte så klart inn igjen en gang til:
I tillegg overvar jeg en 10 minutters gudstjeneste. Synes det ble for ille å gå rundt og være turist når presten skulle snakke, så da var det like godt å sette seg ned, hvile beina og høre på. Og ha denne utsikten (etter at gudstjenesten var ferdig):
Og så er det veldig spesielt å gå der Dronning Elizabeth lå på sin siste tur:
Det er ikke mange forunt å få et siste hvilested som dette:
Archibald Campbell heter tydeligvis mannen som ligger her.
Gikk så ut igjen, og videre opp Royal Mile, som ender i Edinburgh Castle:
Hadde ikke noe ønske om å gå inn på slottet denne gangen, følte jeg så det jeg ville i fjor. Men like på utsiden av slottsmurene er Whitches Well:
Den lokale damen som var på eventet mitt dagen før, fortalte at det finnes flere statuer av hunder enn av damer i Edinburgh, og det gjorde at jeg ville stoppe her i et minutt og vise respekt for alle de damene som ble drept for ingenting.
Tidligere i uka så jeg en hettegenser som jeg hadde veldig lyst på, men ikke gadd å kjøpe så tidlig på dagen. Royal Mile består blant annet av utallige suvenirbutikker, så det var umulig for meg å finne igjen akkurat den hettegenseren. Så jeg bestemte meg for å gå sakte ned Royal Mile igjen, og gå innom alle butikker til jeg fant en genser jeg likte. Det tok sin tid, men jeg fant! Ikke den jeg hadde sett tidligere i uka, men en like fin.
Tok så en pitstop på rommet, før jeg gikk opp mot St. Giles Cathedral igjen. Tvers over gata ligger nemlig The Real Mary King’s Close, den guidede turen i Edinburgh som ligger øverst på TripAdvisors liste over ting å gjøre:
Det var en time med godt skuespill av guiden, som av og til kunne bli litt for påtatt og cheesy, men også med veldig mye spennende og interessant historie. Turen går ned i 4 closes som ligger under bakken, der de fattige bodde i gamle, gamle dager (de lå ikke under bakken den gangen, men var omgitt av veldig høye bygninger). De hadde innredet noen rom for å illustrere hvordan det antagelig så ut, og klarte man å “slå av” det teatralske og kleine, og forestille seg et liv der nede, var det absolutt verdt pengene. Men for meg var det ikke verdt å betale £15 for et redigert bilde av meg med Mary King eller en pestlege i bakgrunnen.
I borggården vi kom ut i, var håndavtrykket til J. K. Rowling:
Nå var det på tide med middag, og det ble en Shepherds Pie på den irske restauranten Murphy’s på Royal Mile:
Litt for pepret etter min smak, men jeg spiste opp alt. Til dessert ble det enda en sjokoladeis fra Moo Pie Gelato, akkurat som dagen før.
Det ble 13,4 km på beina denne dagen, og 4 cacher: 2 lab’er, 1 earth og 1 virtuell.
Fredag 3. oktober var det tid for hjemreise, og etter å ha sjekket ut fra rommet ble det noen siste steg på Royal Mile:
Og så gikk jeg gjennom Cockburn Street, der denne eviglange trappa er:
Glad det går an å gå veien istedenfor!
Og et siste blikk på Scott Monument fra bussen:
Dagens eneste cacher ble tatt på utsiden av flyplassen, 15 lab’er. Og jeg gikk 7,6 km denne dagen. Hjemturen forløp uten problemer, landingen på Landvetter var den minst humpete landingen jeg har vært med på fra RyanAir!
Det var godt å komme hjem igjen til gutta mine, men jeg har ingen problemer med å anbefale såpass mange dager i Edinburgh. Jeg har ingen problemer med å anbefale Edinburgh i det hele tatt! Siden bysentrum er så kompakt, er det lett å gå til alle severdigheter. Men jeg anbefaler allikevel å ikke presse for mange ting inn på samme dag, da er det bedre å velge seg ut færre ting som man virkelig har lyst til å se eller gjøre, og så heller putte på noen flere ting hvis man skjønner at man har ork og tid. Bare husk at en del steder bør du forhåndsbestille billetter til, for det blir utsolgt fort. Det gjelder blant annet Edinburgh Castle og The Real Mary King’s Close.
Totalt gikk jeg 79 km på 6 dager, et snitt på 13 km pr dag. Og jeg vil beregne at jeg var ute av hotellrommet rundt 10-11 timer hver dag, så jeg har jo ikke gått fort, men det var aldri meningen.
Det ble pussig nok nøyaktig 100 cacher på turen: 79 lab’er, 11 Earth, 4 trad, 3 virtuelle, 2 mystery og 1 event.
Og så avslutter jeg Edinburgh 2025-innleggene med en liten video med noen klipp fra både her og der fra alle dagene:
Selv om jeg føler meg ferdig med Edinburgh, har jeg blitt så glad i den byen og de utrolig vennlige skottene at jeg regner med at jeg drar tilbake en vakker dag ❤️
Del dette på:
-
Edinburgh 2025 – Dag 3 og 4
Etter en god natts søvn våknet jeg tidlig tirsdag 30. september, og tok en rolig morgen før jeg gikk en liten runde for å handle litt niste og drikke, og så satt jeg meg på en buss som gikk sørover ut av byen. Målet mitt var Rosslyn chapel, en kirke som ligger ca 50 minutter med buss fra Edinburgh:
Jeg var tidlig ute til da jeg hadde kjøpt billett for å komme inn i kirken, så jeg tok en liten rusletur for å ta et par cacher. På vei til den ene gikk jeg forbi sockerdrycksträdet til Pippi:
Og så fant jeg en tistel:
Tistel er Skottlands nasjonalblomst.
For dere som har sett Da Vinci-koden, så har dere sett Rosslyn chapel før. Det er den kirken de går inn i helt på slutten av filmen, for å prøve å finne den hellige gral. Jeg skal være ærlig og si at filmen er hovedgrunnen for at jeg ville besøke kirken, men jeg er også helt ærlig når jeg sier at filmen ble til 95 % glemt når jeg kom inn i kirken. Dessverre er det fotoforbud innendørs, men tar dere et bildesøk på Google etter “inside Rosslyn chapel“, blir dere blåst av banen. Og bildene yter ikke virkeligheten rettferdighet i det hele tatt! Billetten du kjøper tillater et besøk på 90 minutter, og det er dessverre ikke nok, for hele, absolutt hele kirken, er stappfull av utskjæringer over alt, og selv om kirken ikke er spesielt stor, har du ikke sjanse til å få med deg alt på den tiden. I tillegg får man et lite foredrag på 15-20 minutter av en av de som jobber der, og det gjorde opplevelsen bare enda bedre. Har dere mulighet, må dere besøke Rosslyn chapel!
Noen bilder fra utsiden skal dere så klart få, og den er også imponerende:
Her er inngangsdøra:
Kirken ble grunnlagt i 1446, det vil si at den snart er 600 år gammel. Helt ufattelig!
Vet ikke om dette er en minnestein eller en gravstein, men imponerende er den uansett:
Og her er litt detaljer på motsatt side av kirken:
Fant bussen tilbake til byen, og fortsatte med den vanlige ruslingen rundt i sentrum. Kom over en gateartist som jeg ble stående og se på, og underveis i showet kom jeg på at det var samme mannen med samme showet som vi så på i fjor. Han sa underveis at han hadde gjort dette showet hver dag i 21 (eller var det 24) år, det er rimelig imponerende!
På vei ned Victoria street fikk jeg øye på et sted som solgte butterbeer, så det måtte jeg smake:
En veldig søt brus med mye kullsyre, servert med krem og karamellsaus. Helt ok, men nå har jeg smakt det, og har ikke noe behov for å smake det igjen.
Middagen for dagen ble Steak Pie på Alba Bistro på Grassmarket, nøyaktig den samme middagen som en av dagene i fjor:
Ruslet videre og havnet i kvartalet der Writers museum er:
Museet var stengt for dagen, og jeg hadde ingen planer om å gå inn heller, men det er jo en imponerende bygning! Og på bakken var det felt ned steiner med utdrag fra dikt og verk av diverse forfattere, jeg likte dette:
Det ble tidlig kveld, med litt sløving og litt TV-titting.
Totalt gikk jeg 11,4 km. Ikke mye caching, kun 7 funn: 4 lab, 2 trad og 1 myst.
Onsdag 1. oktober startet som vanlig tidlig, og første stopp for dagen var Prince’s Street Garden, hvor man kan få denne utsikten mot Edinburgh castle:
Høstfargene var begynt å gjøre seg gjeldende i parken:
Gardener’s cottage ligger også i parken:
Har du sett noe så søtt?
Kl. 0930 var det tid for event! I hele perioden jeg var der borte var det mulig å få suvenir for å delta på event. Siden det ikke var noen andre eventer der som passet for meg, bestemte jeg meg for å holde event selv, og det gikk helt knirkefritt (bortsett fra at det regnet da, men det er liksom helt normalt i Skottland). 3 stk dukket opp, ei lokal dame og et finsk par som i likhet med meg var på besøk, og vi hadde en koselig halvtime like ved Scott monument:
Resten av planen for dagen var å holde meg på New Town-siden av byen, og jeg startet med å gå til Dean Village, et veldig fotovennlig område som tidligere var mølledistriktet i Edinburgh:
Og ja, det var så absolutt fint der! Men litt vel hauset opp i mine øyne. Men jeg fortsatte turen langs the Water of Leith walkway, som er en gangvei som følger elven Leith, med masse av bygninger underveis:
Sånn som denne bygningen under Dean Bridge:
Kom meg til det området i byen som heter Stockbridge, og der ligger også boliggaten Circus Lane, som også er et sånt sted folk drar til for å ta bilder til Instagram:
Igjen: en veldig søt og fin gate, sikkert enda finere når plantene står i full blomst om sommeren. Men litt vel hauset opp, synes jeg.
Kom meg tilbake til New Town, og hadde bestemt meg for å prøve en kakao fra Knoops. Der bestiller du først sjokolade basert på hvor høy kakaoprosent du ville ha, og så type melk og eventuelle tillegg. Jeg liker best melkesjokolade, så jeg bestilte 36 % kakao, som skulle ha en intens smak av karamell, med vanlig melk, og havsalt som tillegg. Og milde måne, det er den beste kakaoen jeg har smakt i hele mitt liv!
Kommer til å drømme om den i årevis!
Stakk innom Primark en tur, bare for å titte, men fant ingenting spennende. Men på Waterstones måtte jeg redde 4 bøker fra ensomhetens tilværelse, så nå ligger de i den stadig voksende haugen over bøker jeg skal lese.
Gikk videre bort til St. Andrews Square, og hilste på en gammel bekjent:
Og så tilbake til Royal Mile for å finne ut hvor og hva jeg skulle spise. Jeg hadde egentlig gått og småspist hele dagen, så jeg var ikke veldig sulten. Derfor endte jeg opp med Haggis Fritters på Burgers and Beers:
Samme som jeg spiste til lunsj en av dagene i fjor. Veldig godt med peppersaus!
Tvers ovenfor hotellet var det en ørliten dør i veggen med skiltet Moo Pie Gelato over, et sted som selger is. Men frem til den kvelden hadde jeg ikke sett de var åpne, så jeg var redd de hadde stengt for sesongen. Men da jeg kom til hotellet den onsdagen, så jeg at det var utsalg, så da var det bare å kjøpe is:
Salt mørk sjokoladeis, nesten like god som kakaoen tidligere på dagen!
Det ble 18,8 km gåing denne onsdagen, rimelig gåen i beina! 34 funn: 25 lab’er, 5 earth, 2 trad, 1 event og 1 myst.
Det siste innlegget fra årets tur til Edinburgh kommer om noen dager.
Del dette på:
-
Edinburgh 2025 – Dag 1 og 2
Søndag 28. september satt jeg meg i bilen ved 9-tiden og kjørte til Landvetter. Både kjøreturen og flyturen gikk smertefritt (bortsett fra at jeg mer og mer misliker når flyet tar av og lander), og vips så var jeg på flyplassen i Edinburgh. Fant fort en buss mot sentrum:
Gikk strake veien til hotellet for å få satt fra meg kofferten. Jeg bodde på Travelodge Edinburgh Central, som ligger i en sidegate av Royal Mile. Med tanke på prisen, visste jeg at jeg ikke kunne forvente noen høy standard, og det fikk jeg rett i. Slitent og ikke helt rent, men bra nok til å sove 5 netter i:
Inngangsdøra er rett bak meg, døra til badet er til venstre. Madrassen var hard, det fikk ryggen min kjenne etterhvert som dagene gikk. Men det var utrolig stille der, ikke noe problemer med å sove, heldigvis!
Gikk rett ut og oppover Royal Mile, og dermed gikk jeg forbi St. Giles cathedral i solnedgang:
Og så fikk jeg meg fish & chips på Bertie’s på Victoria Street:
Bildet lyver litt, for det var en kjempestor porsjon, så jeg klarte ikke spise opp. Men godt var det!
Gikk så ned på Grassmarket, der får man denne utsikten til Victoria Street og Tolbooth Kirk i bakgrunnen:
Fortsatte på gåturen, gikk forbi ett av de mange museene i Edinburg, og synes det var så artig med disse to statuene som titter på hverandre på utsiden av museet:
Siste stopp for dagen var Sainsbury’s (dagligvarebutikk) like ved hotellet, kjøpte blant annet denne:
Irn Bru er en skotsk spesialitet, de selger mer av denne enn av Coca Cola, og siden jeg glemte å smake på den i fjor, måtte jeg prøve denne gangen. Smakte som en blanding mellom Villa Champagnebrus og julebrus, og det var faktisk veldig godt!
Jeg gikk 9,6 km denne dagen, og jeg fant 10 cacher, alle lab’er.
Mandag 29. september våknet jeg tidlig etter en god natts søvn. Hadde en sløv morgen og tuslet litt rundt, blant annet til Cockburn Street (uttales Coburn), der Edinburghs søteste bygning, The Milkman, er:
Det går masse sidegater ut fra Royal Mile. Noen av de er vanlige kjøregater, men veldig mange er en Close, sånn cirka oversatt til et smug. Disse finnes i alle størrelser og varianter, her et bilde av en av de smaleste:
Helt greit å ikke møte noen i den trappa!
Gikk så videre til The Scotsman Steps, en trapp som forbinder North Bridge og Market Street. Trappa består av 104 steg, alle i forskjellige typer marmor:
Jeg måtte så klart se på alle trinnene, veldig fascinerende!
Første ordentlige stopp for dagen var Holyrood palace, residensen til den britiske kongefamilien når de er i Edinburgh:
En helt fantastisk bygning! Gikk med audioguide på ørene, og det var et helt strålende opplegg som jeg virkelig anbefaler. På bildet over er utstikkeren på venstre side eldst, så ble midtpartiet og den tilsvarende utstikkeren på høyre side bygget på senere.
Fikk lov til å ta bilder innenfor hovedinngangen, der ble vi møtt av dette:
Dessverre, men forståelig, så var det fotoforbud innendørs, men det var en utrolig opplevelse, og vi fikk se både rom som er satt opp som en utstilling, men også rom som brukes den dag i dag. Det var også fokus på både historie, hvor vi fikk høre og se mye rundt Mary, Queen of scots (dronning av Skotland 1542-1567), og mye om nåtiden. En stor del av rundturen gikk i den eldste delen, venstre side av bildet fra utsiden. Et besøk anbefales på det sterkeste!
Turen fortsatte utvendig. På venstre side av slottet står ruinene av Holyrood Abbey, og det var også en opplevelse i seg selv:
Klosteret ble grunnlagt i 1128, og har vært en ruin siden det 18. århundre.
Med tanke på hvilke hjelpemidler de hadde den gangen dette ble bygget, blir man bare mer og mer imponert jo mer man ser på håndverket, det er altså så vakkert at det nesten ikke går å beskrive!
Her er taket i den delen som fortsatt har tak:
Og her fra utsiden, hvor dere ser støttebuene som hjelper til med å holde tak og vegger oppe:
Baksiden av den nyere delen av palasset til venstre i bildet.
Her fra det bortre hjørnet av palasset, klosteret lengst bort:
En helt utrolig opplevelse!
Så sto neste store opplevelse for tur, nemlig en gåtur opp på Arthur’s Seat. Dette er en utdødd vulkan som kneiser over og i bakgrunnen av Edinburgh Old Town, og det er ikke lange biten å gå opp. Men. Det. Er. Bratt! Fryktelig bratt! Jeg visste ikke helt om jeg var glad eller lei meg for at det ikke regnet, for jeg hadde ikke tatt turen opp hvis det hadde vært dårlig vær. Og jeg skal love dere at jeg vurderte avgjørelsen min om å faktisk gå flere ganger underveis, for det var bratt! Men jeg tok mange pauser, blant annet ved ruinene av St. Anthony’s Chapel:
I bakgrunnen på bildet over, rett til venstre for ruinen, kan dere se toppen av Calton Hill, der jeg var oppe på i fjor, og også tok en tur senere i uka i år.
Så var det bare å fortsette oppover, i veldig rolig tempo og med veldig korte steg. Målet var i sikte hele veien, og ser du nøye etter, kan du se massevis med folk på toppen:
Og etter både langt og lengre enn langt var jeg også oppe:
I rene kilometer var det ikke lange veien, men stigningen gjorde at det var sabla tungt. Mestringsfølelsen var dermed stor, og utsikten var formidabel:
Nesten helt til høyre i bildet, sånn ca midt på bildet, ser dere Holyrood palace og Holyrood abbey, som jeg var på tidligere på dagen. Og på venstre side, litt inn for midten av bildet kan Edinburgh castle skimtes. Royal Mile går mellom disse to bygningene.
Det var massevis med folk på toppen, og jeg møtte også en norsk familie da jeg var på vei opp, som jeg pratet med en stund. Veldig hyggelig!
Turen ned gikk helt fint, og jeg fortsatte gåingen oppover Royal Mile. Var innom Cockburn Street en tur igjen, her er et godt eksempel på alle trappene denne byen består av:
Gikk forbi nok en Close, denne har super utsikt mot Scott monument:
Jakten på mat stoppet på Whiski bar & restaurant, der turens haggis ble spist:
Like godt som i fjor!
Rett på nedsiden av restauranten ligger New College, som ikke på noen som helst måte er nytt:
Går du inn gjennom dørene kommer du til en “borggård” som har utsikt mot Tolbooth Kirk:
Bygningene i Edinburgh er altså så magiske at jeg aldri klarer å se meg mett!
Jeg gikk så mye som 18,2 km denne dagen, ikke rart jeg var sliten! Det ble 30 funn: 23 lab’er, 5 Earth og 2 virtuelle, slettes ikke dårlig!
Dag 3 og 4 kommer om noen dager 😊
Del dette på:
-
Min sin dag
Nå liker ikke jeg at blogginnleggene mine ikke kommer i kronologisk rekkefølge, men det ville vært klin umulig å blogge fra alle dagene i Edinburgh fra jeg kom hjem ved 1930-tiden i går, og frem til nå i kveld, og også fått ut dette innlegget i kveld, derfor får det bli hulter til bulter denne gangen. For et blogginnlegg på bursdagen min må jeg ha ut uansett 😄
Dagen har vært akkurat så sløv som jeg trengte og ønsket meg. Stille og rolig hjemme i ruskeværet, heldigvis har vi hatt strøm hele dagen. Jeg har fått pakket ut fra turen, jeg har kost meg med massevis av gratulasjoner på sosiale medier, sms og telefonsamtaler, og jeg har spist det jeg alltid spiser på bursdagen min:
Og så har jeg fått splitter ny kontorstol av snille mannen min:
Armlenene kan tas opp og ned, og det passer meg helt perfekt, for da får jeg sittet høyt nok og helt inntil bordet.
Og så er det premiere på Skal vi danse i kveld, god og sløv underholdning i horisontal stilling på sofaen skal virkelig ikke undervurderes!
Er ikke noen sak å bytte sistetallet i alderen sin når man får sånne fine, gode dager ❤️
Del dette på:
-
September 2025
Månedens høydepunkt:
Geocachingturen til Block Party på Hadeland – Harestua sammen med Lisa og Raymond var absolutt et høydepunkt:
Å ta funn nummer 8000 på Maze i Uppsala var også et høydepunkt:
Og så var mannen min og jeg først ute og spiste på Kokkekollektivet, og så på kino om fredag, helt klart et høydepunkt:
Restaurantbesøk og kinotur var årets bursdagsgave til han fra meg, da han ikke ønsket seg noen ting. Vi var på premieren av Blücher, absolutt en film som er verdt å se!
Månedens bok:
Jeg har ikke lest ferdig noen bok i september, bøkene i serien jeg holder med på er så tykke at det jo tar en liten evighet å bli ferdig!Månedens Nairo:
Nairo pleier å være flink til å holde seg unna når han kjenner noe er varmt, men er det mat involvert, har han ikke helt fornuften på plass:
Månedens geocaching:
Turen til Blockparty på Hadeland – Harestua:
Alenetur på Stikkaåsen ved Kalnes:
Alenetur til Uppsala:
(jo mer jeg tenker på det, jo mer galskap innser jeg at det var å dra alene nesten tvers over Sverige bare for å få logget en spesiell cachetype…)
Jeg aner ikke hvor mange funn det ble totalt i september, for akkurat nå når jeg legger ut dette innlegget befinner jeg meg i Edinburgh på tredje dagen! Før jeg dro hadde jeg 177 funn denne måneden, og det har jo blitt noen til etter at jeg dro hjemmefra 😄
Månedens naturbilde:
Må ta med to bilder denne gangen. Dette første ble tatt en kveld da jeg skulle ut med Nairo. På vei opp innkjørselen hører jeg at det rasler i gress og buskas, og jeg får øye på en schwær frosk! På vei tilbake måtte jeg ringe inn til Eileif og be han komme ut med lykt, sånn at jeg slapp å komme for nært beistet. Heldigvis fant vi den, så jeg kunne knipse et bilde og springe forbi:
Vi har hatt noen dager med det perfekte høstværet! Kaldt på natta gir nydelige, klare dager, og dermed sånne fine kvelder som dette:
I morgen går vi inn i bursdagsmåneden min, OG jeg befinner meg i Edinburgh. Kan livet bli bedre? ❤️
Del dette på:
-
Funn nr. 8000 på Maze i Uppsala
Det er total galskap å stå opp og sette seg i bilen så tidlig som dette:
for å alene kjøre 45 mil mer eller mindre tvers gjennom Sverge for å cache. Men det gjorde jeg i går. Tullete, vettu!
Målet var GPS Maze og Block Party i Uppsala, og hovedmålet var å få tatt funn nummer 8000 på Maze-cachen. Jeg har jo et ønske om å ta forskjellige cachetyper på milepælene, og så lenge turen til Hadeland for 2 uker siden (er det bare to uker siden? Føles som en evighet) var så innbringende i antall funn, var det liten tvil om at jeg ville prøve å få dette ønsket oppfylt. Og siden hverken Lisa eller Raymond hadde anledning til å være med, valgte jeg å dra alene for å kunne styre tiden min selv.
5 1/2 times kjøring en vei uten stopp. Men å ikke stoppe var totalt uaktuelt, måtte ha noen pauser. Så da ble det tre cacher på vei bort. Den første var en virtuell ved Strömsholm kanal, et langt område med mange små sluser:
Et par bilder måtte tas for å få logget cachen, dette var et av de:
Den andre var ved Anundshög, Sveriges største gravhaug. Det var mulig å gå opp på haugen, så da gjorde jeg det. Nydelig utsikt over steinsettinger:
Og her ser dere haugen i bakgrunnen, den er ca 9 meter høy og rundt 65 meter i diameter, omtrent det samme som Jellhaugen her i Halden:
Siste stopp før Uppsala var ved Litslena kirke:
Inngangsporten var vel så imporende som kirken!
Mye av grunnen for at jeg valgte disse stoppene, var fordi de ligger i forskjellige kommuner. For jeg ville jo prøve å sanke litt kommuner når jeg først skulle i et område jeg ikke har vært før.
Så fant jeg parkering i et parkeringshus i Uppsala sentrum, og gikk den halvtimen det tok til der Maze’n skulle være. Da ble det ett funn på utsiden, før det bare var å stille seg i kø:
Og etter å ha kjørt i over 6 timer, hvorav de første par timene var i regn og mørke, og så gått i en halvtime, var det faktisk helt greit å bare stå stille. Været var veldig bra der borte, med 20 grader og lettskyet, glad det ikke var regn!
En Maze er rett og slett en utstilling som forteller om geocachingens historie. I tillegg hadde de 10 lab’er der inne av den gode, gamle sorten, der man må gjøre oppgaver for å få koden for å logge hver enkelt punkt. Og for meg var det lab’ene som var mer interessant enn selve Maze’n, men uansett hvordan vi vender og vrir på det, så var det Maze’n som ble mitt funn nummer 8000:
Så fornøyd:
Det var ikke helt meningen at det skulle se ut som om lynet på hodet til Signal kommer ut fra mitt hode, men men 😂 Var så mye folk der, så bildet måtte tas fort og gæli 😄
Planen min var å cache mellom Maze og Block Party, men siden det var mer kø enn jeg hadde regnet med på Maze, fikk jeg ikke tid til stort. Så det ble rask gange fra Maze, der jeg blant annet gikk forbi denne skulpturen:
Uansett hvor lenge jeg ser på den, klarer jeg ikke forstå hva det skal være. Gjetter på at den er laget utifra en barnetegning.
Jeg hadde bestemt meg for å ta den virtuelle på Uppsala slott, så da gikk jeg dit før Block Party:
Ligna ikke mye på et slott sånn som vi ser for oss et slott (det gjør forøvrig ikke slottet i Oslo heller), men fargen var kul! Og så var det en nydelig utsikt over et fantastisk parkområde:
Så var det Block Party, og det ble en kort affære for min del. Inn, gå en runde, signere loggboka og ut igjen:
Tok en cache på vei til bilen, og tok meg en 5 minutters pustepause på utsiden av parkeringshuset, ved disse merkelige skulpturene:
Gikk til den etasjen jeg var sikker på at jeg hadde parkert bilen i, men fant den ikke…da begynte panikken å bre seg. Jeg visste at jeg hadde satt igang EasyPark, og at jeg også hadde utvidet tiden da jeg skjønte jeg kom til å bli litt sen, men begynte å lure på om jeg hadde oversett et skilt med reservert eller noe…tenk å bli stående i Uppsala uten bil! Men jeg måtte jo sjekke neste etasje også, før jeg begynte å ringe rundt, og der sto den heldigvis!
Det ble 10 stopp på vei hjem for å samle kommuner. En av de var ved Ramsta kirke:
Her rakk jeg ikke opp til cachen, men heldigvis har jeg en liten gripeklo-lignende ting i bilen som var helt perfekt akkurat da.
Og så var jeg veldig glad da jeg så at en av cachene jeg hadde planlagt lå ved butikker, for da var det veldig nødvendig med en aldri så liten stopp i et lite hvitt rom som ikke hadde hjerte på døra 🤪
Siste cachestopp for dagen var litt før kl. 21, og så var det 3 timers kjøring hjem. I mørket, og i regn igjen. Fryktelig slitsomt, så jeg tok en 2 minutters stopp i Ed hvor jeg enkelt og greit gikk rundt bilen, bare for å få strukket på beina og få litt frisk luft. Og så var jeg hjemme:
Ville jeg gjort det igjen? Nei, jeg tror ikke det. Ren kjøretid tur/retur uten stopp ville vært 11 timer, og det er i overkant langt for en dagstur. Angrer jeg? Egentlig ikke. Jeg har ingen problem med å tilbringe tid alene, men akkurat på en sånn tur hadde det vært greit med selskap. Men jeg er uansett stolt over å ha gjort det alene, og så er jeg veldig fornøyd med å ha fått en sjelden cachetype som funn på et rundt tall.
Fasit for dagen ble 29 funn: 13 tradisjonelle, 10 lab’er, 4 virtuelle, 1 Maze og 1 Block Party. Planen var mer caching i Uppsala sentrum, men tiden strakk ikke til. Misforstå meg rett, jeg er kjempefornøyd med fangsten, og også kjempefornøyd med alle de nye kommunene jeg fikk, så jeg har ingenting å klage på. Nå må jeg bare få kvittet meg med såre føtter før jeg drar ut på nye eventyr om en uke!
Del dette på:
-
Ny parfyme venter på meg
Når det gjelder parfyme, er det alltid en av to som gjelder for meg. Enten er jeg så glad i parfymen at jeg bruker den til den går ut av produksjon (Celine Dions parfyme Notes var en sånn). Eller så blir jeg lei etter en flaske, og må begynne jobben med å finne en ny duft. Og det er en utmattende jobb!
Jeg brukte Alive fra Hugo Boss en stund, tror faktisk det var 2 flasker. Den jeg bruker nå er Idôle fra Lancôme, og den er jeg nå lei. Så når jeg først var på Tistasenteret i dag, kunne jeg like godt stikke innom parfymeriet og se om jeg fant en ny.
Nå husker jeg så klart ikke navnene på de jeg ikke kjøpte, men den første jeg luktet på var helt himmelsk! Luktet på to til, og bestemte meg for å prøve den første på meg selv, og så gjøre noen andre ærender imens den fikk sette seg. Tilbake i parfymeriet, og dessverre luktet den pyton på meg, så det var bare å begynne på nytt.
Luktet på tre til, hvor den siste var lovende. Prøvde den på den andre armen, lot den sitte en stund, og den funket heldigvis på meg, så den ble med hjem. La meg presentere Shine av Dolce & Gabbana:
Søteste flaska, da:
Jeg klarer ikke å beskrifte duften, men jeg synes den har et hint av karamell selv om den ikke skal ha det i det hele tatt. Den blir beskrevet som en varm blomsterduft med blant annet mango, grapefrukt, appelsinblomst, sjasmin og sandeltre, og alt dette er dufter jeg liker.
Da jeg kom hjem, lot jeg Eileif lukte på begge armene uten å fortelle han hvem jeg hadde kjøpt. Heldigvis likte han den riktige duften! Det har nemlig skjedd før at han har hatet en lukt jeg har likt, flaks at jeg ville han skulle lukte før jeg kjøpte den gangen!
Nå må jeg bare få brukt opp resten av Idôle, så blir det ny parfyme; kjenner på en sånn barnslig glede 😂
Del dette på:
-
Bløteste cacheturen på lenge
8 funn måtte jeg ha i går, så jeg dro til Stikkaåsen like ved Kalnes i Sarp. Der ligger det en lengre runde med challenger, men jeg konsentrerte meg om den søndre halvdelen av runden, hvor jeg kvalifiserte for 6 av 7 challenger, og så lå det to cacher til der som jeg kunne ta.
Værmeldinga var ikke bra, men jeg øynet et lite håp da jeg kjørte innover og la regnværet bak meg. Faktisk var det opphold da jeg begynte turen på bred grussti, som blir mye brukt til hesteridning:
Til og med en aldri så liten blomst fant jeg:
Jeg skal ikke si at jeg ikke fant cachene, for det gjorde jeg jo, men dette var en utfordrende runde. Den er gammel, så mye har så klart forandret seg av vegetasjon siden utlegg, og ikke minst ble det utfordrende når det gikk fra grussti til skogssti, og stien rett og slett ble borte:
Nå skal jeg ikke svartmale det helt, for det var ikke sånn hele veien. Men det var ikke lett å komme seg frem når man ikke så stien, og det i tillegg er kliss bløtt i terrenget på grunn av de siste dagers regn, og også det regnet som kom utover på turen. Jeg hadde på meg regnjakka, men regnet fortsatte ned på buksa, videre ned i sokkene, og dermed var jeg klissbløt fra knærne og helt ut i tærne.
Så de gangene jeg fikk sånn natur, var jeg veldig glad:
Noen av cachene brukte jeg veldig lang tid på å finne. Været gjorde nok at telefonen ikke fikk helt god kontakt med satellittene, og noen av gjemmestedene var ikke gode lenger etter så mange år. Og så var det et par cacher jeg rett og slett ikke fikk øye på før etter en lang stund, men der skylder jeg bare på meg selv.
Et bittelite glimt av sol fikk jeg mot slutten av turen:
Heldigvis fant jeg alle cachene jeg trengte, og det var godt å komme tilbake til bilen:
Hadde med meg tørre sko, men ikke tørre bukser eller tørre sokker. Så det var ikke veldig kult å gå inn på hverken Borg Amfi eller Tistasenteret seende ut sånn som det der, men men 😂
8 funn, alle mysteryer, 6 av de var Challenger. 1 fylte et hull i D/T-matrisen. Så fangsten er jeg så absolutt fornøyd med, og så har jeg lært at jeg skal ha med ekstra bukser, sokker og sko når jeg absolutt må ut og cache i vått vær 😉
Del dette på:
