• Veterinær, morsdag og bursdag

    Jeg har gruet meg til i dag i lange tider, det var tid for det årlige veterinærbesøket. Nairo har jo forkalkninger, og jeg synes jeg har sett mer i det siste at han har vondt når han legger seg ned. At han hører elendig og ser dårlig er liksom ikke så farlig, men smerter får han ikke lov til å ha. Han orker ikke gå så langt heller, men det blir mange kortere turer hver dag, og det kvier han seg ikke for. Ingen smerter eller problemer med å reise seg.

    Jeg hadde tatt fri fra jobb på ettermiddagen, Eileif tok med seg Nairo i bilen, så møttes vi ved veterinæren. Eileif ble igjen i bilen, Nairo og jeg gikk inn. Fikk forklart veterinæren alt vi ser og ikke ser i det daglige, jeg gråt en skvett, og hun undersøkte så godt det går an å undersøke en skjelvende og hyperventilerende hund. Hun synes han var i fin form, bortsett fra stive hofter, så da ble vi enige om å sette igang med smertestillende sprøyter, en hver måned. Og med tanke på at jeg fryktet det absolutt aller verste, var dette et godt resultat. Jeg er fortsatt veldig klar over at han er 14 år, og jeg vet at den siste dagen er uunngåelig. Men han har fortsatt livskvalitet, han inviterer til lek, og han er med på det som skjer. Så jeg er usigelig lettet akkurat nå 💙

    Siden det er morsdag til søndag, stakk jeg innom blomsterbutikken og fikk kjøpt en stor bukett til mamma. Så lot jeg Nairo sitte i bilen imens jeg tok et kvarter hos mamma, før Nairo og jeg hastet videre til kirkegården. Pappa skulle fylt 92 år i dag, så han måtte jo også få blomster, og Nairo ble med bort på gravstedet:

    Jeg kan derfor si at dette har vært en dag fylt av kontraster følelsesmessig. Hele morgenen og formiddagen gikk med til å være redd, så gikk det over til lettelse etter veterinærbesøket, så glede ved å overraske mamma, og så sorg over å igjen ikke få feiret pappa på en ordentlig måte. Nå er jeg helt utmattet, og det skal bli skikkelig godt med helg ❤️

  • 14 år siden henting

    For 14 år siden var dagens dato en lørdag, og Eileif og jeg kjørte tur/retur Malung i Sverige. I tosomhet på vei dit, med et lite vidunder på vei hjem. Fjällfarmens Zarri – Nairo – var vår:

    Dette bittelille nurket som trengte så mye støtte for å forstå at verden og all dens innhold ikke var så skummel som han trodde, og som var så tøff bare han fikk tenkt seg om, lenge og vel:

    Nå mener han at verden snurrer rundt ham, og han er drivende dyktig til å trene oss til å lystre alle hans ønsker. Og til en viss grad har han oss rundt lillefingeren (-kloa?) si:

    Mammas lille vakre, som jeg er så glad for at ble vår for 14 år siden 💙

  • Julaften 2024

    Vi har ikke vært noe flinke til å pynte underveis i desember, derfor ble det et aldri så lite skippertak om helgen. Da kom også årets nye nisse opp, kjøpt i Edinburgh:

    Fin og skotskrutete, ironien ligger i at den er produsert i Göteborg 🤣

    Da vi pyntet treet lille julaften, kom også den nye juletrepynten på plass, også kjøpt i Edinburgh:

    Dette er en timeturner fra Harry Potter, Hermione bruker den i den filmen der hun tar flere fag som har undervisning i samme time (den brukes også for flere ting, blant annet for å redde Buckbeak). Min timeturner kan ikke skrus på med knottene på hver side, men både den innvendige ringen og platen med timeglasset kan snurres på, og sanden i timeglasset renner gjennom.

    Det var få unormale ting som skjedde på vår julaften. Stort sett det meste gikk etter både boka og tradisjoner, men siden mamma skulle komme seg hit uten at vi trengte å hente henne, måtte jeg finne meg en cache å ta her i traktene (alltid minst én cache på julaften). Nå er det ikke flust med cacher jeg ikke har logget eller ikke eier rundt meg, men jeg var heldig i og med at en av årets kalendercacher kom i traktene, så den tok jeg i går formiddag. Min favorittbit var det der også:

    Jeg fikk med meg favorittøyeblikket i tegneseriene:

    Det er noe med det at hun slikker på tråden for at den lettere skal gå gjennom nåløyet, og så trer hun armen gjennom i tillegg som får meg til å le hver eneste gang, hvert eneste år 🤣🥰

    Mamma og Eileif var ute på kjøkkenet titt og ofte for å ordne maten, og Nairo var aldri langt unna:

    Og ved 1630-tiden satt vi oss for å spise det beste jeg vet:

    Jeg ble altså så mett at det gjorde vondt i lang tid! Men det er verdt det, den ene gangen i året ❤️

    Fikk lagt pakkene under treet, og Nairo var klar til å finne både sine egne og alle andres pakker 😂

    Mammas veldig oppgitte ansiktsuttrykk da hun oppdaget at vi hadde kjøpt ny mobil til henne:

    Hennes gamle er 6 år, treg som fy, mangler lagring, og hun får ikke engang koblet seg til wifien på fiberen hun har hjemme, så det var på høy tid med en ny. Selv om hun ikke kan forstå hvorfor den gamle ikke kunne fungere i minst 6 år til 😉

    Julaftenselfie:

    Nairo holder seg unna mamma (så lenge hun ikke har mat i hendene), men av en eller annen grunn var denne pakka spesielt interessant for han, i den grad at han prøvde å dra den ut av hendene hennes:

    Det var ikke noe annet en et mobildeksel til den nye telefonen hennes, men det gledet meg stort at han ville være så nært henne, og litt senere tillot han også at hun koste med han i noen sekunder ❤️

    Etter å ha fått en av gavene som faktisk var til han, tok Nairo kvelden:

    Og hvis vi ser bort ifra noen turer ut og litt forflytting rundt i huset, så har han sovet siden i går kveld. Totalt utslitt, stakkars liten 💙

    Jeg fikk så mye fint, både ting jeg ønsket meg og ting jeg så absolutt har brukt for, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med årets julaften! Mamma ble hentet ved 22-tiden, og et par timer senere slukket jeg lyset og pakket dyna godt rundt meg.

    Håper dere alle hadde en deilig feiring i går, uansett på hvilken måte det ble gjort, og så ønsker jeg dere en fortsatt god jul! 🤶🏻

  • Nairo er fjortis

    Den sure gamle gubben vi har i hus er fjortis i dag! Min aller vakreste Nairo fyller 14 år:

    Hadde dere spurt meg for 10 år siden, så hadde jeg sagt at jeg aldri i verden ville trodd at vi kom til å se denne dagen, jeg var 100 % sikker på at Nairo ikke kom til å bli noe særlig mer enn 10 år. Men fytte grisen så glad jeg er for at han er her, selv om han driver meg til vanvidd!

    Han tok selv initiativ til å gi begge for å få middag:

    Og jeg skal love dere at maten gikk ned på høykant:

    Bursdagsbarn må få pakke, og igjen viste han ett av sine to favorittriks:

    Og etter å ha pakket opp selv, gikk også godbiten ned før vi rakk å telle til 3:

    Gratulerer med dagen, mammas lille vakre. Du er en prøvelse å ha i hus på dine eldre dager, men jeg er så glad for at du fortsatt er hos oss 💙

  • Shopping, planter og lukting

    Planene om cachetur i går utgikk på grunn av værvarselet, selv om det ikke var ille på morgenen:

    Jeg hadde planer om å handle litt på vei hjem fra cachinga, så da dro jeg heller en tur til byen på formiddagen. Første stopp var Europris, der var det litt forskjellig jeg skulle ha. Så var det inn på Tistasenteret. Jeg kjøpte denne for litt siden, og elsker den! Så jeg ville ha en i sort, men det hadde de ikke. Damen som jobber der nevnte at hun elsket den samme modellen i bukseversjon, og vips så ble det to bukser med meg hjem, en i sort og en i en litt annen grønnfarge enn den i oliven:

    Eller kanskje det er oliven? Den ser litt mer militærgrønn ut for meg, i virkeligheten.

    I tillegg ble det en a-line singlet med hjem. På bildet ser både buksa og singleten grå ut, men de er helt sorte.

    Siste stopp var Extra, og det var da det meldte drittværet kom:

    Og så bar det hjem.

    Hadde egentlig ikke flere planer, men fant ut at den lille monsteraen min trengte å pottes om, så da ble det gjort:

    Jeg hadde to poser med jord, den ene var gjennomvåt og den andre var knusktørr, så jeg tror nok jeg må gå til innkjøp av en ny pose og potte den om på nytt, ellers er jeg redd den dør.

    Tok samtidig tak i buksbomen, fant ut at jeg skulle prøve rådet om å klippe den ned. Sånn så den ut før:

    Og sånn ser den ut nå:

    I tillegg har jeg satt den sånn at den skal få mer regn på seg, og så skal jeg prøve å huske å vanne den oftere. Så får vi se om det er mer liv inni der, eller om det bare er å kaste den.

    Oppdaget at jeg helt har glemt å sette ut solcellelysene mine, så jeg fikk de på plass, sammen med disse to som jeg har helt glemt at jeg hadde:

    Der de sto i fjor var sånn at jeg ikke så når de lyste. Nå har jeg flyttet de, men jeg mistenker de får for lite so der. Får prøve å finne et annet sted til de.

    Ute med Nairo i morges, og det var helt tydelig noe som luktet veldig godt:

    Vet ikke om det var noe på bakken eller i lufta, for han fortsatte å lukte når han løftet hodet:

    Hva har dere gjort i helgen?

    Comments Off on Shopping, planter og lukting
  • Ingen tigging her i huset

    Neida, han tigger ikke etter middagen som blir laget:

    Han prøver heller ikke å få tak i en av godbitene jeg har ved å “gi begge”:

    Å være sjenert (legge labben over snuta) funker ikke på noen som helst måte:

    Og det hjelper ikke å prøve favorittrikset “begge” enda en gang:

    Og hvis noen skulle bli bekymret: han er 13 år og får nesten alt han ber om ❤️

  • Ny matskål

    De av dere som har vært med en stund, husker kanskje hvor vanskelig det var å få Nairo til å spise da han var yngre. Vi holdt på i nærmere 3 år for å få han opp på en akseptabel vekt, og de påfølgende ca 6 årene var det til tider vanskelig å holde han på den vekta.

    De siste 3-4 årene har det vært totalt motsatt. Han kunne spist alt og hele tiden, han sutrer for å få noe hele tiden, han tigger og bjeffer og gjør alt han kan for å trene oss til å gi han noe. Makan til snuoperasjon tror jeg ikke har har opplevd før, og det er fortsatt veldig uvant!

    Han er ikke sånn at han sluker maten sin på sekunder, men jeg synes allikevel han spiser litt vel fort. Derfor gikk jeg til innkjøp av ny matskål om lørdag:

    Var veldig spent på hvordan han ville reagere, men det gikk så fint, så:

    (et godt eksempel på hva lys gjør med farger, når dere ser på fargeforskjellene på skåla på disse to bildene).

    Han ble litt frustrert mot slutten og prøvde å bite i skåla for å få tak i de siste fôrkulene. Det får han ikke lov til, og heldigvis ga han seg. Men det ble mye snusing for å finne ut hvor kulene gjemte seg:

    Og istedenfor å bruke 2 minutter på å spise, så bruker han nå 5-6 minutter. Så jeg tror det var en fornuftig investering!

  • 13 år siden henting

    I dag er det 13 år siden vi dro til Malung i Sverige og hentet Fjällfarmens Zarri, som i det daglige går under navnene Nairo, Lillegutt, Bråka, Ungen min, og mange andre navn:

    Bildene er tatt i desember, og han var totalt utrøytet for andre gang i livet:

    Faktisk forsvant enda mer pels i løpet av desember, ikke særlig praktisk når vi hadde det så kaldt. Men det var ikke annet å gjøre enn å kle på han på de kaldeste dagene. Han er ikke interessert i å gå særlig langt lenger, og det var jo greit nok da det var -20 ute.

    Han blir bare mer og mer sær, nesten for hver dag som går. Sutrer etter mat absolutt hele tiden, bjeffer for absolutt ingenting. Lurer oss til å tro han må ut, men når han først kommer ut, vil han bare inn i håp om å få noe å spise.

    Men han inviterer fortsatt til lek innimellom, han viser gladelig frem favorittriksene sine, og han orker å hoppe opp i sofaen eller i senga en gang i ny og ne.

    Og han er jo den vakreste jeg vet om ❤️

  • Nairo fyller 13 år

    I dag fyller Nairo 13 år, og det må jo markeres! Det er bitende kaldt her for tiden, så både Nairo og jeg kledde på oss da vi gikk ut på formiddagen:

    Varmedressen er litt kort for han, men den funker fint i de få minuttene vi er ute, og den er høyst nødvendig nå som han er totalt nedrøytet.

    Kulda gir fint vær:

    Vi måtte stoppe på toppen av innkjørselen og ta noen mamma og Nairo-bilder. Han har jo blitt en skikkelig Eileif-dalt med årene, men dette bildet likte jeg så godt på grunn av blikket hans:

    Og så fikk jeg jaggu en nuss også:

    Og så måtte vi løpe fort-fort-fort fra toppen av innkjørselen og helt til inngangsdøra:

    Han inviterer selv til denne løpingen, og det gjør meg så glad ❤️

    I ettermiddag har jeg vært i byen og feiret en godt voksen mann, men da jeg kom hjem var det tid for Nairos tradisjonelle bursdagsmiddag: våtfôr og litt tørrfôr:

    Han var ikke veldig tålmodig, men satt stille lenge nok til at jeg fikk tatt ett ok bilde:

    Og så var det bare å hive innpå:

    Så var det rett inn i stua for dessert, og han vinket så iherdig at alt bare ble blurry:

    Gratulerer med dagen, mammas lille vakre! Måtte du få mange flere bursdager ❤️

  • Kveldsturer i mørket

    Den siste turen Nairo får på kveldstid, går alltid til postkassa, 100 meter borti veien. Nå for tiden foregår det med refleksjakke og hodelykt, og alltid mobilen i lomma (klok av skade etter en gang hodelykta gikk tom for strøm…). I går fikk vi en liten bonus på turen, det kom noen snøfnugg:

    Jeg vet ikke om det er noe hold i det, men det virker som om det er mer å lukte på når det er snø; at snøen på en måte forsterker duftene. Noen som vet?

    Nairo er SÅ nedrøyta nå:

    Han ser pjuskete og syk ut. Men det var på samme måte i fjor, så jeg er ikke bekymra. Må bare kle på han litt nå som vi får skikkelig kulde. Er jo ikke lange turene han orker lenger, men det er greit å holde han varm uansett.