-
Det gikk bedre i dag
Som nevnt i går, måtte jeg prøve å lage fondant igjen i dag, ihvertfall for å få brukt opp røra. Det ble mye mindre i hver form i dag, og det tror jeg var en medvirkende årsak til at det gikk så mye bedre. Den eneste synlige feilen når de ble stive nok til å veltes over på asjetter er at midten har kollapset:
Men i dag ble den sånn flytende og klissete i midten som jeg ville ha de:
Så jeg sier meg faktisk veldig fornøyd!Hvis jeg skal lage disse igjen med samme type sjokolade, så vil jeg ha noe friskt til. Jordbærskiver eller appelsinbåter vil jeg tro funker (hør på meg ‘a, høres nesten ut som jeg har peiling!), for jeg synes at mørk sjokolade i sånne mengder blir litt vel tungt og bittert.
God lørdagskveld!
Del dette på:
-
Joda, det ble da spiselig
En av tv-seriene jeg på ingen måte har lyst til å gå glipp av er MasterChef Australia som går på TLC. Jeg digger det faktum at selv om det er en konkurranse så tar alle så godt vare på hverandre, og programlederne/dommerne er snille og hyggelige samtidig som de kommer med konstruktiv og ærlig kritikk. Jeg har til og med begynt å like Matt Preston, som jeg i begynnelsen bare synes var klysete 😉
Det er ingen hemmelighet at jeg misliker å lage mat. Å spise mat er jeg derimot veldig glad i. De to ytterpunktene er vanskelig å kombinere, for jeg kan jo ikke akkurat forlange at Eileif skal prøve å lage retter jeg forelsker meg i fra serien. Så da må jeg prøve selv, og i dag var en sånn prøve på noe jeg egentlig ikke kan-dag.
Retten var desserten Chocolate Fondant (uten milkshake’n). Jeg har lært at man skal være organisert når man lager mat, så derfor startet jeg med å måle opp alt jeg trengte og sette det på bordet:
Samtidig som sjokolade og smør smeltet over vannbad så ble egg, eggeplommer og sukker kjørt til det var “fluffy og hvitt”:
Så ble denne blandingen og sjokoladen blandet sammen, og så siktet jeg i melet:
Å vende inn melet var faktisk den vanskeligste oppgaven, for melet kapslet seg inn i sjokoladeblandingen, så jeg måtte holde på en god stund for å være sikker på at alle “mel-bobler” hadde løst seg opp.I de to formene jeg hadde la jeg bakepapir helt nederst. Så ble de smurt med smeltet smør og så drysset med kakaopulver. Oppskriften sier ikke noe om hvor store formene skal være, og i etterpåklokskapens lys tror jeg at mine var litt store og at jeg fylte de litt for mye. Men slik så det ihvertfall ut før jeg satt de i ovnen:
Oppskriften sier 8-9 minutter. Da den tiden hadde gått, var “kakene” fremdeles så lealøse at hvis jeg hadde forsøkt å velte de ut på en tallerken hadde de bare seilt utover som en saus. Så jeg lot de stå noen minutter til før jeg slo av ovnen og lot de stå på ettervarme noen minutter. Da jeg så skulle ta de ut hadde det skjedd ting! De hadde hevet seg i midten, så når jeg fikk veltet de ble de stående på skjeve. Da hjalp det liksom ikke med et “kunstnerisk” dryss av melis over toppen:
Joda, jeg kunne selvsagt prøvd å sette de tilbake den veien de opprinnelig sto etter at jeg hadde fjernet bakepapiret 😉Jeg hadde sett for meg at de skulle bli ordentlig klissete og nesten flytende inni, noe de ikke helt ble, bare litt:
Feilen var nok som sagt at jeg hadde litt for store former og litt for mye røre i, og at jeg derfor også lot de stå for lenge. For i tillegg til å mangle en klissete innside, så ble de dessverre også ganske tørre. Men jeg har mer røre igjen, og har planer om å prøve meg igjen i morgen. Om ikke annet, så ihvertfall for å få brukt opp røra.Skulle dere finne på å prøve dere på denne, må dere love å si ifra hvordan det gikk!
Del dette på:
-
Krumkakene er nesten i boks
Når det gjelder julekaker, er krumkaker min favoritt, og siden jeg fikk krumkakejern av mamma til bursdagen min i fjor, er det selvsagt at jeg skal lage krumkaker til jul. I fjor gikk det slik.
Utpå ettermiddagen i dag holdt jeg på å utsette hele stekingen til i morgen, men siden jeg egentlig har mer enn nok å gjøre i morgen fra før, tok Eileif og jeg kvelden til hjelp, og satt igang. Det tar jo sånn tid å steke krumkaker, og neste år MÅ jeg huske at jeg skal sette meg ved kjøkkenbordet, så jeg slipper å få så vondt i både føtter og rygg av å stå i halvannen time.
Husets tenåring feirer ikke jul her i år, så vi tre gjenværende hjalp hverandre med steking og rulling. Jeg stekte og rullet, Eileif holdt til krumkaka stivnet, og Nairo viftet luft for at krumkaka skulle stivne fortere:
Ja, han “vinker” faktisk med forlabbene nesten hver gang han står på to bein 🙂
Om Nairo husker den gode smaken av krumkaker fra i fjor, eller om han bare generelt er nysgjerrig på alt vi holder på med, skal være usagt, men han satt ihvertfall opp sitt peneste ansikt opptil flere ganger, i håp om at én av oss skulle smelte:
Nei, han har ikke fått smake, enda 😉
35 krumkaker ble det av røra i år, 5 mer enn i fjor. Jeg blir ikke helt klok på lampene på krumkakejernet, så det ble litt variasjoner i fargen i år også, men ikke like mye som i fjor:
Og bare de har kjølt seg ned helt nå, så er krumkakene i boks 🙂 Pepperkakene har Eileif handlet helt selv på butikken, og noe mer julekaker bryr vi oss ikke om.
Litt pusling med litt av hvert i morgen, og litt til på formiddagen julaften, så er jaggu det meste i boks, i tillegg til kakene 🙂
Del dette på:
-
Kakebakeren slår til igjen!
I bryllupet var vi så heldige at vi hadde fler mennesker som ville bake kake til og for oss. Hvis jeg ikke husker feil, var den eneste kjøpekaka en kransekake (som mamma kjøpte til oss), alt annet var hjemmebakt og smakte fantastisk godt!En av kakene var en snickerskake. Både Eileif og jeg fikk smakt på denne på bryllupsdagen, og vi fikk med oss så mye hjem at vi måtte legge mesteparten i fryseren. Men det tok ikke lang tid før det ikke var mer snickerskake igjen i fryseren, og ingen av oss har vel helt klart å glemme smaken på den.
Eileif ble tydeligvis inspirert av oreokakebakingen her om dagen, så i dag satt han igang med å bake snickerskake også. Vi klarte ikke helt å vente
med å smake til glasuren hadde stivnet, men det gjorde da ingenting! Fytterakkernsin så godt!Her er oppskriften, hvis noen har lyst til å prøve seg:
250 gr peanøtter (pluss peanøtter til topping)
1 pk Ritz kjeks (200 gr eller 68 stk)
2 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker
6 eggehviter
5 dl sukker
Glasur:
2 pk kokesjokolade
100 gr smør/margarin
6 eggeplommer
100 gr melisKjeks og peanøtter kjøres i hurtigmikser, slik at den blir godt hakket. Bland i bakepulver og vaniljesukker. Stivpisk eggehviter og sukker. Bland i nøtte- og kjeksblandingen. Stekes i 20 min på 180 grader i langpanne 30×45 cm.
Glasur:
Smøret smeltes, la sjokoladen smelte i det varme smøret. La dette avkjøles. Ta i eggeplommer og melis, og pisk godt. Helles over kaken, mens kaken ennå er lun. Strø over med hakkede peanøtter.Enjoy!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Kakebakeren min!
Her i huset blir det ikke bakt særlig mye. Jeg baker horn med fyll de gangene vi skal til Nordens Ark (noe som for øvrig er aaaaltfor lenge siden nå), og en og annen sjelden gang smeller jeg sammen brownies fra pose. Men ingen av oss er noe særlig glad i å bake, og ikke er vi av de største kakespiserne heller, så da er det ikke noe vits.
Men de siste dagene har Eileif hatt veldig lyst på oreokake. Jeg meldte pass og sa at det fikk han fikse selv, men jeg hadde jo aldri drømt at han faktisk kom til å bake! Men jo da, når jeg kom hjem fra kurs i dag, sto det kake i kjøleskapet. Og en stund etter middag måtte jo vidunderet smakes på:
Og kaka var god, den! Nå er ikke jeg så glad i konsistensen i de to øverste lagene (sjokolademousse og ostemousse), men smakene var kjempegode, og med de sprøe kjeksbitene ble det totalt sett en god kake.
Og nå har vi jo bevis for at Eileif kan bake også, så da blir det kanskje mer kaker fremover? 😉
God helg!
{minsignatur}
Del dette på:
-
2011 i bilder – del 4
Oktober
Jeg feiret 29-årsdagen min for tiende gang, og koste meg derfor med tartar:
Vi klatret stadig høyere på geocachingturene våre, denne gang til Skårefjell:
Vi fant cacher i idylliske Sponvika:
Jeg prøvde meg på scrapping, og ble nogenlunde fornøyd med resultatet:
Og vi ble så og si ferdige med restaureringen av soverommet på hytta:
November
Vi spanderte på oss apotekerdisk på kjøkkenet og fikk mye “god” hjelp av Nairo til monteringen:
Jeg bakte rundstykker, men fant ut etter et par dager at magen min ikke helt tålte de:
Vi dro på boksalg i Skjeberg og kom hjem med denne stabelen:
Vi dro på en tur vi ikke visste hvor lang var, men som viste seg å være 9,5 km:
Nairo lå på ryggen på gulvet og vinket:
Vi klarte målet vi hadde satt for antall geocachingfunn i 2011 da vi var på tur like nord for Moss:
C, S og jeg dro på årets jentejuleshoppingtur, denne gang til Ski:
Og årets nye nisse var denne søte karen:
Desember
Nairo fylte 1 år og fikk hundekake:
Vi gikk tur i Aspedammen lysløype for første gang: 
Sesongens første snø falt den 5., og det kom også litt den 6.:
Jeg bakte krumkaker for første gang, og de ble kjempegode!
Vi fikk pyntet årets juletre (og nå i ettertid kan vi konkludere med at Nairo har vært meget interessert i treet, men har ikke dratt det over ende eller spist opp noe pynt):
Vi var 3 voksne, 1 tenåring og 1 firbeint som koste oss med god mat og masse gaver på julaften:
Og Eileif, Nairo og jeg brukte formiddagen på nyttårsaften til å gå tur i Prestebakke lysløype i et vidunderlig vær:
Da var 2011 ferdig oppsummert. Jeg har hatt det veldig moro med å gå gjennom alle bildene jeg har postet tidligere her i bloggen, håper dette var et artig gjensyn for de av dere som har sett det før, og en hurtigoppsummering for nye lesere 🙂 Fortsatt godt nytt år!
{minsignatur}
Del dette på:
-
2011 i bilder – del 3
Juli
Vi fortsatte å reparere hytta:
Nairo fylte 7 måneder og han fikk seng i bursdagsgave. Ja, det var han som fikk seng:
Jeg forsøkte å lage samme cupcakes som vi fikk i bryllupet, men ikke med like vellykket resultat:
Vi var på geocachingtur igjen og jeg klatret:
Jeg prøvde å se på roseblomstring som et håp om en bedre fremtid etter terroren mot Oslo og Utøya:
AugustVi testet teltet vi fikk til bryllupet, men har foreløpig ikke fått brukt det:
Jeg lagde nydelig lemonade:
Grillkløveret hadde sin årlige treff:
Vi feiret 2 måneders bryllupsdag på restaurant i Fredrikstad:
Min kjære fylte 40 år:
Vi fant bittelitt sopp:
Vi kom oss endelig på tur til en gapahuk vi har hørt om i flere år:
SeptemberVi sto på den gamle Svinesundbroen og tittet utover:
Vi glante etter cacher ved Ormtjernhytta og Nairo var som alltid glad for en tur:
Vi opplevde en praktfull solnedgang:
Vi fikk kjøpt en haug med turklær til vanvittig lav pris på Nordby:
C og jeg var på Josh Groban-konsert i Oslo Spektrum:
Vi måtte fyre i peisen for første gang denne sesongen:
Og den kremfargede potterosen jeg har plantet ut sto fremdeles med blomster, til tross for at vi befant oss helt i slutten av september:
Del 4, som også er siste del, kommer i morgen!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Krumkaker
Krumkaker er det beste jeg vet av julekaker. I alle år har mamma kjøpt med seg en boks, men i år fant jeg ut at nok får være nok, jeg er gammel nok til å lage krumkaker selv.
I utgangspunktet blir det jo også billigere å lage krumkaker, for de er dyre når de er ferdiglaget. Men i disse smørkrisetider er jaggu nesten 200 gr smør dyrt, så dette måtte gjøres med andakt og følelse 🙂Røra var grei å lage. Burde kanskje brukt miksmasteren, men med litt hjelp fra min kjære, gikk det fint å røre sammen for hånd.
Krumkakejernet og “pinnen” fikk jeg av mamma til bursdagen min. Det tok litt tid å skjønne hva jernet ville etterhvert som lampene skiftet fra grønt til rødt, så det var noen kaker som ikke ble helt kurante i starten.I tillegg brukte vi litt tid på å justere varmen i forhold til hvor mye røre jeg hadde i, for selv om det sto både i oppskriften jeg brukte og i bruksanvisningen til jernet at det bare skulle en spiseskje røre på for hver gang, så var det altfor lite.
Eileif holdt styr på rullingen, mens Nairo byttet mellom å gå i veien og å se så søt ut som mulig i håp om å få smake 🙂 Arkas var fryktelig glad i krumkaker, så Nairo fikk jo smake han også 🙂Krumkaker ble det. Her ligger de i rekkefølge: den første er den øverst til venstre, så bortover mot høyre, rett ned og så mot venstre igjen. Som dere ser, gikk ikke den første spesielt bra 😉 De to neste ble altfor lyse og for lite stekt, og så ble det en skikkelig bom underveis der, da jeg ikke var helt enig med lampene på jernet. Men i det store og hele ble de sånn som jeg ville ha de, og for moro skyld laget vi også en krumkakeskål 🙂
Totalt 30 krumkaker fikk vi ut av røra, og jeg tror nok at mine krumkaker er litt tykkere enn hva de fleste vil ha de.19 fikk plass i julekakeboksen, resten blir laget i en springform da jeg ikke har fler store julekakebokser.
Det eneste som var kjedelig med dagens innsats på bakefronten, er at det tar fryktelig lang tid. Et par timer tror jeg, for å få 30 krumkaker. Og kommer det ikke mer smør i butikkhyllene før jul, er dette de krumkakene vi har.
Oppskriften fant jeg på nett, husker dessverre ikke lenger hvor. Men her er den:
Ca 30-40 krumkaker, avhengig av tykkelsen:
2 egg
2 dl sukker
2 dl smeltet smør (ca 190 gr)
2 dl vann
2 dl hvetemel
2 dl potetmel
2 ts vaniljesukkerRør egg og sukker godt sammen, rør så inn resten av ingrediensene. Ha én spiseskje (eller to) røre på varmt krumkakejern, stekes ca 45 sekunder til 1 minutt (eller så lenge som jernet ditt sier), de skal bli gyldne.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Rundstykker
I påvente av å få tak i en god oppskrift på rundstykker og at K og jeg skal få mulighet til å treffes, så fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på ferdigpose-rundstykker i dag. Jeg er ikke glad i å bake, og jeg føler ikke heller at jeg er spesielt god til å bake, men siden jeg er så dønn lei knekkebrød, siden magen min ikke er det minste glad i tung kneipp og siden det meste av frosne eller halvstekte rundstykker koster både flesk og gull, måtte jo dette bli et greit alternativ.
Så jeg fulgte det lille som var av oppskrift til punkt og prikke, og satt en veldig seig deig til heving. Det sto at hvis den ble for hard skulle man spe på med litt ekstra væske, og det gjorde jeg, men jeg var en stund redd for at jeg hadde hatt i for mye væske.
Når jeg skulle ta deigen ut av bollen, var den skikkelig trådete, og jeg mener å huske å ha lest en eller annen gang at gjærbakst helst ikke skal være trådete, men det er mulig jeg husker feil.Jeg fikk ihvertfall trillet ut 20 rundstykker, og satt de til videre heving.
Og etter nesten 20 min i ovnen, tok jeg ut 20 nesten gyldne og nesten like store rundstykker.De burde sikkert stått og avkjølt seg litt lenger, men både E og jeg hadde jo veldig lyst til å smake på de, og det er derfor det bare er 19 på rista til høyre her 😉
Og med litt ekte meierismør (man kan jo ikke være sunn hele tiden!) og litt gulost, må vi si oss fornøyde med disse. Det ble til og med rundstykker til suppa til middag i dag. Resten er lagt i fryseren, og jeg har frokost noen dager fremover. De er grove, men ikke “tunge”, som jeg synes mye grovbakst blir.Men jeg har en følelse av at rundstykker laget fra bunnen er bedre uansett. Jeg har fått en oppskrift (tusen takk!) jeg skal prøve ut en eller annen gang, og jeg deler selvsagt resultatet med dere. Og er det noen som har andre oppskrifter, tar jeg gjerne imot! Skal nok finne en favoritt eller fler 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Æ kainn bake
Nei, nå lyver jeg. Jeg kan ikke bake. Men jeg forsøker ihvertfall, med varierende resultat.
Til bryllupet bakte S cupcakes til og for oss. De smakte vanvittig godt, og i dag fikk jeg oppskriften av henne. Siden jeg uansett var i by’n og skulle innom butikken A jobber i, og siden gutta nesten hylte at de ville ha cupcakes, var det bare å kjøpe inn det som trengtes. C hadde også tipset meg om en kjøleboks de har i den butikken, en slik en som kan kobles til sigarettenner i bil og til strøm i hus og hytter, så da tok jeg med den også, dere kan se den i bakgrunnen på det nederste bildet.
Som sagt, så er jeg ingen stor baker. Jeg baker horn med fyll når vi skal til Nordens Ark, og utover det er jeg veldig glad i ferdigposene med brownies. Jeg har et vagt minne om å ha bakt muffins en eller annen gang i barndommen, så dagens baking var som å starte på scratch. Men muffinsrøra smakte ihvertfall godt før jeg hadde den over i formene, og blåbær ble puttet ned i noen av formene. Og allerede her tror jeg at jeg bommet, for jeg dyttet blåbærene ned i røra i formene, men skulle kanskje ha lagt blåbærene nedi formene først, eller hatt blåbærene oppi røra? Men, uansett. Stekt ble de, og med papirformer og uten noe å støtte de opp med, rant det selvsagt litt over:
Men de ser jo gode ut da, både de med og de uten blåbær!
Toppingen ble også laget, og etter råd fra S tok jeg litt mindre kremost enn oppskriften tilsa. Og med hjemmelaget sprøyte av matpapir, fikk jeg fordelt topping utover noen av muffinsene. Blåbær på toppen, men jeg tror jeg skulle ha brukt store blåbær istedenfor:
Men nå var det ikke utseendet som var det viktigste i dag, det var smaken. Og der har jeg ikke bommet, for det var godt! Toppingen ble kanskje litt vel søt, så jeg vurderer å øke ostemengden og kutte litt ned på melismengden, slik at man orker å spise mer enn én. Men nå står de ihvertfall i kjøleskapet, og jeg håper at søtmonsen i huset (les: E) husker å spise de opp før de blir dårlige 😉
Jeg har en god venn som er glad i mat. Og han blir aldri happy når jeg blogger om mat vi har spist her i huset, eller hvis jeg nevner det i mail til han, fordi han alltid får lyst på maten jeg skriver om. I dag advarte jeg han faktisk på forhånd, og fikk da beskjed om at jeg MÅTTE ta med et bilde av meg som spiser cupcake i dagens blogginnlegg. Så E, til ære bare for deg, her er et av de mindre fordelaktige bildene jeg noensinne har postet av meg selv 😉
Nå er det bare for meg å starte planleggingen av neste mat-plaging av deg, E 😉
{minsignatur}
Del dette på:
