-
To koselige møter
Da klokka nærmet seg 9 i morges, hadde jeg allerede vært våken i over 3 timer. Internett var brukt opp, frokosten var spist, og de eneste planene jeg hadde var å finne en fin tur i nærområdet som jeg kunne gå med Nairo, og å få georgineknollene i bakken. Ca klokka 0850 endret de planene seg brått da det tikket inn et varsel om en ny cache bare ca 3 km i luftlinje hjemmefra!
De fleste som kjenner meg vil ikke akkurat beskrive meg som spontan, men når det blir publisert en ny cache i mitt nærområde på et tidspunkt på døgnet hvor jeg både er hjemme, våken og ikke har nært forestående planer om å legge meg, da skal jeg love deg at jeg ikke bare er spontan, men også kjapp!
Fikk lest gjennom beskrivelsen på multien, lastet den over på GPS’en, hoppet i turklærne og forlot en snurt Nairo (han skjønner jo ikke at bilen hans er på verksted) hjemme sammen med Eileif, og kjørte så den raskeste veien til oppgitt parkeringsplass. Raskeste vei til en cache 3 km i luftlinje unna tar ikke nødvendigvis 5 minutter å kjøre, vi sier nok heller 15 minutter.
Og idet jeg skulle svinge inn på parkeringsplassen, ser jeg det står en bil der. Og håpet om FTF forsvant da jeg så at det var mannen til en tidligere kollega, for de driver jo også med caching. Så jeg gikk ut av bilen og kom med noen mindre pene gloser (samtidig som den minste av deres to geodog’er hilste overstrømmende happy på meg), men jeg ble snart beroliget da det viste seg at han bare hadde funnet steg 1 på multien, og vi kunne løse oppgaven sammen og eventuelt ta en co-FTF hvis ingen hadde vært der før oss.
Oppgaven ble løst, nye koordinater plottet inn, og innover i skogen gikk vi. En fin liten sti langs det ene lille vannet etter det andre. Skravla gikk i ett om caching og hund, og etter en fin liten gåtur kunne vi veldig enkelt dra frem loggboka og fornøyde få bekreftet at det ble en co-FTF på oss. Yippi!
Den alltid like glade geodog’en undersøkte bålplassen like ved cachen:
Det var så vakkert i dette området! Og den merkede stien går videre innover og så tilbake til utgangspunktet, så den turen skal jeg ta en gang. Men i dag nøyde vi oss med å ta en pust i bakken og nyte utsikten før vi gikk tilbake samme vei.
Et veldig koselig møte, og helt ok å dele en FTF med hyggelig turfølge.Vel hjemme ble det logging og en forsinket kopp te, før Eileif og jeg gikk ut og fikk tatt et lite skippertak i hagen. Alt jeg gjør i hagen er egentlig skippertak, det er litt trøttsomt å både ville ha en fin hage og ikke ville gjøre noen innsats for å få det. Men vi fikk gravd opp to roser jeg fikk i fjor, satt ned georgineknollene jeg har (noen som har overvintret i kjelleren og noen jeg nylig fikk av den ene sjefen min), gravd ned rosene på forhåpentligvis permanente steder, og luket en haug med lupiner.
Så tok jeg med meg Nairo for en liten gåtur langs veien. På tilbakeveien stopper en bil like bak oss, og damen i den roper på oss. Når jeg snur meg og svarer, sier hun at hun har en Finsk Lapphund i baksetet! Så jeg snudde selvsagt og fikk en koselig prat med de.
De bor i Fredrikstad og har hytte på en ås i nærheten av meg, og den vakre firbeinte damen er en omplasseringsdame på 7 år fra Sverige. De hadde sett Nairo og meg flere ganger, men det hadde ikke passet å stoppe før nå. Superkoselig! Nairo var selvsagt overivrig som vanlig, hans artsfrende var litt mer reservert men på alle måter veldig trivelig og supersøt! Hvis noen av dere vet hvem hun er, si gjerne ifra da det alltid er moro å titte litt på stamtavler 🙂 Nok et veldig koselig møte, og selv om det ikke ble noen skikkelig langtur på Nairo i dag, så er han rimelig sliten etter å ha prøvd alt han kunne for å sjarmere henne 😉Håper alle har en fin pinsehelg!
Del dette på:
-
Valpelykke
En stund etter at jeg sto opp, fikk jeg et vakkert skue ut av kontorvinduet. Jeg er bombesikker på at det var pappa som feiret bursdagen sin med å farge himmelen rosa:
Gratulerer med dagen, kjære pappa! Det ligger roser på graven din, og du er i hjertet mitt, alltid <3Til torsdag er Pufflingens valper 8 uker, så denne helgen var siste mulighet for meg for å få hilst på de igjen. Og jeg er jo ikke vanskelig å be når det gjelder å hilse på valper 😉 Det blir også litt spesielt for meg så lenge jeg har falt så totalt for valpenes mamma, Muffy er liksom litt min (men hun skal få fortsette å bo hos deg, Fia 😉 ).
Valpene ble sluppet ut når jeg kom, og de har blitt store siden sist jeg var der! Dette tror jeg er Lilla Alchemilla:
Og dette tror jeg er Aconitum, som jobber med å rydde opp i hagen:
Her er jeg rimelig sikker på at det er Anthriscus som har satt seg ordentlig på rumpa, akkurat sånn bare valper kan:
Mamma Muffy veileder to valper i hvordan å komme over skyhøye brøytekanter:
Jeg tror det er Adonis som ligger her og tar livet helt med ro:
Her er det nok Aconitum igjen, som har funnet seg en pinne. Den pinnen vil “tante” Sally gjerne ha, og hun tok den også. Se så slukøret valpen ser ut på siste bilde, stakkars.
Liten valp med høye bakbeinsløft på tur ut i den store verden sammen med mamma:
Sally-jenta, som jeg også er så glad i:
Vakre lapphundrumper! Og så de bittesmå halene som allerede krøller seg så fint!
“Road-kill”-leke var kjempepopulært, og både Muffy og valpene ville gjerne ha den. Muffy hadde drakamp med de, men på de to siste bildene ser dere at valpene samarbeider for å lure mamma. En valp står klar til å gjøre en avledningsmanøver, en annen distraherer mamma, og den tredje stikker av med leka 😉
Utspekulerte små pelsdotter 😉
Vi kom oss inn og satt oss selvsagt i valpenes område, kjøkkenet. Den ene grinda, som deler spisestua fra kjøkkenet, sto delvis åpen. Allikevel klarte disse to å legge seg på hver sin side av grinda og late som om de ikke fikk tak i hverandre. Det var et skikkelig leven med bjeffing, knurring og flekking av tenner, akkurat så nydelig som valper får det til. Innimellom stoppet de, akkurat som de ville si “Nei, vi gjør ikke noe galt, vi er så uskyldige, såhh!”, og så satt de igang igjen 😉
Men selv små og søte valper blir trøtte og slitne innimellom, og vakrere og mer uskyldige skapninger skal man lete lenge etter:
To tvillinger som sover søtt:
Tror det er Adonis til venstre og Anthriscus til høyre.Her er det Anthriscus som sier “Hei!”:
“Neida, jeg er ikke trøtt i det hele tatt!”:
“Jeg bare blunker til deg, jeg har bare ikke lært å blunke med kun ett øye enda”:
“Det var da veldig så tung snuta mi ble da!…zzzz.zzzz” 😉
Valpekos!
Valpepiraya!
Og en trøtt og sliten mamma Muffy:
Jeg har ikke engang tenkt å si sorry for å bombardere dere med så mange bilder i ett og samme innlegg, for jeg klarte ikke kutte ut noen. Alle bildene forteller jo en liten historie!Tusen takk for at jeg fikk komme en siste gang og hilse på valpene, Fia! Jeg skulle så ønske at en av de skulle flytte hit til meg, men det får bli en annen gang, en gang i fremtiden. Og så må jeg ønske alle valpene lykke til i sine nye hjem, jeg håper jeg får fulgt med på de via bilder her og der.
Del dette på:
-
Terapi
Det er få ting som gjør meg så lykkelig som valper, og det å tilbringe noen timer sammen med valper er terapi for sjelen, uten tvil! Like før jul fikk Pufflingens sitt første kull, og siden innehaveren av denne kennelen er ei venninne av meg, siden det er Finsk Lapphund vi snakker om, og siden de bor bare en times kjøretur unna, tok jeg i dag turen for å hilse på disse 3 uker gamle vidundrene. Og om jeg ikke på forhånd hadde smeltet av bildene jeg har sett av de, så smeltet jeg ihvertfall i dag. Det skulle vært ulovlig å være så søte!
Mamma Muffy fylte 3 år i dag, og det ble selvsagt behørig feiret med både partyhatt og bursdagskake med lys:
Muffy er ei utrolig herlig og trygg jente, så da jeg satt meg opp i valpekassa, kom hun og la seg helt inntil meg og ville ha kos. Og jeg må ærlig innrømme at jeg er veldig lykkelig når jeg kan sitte med en valp i fanget og samtidig få nuss av mammaen til valpen! Fia knipset dette blinkskuddet:
Men nå over til overload av bilder av supersøte valper! Jeg aner ikke hvem som er hvem, men hvis Fia gir meg beskjed, så kan jeg legge inn navnene i etterkant 🙂En liten trøtting som gjør akkurat som min Nairo, nemlig sover med øynene litt åpne:
Aconitum En annen liten trøtting som har en nydelig kort snute:
Arctostapylos Litt våkne er de jo også, og her er det to små nysgjerrige. Se de herlige blikkene som har hele livet foran seg, og som enn så lenge bare vet om den trygge verden i valpekassa:
Adonis til venstre og Anthriscus til høyre De har akkurat begynt å få tenner, og da må det selvsagt utforskes hvordan det er å tygge på hverandre:
Lilla Alchemilla og Arctostapylos Den typiske sovestilen til lapphunden er allerede på plass:
Aquilegia Se denne skjønne lille tassen!
Anthriscus Her ligger det to søsken og sover godt:
Og da tenker selvsagt en av de andre valpene at her vil jeg også sove, så da legger jeg meg oppå de:
Det er noe med disse helt nye potene, helt myke og fantastisk gode å ta på:
Og til sist, en som har funnet ut at sin egen labb kan fungere som pute:
Adonis Du kan følge valpene i Pufflingens blogg, og også på Pufflingens hjemmeside.
Tusen takk for at jeg fikk komme og hilse på i dag, jeg kommer tilbake før disse vakre skapningene flytter ut!
Del dette på:
-
Fôrbytte
Helt siden vi fikk Nairo har han fått Royal Canin. Kroppen hans bruker en del energi siden han er litt stressa og engstelig, så han har i voksen alder fått Energy 4800, noe som har fungert bra. Vi har fått han opp i vekt, han har spist greit nok, og han har hatt en vakker pels.
Jeg har gjort forsøk på å gå over til Vom & Hundemat til han, men det blir han ordentlig løs i magen av, så det har vi rett og slett kuttet ut.
Da han for et års tid siden begynte å få litt problemer med analkjertlene, begynte jeg å tenke at jeg måtte bytte fôr til han. Siden 4800 inneholder mye fett (som han har trengt for å legge på seg), blir jo også avføringen ganske løs, noe som igjen kan resultere i at kjertlene ikke får tømt seg skikkelig.
Tidlig i høst begynte jeg å forhøre meg om hva slags fôr jeg burde gå over til. Det er ikke få krav jeg stiller til et fôr, for selv om jeg ikke vil kalle Nairo en problemhund, så er det noen utfordringer å finne noe som skal tilfredsstille følgende kriterier:
- Mye smak, siden Nairo ikke er spesielt matglad.
- Noe som gjør at han legger på seg og holder vekta, siden han alltid har vært noe undervektig.
- Noe som er skånsomt mot magen, siden han har lett for å få stressmage.
- Noe som gir hardere avføring, slik at analkjertlene tømmer seg.
To av tre dyrebutikker vi var innom anbefalte Acana, så jeg kjøpte/fikk prøveposer på Acana Grasslands og Acana Pacifica. Vi gikk vitenskapelig til verks, og lot Nairo få ti kuler av hvert fôr i hver sin bolle én gang pr dag i en uke, og noterte så hvilken av typene han spiste opp først. Det var egentlig close race, men det var Grasslands som vant, og 5. september startet vi overgangen til det fôret.
Jeg tar ingen sjanser med Nairos sarte mage, så vi brukte veldig lang tid på tilvenningen. Og hvis jeg ikke husker helt feil, så var vi over på kun denne maten for et par uker siden, noe som vil si at vi har brukt to måneder på overgangen. Og det har gått over all forventning!Nairo har for første gang siden han var liten valp bedt om å få mat! I tillegg spiser han opp så og si hvert eneste måltid (han får mat to ganger pr dag), det kan være at det ligger igjen noen få kuler. Tidligere kunne han hoppe over måltider både titt og ofte, nå tilhører det sjeldenhetene selv om han ikke har vært i høy aktivitet.
Vektmessig vil jeg at han skal holde seg over 15 kg, og helst også over 16 kg, og det har han gjort:
Som dere ser, har han svingt mellom 16 og 17 siden vi startet overgangen, og det er helt akseptabelt for meg. Kan være at vi prøver å øke porsjonene litt, men hvis vi ser at han da lar det være igjen enda mer i skåla, så går vi tilbake til 140 gram pr måltid, som han får nå.Bank i bordet, Nairo har kun hatt et par dager med løs mage siden september, og det tror jeg er helt normalt for han uansett hva han går på. Han har ikke vært utsatt for noe mer stressende enn normalt, så dette kan vi leve med. Alle har jo dager hvor magen er litt i ulage.
Avføringen har også blitt vesentlig fastere, og mengden har også minket.
Alt i alt er jeg altså veldig fornøyd med Acana Grasslands. Det eneste jeg har lagt merke til, er at pelsen hans ikke er like fin som den var, logisk nok siden han nå får mindre fett. Jeg har ikke noe lyst til å gi han olje over maten da jeg er redd det fører til løsere avføring på sikt, men han er veldig glad i laks, så planen er å gi han det en gang eller to i uka. I tillegg får han også en og annen kyllingklubbe, men det er mer for tannhygienens skyld enn noe annet.
Ikke misforstå, jeg har ingenting vondt å si om Royal Canin. Men nå fungerte det ikke lenger for Nairo, og jeg er superglad for at vi har funnet et fôr som han fungerer på, og som han uten tvil synes er veldig godt.
Del dette på:
-
Sopp- og hundetur
Nairo og jeg dro i dag på besøk til Katharina for å gå en tur i skogen og se etter sopp samtidig som hundene fikk herjet litt sammen. Nairo prøvde å be pent om ikke jentene kunne komme bort til han:
Så langt i høst har jeg kun funnet tre bittesmå kantareller. Katharina tok oss med til et av hennes faste kantarellsteder, og selv om det var mindre der enn det visstnok pleier å være, så var det mer der enn jeg har sett noe annet sted i år. Og det var god størrelse på soppen også:
Det var umulig å få tatt noe fint bilde av alle tre hundene. Derfor legger jeg ut et bilde som er det totalt motsatte av fint, nemlig morsomt :p Det ser her ut som om Muffy svever i lufta med Nairos forlabber rundt seg. Nairo ser vettaskremt ut, og Muffy har tatt frem krokodillegapet og sier ifra at hun ikke vil ha noe av lukting i rompa :p Sally har som vanlig inntatt rollen som politi og står i forgrunnen og kjefter på “bråkmakerne”:
Men tro meg, alle tre både kan være og er veldig vakre! Her er Muffy-jenta:
Og Sally-jenta:
Og urokråka mi:
Det er mye sopp i skogen som jeg ikke har noen peiling på hva er. Dette er vel en fluesopp, og uansett hvor giftig den er så er det ikke til å komme unna at det er en vakker sopp som gjør mye ut av seg:
Det ble mer skravling da vi kom hjem til Katharina, men til slutt måtte jeg komme meg hjemover. Og da jeg hadde åpnet dørene for å pakke inn i bilen var det ei som tydeligvis ville være med meg hjem! Og det hadde ikke vært meg imot <3
Tusen takk for noen kjempekoselige timer, Katharina! Vi bor så nært hverandre at dette burde vi gjøre oftere 🙂 Og Nairo har sovet siden vi kom hjem, og han var også sulten som bare dét 😉Del dette på:
-
Lapphundspesialen i Aurskog 17. august
I går var det altså lapphundspesial i Aurskog, og jeg bestemte meg utpå dagen på lørdag at jeg skulle ta turen. Sto opp klokka 6 i går tidlig og satt i bilen omtrent på slaget 7. Veibeskrivelsestjenesten på gulesider.no hadde fortalt meg at jeg hadde ca 2 timers kjøring, men siden jeg ville ta noen cacher på veien beregnet jeg god tid sånn at jeg skulle være på plass da de Finske Lapphundene gikk i ringen klokka 10.
Været var ikke på vår side, jeg hadde øs pøs hele veien oppover. Så jeg visste at jeg ikke kom til å gidde å lete lenge etter cachene, men allikevel fikk jeg en litt lengre stopp en planlagt ved den første cachen, en kirkecache. For idet jeg gikk ut av bilen ble jeg nærmest overfalt av en ung, rødspraglete guttepus som var så kjælen og kosete at jeg knapt fikk flyttet beina. Han gned seg på skoene mine, gikk slalåm mellom beina mine og prøvde ved et par anledninger å klatre oppover beina mine også. Og jeg klarte jo ikke å la være å kose litt med han 😉 Han ville ikke vise meg hvor cachen var, og siden det bøttet ned med vann, ga jeg fort opp letinga. Men når jeg gikk tilbake til bilen, prøvde pus å klatre opp på det ene fremhjulet og inn i motorrommet. Fikk avverget dette, bar katten bort til en gressplen og fortalte han at han ikke kunne være med. Når jeg så kom tilbake til bilen og lukket opp førerdøra hadde han allerede tatt meg igjen og kom seg nesten opp i setet før jeg fikk tatt tak i han igjen og bar han bort til en annen gressplen. Da skjønte han tegninga og klatret opp i et tre istedenfor.
Ved neste cachestopp ga jeg også opp. GPS’en svirret rundt som ei ør høne, og selv om jeg hadde regnjakke på meg følte jeg meg bløt til skinnet, så bushingen ble snart avsluttet. Den tredje cachen fant jeg fort og greit, og på den fjerde jeg hadde planlagt var innkjørselen til denne kirken så kronglete og kom så brått på at jeg ikke gadd. Dessuten skjønte jeg at jeg begynte å få knapt med tid. Men, jeg parkerte ved utstillingsplassen 10 minutter før start og fikk dratt på meg hele regndressen før regnet ga seg…for en stund. For nok og mer enn nok vann kom ned i løpet av de 5 timene jeg var der.
Som vanlig var det mengder med kjente der, utrolig koselig å snakke med dere jeg stort sett bare ser på spesialer! Og selv om jeg aldri har med meg Nairo på sånt lengre, så er jeg aldri uten hund å kose med, uansett om det er lapphund eller annen hund. Og det gjør meg glad 🙂
Jeg har laget et offentlig album på min personlige FB-side, men noen bilder må jeg jo ha med her også. Her er de skjønne valpene B Is For Brilliant og Woodshine’s Aquata som viser seg frem for dommeren:
Molly ba Nalle og Tassen (Lundehund) opp til lek, og hvem kan vel motstå Molly? 🙂
Verdens vakreste Modji har blitt øyeoperert og er nå erklært frisk på det opererte øyet. Jippi!
Etter leken med gutta fant Molly ut at det var like greit å sove litt før hun skulle i ringen, skjønne jenta 🙂
B Is For Brilliant fulgte nøye med da de voksne hundene var i ringen, hun lærte sikkert et triks eller fem 😉
Men det er begrenset hvor lenge en valp klarer å holde seg unna lek og ugang, her ligger hun underst:
Og her har vi BIS-finalen:
Fra venstre: BIS3 Svensk Lapphund Lillmusties Liam, BIS2 Lapsk Vallhund Arctic Soul Lapponian Kiehka og dagens vinner BIS1 Finsk Lapphund Ukkonen Av Vintervidda. Hvilket minner meg om spesialen på Lygna for et år siden, der rekkefølgen på rasene ble akkurat den samme, og BIS1 og BIS3 var akkurat samme hund, men BIS2 for et år siden var ikke på utstillingen i går.Parkerte hjemme klokka 17, og fikk dermed god tid på å roe ned, slappe av og drikke te før det var kvelden og opp like tidlig i dag for jobb.
Del dette på:
-
Litt nytt fra denne kanten
Jeg har en blogg! Og jeg har ikke glemt den! Men som jeg skrev i forrige innlegg, så har ikke denne sommeren vært av de beste for meg, derfor har det ikke vært stort å blogge om. Nå tenkte jeg derfor å ta dere med på en liten oppdatering på hva som har skjedd i det siste.
Om mandag var jeg tilbake på jobb på skolen. Har jo fått 50 % ut året, og jeg var ikke klar over hvor mye jeg hadde savnet sjefene og kollegaene mine før jeg kom på jobb om mandag, det var en herlig følelse å være tilbake igjen! Nå begynte ikke alle lærerne før om onsdag, og jeg var hjemme tirsdag, onsdag og torsdag, så i dag fikk jeg møtt de fleste etter sommeren, og jeg gleder meg til alt spennende som kommer til å skje på jobb frem til jul. Det er litt ergerlig å ha funnet drømmearbeidsplassen uten mulighet for å få en fast 100 %, men sånn er det nå engang i denne kommunen, som har et underskudd på jeg vet ikke hvor mange millioner. Men ikke misforstå: jeg er superduperglad for å ha fått 50 % for en periode!
Så en gladnyhet: Eileif hadde siste dagen sin på sommerjobben i dag, og i dag fikk han også beskjed om at han har fått en midlertidig 100 % stilling på samme stedet ut september! Nå er ikke det veldig lenge, men for hver måned vi har jobb, så kjøper vi oss litt ekstra tid når det gjelder de økonomiske utfordringene vi står ovenfor. Så jippi og hurra for litt jobb, for det er bedre enn ingen jobb! 😀
Dere som har fulgt meg en stund husker sikkert den heller slitsomme augustchallengen jeg tok i fjor, ja jeg snakker geocaching 🙂 Det er også en augustchallenge i år, heldigvis ikke like utfordrende som i fjor. Årets challenge går ut på å finne 6 forskjellige cachetyper etter noen gitte regler, og jeg startet allerede 1. august. Da var jeg sikker på at jeg hadde god nok tid til å finne andre tilsvarende cacher hvis jeg ikke skulle finne en eller flere av de planlagte. Jeg startet med en Wherigo, nemlig Halden By. En fin rundtur i Halden sentrum, men det å få tak i selve cachen ga meg mer hodebry enn jeg satt pris på. Høyden min kom til kort, og jeg var få sekunder unna en telefon til cacheeier (en tidligere kollega), men jeg fikk til slutt en god idé som heldigvis gjorde at jeg fikk logget uten hjelp. Dét var en seier, det! Samme dag tok jeg også en Multi, som lever opp til navnet sitt: En kort og enkel multicache. Jeg har ikke tatt mange multier, men denne var absolutt av det enkle slaget, noe som passet meg godt. Og jeg avsluttet dagen med en Mystery. Jeg finnes ikke glad i Mystery’er, jeg føler meg stokk dum når jeg ikke klarer å engang skjønne hvordan jeg skal starte å løse oppgaven. Men denne, QR 001, var veldig lett å løse, det var det å finne selve cachen som ga meg mest utfordring. Hadde jeg ikke vært på et veldig offentlig sted, hadde jeg jublet høyt og tydelig når jeg endelig fant den 😉
6. august skulle vi til Strömstad for å feire D’s 16-årsdag med en tur på Buktens Pizzeria, og siden det var kommet en ny tradisjonell cache på akkurat den veien vi skulle kjøre, stoppet vi og prøvde oss på den. Vi fryktet at den kunne være veldig godt gjemt, men vi hadde flaksen på vår side og kunne kjapt logge Grönehög Mound.
Dagen etter hadde jeg noen ærender i by’n, og da tok jeg med meg Nairo for å gå tur i Ertemarka og samtidig logge en Earthcache. Vi har ikke kjempemange Earth’er i Halden, men Jettegrytene i Ertemarka var en fin og relativt enkel Earth, og dermed var jeg ferdig med 5 av 6 cachetyper. Her poserer Nairo ved siden av den største av jettegrytene:
Nå gjensto altså bare et event, og i går ble eventet 14.08.1814 – 2014.08.14 avholdt på Svinesund. Det ble jeg med på, og dermed kunne jeg logge den 6. cachetypen og i gevinst fikk jeg 7 souvenirer, en for hver cachetype og en for å være The Achiever. Stas! 🙂 Eventet i går bød på mye mer enn å bare møte kjente og ukjente cachere, det endte også med veldig mye bushing på svensk side, mye gåing av typen “holde seg fast i småbjørk og blåbærlyng for ikke å skli ned skrenter”, og ekstremt mye latter. Vi var en gjeng på 7 som dro ut for å finne 3 av cachene som ble publisert i forbindelse med eventet, og det er utrolig moro å cache sammen med andre! Etter mye slit fant vi alle tre, og noe av utsikten underveis var den gamle Svinesundsbrua med utsikt både videre utover fjorden og også inn mot Halden:
Da vi kom tilbake til eventplassen en times tid etter at eventet var ferdig ble det publisert nok en cache, og den fikk jeg også logget. Så da ble det jaggu 5 forskjellige cachetyper i går også 🙂I morgen er det den årlige internasjonale geocachingdagen, noe som innebærer at hvis man logger en cache i morgen, så får man en souvenir på cachesiden sin. Har ingen betydning hva slags type cache man logger. Så da må jeg jo ut en tur i morgen også. Nå skal det foregå et sykkelritt rett forbi husveggene våre i morgen, men heldigvis er ikke det før på ettermiddagen, så jeg skal passe på å få logget en boks i morgen formiddag.
Til søndag har Norsk Lapphundklubb rasespesial i Aurskog, kun et par timers kjøring for meg. Men jeg er veldig usikker på om jeg skal dra… Jeg vet jeg antagelig kommer til å angre hvis jeg ikke drar, men samtidig vet jeg hvor slitsom en sånn dag er, og jeg skal på jobb på mandag. Så jeg får bruke morgendagen på å bestemme meg.
Sånn, det var litt oppdatering om hva som har skjedd hos oss i det siste, hva har skjedd hos dere i det siste da?
Del dette på:
-
Dagstur til Skien
I går passet det endelig for både Annikken og meg at jeg skulle ta meg en tur til hennes del av landet, nemlig Skien. Siden jeg i all hovedsak gjør det jeg kan for å holde meg unna båter, droppet jeg både Strömstad-Sandefjord og Moss-Horten. Starten gikk hjemmefra ved 7-tiden på morgenen og jeg valgte Oslofjordtunnelen, fulgte så E18 et lite stykke før jeg tok av mot Siljan og så nedover mot Skien. 4 cacher ble funnet og logget underveis, slettes ikke dårlig siden jeg da nesten doblet antall funn i år. Nei, jeg har ikke akkurat cachet mye i 2014!
Bil-GPS’en tok meg trygt frem til Annikkens hus ved 1130-tiden, og som vanlig satt vi igang skravlingen fra første sekund og jeg tror ikke vi stoppet å skravle før jeg satt meg i bilen ved 19-tiden. Superduperkoselig!
Vi tok en tur til Brekkeparken sentralt i Skien, og her var det absolutt mye å titte på og lese om! Selvsagt var kameraet med også, og jeg må si det var deilig å kunne gå rundt og knipse bilder uten å ha en utålmodig hund på slep 🙂
Her er hovedhuset til Søndre Brekke gård:
Som dere kan lese i linken til museet, så står det en mengde gamle hus i Brekkeparken. Og en av de tingene jeg er mest imponert over (i tillegg til det faktum at husene fremdeles står etter flere hundre år!) er utskjæringer og utsmykningen på husene. Se bare her, på hver side av et lite vindu over en inngangsdør:
I ett av husene var det skikkelig luksus med “innendørs utedo” i 2. etasje. Det ser ut som om Annikken var litt skeptisk til om det kanskje satt noen der oppe? 😉
Museet har også tatt vare på gamle gravsteiner og minnestøtter, og akkurat denne skilte seg litt ut med sine engler øverst og hodeskalle nederst:
I hagen rett foran hovedhuset var det anlagt en søt liten labyrint:
Man går seg vel ikke akkurat vill i denne labyrinten, men jeg synes det var en artig måte å ha blomsterbed på, selv om jeg ser at det krever mye vedlikehold.Over hovedinngangen til hovedhuset fant vi denne festlige varianten som avslutning på takrenna:
Og dette nydelige vinduet satt i et av de gamle laftede husene:
Jeg hadde aldri forventet at jeg skulle se hjerter i hjørneutsmykningen på et gammelt hus!
Etter vandringen hit og dit i parken satt vi oss på Brekkeparken kafé og inntok en nydelig sommertallerken med forfriskende isvann, noe som virkelig trengtes i varmen:
Vi valgte å ikke sitte så vi så utover byen, rett og slett fordi det ble altfor varmt, men jeg fikk tittet utover før vi gikk, og selv om Skien er en litt større by enn Halden, så så jeg likheter i utformingen av bysentrum.Like ved inngangen til parken ligger det også en cache, og den ble tatt ved hjelp av min elendige mobil-app. Heldigvis var cachen ikke altfor vanskelig plassert, og dermed fikk også Annikken sett en cache 🙂 5 nye funn på meg totalt, pluss at jeg tok med meg en TB som skulle til Danmark, nå ligger den her i Halden, litt nærmere målet sitt.
Vi kjørte så hjem til Annikken igjen for mer skravling. Og selvfølgelig for masse hundekos! Vakre Storm:
Og skjønneste Nova, som synes det var helt greit å ligge i skyggen under bordet:
På vei hjemover klarte jeg å kjøre bittelitt feil et par ganger (bil-GPS’en ville nemlig at jeg skulle ta Horten-Moss), men jeg parkerte hjemme ved 23-tiden, og hadde da lagt ca 54 mil bak meg. Det er altså ikke avskrekkende langt mellom Halden og Skien, og jeg har så absolutt lyst til å gjenta dette flere ganger! Tusen takk for en herlig dag, vennen!Del dette på:
-
Lapphundspesialen på Kongsberg 2014
I går var det tid for årets lapphundspesial på Kongsberg igjen. For 2 år siden var det nettopp her jeg første gang var på en lapphundspesial, og selv om det har blitt mange fler på forskjellige steder etterpå, så trives jeg aller best her. Det var mange jeg savnet i år, dere vet hvem dere er. Og jeg håper våre veier krysses snart på en annen spesial!
Natt til i går blåste det såpass at jeg måtte sove på sofaen for Nairo sin skyld. Ikke den mest optimale oppladningen når jeg skulle stå opp klokka 0415 etter bare 6 timers søvn, men det gikk jo på et vis. En litt vel rolig start gjorde at jeg ikke kom meg avgårde før klokka 0550, men heldigvis var føret bedre enn i fjor, og jeg var fremme på utstillingsplassen allerede ved 0830-tiden.
Det var meldt regn og regn fikk vi. Heldigvis ikke like ille som på Lygna i august, men det er allikevel utrolig kjedelig når alt blir vått og bikkjene blir gjørmete og fulle i sand. Og selv om vi alle synes det var kjedelig med snøværet på Kongsberg i fjor, så foretrekker jeg faktisk det været fremfor regn.
Jeg tok over 150 bilder i går, men kun et fåtall gikk gjennom “kvalitetssjekken” i dag. Jeg har lagt ut alle i et offentlig album på Facebook, men noen av de må jeg jo vise frem her også.
Ei dame kommenterte at disse to så ut som hunder på boks 😉 La meg presisere at disse to bor sammen og hadde det veldig bra i buret sitt 🙂
Storm (Schanderulvens Storm Jr) og Nova (Lapinlumon Harmaasukka)Det er ikke bare alvor på utstillinger, man skal ha det moro også! Det er disse to et levende bevis på, man lar da ikke muligheten til snølek gå fra seg når man har lapphund!
Molly (Fjällfarmens Amie)Lapphundene er heldigvis en ganske lettstelt rase som ikke skal styles og ordnes med i det vide og brede før utstilling. Men en liten omgang med børsten må selvsagt til 🙂
Storm (Schanderulvens Storm Jr)Denne gutten er krypt i likhet med Nairo, så utstilling for han betyr å titte på og bjeffe til de andre hundene 🙂
TerhoHer får Nova litt kos mens de venter på deres tur foran dommeren:
Nova (Lapinlumon Harmaasukka)Det var fler som ville ha kos mens de ventet:
Molly (Fjällfarmens Amie)Skjønneste Molly!
(jeg vet jeg har sagt det før, men det kan ikke sies for ofte: jeg så Molly første gang i valpekassa ved siden av valpekassa til Nairo da vi hentet han, og jeg falt totalt for henne. Er SÅ glad for at jeg har fått muligheten til å følge med på henne!)Et typisk utstillingsbilde. Som vanlig har jeg klart å stille meg slik at vi stort sett bare ser rumper. Men det er fine rumper da! 😉
Beste tispeklasseMange hunder fikk nye kompiser i går:
Molly (Fjällfarmens Amie) og Lupin (Rognebergtrollet’s Fanki, Svensk Lapphund)Og mange hunder møtte slekta si. Disse to vakre jentene er halvsøstre, og de er også halvsøstre til Nairo. Alle tre har Fidelis Homohominilupus som pappa, men de er altså fra tre forskjellige mammaer. Molly er 5 dager yngre enn Nairo, Warja er litt over 10 måneder eldre enn Nairo:
Molly (Fjällfarmens Amie) og Warja (Fjällfarmens Warja)Og så har vi denne lille jenta da, som er så sukkersøt at man nesten kunne spist henne opp:
Modji (Lapinlumon Ilonpisara)Nairo fikk også lekt litt med Molly, noe både han og jeg satt stor pris på! Og for en respekt han fikk for henne når hun ble lei av at han var litt vel nærgående! :p
Etter utstillingen var jeg med på generalforsamlingen i klubben. En helt ny opplevelse for meg, men absolutt interessant. Og veldig mye enklere å høre på diskusjoner istedenfor å lese de.
Kom meg avgårde ved 19-tiden, og parkerte hjemme klokka 2130. En halvtime etterpå hadde jeg slukket lyset og var allerede i drømmeland i senga mi. 40 mil og 15 1/2 time tar på, men det er verdt det på alle måter. Selv om været som sagt var elendig, så kan man ikke annet enn å kose seg sammen med hyggelige mennesker og nydelige hunder. Og jeg gleder meg allerede til neste år!
Del dette på:
-
Føtter
Jeg har jo helt glemt at jeg har en triksvideo til på lager! Pluss et par triks jeg ikke har fått filmet enda, men vi har det vel ikke travelt, har vi vel? 😉
Dette er ett av triksene jeg er mest stolt over at vi har fått til. Jeg har sett mange videoer av andre som får til dette, og jeg synes det er så imponerende å se på! Nå husker jeg ikke lenger hvordan vi trente det inn, men Nairo tilbyr det for egen “labb” både titt og ofte 🙂
Vi har generelt vært litt sløve med trikstrening siden før jul, men nå har vi jo egentlig all verdens tid å ta av etter jobb og i helgene, så jeg må bare titte litt i triksboka jeg har og vri hjernen litt for å komme på noe nytt og spennende å trene på 🙂Del dette på:
