-
Min lørdag
Helg! Jeg er glad i jobbene mine, men det er alltid godt med helg uansett 🙂
Dagen startet med den sedvanlige sløvingen foran pc’en, noe som inkluderer to store kopper med te og et par knekkebrød. Ved 10-tiden satt Eileif, Nairo og jeg oss i bilen og kjørte i retning Björnerödspiggen like over grensa. Det ble publisert en ny cache der for noen dager siden, og selv om FTF-muligheten forsvant natt til i går, så er det et fint område å gå tur i, og Eileif hadde ikke gått akkurat den veien vi valgte i dag. Været var tåkete og regntungt, og selv om vi slapp noe skikkelig regnvær, så var det vått i marka, på steinene og på trærne. Vel oppe på toppen tok Eileif og Nairo en pust i bakken i gapahuken mens jeg gikk de siste 200 meterne og fikk logget cachen. Så var det 10 minutters pause på meg også, selv om Nairo var utålmodig og helst ville gå mer med en gang:
Totalt ble det i underkant av 6 km, en god lørdagstur. Og cachen finner du her.Nok en kopp te og litt avslapping da vi kom hjem, men så var det bare å sette igang med huslige sysler. Jeg ble ikke helt ferdig, men disse to var mine følgesvenner en god stund:
Jeg er god på avslapping, så nå etter middag har det blitt litt av det igjen. Angry Birds og Wordfeud veksler mellom å underholde meg, sammen med (u)interessante diskusjoner i gruppene på Facebook. Med andre ord: en genial lørdag så langt 😉Om halvannen time flytter jeg meg over til sofaen for lørdagens høydepunkt, nemlig:
Og kjenner jeg meg selv rett, så blir det å tusle opp i 2. etasje og krype under dyna kort tid etter at Skal vi danse er ferdig.Hva gjør dere på den første lørdagen i november i år?
PS! I dag er det 9 år siden jeg ble huseier! 😀
Del dette på:
-
Björnerödspiggen
Søndag har som vanlig blitt turdag for Nairo og meg, og i dag var ikke noe unntak. Sol fra skyfri himmel gjorde jo alt så mye bedre, spesielt etter en uke med regn, og når værmeldingen nå sier sol i en uke fremover, ja da kan jeg ikke si jeg gleder meg til kurs. Heldigvis er det fri tirsdag, da skal jeg kose meg på agilitystevne i Moss.
Med tanke på Norge på tvers-turen vår til sommeren, er det påkrevd at jeg trener litt på å gå stigninger. Den første dagen av turen skal vi tross alt bevege oss fra 0 moh til ca 500 moh, og med det flate landskapet vi har her nede, er ikke dette noe jeg er spesielt vant til. Det er jo rimelig bratt fra sentrum og opp til festningen, men jeg har mer lyst til å gå i skogen. Og etter litt tankevirksomhet, kom jeg til å tenke på Björnerödspiggen rett over grensa. Eileif og jeg var der i 2010 for å finne en cache, og jeg husker at det var rimelig bratt opp dit.
Nairo og jeg la i vei. Björnerödspiggen er Bohusläns høyeste punkt med sine 222 meter, og vår tur startet på ca 89 moh. Turen opp er ikke mer enn ca 1,8 km, så stigningen er til tider rimelig bratt. I tillegg til å trene på stigning, skal jeg også bruke de neste par månedene på å gå inn sommerturskoene jeg fikk av Eileif i fjor. Jeg har ikke fått brukt de så mye, men nok til at jeg vet at de gnager på ankelkulene på innsiden av foten. Så jeg surret elastisk bandasje rundt anklene (skal kjøpe gnagsårplaster i morgen) før avreise.
Det gikk tungt oppover, såpass skal jeg innrømme. Men jeg er sta som et esel og gir meg ikke når det er noe jeg vil, så jeg trosset høy puls, svettetokter og hivende pust (ja, jeg overdriver bittelitt 😉 ), og fortsatte. Ca midtveis kom vi til dette partiet:
Fullt av varder over hele skråningen, og Nairo måtte jo selvfølgelig gå rundt en av de. Takk og pris for at han til en viss grad lyder “bli”, så jeg rakk å ta bilde og surre han løs før han rev ned varden 🙂 Selvsagt la vi en stein på en av vardene vi også 🙂
Allerede her, på ca 155 moh, var utsikten formidabel:
Dette er da utsikten i den retningen vi kom fra, og på utsiden av bildet på høyre side, står vindmøllene. Jeg er for miljøvennlig strøm, men jeg må også si at jeg synes det er litt trist når de ødelegger ellers vakker natur.
Videre oppover bar det. Nairo ligger i front, og han synes det er spesielt kjedelig å vente når jeg må bruke litt tid på en bakke:
Her sitter han oppe til venstre, mens jeg står og ser på den nydelige måten å markere løypa på. Dere ser det, dere også? 🙂
Vi kom da frem til slutt. Tårnet her er rimelig høyt, og jeg synes det er mer enn nok skummelt å gå opp i første avsats. Utsikten herfra er nok for meg, jeg ser jo helt til havet!
Nairo måtte pent vente nede, da trappa opp i tårnet er vanvittig bratt og består av veldig smale trappetrinn. Ser dere han sitter der, midt i furua?
(husk at alle bildene er klikkbare, da får dere større bilder)
Det står også en gapahuk der, og etter å ha skrevet i hytteboka, falt øynene mine på dette skiltet:
Og ved siden av gapahuken ligger denne haugen:
Det er fryktelig vanskelig å forestille seg at det faktisk ligger mennesker gravlagt under denne enorme mengden med stein. Helt fantastisk hvordan de jobbet og slet for å hedre sine kjære med det som for de var en vakker grav.
Turen ned til bilen gikk fint. At kondisen min trenger en haug med trim før turen i juli er det ingen tvil om, og jeg skal nok finne alle løyper i nærområdet med stigning, så jeg får både trening og variasjon. Når det gjelder skoene, så hadde jeg tydeligvis fått polstret venstre ankel greit, for den merket ingenting til gnagende sko, mens høyre ankel ikke har det like bra nå. Men, med gnagsårplaster og evt fortsatt bandasjering, skal jeg tvinge de dyre skoene til å slutte å gnage. Jeg kommer nok uansett til å gå med vinterturstøvlene mine på turen i sommer, og heller ha sommerskoene som reserve, men det kommer litt an på hvor godt jeg får gått de ut.
Totalt brukte vi 2 timer på turen i dag, 1 time effektiv gåing og 1 time med pauser. Har det ikke travelt når jeg er på tur, utsikten og naturen skal jo nytes 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
En effektiv, deilig og slitsom dag
Vi startet dagen med å bare sløve foran hver vår pc. Bortsett fra at jeg satt igang første maskin med klesvask kl. 0830 i dag da 🙂 Men så fort sola kom rundt noen trær, gikk vi ut og satt igang. Jeg startet med å forflytte deler av vedhaugen, slik at det ikke blir så langt for E å gå når han skal stable. E kom ut like etter meg, og han satt igang med å klippe plenen, det trengtes nå.
Ryggen og beina mine er ikke bygget for å stå halvbøyd i særlig lang tid om gangen, så jeg fortsatt med å klippe en del død kvist på diverse busker rundtomkring på tomta. Er masse igjen, men det får bare vente, jeg gidder ikke gjøre meg til krøpling bare for noen busker sin skyld.
Vi ga oss ute litt før klokka ett, og da fant vi ut at vi måtte belønne oss selv fordi vi hadde vært så flinke, så da ble det en tur ut på geocaching. Siden vi nå må kjøre ganske langt for å finne noen cache, var det greit å ta den nærmeste, og det var Björnerödspiggen. Visste at det var et godt stykke å gå, men lite ante vi at dette ikke skulle bli noen belønning i det hele tatt…
Vi kjørte ned til stedet som heter Björneröd og fant fort hvor løypa går fra veien. 1 km sto det på skiltet, og det er fullt mulig at det var 1 km også, men det kjentes vesentlig mye lengre ut i kuppert terreng. Varmt var det (shorts og bikinioverdel for mitt vedkommende), drikke hadde vi ikke med oss (lite erfarne mennesker på tur), og det eneste vi hadde å gå etter var rødmerkinga av løypa, siden GPS’en mente at vi sto på veien uansett hvor langt inne i skogen vi kom. Etter ca 50 minutter kom vi endelig frem til toppen, og først da ville GPS’en være med på at vi ikke lenger befant oss på veien. Cachen fant vi ganske lett.
Logget kl. 1415.
Björnerödspiggen er det høyeste punktet i Bohuslän, og da står det selvsagt et utkikkstårn der. Her er E på vei opp:
Vi kom bare opp til første avsats, høydeskrekken stoppet oss begge. Men det var bra utsikt derfra også. Her i retning Sandefjord:
Gudene vet hvor langt borte i tåkeheimen Sandefjord er, men det er ihvertfall i riktig retning 🙂 Her i retning..ja, det ser dere jo på skiltet 🙂
Det er også bygd en hytte/avansert gapahuk der.
Veldig koselig og sikkert et utmerket sted å overnatte. Mengder med ved tilgjengelig i sekker inne i hytta, slik at man kan fyre opp og grille litt.
Turen tilbake til bilen tok oss ca 30 minutter, det var vesentlig lettere ned igjen ja 🙂 Totalt utslitte etterpå, formen vår er ikke akkurat på topp. Men en koselig tur å gå gjennom skog, myr, steinbrudd og masse varder underveis.
Alle bildene kan også sees i denne mappen.Del dette på:
