-
Nå er den her!
Nå nekter jeg å tro at det kommer mer vinter, så nå erklærer jeg våren for åpnet! Det har vært noen nydelige dager i det siste, med opp mot og til og med såvidt over 10 grader på dagen, og selv om det er kaldt i lufta, er det helt nydelig å kjenne at sola varmer og å se at snø og is forsvinner!
Som nevnt tidligere, tror jeg at jeg fikk et snev av værsyke i mars, og det merker jeg godt nå som våren er her. Humøret har steget betraktelig! Selv om forkjølelsen ikke helt har sluppet taket, men det er lettere å hanskes med den i dette været kontra i det skikkelige vinterværet vi hadde i mars.
I skråningen hos naboen lyser det allerede gult og lilla av krokus, og hvitt av en liten bukett snøklokker. Her hos meg har krokusen kommet opp i det ene bedet ved døra, men de hadde lagt seg til å sove når jeg gikk ut for å ta bilder tidligere i kveld:
Og i bedet mitt langs veien prøver en enslig påskelilje å blomstre. Om en ukes tid, kanskje?
Jeg hadde mye mer påskeliljer i det bedet, og også mye krokus, men det ser ikke ut som de lever lenger. I tillegg må det gjøres en jobb der, da det tidligere i år ble kappet ned en del greiner fra trær på vår tomt. Greinene hang ut over veien og også i nærheten av strømledning, så jeg har full forståelse for at det måtte ned, men alt av greiner ligger igjen diverse steder på vår tomt, blant annet i dette bedet, og det ser fryktelig stygt ut. Okay, vi har ikke noen pen hage, det er jeg den første til å innrømme, men den ser ihvertfall bedre ut uten masse greiner fra både gran og bjørk.
Men, akkurat nå skal jeg bare nyte at våren har kommet, og kanskje det kan bli en skogstur til helgen, hvis det regnet som foreløpig er meldt holder seg unna 🙂
Del dette på:
-
14 dager med blæh
Fredag før påskeuka ble jeg syk. Ikke så rart egentlig, siden Eileif tidligere den uka hadde sovet 48 timer i strekk, bare avbrutt av hosting og inntak av febernedsettende.
Jeg kom meg greit igjennom den helgen, rimelig sliten etter cachedagen med Lisa, men ikke verre enn at arbeidsdagene i påskeuka gikk forholdsvis bra. Fikk gjort det jeg måtte, og det var jeg veldig fornøyd med.
Helligdagene i påska hanglet jeg litt, mye hosting, men jeg koste meg på tur både på skjærtorsdag og påskeaften. Og første påskedag følte jeg det virkelig som om jeg var på tur oppover igjen. Men så våknet jeg med feber andre påskedag, og jeg ankom mammas bursdagsfeiring med tidenes hostekule.
Første dag tilbake på jobb tirsdag var jeg i god form, men ikke helt klar for å jobbe igjen:
Og feberen kom jaggu tilbake utover dagen.
Dagen etter var været slik jeg følte det, grått:
Og i dag toppet det seg igjen. Dro på jobb for å få unna noe som egentlig ikke kunne vente, men fikk ikke logget inn på pc’en på grunn av en fellesfeil, og endte opp med å kaste inn håndkleet relativt tidlig. Kom hjem meg en verkende og skjelvende kropp, og la meg faktisk til å sove før middag, etter å ha tatt nok en tablett.
Jeg skjønner at jeg kanskje ikke har hørt nok på kroppen og ikke latt meg selv få slappe av nok til at denne runden med forkjølelse skulle få blomstre skikkelig og dermed bli borte. Men hodet mitt takler ikke helt det å være borte fra jobb, og da sliter jeg med å slappe av nok også. Nå skal Eileif jobbe hele helgen, så jeg må ut med Nairo, men jeg håper jeg klarer å gire ned nok til at jeg blir meg selv igjen, for nå er jeg lei. Og sliten.
Del dette på:
-
Trompetene er tilbake
Med den blåserekka som har tatt midlertidig bopel på nabotomta vår, kan vi vel på alle måter si at våren er her?
Bildene ble tatt for to dager siden, i en vakker, gylden solnedgang, og viser en hel haug med kanadagjess og noen traner. Tranene er helt klart trompetene i orkesteret, men de er litt ustemte.
På bildet over kan dere også såvidt skimte 2 rådyr helt bakerst mot venstre. I tillegg var det 7-8 svaner her, men de sto så dumt til i forhold til verandaen, så jeg fikk ingen gode bilder av de.
Det er utrolig morsomt å stå og se på alle disse fuglene, og prøve å få fanget noen bevegelser på bilde:
Det er ikke like moro å bli vekket av alle disse lydene hver morgen, men jeg vet det er for en kortere periode.
Videoen under tok jeg i dag. Som dere ser, er det vesentlig mange flere fugler i dag, jeg tror jeg kan telle meg frem til rundt 50 svaner, rundt det samme antallet kanadagjess, og kanskje 20 traner. Det er så gøy at de velger å stoppe her i noen dager!
Hadde en katt på besøk her også, måtte bare ta den med 🙂 Og ja, det er naboens kyr dere også kan høre i bakgrunnen 🙂
Del dette på:
-
Fra Hogdal til Dynekilen og tilbake
Mellom Hogdal og Dynekilen (mellom Strömstad og Nordby) ligger det en liten cachetrail. Jeg har lest litt logger siden de kom ut, og har sett at selv garvede cachere har hatt problemer med noen av cachene, så jeg har ikke hatt den runden høyt oppe på min må ta-liste. Men i går hadde Eileif og jeg lyst til å gå en tur sammen, og fordi vi fremdeles hoster på oss både magemuskler og brokk, ville vi ikke gå noen tung og lang runde. I tillegg var gårsdagen en tom dato i cachekalenderen min, så jeg fant ut at vi kunne gå denne runden, og om jeg bare fant én cache, så var det helt greit.
Den første delen av turen var ikke stort å skryte av. Fin skogsvei, ja så absolutt, men den ligger få meter fra E6, så bråket fra trafikken sto for det meste av underholdningen. Men cacher fant jeg, så jeg var fornøyd uansett.
Fra Dynekilen og opp igjen til Hogdal var det en drøm å gå. Bare se her:
Heldigvis trengte vi ikke å gå over denne brua, og ikke hadde noen av oss gått over den nå heller, da den mangler planker på midten:
Men jeg håper noen reparerer den en vakker dag, for det hadde vært moro å sett hvordan det ser ut på den lille øya. Hvis jeg tør å gå over, da…
Nairo koste seg i finværet:
Og det gjorde jaggu vi tobeinte også, selv om de to små bakkene vi måtte opp nesten tok knekken på oss.
Infoskilt er alltid moro å lese:
Herlighet så vakkert det er, selv med is på fjorden!
Jeg er ikke helt sikker på hva de ser etter, men fine er de der de står <3
Nairo var tørst, så han gnagde i vei på isen:
Kan ikke tenke meg det var veldig godt, blanding av snø og brakkvann 😉
Selv om vi fulgte cacher, så er det også kjekt med skilt:
Trailen besto av 13 cacher, hvor jeg fant 9, DNF’et 3 og hoppet over 1 som ingen hadde funnet på veldig lenge. I tillegg lå det en annen cache like ved parkeringen, så det ble 10 funn i går. Veldig fornøyd! Det betyr at jeg for første gang siden jeg startet med caching hadde over 100 funn i løpet av en måned, i min lille verden er det helt vanvittig!
I tillegg har jeg så langt i år funnet flere cacher enn jeg fant noen av de 5 første årene, så ikke vet jeg hvordan resten av året kommer til å gå, men det virker som om det kan bli et rekordår på mange måter. Moro!Del dette på:
-
Morna mars
Siste dagen i mars, og selv om det fremdeles kan være kaldt om natta (-9 grader i morges), så vil jeg absolutt påstå at våren har kommet. De første 3-4 krokusene har såvidt stukket sitt gule hode over bakken hos naboen, og hos oss er det 4-5 som prøver å komme seg opp.
Månedens høydepunkt:
Flere ting kunne kommet innunder denne kategorien, men det må være øredobbene jeg fikk av Eileif:
Er SÅ fornøyd! 🙂
Månedens nedtur:
Snø. Okay, det har ikke snødd store mengder, men det har snødd ofte. Og helt ærlig, så kunne denne snøen kommet i desember og januar. Ikke i mars.
Men, som sagt, nå må det være våren som har kommet!
Månedens bøker:
Det ble en bok i mars, Nullpunktet av David Baldacci. Og nei, mine geocachingvenner, den handler IKKE om geocaching.
Min bokomtale kan du lese her.
Månedens hverdagsøyeblikk:
Siden det har vært mye kaldt i mars, har det også vært mye fint vær, og det synes jeg oppsummerer hverdagen i mars:
Men, det er våren som har kommet nå sist i mars, ikke sant?
Månedens Nairo:
Det har ikke blitt veldig mange ordentlige skogsturer på Nairo i det siste, da Eileif og jeg har vært en del syke, og det har også vært litt for mye snø i skogen til å orke å gå tur der (pluss noen steder med oppkjørte skiløyper). Derfor må det bli et helt hverdagslig bilde fra en tur langs veien.
Og dette er nøyaktig det jeg ser av Nairo hele tiden på tur, bare avbrutt av å se ansiktet hans når han har stoppet for å snuse på noe, og jeg dermed går forbi han og snur meg for å få han med videre.
Månedens shopping:
Her om dagen fikk jeg kjøpt meg øreringer, og gleder meg til å få de på plass når jeg kan ta ut de det ble skutt hull med:
Kronestykke for å se størrelsen på de, de er pyttesmå og helt perfekte 🙂
Månedens strikketøy:
Ikke noe å vise frem her, tror jeg har strikket 4 pinner i løpet av mars. Jeg har fremdeles veldig lyst til å strikke, men klarer ikke finne ut hva.Månedens naturbilde:
Det må bli dette fra fellesturen på Kjøkøy om torsdag:
Så utrolig deilig å være ved havet! Eileif, Nairo og jeg har vært litt ved havet i dag, blogginnlegg kommer i morgen 🙂
Del dette på:
-
Fellestur til Kjøkøy
I dag arrangerte Geocaching Østfold fellestur til Kjøkøy inklusive event. Egentlig er vel ikke formen min god nok til en sånn tur, men det fristet altfor mye, og jeg visste at jeg hadde en del retrettmuligheter på runden, så jeg dro innover ved 9-tiden, 2 timer før oppmøte for fellesturen. Jeg visste at jeg kom til å bruke litt over en time i ren kjøretid, og så er det alltids noen andre cacher å ta underveis 😉
En av stoppene var ved Kråkerøy kirke, og der lå cachen et godt stykke unna kirken, men den er godt synlig allikevel:
Jeg var fremme på møteplassen 10 minutter før tiden, og det tok ikke lang tid før vi la i vei i lang rekke. Det var ganske mange som hadde møtt opp, moro! Og det tok ikke særlig lang tid før vi kom litt opp i høyden og vi fikk vakker utsikt:
Stort sett var det vanlige cacher langs kyststien, men med noen unntak. Ett av de var en earth ved en sprekk i fjellet som gikk langs store deler av øya:
Et snodig og veldig stilig fenomen!
Det var også fullt mulig å gå ned i denne kloven, noe flere i turfølget gjorde. Ikke jeg 🙂
En av de andre litt utenom det vanlige var en grotte/et forsvarsanlegg. Her dristet jeg meg ikke helt inn, men det jeg så var mer enn nok til å gi cachen favorittpoeng!
De som var inne fant både cachen, edderkopper og en flaggermus i dvale! Jeg storkoste meg med det jeg kunne se:
Jeg merket i dag hvor mye jeg har savnet å gå tur ved havet:
For selv om temperaturen ikke var veldig høy i dag (-8 hjemme når jeg sto opp i morges), så varmer sola når man finner le, og så lenge man beveger på seg, holder man uansett varmen.
Så var det event, og jeg fant meg fort ei ny venninne, lille Karma på 5 1/2 måned:
Det var flere som møtte opp til eventet enn vi som hadde gått tur, så det var en stor gjeng som koste seg i sola, grillet pølser på bål og inntok deilig kake:
Det var snakk om å kjøre felles til de nordligste cachene på øya etter eventet, men jeg kjente at jeg egentlig hadde fått nok. Så jeg tok følge med ei som hadde vært uheldig og falt ikke mindre enn to ganger på turen, vi gikk bortom de 3 siste cachene sør på øya som jeg ikke hadde tatt (hun hadde logget de før). Mer nydelig utsikt:
Og blant annet en cache inne i nok et forsvarsanlegg/fort. Denne turte jeg faktisk å gå inn til 🙂
22 funn ble det i dag, og med det har jeg også fullført planetjakten og fått alle 10 suvenirene for det. Hurra, da slipper jeg å stresse mer med det, selv om det er halvannen uke igjen til jakten er over.
Del dette på:
-
Når en favorittbutikk legges ned
Her i byen er det ikke uvanlig å se butikker bli nedlagt. Som regel er det ikke-kjede-butikker som ikke ligger i ett av sentrene våre, og mange blir oppgitte over haldensernes manglende evne til å støtte de lokale butikkinnehaverne. Jeg skal være ærlig nok til å innrømme at jeg ikke er spesielt flink til å handle i disse butikkene selv, spesielt hvis butikkene i sentrene har det jeg trenger.
Som jeg såvidt har snakket om før, har jeg aldri vært spesielt opptatt av sminke. Der skjedde det en eller annen vri i hodet mitt for et års tid siden, og siden Halden storsenter ligger veldig nært den ene jobben min (og den andre jobben, før vi flyttet), har det vært naturlig for meg å gå til Vita der. Hun som driver butikken var en ekstremt stor hjelp for meg når jeg ville prøve å få skikk på huden i ansiktet mitt, den har alltid vært veldig tørr. Hun driver butikken fortsatt, men står i kassa på Vita Exclusive på Tune, så jeg ser aldri noe til henne lenger. Men de to andre jentene som jobber mest på Vita på storsenteret, har vist seg å være minst like flinke som henne, og jeg har ikke ord for hvor mye moro vi har hatt når det gjelder å finne løsninger på mine ønsker og bekymringer.
Nå har Halden kommune/Halden kommunale pensjonskasse kjøpt bygningen Halden storsenter ligger i, og dermed skal de fleste butikkene avvikles/legges ned. I media gikk de ut og sa at 2. etasje skulle legges ned i løpet av våren, og 1. etasje, der det er flest butikker igjen (selv om 6 butikker ikke på noen som helst måte kan kalles mange), skulle legges ned til høsten. Jaja, tenkte jeg, da har jeg jentene på Vita tilgjengelig ihvertfall over sommeren. Men nei, de legger ned allerede mot slutten av april 🙁
Så jeg bestemte meg for å gi de en siste utfordring. Begge jentene kjenner meg rimelig godt, vet hva jeg liker og ikke liker, hva jeg har og ikke har, og hva jeg kanskje kunne trenge. I tillegg tenkte jeg at de kanskje hadde noen tanker om hva jeg burde prøve, så det var nettopp det jeg ba de om. Finn noen produkter som dere mener kunne være bra for meg. Jeg lovte ikke noe handling, og de kunne selvsagt si nei til utfordringen, men begge synes dette var moro.
I går stakk jeg innom for å se hva de hadde funnet frem, og dette var det jeg kom hjem med:
Jan Thomas brynpenn. Mitt første brynprodukt noen sinne! Nå var det egentlig ingen av jentene som dro frem denne, da de vet jeg ikke “driver med” bryn, men den ble nevnt i forbifarten, og jeg klarte ikke dy meg 😉
Isadora Cover up Cusion Concealer. Er ikke lenge siden jeg begynte å teste en ny concealer, som jeg så langt er fornøyd med, men denne virket så bra at jeg bare måtte ha den med 😉
Rimmel magnifeyes eye primer. Det er sjelden jeg tar meg tid til øyenskygge, og jeg har en primer jeg trodde jeg var fornøyd med, helt til jeg fikk se denne i action i går. Fyttegrisen, så mye forskjell en god primer kan utgjøre!
Rimmel Extra Super Lash mascara. Nå har jo jeg min favorittmaskara i Maybelline Volume Express The Rocket vannfast, men jeg synes det er rasende festlig å teste nye mascaraer 😉 Har akkurat åpnet en ny Rocket, så den fra Rimmel får vente en god stund.
Max Factor Miracle Glow Duo. For å få litt glow i hverdagen, uten å glitre altfor mye 😉Men, poenget med dette innlegget var ikke å vise frem hva jeg kjøpte, men mer å fremme de fantastiske jentene på Vita på Halden storsenter. Og jeg mener det seriøst: bor du i nærheten og du har det aller minste eller aller største spørsmål rundt sminke, velvære og hudpleieprodukter: Gå til jentene på Vita på Halden storsenter! De har åpent i ca 3 uker til (har glemt/fortrengt datoen, men oppdaterer innlegget hvis jeg kommer på det/får greie på det), og jeg vet de er klare for å hjelpe deg med hva det måtte være. Dette er superkoselige, dyktige og hyggelige jenter, og jeg kommer til å savne de sårt! 🙁
Jentene på Vita, hvis dere leser dette: Tusen ørtogfjørti ganger for fantastisk hjelp i lang tid! For gode tips og råd! For masse koselig skravling om ikke bare sminke! Ønsker dere alt godt <3
Edit: siste åpningsdag er 27. april, 1 måned til i dag 🙁
Del dette på:
-
Nok en gang: sjukling på tur
I lengre tid har Lisa og jeg planlagt en heldag med caching i går. Hvor vi skulle, hvilke cacher vi skulle ta, skogsturen som skulle gåes, alt var på plass. Men, fredag våknet jeg med feber og vond hals, og nok en gang måtte jeg derfor kaste inn håndkleet og gjøre om på planene våre. Er jo ikke lenge siden sist det skjedde, men Eileif har mer eller mindre bare sovet og hostet siden natt til onsdag, så det var ikke noe rart at jeg ble syk. Men nå er det nok for denne gang!
Litt før klokka 8 i går morges kjørte jeg til Lisa, og på veien møtte jeg denne fyren:
Jada, jeg vet at det er klin umulig å se hva det er. Men der, midt i veien foran meg, satt herr tiur med noen av damene sine! Damene stakk av så fort jeg stoppet bilen, tiuren satt stille i veien frem til jeg fikk opp kameraet, da fløy han. Og det er det dere ser på bildet. Han landet i skogen på høyre side, men for langt inne til at jeg fikk tatt noe bilde. Nå vet jeg altså at jeg ikke skal ut av bilen i de traktene før høsten kommer.
Jeg kom meg til Lisa, og etter en kjapp stopp så jeg fikk hennes hjelp til å logge en av hennes cacher som jeg ikke rekker opp til, og en kjapp stopp for å kjøpe boller:
kjørte vi til Solli og fortsatte der vi slapp på forrige sjuklingtur. Det var et elendig vær hele formiddagen, i flere timer var dette alt vi så:
Men cachene fant vi, stort sett uten problemer, og da koser vi oss 🙂
Gamle steinringer er virkelig fine!
De fleste cachene vi tok er i serien Fredrikshaldske kongevei, men vi stoppet selvsagt ved andre underveis også. En av de var den virtuelle i Moss:
Og en annen ikke langt unna. Det blåste veldig, så det var godt å finne litt le:
På stranda sto denne karen:
Jeg trodde at det var en hvalross, men det ligner jo mer på en tusenbein. Eller noe sånt 🙂
Etter noen flere stopp i Moss, dro vi ut av kurs til Mosseporten og mat på mækkærn:
Det var ikke noe behov for noen stor middag, vi spiste jo både boller og andre ting i tillegg 😉
Selv om de fleste av cachene vi tok i går var lette cacher, så kan de allikevel lure deg litt. Her endte jeg opp med å ta på cachen før jeg så den:
Og her banet Lisa seg vei nedover en bratt skråning så jeg skulle slippe:
Ved en annen cache vi måtte gå 100 meter til, var det mer enn nok av dyp, råtten snø. Umulig å se hvordan det ser ut under, så det er bare å gå på og håpe på det beste. Det gikk som det måtte:
La det allikevel være sagt at jeg spurte hvordan det gikk med henne FØR jeg tok bilde 😉
I håp om hevn gikk Lisa bak meg på vei tilbake til bilen, og hun hadde kameraet klart hele tiden 😉
Jeg følte meg rimelig ustødig, men jeg holdt meg på beina! 😀
Vi kjørte videre i retning Oslo:
Men jeg kjente at så langt skulle vi ikke i går. Så det ble noen få funn til, blant annet denne som vi fant på en avkuttet grein på bakken:
Den siste cachen ble Son stasjon, og imens jeg tok meg 5 minutter på utsiden av bilen, oppdaterte Lisa seg på de siste hendelsene på Facebook, Instagram og Snapchat:
Jeg var hjemme litt etter 19, så det ble nesten 12 timer på veien.
Før vi skiltes, gjettet vi på hvor mange funn vi trodde vi hadde, og vi var veldig enige om at det måtte være rundt 40. Sjokket ble derfor stort da Lisa meldte meg og sa at hun hadde 60 funn! Jeg endte opp med 62 da jeg logget en av hennes funn pluss en cache hun hadde logget tidligere. Det betyr ny dagsrekord på meg, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med dagen, selv om det ble mye febernedsettende og halspastiller.
Nå venter 3 dager med jobb før det endelig blir påskeferie på oss her i huset også. Måtte alle spor av sykdom være borte før skjærtorsdag!
Del dette på:
-
Gærne (og veldig snille) mannen!
For noen uker siden tok jeg to nye hull i ørene, sånn at jeg nå har tre hull på den ene siden og to hull på den andre siden. Jeg er ikke av typen som skifter smykker utifra antrekk, det jeg har på meg av øredobber, ringer og annet, det sitter der dag ut og dag inn, hele året. Men i forbindelse med disse to nye hullene, hadde jeg lyst til å fornye øredobbene mine, og det nevnte jeg for Eileif.
Så da jeg kom hjem fra jobb her om dagen, på en helt vanlig dag som ikke er noen merkedag på noen som helst måte, og det er ingen merkedager i sikte, ventet en eske fra Bjørklund på meg, og i den lå disse:
Mannen er jo ikke helt riktig skrudd sammen! Og det som imponerer enda mer, er at de passer perfekt sammen med ringen jeg fikk til jul. Snille, flinke mannen min! <3
Disse har jeg satt i hullene nærmest hodet, og så skal jeg med tid og stunder ut og kjøpe noen små, helt enkle øreringer til de tre andre hullene. Tenker det blir veldig bra!
Del dette på:
-
Tur, tårer og thai
Eileif jobbet ekstra i går, så Nairo og jeg var hjemme alene i kulda som har kommet tilbake. Det positive med kulda er at det blir et fantastisk vakkert vær av det, så Nairo og jeg la ut på tur langs veien:
Jeg måtte pakke meg godt inn, for den kalde vinden var fryktelig ukoselig å gå i! Men guri land så vakkert det er når sola skinner!
Vi gikk litt lengre enn de vanlige småturene langs veien, og Nairo hadde mer enn nok med å snuse på uleste aviser, og med å sjekke at den bjeffende hunden i hundegården ikke kom etter oss. Jeg gikk og tittet etter vårtegn, men fant ingenting på denne bjørka:
Og jeg har mine tvil om at påskeliljene kommer til påske i år, men det pleier de jo heller ikke å gjøre.
Eileif fikk en liten time hjemme før vi dro til by’n. For første gang skulle vi på kino sammen, jaggu på tide! Jeg er ikke hverken kino-menneske eller film-menneske, noe jeg er ganske sikker på at Eileif synes er litt dumt, men filmen i går kjente jeg at jeg hadde et behov for å se, nemlig Utøya 22. juli. Det var nok en blanding av nysgjerrighet og et ønske om å prøve å forstå litt mer som gjorde at jeg så gjerne ville se denne filmen, og jeg synes helt klart at den er bra laget og at den i mine øyne viser respekt for det som skjedde. Vi som ikke var der kommer aldri til å forstå, men for meg hjalp det litt mer på vei. Og både begynnelsen og slutten fikk meg til å felle noen tårer. Man blir litt tom for ord <3
Filmen var ferdig langt etter normal middagstid, så vi dro til Thinthan Thaifood og kjøpte med oss litt takeaway. Det vil si, Eileif gikk og handlet, og jeg fikk fylt et hull i cachekalenderen min ved å logge denne cachen:
Det var en ukomplisert PET, ventetiden gikk med til IG og Snap (har en haug med ekstra mobildata denne måneden).
Vi kjøper sjeldent takeaway siden maten gjerne blir kjølig innen vi kommer oss hjem, men det var totalt uaktuelt å lage middag selv når vi var hjemme såpass sent. Og god takeaway er aldri feil 🙂
Har du sett filmen, hva synes du?
Del dette på:
