Alle mennesker har drømmer. Noen drømmer om den perfekte karrieren, noen drømmer om ekteskap, hus, barn, hund og stasjonsvogn. Noen drømmer om ferieturer i inn- og utland. Noen drømmer om å gjøre noe ekstraordinært for andre. Noen drømmer om å tilbringe all sin tid i sofaen. Alle drømmer, uansett form og innhold, er reelle drømmer for den aktuelle personen, og skal ikke tulles med. Drømmer er noe av det som gjør at vi kommer oss gjennom en ellers gjennomsnittlig hverdag med lite variasjon.

Det å sette seg ned med en reisekatalog i fanget, det å se på tv-program om yndlingstemaet, det å fortsette utdannelsen, det å stulle og stelle hjemme for å få det slik man vil, alt er ting vi gjør for å komme oss bort litt, leve litt i en annen virkelighet for å oppfylle det vi ønsker oss. Leve litt i fantasiens verden og tenke “jeg gleder meg til den dagen!”

Men lurer vi oss selv ved å ha alle disse drømmene? For det er en realitet at ikke alle drømmer blir en realitet. Det er et fåtall av oss som i løpet av livet kommer over så mye penger på en gang at vi er i stand til å oppfylle våre dyreste drømmer. Selvsagt kan man komme langt ved å jobbe og spare, og man kan få oppfylt mange drømmer på den måten, men jeg kan med hånden på hjertet si at ingen jeg kjenner vet at de kommer til å få oppfylt hver eneste drøm de har.

Og hvor lenge kan man faktisk ha en drøm før den skifter form fra å være noe man fantaserer om og gleder seg til, til å være en frustrasjon over å vite at man aldri får oppleve det? Den dagen det skjer, er det ikke lenger koselig å drømme. Etter den dagen gjør det egentlig bare vondt å tenke på den drømmen. Man blir lei seg, frustrert, irritert og nedfor.

Jeg vet at jeg aldri vil få råd til å bygge drømmehuset. Jeg vet at jeg ikke vil finne drømmetomta. Jeg vet at jeg aldri vil få muligheten til å svømme med delfiner. Jeg vet at sjansene for en Australiatur er minimale. Allikevel fortsetter jeg å drømme om disse tingene. Gjør jeg meg selv bare vondt da?

Kanskje det er helsemessig mer fornuftig å drømme om de overkommelige tingene. Sånn som å drømme om den neste ferien, selv om den skal tilbringes hjemme eller på hytta. Eller drømme om den dagen yttergangen blir malt i en lysere farge enn mosegrønt. Eller drømme om den neste geocachingturen. Holde seg til de små drømmene man vet går i oppfyllelse.

Har du noen uoppnåelige drømmer, og hva slags innvirkning har de på deg? Er de gode selv om du vet de ikke går i oppfyllelse?

{minsignatur}