• Ei lita tulle

    En høstdag i 1973 ble det født ei lita tulle på Aker sykehus i Oslo. Hun kom én dag etter termin, og har så langt prøvd å ta igjen dette ved å alltid være tidlig ute til alt. Hvem vi snakker om? Joda, det er meg 🙂

    Pappa var glad i å ta bilder, og jeg var glad i en plastkanin. Når da pappa hadde fått “fikset” litt på bildet i sitt eget provisoriske mørkerom (som var badet hvis jeg ikke tar feil), kunne resultatet bli slik:

    Så konsentrert! 🙂

    70-tallet var jo kjent for “artige” fargekombinasjoner, og denne pysjen synes jeg er et godt eksempel på både farger og mønster:

    Aner ikke hva jeg venter på her, men glad er jeg ihvertfall 🙂

    Jeg vokste opp i 4. etg i en blokk i Oslo, og jeg antar at det ikke var alltid mamma og pappa hadde lyst til å ta meg med ut for å sykle, så da var det jo bare å sykle i stua da 😉

    Legg spesielt merke til sofaen til høyre på bildet. Ikke var den spesielt fin, men den var også så grov i stoffet at det var umulig å sitte i den uten å begynne å klø. Og legg også merke til at strømpebuksa mi står i stil til sofaen 😉

    Men uansett hvor mye rare farger og mønstre som var in på 70-tallet, så er det veldig moro å se tilbake på en lykkelig barndom 🙂

    {minsignatur}

  • Happy New Year!

    Jeg er egentlig ikke noe glad i fyrverkeri. Jeg synes det er pent å se på, men jeg synes det er masse bortkastede penger, jeg synes det er skummelt, og jeg synes synd på alle dyrene, både de ville og de tamme. Men med en 12-åring i hus er det påkrevet med fyrverkeri, så litt før midnatt i går dristet vi oss ut i den mørke natten som var full av vind og virkelig stjerneklar.

    Det ble fyrt opp raketter rundt oss også, her ett fra den ene naboen:

    En av våre lave, det var fine farger på de:

    Så en fra en annen nabo:

    En av våre store:

    Virkelig fornøyd med det bildet, for det er jaggu ikke lett å ta bilder av fyrverkeri!

    Så en som ser ut som stjerneskudd:

    Og til slutt koste gutta seg med små stjerneskudd:

    Et riktig godt nytt år til dere alle, håper det bringer dere alt dere ønsker dere og fryd og gammen!

    Bildene kan også sees her.

    {minsignatur}

    Comments Off on Happy New Year!
  • Horisontal dag

    Årets 1. juledag har vært akkurat slik en 1. juledag skal være. Enten sitte på rompa i en god stol med ukeblader, eller sitte på rompa og spise mat, eller sitte på rompa foran pc’n eller tilbragt horisontalt i sofaen. Gutta ser nå film nr. 2, mens jeg så på Love Actually litt tidligere i kveld. Ikke en jul uten den filmen!

    D ble kjørt hit tidligere i dag, og dermed fikk han seg en julaften nr. 2 med 12 pakker å pakke opp:

    I en av pakkene var det lue, som selvsagt måtte prøves med en gang:

    Han fikk mye klær denne gangen, men det ønsket han seg jo. Og så var det en del penger, et par filmer og litt aktivisering. To store pakker, hvordan denne kom til sist:

    Han var strålende fornøyd, og det er absolutt det viktigste for oss voksne når barna får gaver 🙂

    Jeg har en veldig søndagsfølelse i dag, til tross for at jeg har vært hjemme i 4 dager. Hodet mitt tror at jeg skal på jobb i morgen, men det skal jeg så absolutt ikke, jeg skal da være hjemme en dag til 🙂 Og så angrer jeg litt på at jeg ryddet bort alle gavene jeg fikk allerede i morges, for nå har jeg lyst til å sette meg ned og titte på alt igjen 🙂

    Bildene kan også sees her.

    {minsignatur}

  • Tittei

    Hei, alle sammen!

    Joda, jeg er her i dag også, men det har gått i ett i dag, så jeg har ikke hatt muligheten til å gi lyd fra meg før nå. Var på jobben frem til litt over kl. 14, dro hjem, fikk spist middag og gjort litt småting, og så har jeg vært barnevakt i kveld. Begge snuppene har vært like snille å ha med å gjøre som de alltid er, så det har gått som en drøm. Har til og med fått tid til å skrive ferdig alle julekort!

    Og så fikk jeg en rørende pakke i posten i dag! Her om dagen skrev jeg jo om det lille kameraet mitt hvor batteriet antagelig har tatt kvelden, og i dag fikk jeg en pakke fra nissen med ønske om god jul, og i pakken lå det et nytt batteri! Ett eller annet sted der ute finnes det en vanvittig snill nisse, og jeg har en mistanke om hvem det er, men siden vedkommende ikke ville skrive på pakken hvem han eller hun er, så skal ikke jeg si hvem jeg tror det er heller. Men jeg er ihvertfall utrolig takknemlig og rørt over at noen vil gjøre noe sånt for meg! Har ikke fått testet batteriet i dag, men det skal gjøres i morgen, og da skal dere få se bilde også 🙂

    God natt, alle sammen, jeg kommer sterkere tilbake i morgen 🙂

    {minsignatur}

  • Snart natta

    Så går nok en dag mot slutten. I dag har vært en avslappende dag hvor jeg egentlig bare har sittet foran pc’n og kost meg. Burde nok beveget litt på meg, men det kommer jeg til å ta igjen til lørdag, da blir det den årlige juleshoppingturen sammen med C og S, i år går turen til Moss.

    E dro til by’n i dag for å gjøre en del ærender. Egentlig skulle jo D blitt med opp, men han ville være hjemme i dag, og han kommer jo uansett hit til helgen. Det var et par ting E ikke hadde fått tak i, men han har fått sendt avgårde julegaver med posten, han fikk kjøpt fler julekort så jeg kan skrive ferdig de når jeg sitter barnevakt i morgen, og han hadde fått kjøpt en julegave til. Og så kom han hjem med dette til meg:

    Det ble tårevått det vettu…favorittsjokolade og Jan Werner. Kan jo nesten ikke bli bedre! Og at gutten min er verdens snilleste er det jo ingen tvil om! Så nå gjelder det bare å få lastet over sangene til mobilen, men det tar jeg en annen dag.

    Hadde en tre-sekunders opplevelse her tidligere i dag også. Kastet et blikk ut av vinduet og mot fuglebrettet, og i det sekundet kom en spurvehauk og tok en liten pippipp. Har aldri sett de “in action” før, så det var spesielt, selv om det bare varte et lite øyeblikk. Og isbollen min ble tom relativt fort, så det er bare å fylle på igjen. En ny står i fryseren allerede, og jeg fikk noen tips av C i kommentarfeltet på innlegget, så de skal absolutt prøves ut.

    Da ønsker jeg dere alle en god kveld, og så kommer jeg en snartur innom i morgen og sier hei.

    Bildet kan også sees her.

    {minsignatur}

  • Uten barn – frivillig

    Når man treffer igjen gamle kjente eller møter nye mennesker, er det gjerne de samme spørsmålene som blir stilt. Hva har man gjort de siste x antall årene? Hvor bor man? Hva jobber man med? Er man gift? Hvor mange barn har man? De siste to spørsmålene blir stilt oftere og oftere jo eldre man blir og jo fortere den biologiske klokken tikker, og man får gjerne noen medfølende blikk hvis man svarer “nei” og “ingen”. Et “nei” på spørsmålet om man er gift indikerer for mange at det er noe galt med personen siden ingen vil ha deg, og et “ingen” på antall barn indikerer gjerne at man ikke kan få barn. For alle vil vel ha barn?

    Nei, ikke alle vil ha barn. Det finnes mange der ute som vil ha barn men som av diverse årsaker ikke kan få, og de synes jeg oppriktig synd på. Det må være forferdelig å ønske seg noe så sterkt uten å ikke kunne få det, og jeg har full forståelse for at det er en nedbrytende situasjon å være i. Men allikevel ønsker ikke jeg å få sendt stygge blikk etter meg av disse menneskene fordi jeg frivillig velger bort noe de vil ha, det virker som om noen av de tenker at jeg begår en forbrytelse. Men jeg gjør ikke det, jeg tar et valg. Det er ikke en menneskerett å få barn, det er et valg. Og jeg har valgt å si nei.

    Jeg har ønsket meg barn. Jeg har også vært gravid (for mange år siden), men det endte i en spontanabort, og da var det fryktelig trist. Til dags dato kan jeg på termindatoen jeg hadde tenke at jeg skulle hatt et barn som var så og så gammelt, men jeg sitter ikke igjen med en deprimerende følelse, jeg sitter heller igjen med en tanke om at sånn kunne livet ha vært, men sånn ble det ikke.

    Etter graviditeten (som ikke var planlagt) begynte jeg å tenke etter hva et barn ville innebære. Og i årene som kom, fikk fler og fler av mine nærmeste barn, og jeg så og hørte hva slags utfordringer deres liv ble beriket med. Jeg skal være den første til å si at jeg så kjærligheten de hadde til barna sine, nærheten og omsorgen som også barna hadde og har for foreldrene sine, og det må være en følelse som ingenting annet kan slå. Du har bragt et liv inn i verden, et liv som for de neste årene er totalt avhengig av deg, som elsker deg over alt og som ingen noensinne kan ta fra deg. Og en liten baby er jo så nydelig som…ja, bare en baby kan være. Et lite fjes som stråler opp når det ser deg, som veiver med armene sine for å komme til deg og som gir deg sin kjærlighet totalt uten betingelser.

    Men jeg så også alle de andre sidene, og det er de sidene som gjør at jeg har valgt bort å få barn. Som nattevåking, som trassalder, som å finne 2 kg mel utover kjøkkenskapene, som tegninger på nymalte vegger, som veldig lite tid for seg selv i 12-15 år. Jeg kunne fortsatt nesten i det uendelige, men jeg tror dere skjønner tegninga.

    Jeg er rimelig sikker på at alle de negative stundene blir overskygget av de positive når man har barn selv, men det er ikke grunn nok for meg for å få barn. Min mor fikk bare meg, og det er hennes store sorg at hun ikke får noe barnebarn, men jeg kan da ikke gå bort og få barn for å gjøre henne fornøyd. Et barn skal være mitt valg, ikke et valg jeg blir presset til å ta for å gjøre andre fornøyde eller fordi samfunnet regner med at alle som kan få barn vil ha det. Jeg sier nei – frivillig.

    Avslutningsvis vil jeg gi en stor honnør til alle som velger å få barn. De fleste av dere gjør en formidabel innsats i form av offer av egentid og i form av oppfølging og oppdragelse, og jeg vil også si at jeg ikke misliker barn, jeg vil bare ikke ha de selv. Og det finnes mange barn der ute som jeg kjenner personlig og som jeg er fryktelig glad i og gjerne vil tilbringe tid sammen med. Jeg har bare valgt å ikke være den som gir dere lekekamerater.

    {minsignatur}