• Snø, bil, bøker og støvsuger

    Jeg var klar over at det var meldt snø i natt, men det var allikevel en nedtur å dra for gardinene i morges, og det fortsatte bare å snø utover dagen. Sånn så det ut da Eileif og jeg kjørte mot byen i formiddag:

    Jeg foretrekker at det snør fremfor at det regner, men jeg vil jo helst ikke ha noen av delene. Men hvis jeg skal være litt raus, så er det jo fint at ungene får snø i vinterferien sin.

    Vi dro først innom mamma en tur. Hun hadde laget kokt oksetunge til meg (normalt får jeg det til jul, men sist jul var hun ikke i form til å holde på med sånt), og Eileif hadde spikket en engel til henne. Da Eileif holdt sin bryllupstale, sa han til mamma at han ikke kunne forstå at hun, som er så glad i engler, ville “gi bort” den fineste til han. Så etter det har han gitt henne en engel til jul hvert eneste år, og nå ville han gi en ekstra <3

    Så dro vi ut på verkstedet for å hente bilen min. Jeg frykter alltid det verste prismessig, Eileif er optimist og tror det blir billig. Denne gangen fikk h.e.l.d.i.g.v.i.s han rett! En bremseslange bak hadde løsnet, visstnok et kjent problem på denne modellen, og det kostet oss under kr. 2.000,- å få fikset, pluss at vi venter på regningen fra bilbergeren.

    Eileif dro og handlet, jeg stakk innom Tistasenteret. Det var en bluse og en bukse på BYoung jeg ville prøve, fant også to andre bluser jeg prøvde, men ingenting ble med hjem derfra. Men det er Mammutsalg hos bokhandlerne nå, og selv om jeg har trålet salgssidene på nett, måtte jeg bare innom Ark. Og da ble det med 5 bøker fra salget pluss månedens Ark-venn-bok:

    6 bøker til kr. 466,- kan jeg virkelig like!

    Eileif var hjemme en god stund før meg, og han hadde gjort en imponerende snømåkeinnsats i både innkjørselen og på gårdsplassen:

    Siden vi har en 180 graders sving for å komme fra innkjørselen og ut på veien og dermed ikke får tatt noe fart, er vi avhengige av å få vekk snøen helt øverst. Nå trenger jeg ikke være redd for det når jeg skal på jobb i morgen tidlig. Hvis ikke det begynner å snø igjen da…

    Jeg skulle rydde vekk bøkene fra kjøkkenet, og da er Nairo aldri langt unna. Det kan jo være at det er mat jeg holder på med:

    Han har fått tilbake en del underull nå, men det mangler fortsatt litt her og der. Godt synlig øverst på brystet hans (ser det på de lyse fjonene som står hit og dit), pluss at han tilsynelatende har fått store ører igjen :p Mammas lille vakre er han uansett <3

    Jeg har satt igang et lite vårrengjøringsprosjekt, hvor det skal støvsuges både vegger og tak. 2. etasje er jeg ferdig med, nå har vi satt igang i 1. etasje. Eileif tok toalettet her om dagen, jeg fikk tatt både yttergangen og innergangen i dag. Da er det på med musikk og headsett, og så tilbringe litt tid med denne:

    Jeg er ikke det minste glad i støvsuging eller annet husarbeid, men det må jo gjøres, og jeg har heldigvis ikke støv på hjernen.

    Sola beæret oss med et besøk helt på tampen av ettermiddagen, og jeg skal være ærlig og si at det jo er pent:

    Men jeg håper snøen forsvinner i løpet av kort tid, det er i skrivende stund meldt bare plussgrader fra mandag av.

    Det var den feriedagen, i morgen er det jobb igjen. Først to dager på en nesten tom skole, så to dager på en skole som ikke helt har vinterferie. Begge deler blir sikkert bra 🙂

  • Er det ikke det ene, så er det det andre

    I går var jeg hos spesialisttannlegen. På planen sto det dyprens, og da er det bare å kjøre på med bedøvelser. Jeg er ikke det minste glad i sprøyter, og enkelte av de man får i munnen er jo helt forferdelige, men jeg overlevde. Jeg overlevde også rensingen, tok bare høyre side i går, og det gikk greit helt til bedøvelsen gikk ut. Utover kvelden gjorde det så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, så jeg endte opp med å ta en trekanttablett og legge meg tidlig. Ikke at tabletten hjalp så mye, for jeg har ikke hatt en god natt, men jeg har ihvertfall fått sovet. Og jevnlig inntak av vanlig smertestillende har holdt meg på jobb i dag.

    Som om det ikke var nok, så oppdaget jeg at det er noe galt med bilen da jeg kjørte hjemover. Heldigvis har Eileif friuke så jeg kan ta hans bil i morgen imens han prøver å ordne veihjelp og å få den ut på verkstedet. Og jeg må også si heldigvis for at vi har opparbeidet oss en buffer på bankkontoen for uforutsette utgifter, men vi trengte vel ikke dette akkurat nå. Og hvis min bil ikke blir fikset før tirsdag (har tatt en feriedag på mandag), vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, for det er vinterferie til uka og da går det ikke buss her på landet. Sukk, altså…

  • Jeg er ikke gammel nok til dette

    En av ulempene med å huske en del “jubileer”, er at jeg også vet hvor mange år det er siden noe startet og dermed ble noe man kunne “feire” (eller velge å ikke feire). Jeg skulle så inderlig ønske at jeg husket feil på dette jeg jubilerer i dag, men dessverre har jeg bevis for at jeg ikke husker feil. Jeg kan da virkelig ikke være gammel nok til at dette er korrekt???

    Se på startdato for B, C1 og T. 1992. Det. Er. Tretti. År. Siden. For det første: Det kan da ikke være sant at det er 30 år siden 1992??? Og for det andre: Jeg er da vitterlig ikke gammel nok til å ha hatt lappen i 30 år???

    Og så må jeg bare ta med at jeg ikke aner hvorfor det står 2003 på AM, for jeg tok mopedlappen i 1989. Eller neida, jeg er ikke så gammel at jeg tok lappen på noe som helst i 1989 :p Og ikke tok jeg lappen på S i 1997, jeg har aldri tatt lappen på snøskuter. Det har jeg tydeligvis bare fått med på “kjøpet” en eller annen gang.

    Comments Off on Jeg er ikke gammel nok til dette
  • Når uventede ting skjer

    I går var det 11 år siden vi fant vår første cache, og det ville jeg feire med å finne noen til. Så jeg la opp en liten kjøretur med hovedsakelig park&grabs, men også en liten gåtur etter noen lab-cacher.

    Etter å ha tatt en tradisjonell, var det nettopp lab-cachene som sto for tur. Disse var ved Gunnarstorp gravrøyser:

    Jeg kommer alltid i litt høytidelig stemning når jeg er på sånne steder, det er så vanskelig å fatte at alt dette har eksistert i så mange år.

    I tillegg til mange steinringer, så var det også en stor gravrøys der:

    Og i tillegg til lab-cachene, så var det også to tradisjonelle som jeg selvsagt tok når jeg først var der.

    Da jeg var tilbake på parkeringsplassen og skulle plotte inn koordinatene til bonus-cachen, kom det en mann og lurte på om jeg drev med geocaching. Det viste seg at dette var en jeg har sett nicket til i mange år, og vi fikk oss en koselig prat. Det er altså så hyggelig å treffe likesinnede, og jeg savner den sosiale biten av caching så inderlig!

    Fant bonusen, og kjørte så videre. Da ble det 1 mystery, 1 tradisjonell og 2 multier, før jeg skulle ta den siste mysteryen for dagen. Svinger inn på en passende parkeringsplass få meter fra cachen, og kjenner at fronten på bilen synker. Jeg hadde havnet i blåleire i en nylig gravd grøft, og jeg kom meg hverken fremover eller bakover. Vurderte en stund hva jeg skulle gjøre, samtidig som flere kjørte sakte forbi og tittet veldig. Imens jeg har startet prosessen med å bestille veihjelp, stopper en mann som sier at hvis vi bare får tak i en mann til, klarer vi dette uten problemer. En mann til stoppet, han festet slepetauet bak på min bil og dro meg bakover samtidig som den første mannen fikk løftet opp fronten bittelitt så ikke spoileren skulle ta mer nedi, og vips så var jeg oppe. Herlighet, så takknemlig jeg var!!! Jeg var ikke klar nok i toppen til å ta bilde før jeg ble dratt opp, men når jeg først var på trygg grunn, fikk jeg tatt bilder. Her hadde jeg stått fast:

    Og sånn så det ene hjulet mitt ut etterpå:

    Jaja, det gikk jo bra, ingen skader på hverken spoiler eller undersiden av bilen. Og cachen ble selvfølgelig logget, har ikke planer om å dra tilbake dit!

    Fasit for gårsdagen ble 14 cacher: 5 lab-cacher, 4 tradisjonelle, 3 mysteryer og 2 multier, været var nydelig selv om det blåste kaldt, og jeg kjøpte med meg sushi hjem 😉

    I dag ville jeg ta med meg Nairo til Elgåfossen, for å variere avisene han får lese. Klart vi bare skulle holde oss på norsk side, det er massevis at steder å gå der. Men allerede på den korte kjøreturen ante jeg at det ikke var mulig å komme inn til fossen, og det fikk jeg helt rett i. Oversvømmelse på stien. Dermed var dette alt vi fikk sett av fossen i dag:

    Vi gikk litt langs veien og ruslet litt på gresset langs elva da en politibil kom kjørende. De parkerte og gikk mot brua, hvorpå jeg stoppet de og sa det ikke var mulig å komme frem. Den ene mannen ville prøve allikevel, men kom snart slukøret tilbake; støvlene hans var ikke høye nok. Så da ble vi stående og skravle en stund istedenfor, om hund og korona og turstier. Nairo var til og med fremme og hilste på begge to, litt skeptisk men allikevel ikke redd.

    Hvis jeg skal oppsummere denne helgen, så må jeg si at selv om jeg ikke har gjort så veldig mye, så har den allikevel inneholdt flere uventede ting. Og det gjør jo at helgen blir husket 🙂

  • Dekk, konfirmasjon og medhjelper

    Som vanlig blir det litt om det meste når jeg skal skrive et innlegg om en hel helg. Jeg kunne selvfølgelig delt det opp i flere kortere innlegg og fordelt det utover flere dager, det kommer egentlig an på hva dere liker. Ett langt med forskjellige ting eller flere korte med én ting om gangen?

    Fredag
    Jeg hadde et ørlite håp om at sommerdekkene skulle holde ut denne sesongen, men sånn gikk det ikke. Derfor satt jeg her i 15-20 minutter etter jobb om fredag:

    Kr. 7.500,- for 4 nye Goodyear sommerdekk, og superkjappe folk som gjorde jobben.

    Dessverre siste episode av Med Monsen på villspor på fredagskvelden, har storkost meg med hver episode (bortsett fra den episoden som var viet 100 % til fisking).

    Lørdag
    Formiddagen var stille og rolig, Nairo var enig med meg:

    Så kom helgens høydepunkt, jeg var bedt i konfirmasjon til ei snuppe jeg er veldig glad i! Eileif var også bedt, men han takket nei siden han er i risikogruppa når det gjelder korona. En times tid før jeg skulle dra til selskapet, satt jeg igang med å få på meg festdrakten med alt tilbehør. Eileif sov etter nattjobbing, så jeg måtte klare meg helt selv, og utrolig nok gikk det bra, selv den slitsomme biten med å få snørene til forkleet gjemt under beltet. Så jeg fikk god tid til å ta et par runder med Candy Crush før jeg gikk ut og tok denne elendige selfien, bare for å få vist dere hvordan drakten ser ut med brystkjedet:

    Det synes jo ikke godt her heller, og hadde jeg tenkt lengre, skulle jeg brukt selfiestanga mi, men men.

    Det flagges for konfirmanten:

    Selskapet var på Gamle Prestebakke, og de har en imponerende taklampe:

    Etter maten var det tid for fotografering. Jeg tok masse bilder av både den stolte jenta og alle hennes gjester, men siden jeg ikke har bedt om lov til å legge ut annet enn dette bildet, legger jeg ikke ut flere. Men se så fin hun er!

    Romeriksbunad etter sin avdøde farmor.

    Jeg er altså så utrolig rørt og takknemlig over å bli bedt i konfirmasjon til ei jeg teknisk sett ikke er det minste i slekt med. At de betrakter meg like mye som familie som jeg anser de som familie er så stort for meg at jeg sliter med å setter ord på det. Det var en ære å få være med og feire den store dagen, og jeg storkoste meg fra første til siste sekund <3

    Kvelden ble stille og rolig, med Stjernekamp og strikking. Nairo ligger ikke ofte i sofaen hos meg lenger, men i går la han seg til sånn at han hadde snuta helt nede i pleddet:

    Skjønner ikke hvordan han fikk puste!

    Søndag
    Alle mine dager starter grytidlig (våkner tidlig av meg selv, uansett om jeg skal på jobb eller ikke), og normalt sitter jeg foran pc’en i noen timer. I dag ville jeg ha med meg reprisen av gårsdagens Skal vi danse, og den startet kl. 0725. Altfor tidlig for tv-titting, men da ble det et par timer med sløvings og strikking.

    Nairo er medhjelper hver gang jeg skal skifte på senga:

    Han selv synes han er kjempeflink, jeg vil ikke si meg helt enig 😉 Men det er veldig koselig å ha han der imens jeg holder på, selv om jeg må si “Gå ned!” opptil mange ganger i løpet av de få minuttene det tar å skifte sengetøy :p

    Vi tok oss en liten tur langs veien i formiddag:

    Og ellers har det vært en stille og rolig dag, akkurat som det pleier å være på søndager.

    Om det blir rolig på jobb de kommende tre dagene er jeg rimelig usikker på (eller rettere sagt: jeg er ganske sikker på at det ikke blir rolig på jobb), men stille blir det. Ingen på den ene jobben bortsett fra SFO og et par i administrasjonen, noen få deltakere og administrasjonen på den andre jobben. Bra blir det uansett!

  • Enda en ny bil!

    Dette tar jo helt av! Ikke har vi vunnet i lotto, ikke har vi arvet noe (takk og pris!). Nei, her går det i godt, gammeldags banklån. Men vi har enda en ny bil!

    Mamma valgte å ikke fornye sertifikatet sitt da hun fylte 75 år, men hun beholdt bilen sin. Det innebar at Eileif og jeg hadde fri bruk av den, og vi har selvsagt betalt mesteparten av alle utgiftene på den også. En god gammel Toyota Corolla 1998-modell:

    Rundt påsketider overførte vi den fra mamma til meg, og planen var å beholde den i et par år så vi kunne betale ned så mye som mulig på lånet på Avensisen før vi byttet ut Toyotaen med en nyere bil. Vi kjøpte til og med nye sommerdekk til den nå for kort tid siden.

    Vi er totalt avhengige av å ha to fungerende biler da Eileif jobber sånn at han aldri kan ta buss. Jeg kan egentlig ta buss så lenge det ikke er skoleferie/-planleggingsdager, men da må jeg dra et kvarters tid før jeg ellers ville kjørt, og jeg ville ikke vært hjemme før ca halvannen time etter at jeg normalt ville vært hjemme. I tillegg ville jeg ikke kommet meg på jobb de dagene skolen er stengt, da det bare er skolebuss som går her i traktene.

    Selv om Eileif nå har kjørt denne bilen nesten daglig i flere år, og den har gått som ei klokke, så har det i det siste kommet flere og flere lyder fra den, lyder man ikke vil ha i en bil. Derfor snakket han litt med banken, tittet litt på finn.no, og i dag kom han hjem med en ny bil! En Volvo V40 2014-modell:

    Det betyr at vi nå har to ganske så nye biler som forhåpentligvis holder i minst 10 år, og det betyr også at vi har en hel haug med gjeld på de to samme bilene. Jaja, sånn er det bare. Men det er godt å slippe å bekymre seg for at en av de skal bryte sammen på vei til jobb.

    Det betyr også at den såkalte bil nummer 2 (er vel kanskje feil av meg å kalle Eileifs bil for “konebilen”? 😉 ) er nyere enn “hovedbilen”, men det gjør slettes ingenting. To fungerende biler betyr at vi kommer oss på jobb, som igjen betyr at vi har penger til å betale bilene og til å spare alt vi klarer så vi har råd til å sette igang med alt annet som må byttes ut.

    Og takk og pris for oss, så tok firmaet Toyotaen i innbytte for noen få tusenlapper, så vi har sånn nesten fått dekket skrotpris og nye sommerdekk. Enda mer hurra for det!

  • Mindre bur og kort tur

    Dessverre passet ikke Nairos bur i den nye bilen (det var 2 cm for høyt), så vi måtte gå til innkjøp av nytt bur. Jeg ville ha Variocage denne gangen også, og etter å ha tittet på målene og målt bagasjen i Avensis’en, bestilte jeg et SingleLarge hos Gårdsbutiken, og i går hentet vi det. Det passet fint, men så fryktelig lite ut. Nå skal det også sies at Nairos gamle bur nok helt sikkert har vært for stort for han.

    Jeg må ha med Nairo på jobb en av dagene til uka, så i dag måtte jeg bare få han med på tur i bilen, så han ihvertfall hadde hatt én tur i ny bil og nytt bur først. Og han var ytterst motvillig mot å hoppe inn i Avensisen og nytt bur, men han kom seg inn til slutt. Å påstå at det gikk bra er vel å overdrive, han stresset og peste og siklet, men han lå nede, akkurat som han pleier. Det gikk ikke veldig mye bedre å få han inn i buret etter dagens tur (mer om den straks), men han virket bittelitt mer rolig når vi kom hjem.

    Han sitter fint opp, han får snudd seg og han kan legge seg ned, så det er jo ikke for lite. Alternativet er et dobbeltbur, og det synes jeg er å ta litt vel i, så vi får bare se hvordan dette går. Det skal jo også sies at Nairo generelt er skeptisk til nye ting, men vi ser jo at det går seg til over tid (nå koser han seg i den nye senga!).

    Planen for dagens tur var å ta en cache, så gå tur ved Snarsmon, og så kjøre hjem. Cachen jeg hadde planlagt hadde ingen tilgjengelig parkering på grunn av brøyting, og av samme grunn var det umulig å parkere ved Snarsmon. Derfor måtte jeg over til plan B, kjøre litt lengre for å ta dagens cache. Den fant jeg her:

    Og det var en av cachene i PT GoGoGo-serien.

    Så kjørte vi til Elgåfossen og gikk en liten tur der. Som dere ser, har vinteren blitt værende hos oss, og det var nydelig i dag! -1 grad, vindstille og solskinn:

    Det er ikke veldig mye snø, men nok til at greinene henger litt:

    Jeg turte ikke gå opp og rundt fossen da bakken ned kan være ekstremt isete og glatt, så det ble en liten del av aktivitetsløypa. Og da kommer vi helt ned til en rolig del av elva:

    Å ta en bra selfie med Nairo er klin umulig 😀

    Å gå en tur ved Elgåfossen uten å ta bilde av den er utenkelig:

    Og det var flere enn meg som tenkte nettopp det, det sto to menn med hver sin speilrefleks på stativ når vi kom dit, og vi møtte et par familier på tur i tillegg. En av familiene hadde et lite barn på akebrett, og Nairo stilte seg på bakbeina og vinket til de. Den lille lyste opp i et stort smil og fikk hjelp av sin pappa til å vinke tilbake <3

    Noen hadde også moret seg med å dekorere benken:

    I morgen har jeg tatt en dag ferie fra jobb, da venninne A skal “løse inn” gaven hun fikk av meg til jul og bursdag: tur til Personal Shopper på Ski storsenter. S blir også med, gjett om jeg gleder meg! Kommer helt sikkert et innlegg om det også i løpet av noen dager.

  • Ny bil!

    I 1994 kjøpte mamma bil til meg. Min aller første bil, selv om den sto på henne. Det var en knallrød VW Polo 1979 modell, og jeg var superstolt!

    Den var med på utrolig mye moro, og det var en veldig morsom bil også. Blant annet hadde mamma og jeg vært på Plantasjen og kjøpt 5 100-liters sekker med plantejord, og vi kom knapt opp Hellekleiva (en lang bratt bakke i Halden). Stakkars lille Polo’en 😉

    Dessverre hadde jeg den ikke i mer enn et par år, jeg dro av veien med den på slapseføre (ene og alene min skyld), bilen ble rammeskjev, og den ble skrotet. Det er den utforkjøringen som har gjort meg så pysete på vinterføre.

    Så var jeg uten egen bil i noen år, før jeg i 2001 kjøpte meg en blå 2000-modell Seat Inca:

    Denne var jeg veldig glad i, den sviktet aldri, og det eneste minuset med den var at det var en 2-seter. Men siden jeg ikke hadde behov for noe mer, fungerte den strålende helt frem til Eileif flyttet inn og jeg måtte ha en 5-seter. Derfor solgte jeg i 2008 Inca’en, og vi kjøpte den gullfargede 2002-modellen Peugeot 307SW:

    Da jeg var liten hadde mamma og pappa to biler. En Opel Kadett og en Peugeot av ett eller annet slag. Pappa var glad i og flink til å skru bil, men jeg kan fremdeles høre hvordan han bannet den franske dritten opp og ned og i mente. Så egentlig burde vi aldri kjøpt Peugeot’en, men der og da, med tanke på km-stand og pris, var den det beste valget. Det har vi angret bittert i ettertid, for den har virkelig vært en ekstremt stor utgiftspost, og det har stort sett aldri vært slitedeler som har måttet byttes, det har vært alt annet. Men, med en heller stram økonomi, har det aldri vært rom for å bytte den ut.

    Når det så begynte å nærme seg fast jobb for Eileif, la vi en slagplan for hvordan vi skal ta tak i alle ting som må byttes og repareres, både når det gjelder hus og biler. Egentlig haster det mer med diverse ting på huset, men hvis vi ikke har to fungerende biler, kan vi heller ikke komme oss på jobb, så første punkt på lista måtte bli å bytte ut stasjonsvogna. Jeg har fulgt med på annonser på finn.no i ganske lang tid, jeg har vært ekstremt klar på at jeg ville ha en Avensis, og de siste månedene har det vært én bil som har skilt seg ut.

    Om torsdag fikk jeg mulighet til å dra og se på den, og den virket såpass bra som jeg håpet. Om mandag fikk vi ordnet lån, og om tirsdag hentet Eileif vårt nye vidunder, en 2013-modell sølvgrå Toyota Avensis. Hurra!

    Jeg fikk kjørt den i går, det var før vi fikk en ny runde med vinter, og jeg storkoste meg. I dag var det litt mer utfordrende da jeg ikke er så veldig glad i piggfrie vinterdekk, men jeg klarte å komme meg både til og fra jobb, selv om det gikk tregt.

    Det eneste minuset jeg har funnet så langt, er at det sto at det skulle være DAB i den, men det er det ikke. Så i morgen drar Eileif tilbake til bilforhandleren og får ettermontert et adapter. Det skulle vi få på kjøpet, siden de hadde skrevet feil i annonsen. To av de mer morsomme tingene med den, er at den har lys som følger svingene (fikk et skikkelig latteranfall når jeg oppdaget det i går), og at den har 6 gir og jeg knapt kommer opp i 2000 omdreininger før den ber meg gire 😉

    Vi har ikke testet om Nairos bur passer i Avensis’en ennå, men gjør det ikke det, selger vi det gamle buret som er så godt som nytt, og kjøper et som passer. I tillegg kommer jeg til å gjøre et halvhjertet forsøk på å selge Peugeot’en om en liten stund, den er EU-godkjent i 2 år og kan kanskje gjøre en siste nytte for seg. Ellers går den franske dritten på skroten.

  • Oppdatering på bil- og tannlegefronten

    Bilen ble ferdig reparert om fredag. Selvsagt var det mer enn bare dynamoen det var noe galt med, så det ble noen flere tusenlapper enn jeg satt pris på. Men jeg satt stor pris på hurtigheten til verkstedet!

    Var på kontroll hos tannlegen i dag. Han var veldig fornøyd med hvordan det ser ut etter operasjonene, og det er bra! Men hvor smertene mine kommer fra, nei det aner han ikke. Han tok et stort røntgenbilde, og kunne ikke se noe som helst som kunne forårsake smertene. Så vi ble egentlig enige om å se det an, og at det antagelig bare er rester etter all julinga munnen min fikk fra 4. januar til 7. februar. Blir det verre, ringer jeg inn til de. Ellers skal jeg tilbake til kontroll i begynnelsen av juni.

    Pussig nok var i går første gang jeg ikke trengte å ta tabletter mer enn 2 ganger i løpet av dagen. Og i dag har jeg også så langt bare tatt 2 ganger, så kanskje smertene sakte men sikkert er på vei tilbake. Jeg håper ihvertfall det. Og jeg har bestemt meg for at jeg vil ut på en litt mer ordentlig tur til lørdag hvis det blir fint vær. For nå er jeg dritt lei av å sitte hjemme eller bare gå på småturer. Jeg får heller bare ta med meg et lager av tabletter. Har også tenkt et par ganger at jeg er sjeleglad for at det ikke var i år jeg ga meg selv utfordringen med 100 turdager, for det hadde jeg aldri klart!

    Bare for å ta med et bilde, så tar jeg med dette fra turen om lørdag:

    God mandagskveld!

  • Fordømrade elendige franske greier!

    For tre ukers tid siden var stasjonsvogna på verkstedet for noe småtterier. Nå koster jo alt som har med bil å gjøre gjerne noen tusenlapper, men dette var en overkommelig utgift.

    For to ukers tid siden var personbilen på verkstedet for noe større greier. En del mer tusenlapper flagrer ut fra konto for dette, men må man, så må man.

    I dag fikk jeg diskolys i dashbordet i stasjonsvogna like etter jeg dro fra jobb. Fikk kjørt ned på parkeringsplassen til Tistasenteret, stoppet motoren og ventet et minutts tid før jeg forsøkte å starte bilen igjen, og da kom den lett gjenkjennbare lyden av ingenting. Null og niks. Så da var det bare å finne frem mobilen, som selvsagt hadde ytterst lite strøm på seg, ringe forsikringsselskapet og be om veihjelp. Kunne det være batteriet? Dynamoen? Ikke godt å si. Men dette ble utsikten min en halvtimes tid:

    Jeg prøvde å få tak i Eileif samtidig. Han hadde lang dag på kurs, og var jeg heldig, ville jeg få tak i han før han kjørte gjennom Halden sentrum, så han kunne plukke meg opp.

    Veihjelpen kom etter en halvtime, og han fikk like lite start på bilen som meg. Så var det å ringe ut til verkstedet og si ifra at dette franske monsteret av en bil var på vei ut til de. De skal prøve å se på den til onsdag, og hvis det bare er dynamoen, får de fikset den til fredag. Krysser fingrene for det!

    Fikk heldigvis tak i Eileif idet han skulle forlate kurslokalene i Sarpsborg, så han skulle hente meg. Og ikke gikk mobilen tom for strøm heller. Yay!

    Altså, jeg kan jo ikke annet enn å le. Ja, vi har to gamle biler som begge har gått langt, og jeg vet at jeg derfor må forvente mye vedlikehold og høye utgifter. Men det er litt ironisk at det sjeldnere er noe galt med personbilen, som er 4 år eldre enn stasjonsvogna. Jeg skal ihvertfall love dere at den dagen stasjonsvogna er gjeldfri, så skal jeg kaste den ut på skroten!

    Og som en liten avslutning, og som også blir et tilbakeblikk til min barndom: vi hadde en Peugeot da jeg var liten. Pappa skrudde en del på bil selv, og jeg husker tydelig hvor mye han bannet den bilen opp og ned og i mente. Allikevel var jeg så teit at jeg kjøpte fransk bil selv. Så nå sitter pappa oppe på en sky og enten ler seg skakk av meg, eller så river han seg i håret på mine vegne. Men uansett hva han gjør, så håper jeg bilen blir i orden til fredag. Jeg har kontrolltimen hos tannlegen til mandag, og kommer meg ikke dit uten bil. I tillegg skulle Nairo hatt svensketabletten i morgen, så nå får jeg ikke tatt han med over grensa før han har vært hos veterinæren to ganger.

    Det er lov til å si VRÆL nå, ikke sant?