Jeg vet ikke om det er noe med året 2019 som gjør meg mer modig, eller om det er alderen min. Jeg har aldri vært noe tøff på å gjøre drastiske endringer på håret mitt, det skal liksom bare være langt og henge der. Men så tok jeg jo mot til meg og klippet det kort for et par måneder siden. Og jeg angrer ikke på det, jeg er glad for at jeg turte, men jeg er fremdeles ikke sikker på om det forblir kort eller om jeg kommer til å spare det ut igjen.

En av tingene jeg misliker med det korte håret, er jobben som følger med. I går vasket jeg det og gjorde absolutt ingenting med det. Da ser det sånn ut:

Det ser helt ok ut, men jeg trives ikke med det sånn. Skal håret mitt være slett, må det være langt.

Derfor har jeg den siste måneden tatt jobben med å krølle det hver eneste gang jeg har vasket det. Da er jeg mest fornøyd, men jeg er for lat til å holde på sånn 3 ganger i uka. Gidder ikke stå en halvtime på badet bare for å krølle! Så det gjorde jeg noe med i dag, og etter 3 timer hos frisøren ser jeg sånn ut:

Jupp, jeg ser omtrent ut som jeg gjør etter å ha stått en halvtime på badet. Bare at nå er det permanent 😀 Det er 19 år siden forrige permanent, og da var håret mitt vesentlig lengre, så dette skal bli spennende!

Håret er klippet opp litt nå, det er ikke lik lengde på alt , slik jeg har hatt det i mange år. Det er for å få litt mer volum og rufs i det, og ikke se ut som en trekant eller en A. I tillegg gikk hun over med stor krøllstav her og der for å roe ned puddel-looken litt, for den er absolutt under der 😉 Men krøllene kommer til å strekke litt på seg den kommende tiden, og da blir det ikke like mye puddel. Altså; puddelfrisyre er fint det, men bare på pudler og på 80-tallsrockere.

Nå skal jeg la det være i fred i 2-3 dager, og så må jeg begynne å venne meg til en ny måte å ordne det etter vask. Får se om noen gamle triks ligger gjemt i bakhodet ett sted, jeg har tross alt hatt en del permanenter opp igjennom årene 🙂