-
30 år siden sist
En ting som får en til å huske at man begynner å bli godt voksen, er når man prøver å finne ut hvor lenge det er siden sist noe skjedde. I dag fant jeg ut at det er ca 30 år siden sist jeg fikk en bot, den gangen var det en parkeringsbot og en bot for å ikke bruke bilbeltet.
I dag kom bot nummer 3, nok en parkeringsbot:
Ja, jeg tok en sjanse, og det lønnet seg ikke. For jeg så dette skiltet da jeg parkerte:
Image by OpenClipart-Vectors from Pixabay Så nå får jeg finne meg enda et nytt sted å parkere når jeg skal på jobb. Jeg er ikke sur over bota, jeg tar den uten å mukke, men jeg er så dritt lei av å bruke masse tid på morgenen med å finne en parkering, og jeg synes det er feil å betale for parkering for å være på jobb. Så nå får jeg bare lete mer 😑
Del dette på:
-
Fin høst
Selv om vi har hatt noen perioder med skikkelig regn i september, så har vi også hatt vanvittig mange skikkelig fine dager med sol fra skyfri himmel og perfekte temperaturer:
Og jeg håper så inderlig at det fortsetter sånn, selv om det helt tydelig skjer en endring i været de neste dagene.
Det er såpass skumring når Nairo og jeg går til postkassa på kveldene, at jeg tar på meg refleksjakka. Dermed ser vi ut som gresskaret og spøkelseskladden:
I går fant jeg ut at jeg skulle være flink og støvsuge bilen, det trengtes virkelig, spesielt under matta på førersiden:
Se så bra det ble:
Resten av bilen ble så klart også tatt:
Fun fact: snøskrapa/-børsten har vært med meg siden jeg fikk min første bil i 1994! Den er ikke god å holde i, og den er litt for kort for meg, men jeg klarer ikke kvitte meg med den ❤️
Tørket også litt støv i bilen når jeg først var i gang, en skikkelig vask får jeg ta en annen gang.
Eileif og jeg spiser alltid middag foran TV’en i stua. I går var det lite interessant akkurat da (vi driver lite med streaming), så dermed ble det litt fotballkamp:
Jeg er ikke veldig interessert i fotball, men jeg overrasket meg selv med å bli skikkelig engasjert da “vår” keeper holdt på å drite seg skikkelig ut.
Solnedgangen i går var helt magisk, der den sørget for at bladene på et tre lyste rødt:
Og så var den fin helt i seg selv også:
Ønsker dere en fin siste uke i september!
Del dette på:
-
Ikke pent, men bra
Husker dere dette innlegget fra desember, der vi fikk en del mil med åpent bilvindu i fryktelig mange minusgrader? Eileif hørte med verkstedet vi bruker, og de skulle ha rundt kr. 20.000,- for å bytte knappen som går til vindusheisen. Ikke aktuelt, så jeg har kjørt med ikke-fungerende vindu på førersiden i 9 måneder.
Husker dere dette innlegget fra august, hvor jeg hadde oppdaget at jeg har blitt påkjørt? Forsøkte å ta det på forsikringen, men verkstedet forsikringsselskapet ville bruke skulle ha ca kr. 85.000,- for å fikse det, og det er mer enn hva min 11 år gamle bil er verdt, så dermed ble det et kontantoppgjør, og vi skulle fikse det selv. Ihvertfall sørge for at bilen ikke begynte å ruste mer der lakken var borte.
Eileif fikk blod på tann og fant ut at han kunne kjøpe knapperekka til vinduet brukt, og en video på Youtube forklarte hvordan han skulle bytte. Det tok han 10 minutter! Så nå har jeg fungerende vindu igjen, men jeg sitter fortsatt igjen med total forvirring over at verkstedet skulle ha rundt kr. 20.000,- 🫣
Samtidig har han handlet inn det han trengte for å pusse lakk og rust, og rustbeskyttelse og lakk og klarlakk. I dag ble han ferdig, og det ble ikke pent, men det ble bra:
Nei, bulkene er ikke rettet ut, og han skal prøve å polere litt på alle skadene, men hovedsaken for meg var å sørge for at det ikke rustet mer, og det har han nok klart. Jeg håper å ha bilen i 5-6 år til, og den jobben han har gjort denne uka bidrar nok stort til det. Så nå gleder jeg meg til å kjøre min egen bil igjen i morgen!
Del dette på:
-
Riper i lakken
Da jeg ventet på Raymond om lørdag, gikk jeg litt frem og tilbake rundt bilen. Jeg har aldri noe på passasjersiden å gjøre, så overraskelsen var stor da jeg så dette:
Tittelen på innlegget er vel en aldri så liten smule misvisende, for dette er vitterlig litt mer enn en ripe i lakken…og jeg har ikke den minste anelse om når eller hvordan dette har skjedd. Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at jeg ikke har gjort dette selv, for det hadde jeg merket!
Hvis vi legger dette sammen med vanlige reparasjoner/service på begge bilene pluss små og egentlig ufarlige vannlekkasjer både hjemme og på hytta, så synes jeg det har vært nok i det siste. På den ene siden kan jeg ikke annet enn å le og riste på hodet, på den andre siden er jeg sjeleglad for at vi er flinke til å spare penger inn på bufferkonto, for nå begynner det å bli litt vel mye altså 🤪😖
Del dette på:
-
Barnebarnbesøk med en veldig kald kjøretur
I går skulle vi dra på besøk til det midterste barnebarnet utenfor Oslo, og litt før kl. 11 satt Eileif og jeg oss i bilen og kjørte nordover. På ett eller annet tidspunkt kjører jeg ned vinduet litt på min side i bilen, men jeg fikk det ikke opp igjen. Jaja, det skjedde her om dagen også, da hjalp det å kjøre vinduet helt ned, men siden bilen hadde stått siden kvelden på julaften, valgte jeg å ikke røre vinduet før bilen generelt hadde blitt litt varmere.
Vi var ute i såpass god tid at vi stoppet en halvtime på Østensjø i Oslo, der jeg fikk tatt 50 lab-cacher på en kjapp gåtur i kulda. Da er jeg veldig mye nærmere målet om å sette ny personlig årsrekord i antall full totalt, og det gikk helt smertefritt. Eileif ventet i bilen, og da vi kjørte igjen tenkte jeg at nå var bilen blitt såpass varm at det burde gå bra å kjøre vinduet helt ned for så å kjøre det opp igjen. Joda, vinduet kom seg ned, men rikket seg ikke opp. F.i.n.t. 😖
Kjørte inn til besøket, og lillemor sov da vi kom, så vi voksne fikk skravlet litt. Så våknet lillemor på halvannet år, og hun skulle også få litt å spise:
Hun var litt sjenert til å begynne med, men det skulle bare mangle. Jeg hadde nok også vært litt sjenert hvis det satt ukjente mennesker i stua mi idet jeg våknet! Men jeg satt meg ned på gulvet sammen med henne og satt igang med å åpne julegaver, og da tødde hun opp ganske fort:
Klær fungerer like godt til å vifte med som å ha på seg:
Og så lekte vi med bilen, kræsjet inn i spisebordet, og fant på mange andre ting å lage lyder til, som var rasende festlig:
Så trygg ble hun på meg i løpet av de to timene vi var der at jeg fikk en nuss da vi skulle dra ❤️ Åh, så glad jeg er i disse barna som jeg er så heldig å ha i livet mitt!
Hjemoverturen ble en opplevelse. Det var fortsatt ikke mulig å kjøre opp vinduet, og det var -12 grader ute. Og vi kjørte blant annet på E6, hvor kjøreforholdene var gode nok til å ligge i fartsgrensa. D.e.t. v.a.r. k.a.l.d.t!
Kom oss hjem til et hus det bare var 13 grader i, men det føltes nesten som sydentemperatur. Eileif ringte verkstedet i morges, men de hadde ikke tid til å se på det før etter nyttår, så da får min bil stå i garasjen, og så får Eileif og jeg dele på hans bil.
Joda, vi kunne ha dratt hjem da vi oppdaget problemet med vinduet, men da hadde vi ikke fått truffet barn og barnebarn, så det var jo tross alt verdt det 🥰
Del dette på:
-
Snø, bil, bøker og støvsuger
Jeg var klar over at det var meldt snø i natt, men det var allikevel en nedtur å dra for gardinene i morges, og det fortsatte bare å snø utover dagen. Sånn så det ut da Eileif og jeg kjørte mot byen i formiddag:
Jeg foretrekker at det snør fremfor at det regner, men jeg vil jo helst ikke ha noen av delene. Men hvis jeg skal være litt raus, så er det jo fint at ungene får snø i vinterferien sin.
Vi dro først innom mamma en tur. Hun hadde laget kokt oksetunge til meg (normalt får jeg det til jul, men sist jul var hun ikke i form til å holde på med sånt), og Eileif hadde spikket en engel til henne. Da Eileif holdt sin bryllupstale, sa han til mamma at han ikke kunne forstå at hun, som er så glad i engler, ville “gi bort” den fineste til han. Så etter det har han gitt henne en engel til jul hvert eneste år, og nå ville han gi en ekstra <3
Så dro vi ut på verkstedet for å hente bilen min. Jeg frykter alltid det verste prismessig, Eileif er optimist og tror det blir billig. Denne gangen fikk h.e.l.d.i.g.v.i.s han rett! En bremseslange bak hadde løsnet, visstnok et kjent problem på denne modellen, og det kostet oss under kr. 2.000,- å få fikset, pluss at vi venter på regningen fra bilbergeren.
Eileif dro og handlet, jeg stakk innom Tistasenteret. Det var en bluse og en bukse på BYoung jeg ville prøve, fant også to andre bluser jeg prøvde, men ingenting ble med hjem derfra. Men det er Mammutsalg hos bokhandlerne nå, og selv om jeg har trålet salgssidene på nett, måtte jeg bare innom Ark. Og da ble det med 5 bøker fra salget pluss månedens Ark-venn-bok:
6 bøker til kr. 466,- kan jeg virkelig like!
Eileif var hjemme en god stund før meg, og han hadde gjort en imponerende snømåkeinnsats i både innkjørselen og på gårdsplassen:
Siden vi har en 180 graders sving for å komme fra innkjørselen og ut på veien og dermed ikke får tatt noe fart, er vi avhengige av å få vekk snøen helt øverst. Nå trenger jeg ikke være redd for det når jeg skal på jobb i morgen tidlig. Hvis ikke det begynner å snø igjen da…
Jeg skulle rydde vekk bøkene fra kjøkkenet, og da er Nairo aldri langt unna. Det kan jo være at det er mat jeg holder på med:
Han har fått tilbake en del underull nå, men det mangler fortsatt litt her og der. Godt synlig øverst på brystet hans (ser det på de lyse fjonene som står hit og dit), pluss at han tilsynelatende har fått store ører igjen :p Mammas lille vakre er han uansett <3
Jeg har satt igang et lite vårrengjøringsprosjekt, hvor det skal støvsuges både vegger og tak. 2. etasje er jeg ferdig med, nå har vi satt igang i 1. etasje. Eileif tok toalettet her om dagen, jeg fikk tatt både yttergangen og innergangen i dag. Da er det på med musikk og headsett, og så tilbringe litt tid med denne:
Jeg er ikke det minste glad i støvsuging eller annet husarbeid, men det må jo gjøres, og jeg har heldigvis ikke støv på hjernen.
Sola beæret oss med et besøk helt på tampen av ettermiddagen, og jeg skal være ærlig og si at det jo er pent:
Men jeg håper snøen forsvinner i løpet av kort tid, det er i skrivende stund meldt bare plussgrader fra mandag av.
Det var den feriedagen, i morgen er det jobb igjen. Først to dager på en nesten tom skole, så to dager på en skole som ikke helt har vinterferie. Begge deler blir sikkert bra 🙂
Del dette på:
-
Er det ikke det ene, så er det det andre
I går var jeg hos spesialisttannlegen. På planen sto det dyprens, og da er det bare å kjøre på med bedøvelser. Jeg er ikke det minste glad i sprøyter, og enkelte av de man får i munnen er jo helt forferdelige, men jeg overlevde. Jeg overlevde også rensingen, tok bare høyre side i går, og det gikk greit helt til bedøvelsen gikk ut. Utover kvelden gjorde det så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, så jeg endte opp med å ta en trekanttablett og legge meg tidlig. Ikke at tabletten hjalp så mye, for jeg har ikke hatt en god natt, men jeg har ihvertfall fått sovet. Og jevnlig inntak av vanlig smertestillende har holdt meg på jobb i dag.
Som om det ikke var nok, så oppdaget jeg at det er noe galt med bilen da jeg kjørte hjemover. Heldigvis har Eileif friuke så jeg kan ta hans bil i morgen imens han prøver å ordne veihjelp og å få den ut på verkstedet. Og jeg må også si heldigvis for at vi har opparbeidet oss en buffer på bankkontoen for uforutsette utgifter, men vi trengte vel ikke dette akkurat nå. Og hvis min bil ikke blir fikset før tirsdag (har tatt en feriedag på mandag), vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, for det er vinterferie til uka og da går det ikke buss her på landet. Sukk, altså…
Del dette på:
-
Jeg er ikke gammel nok til dette
En av ulempene med å huske en del “jubileer”, er at jeg også vet hvor mange år det er siden noe startet og dermed ble noe man kunne “feire” (eller velge å ikke feire). Jeg skulle så inderlig ønske at jeg husket feil på dette jeg jubilerer i dag, men dessverre har jeg bevis for at jeg ikke husker feil. Jeg kan da virkelig ikke være gammel nok til at dette er korrekt???
Se på startdato for B, C1 og T. 1992. Det. Er. Tretti. År. Siden. For det første: Det kan da ikke være sant at det er 30 år siden 1992??? Og for det andre: Jeg er da vitterlig ikke gammel nok til å ha hatt lappen i 30 år???
Og så må jeg bare ta med at jeg ikke aner hvorfor det står 2003 på AM, for jeg tok mopedlappen i 1989. Eller neida, jeg er ikke så gammel at jeg tok lappen på noe som helst i 1989 :p Og ikke tok jeg lappen på S i 1997, jeg har aldri tatt lappen på snøskuter. Det har jeg tydeligvis bare fått med på “kjøpet” en eller annen gang.
Del dette på:
-
Når uventede ting skjer
I går var det 11 år siden vi fant vår første cache, og det ville jeg feire med å finne noen til. Så jeg la opp en liten kjøretur med hovedsakelig park&grabs, men også en liten gåtur etter noen lab-cacher.
Etter å ha tatt en tradisjonell, var det nettopp lab-cachene som sto for tur. Disse var ved Gunnarstorp gravrøyser:
Jeg kommer alltid i litt høytidelig stemning når jeg er på sånne steder, det er så vanskelig å fatte at alt dette har eksistert i så mange år.
I tillegg til mange steinringer, så var det også en stor gravrøys der:
Og i tillegg til lab-cachene, så var det også to tradisjonelle som jeg selvsagt tok når jeg først var der.
Da jeg var tilbake på parkeringsplassen og skulle plotte inn koordinatene til bonus-cachen, kom det en mann og lurte på om jeg drev med geocaching. Det viste seg at dette var en jeg har sett nicket til i mange år, og vi fikk oss en koselig prat. Det er altså så hyggelig å treffe likesinnede, og jeg savner den sosiale biten av caching så inderlig!
Fant bonusen, og kjørte så videre. Da ble det 1 mystery, 1 tradisjonell og 2 multier, før jeg skulle ta den siste mysteryen for dagen. Svinger inn på en passende parkeringsplass få meter fra cachen, og kjenner at fronten på bilen synker. Jeg hadde havnet i blåleire i en nylig gravd grøft, og jeg kom meg hverken fremover eller bakover. Vurderte en stund hva jeg skulle gjøre, samtidig som flere kjørte sakte forbi og tittet veldig. Imens jeg har startet prosessen med å bestille veihjelp, stopper en mann som sier at hvis vi bare får tak i en mann til, klarer vi dette uten problemer. En mann til stoppet, han festet slepetauet bak på min bil og dro meg bakover samtidig som den første mannen fikk løftet opp fronten bittelitt så ikke spoileren skulle ta mer nedi, og vips så var jeg oppe. Herlighet, så takknemlig jeg var!!! Jeg var ikke klar nok i toppen til å ta bilde før jeg ble dratt opp, men når jeg først var på trygg grunn, fikk jeg tatt bilder. Her hadde jeg stått fast:
Og sånn så det ene hjulet mitt ut etterpå:
Jaja, det gikk jo bra, ingen skader på hverken spoiler eller undersiden av bilen. Og cachen ble selvfølgelig logget, har ikke planer om å dra tilbake dit!
Fasit for gårsdagen ble 14 cacher: 5 lab-cacher, 4 tradisjonelle, 3 mysteryer og 2 multier, været var nydelig selv om det blåste kaldt, og jeg kjøpte med meg sushi hjem 😉
I dag ville jeg ta med meg Nairo til Elgåfossen, for å variere avisene han får lese. Klart vi bare skulle holde oss på norsk side, det er massevis at steder å gå der. Men allerede på den korte kjøreturen ante jeg at det ikke var mulig å komme inn til fossen, og det fikk jeg helt rett i. Oversvømmelse på stien. Dermed var dette alt vi fikk sett av fossen i dag:
Vi gikk litt langs veien og ruslet litt på gresset langs elva da en politibil kom kjørende. De parkerte og gikk mot brua, hvorpå jeg stoppet de og sa det ikke var mulig å komme frem. Den ene mannen ville prøve allikevel, men kom snart slukøret tilbake; støvlene hans var ikke høye nok. Så da ble vi stående og skravle en stund istedenfor, om hund og korona og turstier. Nairo var til og med fremme og hilste på begge to, litt skeptisk men allikevel ikke redd.
Hvis jeg skal oppsummere denne helgen, så må jeg si at selv om jeg ikke har gjort så veldig mye, så har den allikevel inneholdt flere uventede ting. Og det gjør jo at helgen blir husket 🙂
Del dette på:
-
Dekk, konfirmasjon og medhjelper
Som vanlig blir det litt om det meste når jeg skal skrive et innlegg om en hel helg. Jeg kunne selvfølgelig delt det opp i flere kortere innlegg og fordelt det utover flere dager, det kommer egentlig an på hva dere liker. Ett langt med forskjellige ting eller flere korte med én ting om gangen?
Fredag
Jeg hadde et ørlite håp om at sommerdekkene skulle holde ut denne sesongen, men sånn gikk det ikke. Derfor satt jeg her i 15-20 minutter etter jobb om fredag:
Kr. 7.500,- for 4 nye Goodyear sommerdekk, og superkjappe folk som gjorde jobben.
Dessverre siste episode av Med Monsen på villspor på fredagskvelden, har storkost meg med hver episode (bortsett fra den episoden som var viet 100 % til fisking).
Lørdag
Formiddagen var stille og rolig, Nairo var enig med meg:
Så kom helgens høydepunkt, jeg var bedt i konfirmasjon til ei snuppe jeg er veldig glad i! Eileif var også bedt, men han takket nei siden han er i risikogruppa når det gjelder korona. En times tid før jeg skulle dra til selskapet, satt jeg igang med å få på meg festdrakten med alt tilbehør. Eileif sov etter nattjobbing, så jeg måtte klare meg helt selv, og utrolig nok gikk det bra, selv den slitsomme biten med å få snørene til forkleet gjemt under beltet. Så jeg fikk god tid til å ta et par runder med Candy Crush før jeg gikk ut og tok denne elendige selfien, bare for å få vist dere hvordan drakten ser ut med brystkjedet:
Det synes jo ikke godt her heller, og hadde jeg tenkt lengre, skulle jeg brukt selfiestanga mi, men men.
Det flagges for konfirmanten:
Selskapet var på Gamle Prestebakke, og de har en imponerende taklampe:
Etter maten var det tid for fotografering. Jeg tok masse bilder av både den stolte jenta og alle hennes gjester, men siden jeg ikke har bedt om lov til å legge ut annet enn dette bildet, legger jeg ikke ut flere. Men se så fin hun er!
Romeriksbunad etter sin avdøde farmor.
Jeg er altså så utrolig rørt og takknemlig over å bli bedt i konfirmasjon til ei jeg teknisk sett ikke er det minste i slekt med. At de betrakter meg like mye som familie som jeg anser de som familie er så stort for meg at jeg sliter med å setter ord på det. Det var en ære å få være med og feire den store dagen, og jeg storkoste meg fra første til siste sekund <3
Kvelden ble stille og rolig, med Stjernekamp og strikking. Nairo ligger ikke ofte i sofaen hos meg lenger, men i går la han seg til sånn at han hadde snuta helt nede i pleddet:
Skjønner ikke hvordan han fikk puste!
Søndag
Alle mine dager starter grytidlig (våkner tidlig av meg selv, uansett om jeg skal på jobb eller ikke), og normalt sitter jeg foran pc’en i noen timer. I dag ville jeg ha med meg reprisen av gårsdagens Skal vi danse, og den startet kl. 0725. Altfor tidlig for tv-titting, men da ble det et par timer med sløvings og strikking.Nairo er medhjelper hver gang jeg skal skifte på senga:
Han selv synes han er kjempeflink, jeg vil ikke si meg helt enig 😉 Men det er veldig koselig å ha han der imens jeg holder på, selv om jeg må si “Gå ned!” opptil mange ganger i løpet av de få minuttene det tar å skifte sengetøy :p
Vi tok oss en liten tur langs veien i formiddag:
Og ellers har det vært en stille og rolig dag, akkurat som det pleier å være på søndager.
Om det blir rolig på jobb de kommende tre dagene er jeg rimelig usikker på (eller rettere sagt: jeg er ganske sikker på at det ikke blir rolig på jobb), men stille blir det. Ingen på den ene jobben bortsett fra SFO og et par i administrasjonen, noen få deltakere og administrasjonen på den andre jobben. Bra blir det uansett!
Del dette på:
