-
Om å miste noe
Jeg omgir meg med en hel haug med ting. Ting jeg er glad i, men som jeg aldri bruker. Ting jeg er glad i, og som jeg bruker mye. Ting jeg er glad i, men som jeg på ingen måte trenger. Ting jeg aldri bruker, men som jeg ikke får meg til å kaste/selge/gi bort (kjekt å ha, og så videre…). Ting jeg har fått, som jeg er for høflig til å kvitte meg med.
Jeg har vel sikkert nærmere 100 teddybjørner av ymse størrelser, fasonger og varianter. Har ikke det minste bruk for de, men hver og en av de er jo verdens søteste. Jeg har glassboller nok til å dekke på til tacomiddag med 25 ingredienser. Jeg har nesten nok sko til å ikke bruke det samme paret mer enn én gang i løpet av en måned.
Og så er det smykkene mine da. Smykker har jeg ikke mye av, de jeg bruker de sitter nesten fast på meg. Men dessverre bare nesten.
Hanskene jeg kjøpte for litt siden er trange, og jeg ville ha de trange. Gullarmbåndet som har hengt rundt håndleddet mitt i rundt 17 år var slitt, og jeg har tenkt en stund at jeg burde fått det til gullsmeden for å få fikset litt på det. Men så henger det der det skal henge, og jeg har ikke tenkt på det, for jeg merker jo ikke at det henger der. Før i går, da jeg oppdaget at det ikke hang der lenger.
Jeg aner ikke når jeg har mistet det. Antagelig har det røket når jeg har dratt av meg hanskene, og hvis det var denne helgen, var det enten ved en av cachene 1-10 i serien Min første trail, som ligger mellom Vättland og Båleröd (Daftö) rett på andre siden av E6 for Skee. Eller så var det ved busskuret rett ved togovergangen på Ørveien/Aspedammen (i nærheten av denne cachen). Ligger det ved trailen, har jeg ikke noe håp om å finne det igjen. Ligger det ved busskuret, og jeg kommer meg fra jobb i dagslys i morgen, drar jeg oppom og titter, men jeg har ikke noen store forhåpninger. Hvis noen av dere skulle finne et gullarmbånd, ser det nesten slik ut:
Lenkene på mitt var litt mer firkantede.
Armbåndet har ingen sentimental verdi for meg, men det er et fint armbånd. Og selv om jeg har hauger med andre ting her i huset, så har jeg ikke lenger dette armbåndet.
-
Bassengerror med konsekvenser og Mat- og trebåtfestivalen
Så har vi nok en gang fått oppleve konsekvensene av å bo på landet og ha brønnvann. Satt jo i gang med å fylle bassenget i går når jeg var ferdig med å pumpe det opp, og det gikk jo så fint som bare det. Sjekket det etter en stund, og det gikk fremdeles så fint som bare det. Men enda en stund senere legger jeg merke til at vannet ser rett og slett møkkete ut, og da gikk det jo opp for oss at det er èn ting som skjer når man bruker mye vann kontinuerlig når man har brønn, og det er at brønnen ikke rekker å fylle seg opp og grums løsner fra sidene i brønnen. Hev oss rundt og fikk slått av vannet, og nå har vi altså grumsete vann. Igjen. Gudene vet hvor lenge det kommer til å være sånn, sist var det vet et par uker. Passer jo så j… bra midt i ferien 🙁 Heldigvis har rørleggeren fikset alt på hytta, så da kan vi ihvertfall ta med oss vann derfra, men varer dette mer enn i noen få dager, er vi jo i gang med å låne dusj og alt det der igjen. Sukk.
Men over til noe mer koselige ting. Denne helgen var det altså tid for årets Mat- og trebåtfestival i Halden igjen, og vi dro nedover noe før kl 17. D og K hoppet ut av bilen med en gang vi kom til by’n, og de holdt seg for seg selv hele kvelden. Greit med store barn! E og jeg dro en snartur oppom mamma for å hente en kanne med vann, og så fant vi oss en parkeringsplass og tuslet i retning torvet. På gangbrua møtte vi på C, ble stående og skravle en lang stund, og da tok R, A og L igjen C, så vi fikk oss en koselig prat. A hadde fått seg tøff hatt og L har lært seg å hoppe ned fra kanter 🙂
Ruslet så videre og tok først turen ned på indre havn for å titte på båtene. Jeg har aldri hatt noen interesse for båter, men synes forseggjorte og vedlikeholdte trebåter kan være pent, så det var jo litt å se på. Men jeg er glad jeg ikke har det minste lyst på båt selv, for fyttirakkern så mye jobb det ligger bak å ha en slik båt! Gikk så opp til torvet for å se om vi fant et ledig bord, og vi var kjempeheldige! I tillegg fikk jeg sola midt mot meg, gratis soling 😉 E ville som første rett ha Biffsnadder med soppstuing og urtepotet, og han var veldig fornøyd. Jeg tok Scampispyd med tigerclaus saus og couscous. Prøvde den i fjor og da var jeg ikke kjempefornøyd, men C fortalte at hun hadde spist den nå og var fornøyd, så da gjorde jeg et nytt forsøk. Slett ikke verst, men sausen var såpass sterk at smaken ble sittende igjen lenge etterpå.
Mens E hentet de første rettene til oss, ble det leven på scenen. Jeg fikk først bare med meg at det var ei jente som ble drukket ut, men når E kom tilbake, sa han at det var ei venninne av han, og da dro jeg opp kameraet. Her sitter hun altså i en liten gummibåt og synger “Min båt er så liten” av full hals 🙂
Sangstemme har hun ikke, men innsatsviljen var upåklagelig!
Neste rett var for både E og meg Helstekt entrecôte med salat og kryddersmør. Salaten var kun salatblader uten noe som helst dressing, men kryddersmøret var nydelig og entrecôten var himmelsk! Så utrolig mør og god!
Til dessert spiste vi Creme brulee. Nå har jeg aldri smakt det før, og jeg antar at denne kanskje var litt enklere enn det man får på restaurant, men den var virkelig god den også. Så i år må ihvertfall jeg si at jeg var strålende fornøyd med maten, og selv om posjonene er såpass små at man ikke blir stappmett, så var det verdt det.
Resten av kvelden brukte vi på å tusle rundt. Møtte flere kjente, og på en av rundene møtte vi H, M, E og G. Koselig å skravle litt med de, og vi skal tydeligvis passe Timi igjen i august 🙂 E ble utpå kvelden furten fordi ingen ville danse med henne inne på dansegulvet foran bryggedansen, det var ikke bra nok å danse på asfalten 2 meter utenfor 🙂
Her et bilde fra indre havn utover mot Eskevik-siden:
Det var virkelig så idyllisk som det ser ut altså 🙂 Og her et bilde tatt fra Kongens brygge (på venstre siden på bildet over) og inn mot indre havn og der hvor bryggedansen foregikk:
Her møtte vi også T-A, ble stående og skravle lenge med han.
Jeg fikk klar beskjed på Facebook i går at jeg skulle finne J, enten på Kongens brygge før kl. 22, eller på Kroghs etter kl. 22. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi gikk forbi Kongens, men ingen J. Og heller ingen J ved Kroghs like før kl. 22. Så sorry, J, jeg gjorde mitt beste på at du skulle få si hei!
Når vi var på festivalen i fjor, så jeg noen flettede skinnarmbånd jeg synes var fine. I utgangspunktet synes jeg sånt egentlig bare er sløsing med penger, men jeg har ikke helt fått de armbåndene ut av hodet dette året, og i år tok vi oss råd. Eller E tok seg råd og kjøpte til meg 🙂
Snille gutten min! Ikke at de koster så mye, men jeg har levd så mange år med å være gnien på pengene at alt slikt sees på som enten sløsing eller luksus. Men nå har jeg fint armbånd 🙂
Hadde jeg virkelig tatt av med “sløsingen” i går, hadde jeg kommet hjem med et bilde også. Satt en mann der som laget bilder med spraymalingsbokser, utrolig flink! Og det var et stort sort-hvitt bilde der jeg falt totalt for, men det får da være måte på til pengebruk. Så da får jeg heller ha det inne i hodet mitt.
Når klokka nærmet seg 22, var ryggen og beina mine så kaputte at vi valgte å sette kursen hjemover. Fant D og K veldig lett og det var deilig å komme seg hjem og inn i kosedressen. Og utrolig nok klarte jeg å sove lengre enn til rett over 6 i morges, klokka var vel nesten halv åtte! 😉
Ha en fin søndag alle sammen, bildene kan du også se her.