-
CITO og event på Kruseter
Jeg hadde ikke sikret meg suveniren for CITO for sesong 1 i år, og med 31. mai som siste dag, fant jeg ut i slutten av april at jeg måtte arrangere ett selv. Så jeg tok kontakt med kommunen for å høre om de kunne hente søppel, og når det var i boks var det bare å sende inn CITO til publisering. Jeg hadde også lyst til å skravle, så det ble et event i tillegg 😉
Hele uka har jeg fulgt med på værvarselet, og vi kom dessverre ikke utenom regnvær. Ikke misforstå, jeg er superglad for regn nå som det er så utrolig tørt, men det kunne godt ha vært opphold akkurat de to timene eventene var i går. Men men, vi krymper heldigvis ikke av litt vann, og to av deltakerne kom med bobil med markise, så vi hadde noe å stå under. Veldig bra!
Jeg ventet ikke noe storinnrykk av folk nettopp på grunn av regnet, men jaggu kom det 20 personer og 3 hunder! Eller egentlig var det 21 personer, men den ene var datteren til ei geocacher, og denne datteren beveget seg ikke ut av bilen, så jeg teller ikke helt med henne 😉
Som vanlig kom ikke alle som hadde logget Will Attend, og som vanlig kom det noen som ikke hadde logget Will Attend. Helt normalt 🙂 Lisa hadde logget Will Attend, men jeg regnet ikke med henne på grunn av været. Men hun kom! Og hun hadde med seg lille snuppa på 5 måneder!
Lisa smiler så mye at hun ikke klarer å ha øynene åpne, snuppa lurer veldig på hva som foregår. Snuppa fikk sitt geocachingnick i går, og mine to eventer var hennes første to funn. Veldig stas, og veldig godt å få litt tid sammen med de ❤
Det ble plukket noen sekker med søppel. Glemte å ta bilde av selve søppelet, tok bare et gruppebilde av alle, og det vil jeg ikke legge ut her. Men jeg vil påstå at både CITO og event var vellykket, jeg storkoste meg ihvertfall.
Da Raymond skulle dra, kom han bortom meg og sa han skulle dra og blant annet ta en D5/T5. Jeg ba han pent om å vente til jeg kunne dra ved eventslutt, og det gjorde han. De med bobilen og ei annen cachevenninne bestemte seg for å bli med, man lar jo ikke sjansen til en D5/T5 gå fra seg 😉 Så da møttes vi på en parkeringsplass og gikk de 500 meterne inn til GZ, hvor Raymond ganske enkelt og greit klatret opp i et fint klatretre imens vi andre var heiagjeng:
Jeg skal ikke hardnakket påstå at jeg hadde klart å komme meg helt opp selv på grunn av høyden, og ikke minst fordi den nederste greina var ganske høyt oppe for korte meg. I tillegg var greinene glatte og sleipe på grunn av regnet, men Raymond fikset oppdraget, og det var jeg glad for:
Jeg har cachet ekstremt lite i mai, så de 3 funnene i går hjalp bittelitt på statistikken. Har ikke bestemt meg for om jeg skal dra ut om en uke, for da trenger jeg egentlig ikke noen funn, eller om jeg skal vente til pinsehelgen, da trenger jeg noen funn både på lørdagen og på søndagen.
Del dette på:
-
Tutjern og shopping
Det er suvenirhelg i cacheverdnen denne helgen (i dag til og med mandag), og da MÅ jeg jo ut og finne en cache 😜 Eileif og Nairo skulle være med, så valget falt på en liten skogstur fra Rahaugen inn til Tutjern og tilbake. Jeg har tatt noen cacher langs denne veien før, men Tutjern er ny for meg.
Nairo satt snuta i bakken så fort vi kom ut av bilen:
Jeg bruker sjelden panoramafunksjonen på noe som helst kamera, men her om dagen så jeg en TikTok hvor de brukte den oppover på trær, så det måtte jeg også prøve. Artig resultat:
På den måten får man med hele treet, men det ser unektelig litt rart ut.
Det var bred grusvei i 1 km, og så sti de siste 100 meterne inn til tjernet. Og da dro jeg frem panoramafunksjonen igjen for å få med hele tjernet:
Og egentlig blir det bare feil, for tjernet går nesten i vinkel rundt den steinodden jeg står på, så jeg vet ikke helt hvor moro jeg synes panorama er. Men da har jeg prøvd 😊
Vi hadde sabla god tid, så Eileif la seg rett og slett ned i sola:
Helt stille, bare fuglene som kvitret. Nairo klarte ikke å få ro i kroppen, det var altfor mange gode lukter til at han ville sitte stille. Så på familieselfien måtte han tvangskoses litt:
De er nå søte, disse gutta mine ❤
Vi ruslet tilbake samme veien. Eileif så en løve (en fersk stubbe inne i skogen med samme farge som en løvemanke), jeg så en elg på et hogstfelt (ei stor rot), og jeg så helt reelt et rådyr 😊
Fant ut av vi kunne ukeshandle på Coop Extra på Næridsrød, en butikk vi sjelden handler i. Og ja, det heter Næridsrød, ikke Næringsrød. Selv haldensere klarer ikke lære seg det… Siste stopp for dagen var hos Sarahs kakeri. Jeg kjøpte makroner med salt karamell hos henne til Grillkløverkvelden for noen år siden, og har drømt om de siden. Så i dag ble 10 av de med meg hjem:
De er frosne når du kjøper de, så jeg la 2 i kjøleskapet og resten i fryseren. Ellers hadde alle blitt spist til finalen i Kompani Lauritzen i kveld 😉
Del dette på:
-
Jeløy nord i går
Fredag kveld fikk jeg en melding fra Raymond, som lurte på om jeg ville være med på tur på Jeløy nord i går. Jeg hadde planer om å cache alene i går, så de planene gikk lett rett i vasken, og vi møttes på en parkeringsplass kl. 1030. Fint infoskilt for området vi skulle gå i:
Vi ruslet avgårde i deilig vær, litt skyet og ikke for varmt. Våren er her uten tvil, noe denne karen var helt enig i:
Og disse lysende solene var også enige i det:
Det var ikke noe som helst rester av snø, og det var stort sett fine stier hele veien:
Etter en fryktelig bratt bakke, som ikke ga utslag i vondt noe annet sted hos meg enn i stoltheten og den manglende kondisen, tok vi en ørliten avstikker ut til et utkikkspunkt der vi hadde utsikt mot Horten på den andre siden av Oslofjorden:
Vi fant stort sett alle cachene uten problemer, men en av de leta vi etter i 45 minutter uten hell. Klin umulig da det var på kanten av et hogstfelt/tynningfelt, og selv om vi økte radiusen betraktelig, var det ikke noe funn. Raymond sendte noen forespørsler om hjelp, til ingen nytte. Så vi gikk videre. Men etter at jeg dro hjemover hadde Raymond fått litt flere svar, så han gikk tilbake og fant den. Noe som betyr at jeg må ta turen tilbake, jeg også. Heldigvis har jeg flere cacher igjen i området, så det blir ikke tur bare for den ene liksom.
Hvitveis har jeg i hagen, men blåveis er det sjelden jeg ser. I går så jeg mange av de:
Det ble 19 funn i går: 11 letterboxer, 4 wherigoer, 3 mysteryer og 1 tradisjonell. Veldig fornøyd med både funnene, turen og selskapet på turen!
På vei innover fikk jeg stoppet innom Biltema og handlet litt til vedlikehold av noen cacher. På vei hjemover stoppet jeg innom XXL for å se om jeg fant noen nye tur”joggesko”, men jeg fant ingen som passet foten min til en pris jeg var villig til å betale. Så var det Sakrua sushi som sto for tur, etterfulgt av en kjapp stopp i en matbutikk. Og så hjem for å nyte dagens middag:
Den til venstre er noe double fried-greier som jeg har spist før, veldig god! Den til høyre er noe med chilimajonestopping, der ble majonesen litt sterk for meg. Og så Inari i bakgrunnen, den må jeg alltid ha en av 😉
Kvelden gikk med til strikking og den siste Harry Potter-filmen, så jeg kan ikke si annet enn at gårsdagen var mer eller mindre perfekt. Måtte det komme mengder med tilsvarende lørdager fremover!
Del dette på:
-
Tilbake i Trømborgfjella
Nå har jeg stort sett holdt meg i ro helt siden operasjonen, men i dag ville jeg ut og gå tur. Påskeferie, nydelig vær og Eileif har friuke. Ut!
Vi dro tilbake til Trømborgfjella, der vi var 2 dager før operasjonen. Nå skulle vi ta den midtre delen av runden, så vi startet med en transportetappe der det ikke var noen cacher. Det var fremdeles frost i bakken stort sett hele veien, og litt vann, is og snø her og der:
Vi kom snart til der vi var sist, med utsikt mot den gapahuken vi ikke stakk nedom:
Gapahuken ligger på odden midt i bildet, helt bakerst.
Så kom vi inn på nye stier, og der lå cachene som perler på en snor. Vi krysset myr på klopper:
Og vi tok pauser og selfier:
Nairo var storfornøyd med å være på tur:
En liten stund etter å ha tatt av fra en runde og gått inn på tilbakeveien, fant vi oss en liten knaus hvor vi tok matpausen:
Nairo ble tilbudt tyggebein, som han slettes ikke ville ha (han ville gjerne ha det da vi kom hjem):
Men en bit av våre brødskiver ville han gjerne ha, og han fikk 😉
Like etter matpausen gikk vi forbi en perfekt liten rasteplass:
Er ikke det typisk da, at man finner en rasteplass etter å ha tatt pause?
Det var noe gåing på grusveier, men også mye på stier. Og det var nydelig skog:
Det ble 16 funn (alle mysteryer, siden La Linea-geoarten er mysteryer), og ikke mindre enn ca 7,5 km. Og vet dere hva? Ikke det minste vondt i noen av leggene! Hurra! Sliten, ja. Utgått i beina og føttene, ja. Men ikke antydning til sånne smerter som jeg har hatt de siste to årene. Så ikke bare var det en herlig tur med favorittgutta mine, men det var den første smertefrie turen på omtrent 2 år. Jeg er så takknemlig! ❤
Del dette på:
-
Litt caching i vårsola
Jeg ville ut og finne noen cacher i går. Tør ikke gå noe særlig ennå, så det måtte bli kjøring med bittelitt gåing. Vi har ikke begynt å gi Nairo “svensketabletten” ennå, derfor er det bare Norge som er aktuelt, og da ble det som det pleier å bli, kjøring nordover mot Rakkestad og Mysen/Askim, og så snu og kjøre en annen vei nedover.
Det er merkelig at det skal være så tilfredsstillende å finne disse:
Men akkurat denne er ekstra fin på grunn av fargen, og den matcher perfekt til nåværende neglelakk 😄
Kirker er alltid et naturlig sted å stoppe for å finne cacher, og ved Eidsberg kirke har jeg leta før, uten å finne. Men da mest fordi det har vært mugglere i nærheten. Nå gikk det som en drøm, og kirken var også fin:
Etter et par stopp til, bråbestemte vi oss for å stikke nedom Vamma kraftverk for å ta en lab-runde der. Og det angret vi ikke på, for dette var et spennende og interessant sted med mye historie. Som for eksempel denne gamle trappa:
Vi så idet vi kjørte dit at det var et populært sted for hundelufting, derfor fikk Nairo bli i bilen. Men det ble en selfie allikevel:
(bilder av Nairo kommer senere 😊)
Det var langt ned, noe jeg sliter mer med enn Eileif. Så jeg holdt meg stort sett midt på de gangene vi gikk over bruer. Men jeg ble allikevel fascinert av beliggenheten til huset i bakgrunnen:
Er det så idyllisk som det ser ut, eller er det så mye støy fra kraftverket at det bare blir slitsomt?
Vi fant også noen lysende soler, årets første for min del:
Etter å ha tatt bonusen til lab-runden, dro vi videre til Staås batteri. Der tok vi med Nairo ut selv om det ikke var mange meterne vi skulle gå, og vi ble først møtt av et infoskilt:
Nairo hoppet rett opp på en av murkantene, han ville ha full oversikt:
Vi tittet oss litt rundt, det lille området besto bare av slike firkantede “hull” som dere ser noen av her:
Cachen ble funnet, og utsikten ble beundret:
Og denne utsikten gjør at jeg forstår hvorfor det var hensiktsmessig å ha et forsvarsverk her.
Nok en kjapp stopp ble unnagjort før vi stoppet ved Svinndal kirke. Her surret jeg bittelitt før jeg fant cachen ved hjelp av en tidligere logg, og så tok jeg meg tid til å ta bilde av kirken:
Nest siste stopp for dagen var Sæbyvannet. Her ble Nairo også med ut, og vi nøt sola, alle tre:
Nairo ville absolutt ned til vannet for å drikke, og han klarte å finne en liten plass hvor isen hadde gått. Men for å komme seg opp derfra igjen måtte han helt ut i vannet for å snu, så vi kan dermed si at Nairo har tatt årets første bad. Han ble ihvertfall våt under magen 😆
Siste stopp var en cache i et busskur. Jeg er ikke det minste glad i å stoppe i busslommer, men Eileif fant cachen kjapt, og det kom ingen buss. Puh!
16 funn ble det i går, 10 tradisjonelle, 5 lab-cacher og 1 mystery. I tillegg fikk jeg testet leggen min litt i en liten oppoverbakke som normalt sett ville gitt meg vondt, men i går gikk det helt fint! Litt sliten i beinet ble jeg jo, og litt øm i lysken, men leggen fungerer igjen, hurra! ❤ Nå er det bare opptreningen som gjenstår når jeg ikke lenger kjenner lysken, og jeg er så takknemlig!
Del dette på:
-
Skogstur i Trømborgfjella
Sørvest for Mysen ligger det en geoart formet som La Linea (Streken) som ble publisert i 2018. Dette er 50 mysteryer som jeg løste kort tid etter publisering (!), men som jeg aldri har fått surret meg til å ta. Det er fullt mulig å ta alle cachene på én tur, men også mulig å dele turen i to. Da Eileif om fredag sa ja til å være med på tur i går, ble jeg sittende lenge og se på kartet for å finne et sted vi kunne ta med Nairo, og da kom jeg til å tenke på denne geoarten. Heldigvis fant jeg en mulighet for å dele den enda mer opp siden jeg ikke makter å gå langt, og siden vi tross alt må tenke på at Nairo ikke er noen ungfole lenger. Så derfor satt vi kursen mot parkeringen på Dynjan for så å gå i Trømborgfjella i går:
8 cacher var det på runden vi gikk, og det var fine skogsstier hele veien. Noe is enkelte steder som stort sett gikk greit å gå utenom, og klopper på de stedene det normalt er vått:
Men nå var det et tynt islag på de små vannpyttene:
Vi tok det helt med ro, nøt det nydelige vårværet og fant cacher enkelt og greit. Nairo var i strålende form og storkoste seg med å lese tonnevis med aviser:
Det er egentlig ganske merkelig at man synes det er så moro å finne disse:
Men det er jo ikke nødvendigvis det å finne de som gir den største opplevelsen, men heller det å være ute med et mål. Det liker jeg 🙂
Den siste halvdelen av den lille runden vi gikk (som ble på litt over 4 km), gikk ved siden av et islagt vann:
Og den isen hadde mye på hjertet i går! Det sang og smalt i den konstant, og jeg nektet Eileif å gå utpå der. Nairo ville gjerne ned for å slukke tørsten, men det var jo heller ikke mulig.
Vi fant oss en fin liten bålplass hvor vi tok et kvarters pause, og da hadde vi denne utsikten:
Dette er i den retningen vi kom fra, og inne i skogen på den odden som er nesten midt i bildet, ligger det en gapahuk som vi ikke så da vi gikk forbi.
Det ble tatt familiebilde:
Etter at de siste cachene på denne runden ble tatt, hadde vi ca 1 km transportetappe tilbake til bilen. Da fikk vi sett dagens eneste versjon av dyreliv, nemlig denne hakkespetten:
Ellers på runden møtte vi bare en familie på 5, så det var deilig og stille å gå.
Tok en stopp på vei hjemover for dagens niende cache, og dermed var gårsdagens dato fylt med 10 funn totalt. Helt perfekt!
Del dette på:
-
Hvaler i vårsol
I går måtte jeg tvinge meg selv til å komme meg ut i sola og finne noen cacher. Ikke misforstå, jeg har ikke mistet lysten til å cache, men jeg har mistet motivasjonen til å komme meg ut. Det er denne ubrukelige leggen som legger en stor demper på alt, å vite at jeg ikke kan gå langt, men må ta noen cacher her i et rolig tempo, og så kjøre et annet sted og ta noen cacher der, er så himla slitsomt. Spesielt når man drar alene, og må følge med på kjøring og GPS samtidig. Så det ble mange stopp i går for å sjekke kartet og se hvor det var hensiktsmessig å parkere.
Jeg startet med en av sist desembers adventscacher, i en sur vind, men blå himmel og strålende sol:
Så var det videre til en halvkjapp tradisjonell, før jeg dro til rådhuset og tok en mystery field puzzle der, som heldigvis var veldig enkel.
Neste stopp var den virtuelle på Skjærhalden, med denne utsikten:
Så var det tre tradisjonelle som sto på planen, en bitteliten gåtur. Men den første rakk jeg ikke opp til, og den andre var 20 meter unna 2 barn på en trampoline, og de hadde utsikt rett til der cachen var, så da ville jeg ikke lete. Men det ble funn på den siste av de 3, den var også midt i et boligfelt, men jeg så cachen umiddelbart og trengte ikke se mistenkelig ut mens jeg prøvde å finne cachen.
Gikk så tilbake til bilen og oppdaget at lab-runden på Skjærhalden begynte før sentrum, så da gadd jeg ikke kjøre tilbake for så å gå frem og tilbake. Valget falt derfor på området som heter Rødshue, der er det også en lab-runde:
Startet med en kjapp tradisjonell, og ble egentlig ganske glad av denne utsikten:
Fikk øye på et stort kors, og selv om jeg ikke skulle den veien, måtte jeg bare bortom:
Lab-runden sto for tur, den forteller om steinkunsten som er satt opp her. Jeg er ikke spesielt glad i abstrakt kunst, men interessant var det jo. Dette var den første:
Dette øyet var også en av skulpturene:
Veldig stolt over at jeg klarte å få overgangen mellom de to halvdelene akkurat i horisontlinja!
Dette var en lang skulptur, og steinen foran har en spiral på seg:
Ved den siste steinkunsten fant jeg dette hjertet:
Tok en annen tradisjonell før jeg tok bonusen til lab-runden, og så kjørte jeg videre. Hadde egentlig tenkt meg hjemover, men det ble 3 ganske kjappe stopp på 3 tradisjonelle også (må jo bare ha en til og en til og en til 😉 ). Fasit ble 8 tradisjonelle, 5 lab, 2 mystery og 1 virtuell, og jeg hadde ikke forventet så “mange” som 16 funn i går, men jeg kom helt ut av tellinga underveis. Så får vi se om jeg drar tilbake til Hvaler til helgen for å fortsette å gjøre øyene gule av smilefjes, eller om jeg finner et annet sted.
Del dette på:
-
Tilbake til Larkollen
Ingen caching på 14 dager, så i går bare “måtte” jeg ut igjen. Vurderte flere områder, men endte opp med å dra tilbake til Larkollen, der Raymond og jeg var for 14 dager siden. Planen var 9 funn i går, og da var det labrunden der som var førsteprioritet. Så da startet jeg med tre av lab’ene i den runden, hvor første stopp var denne minnesteinen:
Det var et nydelig vintervær i går, men siden det er kaldt om natta er det en risiko for at det blir glatt. Det merket jeg på de få stegene tilbake til bilen fra denne minnesteinen, jeg ramlet ned på alle fire på grunn av et tynt islag. Heldigvis gikk alt bra!
Et av de neste stegene i labrunden var ved Tollerstranda:
Denne siden av Larkollen er også helt ny for meg, men det var et hyggelig bekjentskap og jeg drar gjerne tilbake. Det er dette med hav da vet dere…
Det var både en labcache og en multi ved Larkollen kirke, så det var neste stopp. En søt, liten kirke uten kirkegård:
Ble litt fintet ut av multien her, men nullpunktet var krystallklart.
Så var det resten av labrunden pluss bonusen, før jeg kjørte mot en cache på et utkikkspunkt. Jeg var veldig usikker på om jeg valgte rett vei, for det var både bratt, svingete og trangt, men jeg fant frem, og cachen ble funnet ikke langt fra denne utsikten:
Hadde jeg sluppet å ha naboer, kunne jeg godt bodd her!
Nå hadde jeg 8 funn, så jeg måtte finne 1 til. Den første jeg prøvde på lå sånn til at jeg ikke fant noen god parkeringsplass. På den neste var det lett å parkere, men der sto det en bil med ei dame bak rattet, så det var heller ikke noe alternativ. Dermed måtte jeg ta mobilen til hjelp, og etter en feilnavigering endte jeg opp ved nedlagte Rygge flyplass og fant en cache ikke langt derfra. 9 funn i boks, og nok en dato “ferdig” med minst 10 funn, den fjerde datoen jeg fyller i år. Det er jeg fornøyd med!
Del dette på:
-
En liten tur til Danmark
Jeg trengte minst 4 cachefunn i går, og fant ut at jeg skulle høre med Raymond om han ville være med til Skriverøya her i Halden. Han hadde vakt og kunne ikke være så langt borte fra jobb, så vi endte med en tur til Danmark istedenfor 😉 Danmark i dette tilfellet er en øy utenfor Larkollen i Moss som er landfast ved lavvann. Det var ikke mange meterne vi måtte gå før havet åpenbarte seg:
Raymond hadde tatt noen av cachene før, jeg hadde aldri vært her tidligere. Så det ble først 2 mysteryer og 1 Earth før vi tuslet ut til øya:
Jeg fikk noen assosiasjoner til Hindens rev, selv om det er noen åpenbare forskjeller også.
På vei over fikk vi selskap av to som helt sikkert ville ha mat av oss:
Og vel over fikk jeg øye på dette lille vidunderet:
Det er ganske fascinerende å titte ordentlig på sånne små skapelser!
Selv om været ikke var det beste med skyer og vind, så var det magisk å være ved havet igjen:
Overlevelsesstrategien til denne busken var åpenbar:
På øya tittet vi først etter en arkivert, men den var ikke å finne. Men det var 1 myst og 1 wherigo, og så bar det tilbake til fastland. Der ble det 1 multi som startet ved rester etter forsvar:
Og sluttet ved en gammel gruve:
Raymond dro videre for å cache mer, jeg skulle dra rett hjem men klarte ikke motstå fristelsen til å bare stikke bortom én cache til, så dagens siste og syvende cache ble en tradisjonell. Ikke dårlig med 3 myster, 1 Earth, 1 wherigo, 1 multi og 1 tradisjonell.
Eileif ble jublende glad da jeg foreslo at jeg kunne kjøpe med meg sushi hjem så han slapp å lage middag etter formiddagsjobbinga, og jeg er jo alltid hoppende glad når jeg får spise sushi:
Fikk for første gang testet ut spisepinnene i metall jeg fikk til jul, litt uvant siden de er glatte og jeg ikke helt har teknikken inne, men de funket som bare dét 🙂
Så må jeg også bare kjapt nevne at jeg i dag, søndag, har 12 års jubileum som geocacher. 12 år siden første funn, 12 år siden galskapen startet. Og selv om det har dabbet litt av de siste par årene, så er det fremdeles det som drar meg ut, og det som gjør at en tur er verdt å gå for meg. Hurra for 12 år, og måtte det bli minst 12 år til!
Del dette på:
-
Nyttårshelgen 2021-2022
Godt nytt år! Håper dere hadde en sånn feiring dere aller helst ville ha natt til i går <3
Min nyttårsaften startet med å dra til byen for å gjøre noen ærender for mamma. Så dro jeg videre til Sarpsborg, for jeg ville ha 6 funn på årets siste dag, da ville jeg komme opp i 10 funn på den datoen. Jeg hadde lastet over 18 cacher for etter snart 12 års erfaring vet jeg at det ikke er noen garanti for at jeg finner de første jeg prøver på, så litt backup måtte jeg ha 😉 Men det gikk over all forventning, og de første 6 jeg gikk etter fant jeg, så det som tok mest tid var faktisk kjøringa da det var mulig glatt over alt.
Det første stedet jeg stoppet var Hafslund hovedgård, der jeg tok en Wherigo som på en måte var ferdig løst for meg. Utfordringen her ble derfor å få tak i boksen da jeg ikke rager så veldig høyt over bakken. Men jeg fikk tak i den og lagt den på plass igjen også (noen ganger er snøhauger praktisk!), og jeg kunne tusle tilbake til bilen og ta dette bildet:
Så fulgte 5 tradisjonelle, hvorav en var en av de nye julecachene og en var en 6 år gammel julecache ved denne gapahuken:
Så fort jeg var ferdig med de 6 funnene, dro jeg tilbake til byen og innom den ene jobben for å hente en hurtigtest jeg må ta mandag morgen, så var det å handle og komme meg hjem.
Nyttårsaften kveld ble feiret på samme måte som alltid; ribbemiddag, en film (New Years Eve, har sett den før, helt ok), og passe på Nairo rundt midnatt. Han la seg slik denne gangen:
Ikke noe risting eller skjelving, ikke noe bjeffing, litt pesing, ellers gikk det overraskende bra. Kom et par smell etter at jeg hadde lagt meg, men han taklet det helt fint til han å være.
I går ville jeg ha 2 funn for å komme opp i 10 funn på datoen. Med bare 5 timers søvn innabords og rimelig glatte veier, gadd jeg ikke kjøre langt. Heldigvis har jeg spart på noen i en park&grab-trail i mitt nabolag, så jeg tok 2 av de, og så stoppet jeg og tok Nairo med på en liten gåtur. Han fikk gått et lite harespor:
Noe han koste seg veldig med:
Og jeg fikk tittet nærmere på en pussig isformasjon langs veien, som enn så lenge leker tunnel:
Skal bli interessant å se om det holder seg kaldt nok til at den kan bygge seg opp, eller om mildværet blir nok til at den ramler ned.
Soloppgangen var lovende, men det skyet fort til. Allikevel var det fint ved Boltjern, som alltid:
Deler av lørdagskvelden ble tilbragt i sofaen sammen med en mye mindre engstelig Nairo (ikke noe fyrverkeri, selvsagt), is og sesongpremiere på Mesternes Mester:
Søndagen har vært akkurat som alle vanlige søndager. Den har gått altfor fort, jeg har egentlig ikke gjort noe spesielt, bare prøvd å late som om jeg ikke har hatt 11 dager ferie, men at morgendagen er en helt vanlig mandag. På den måten prøver jeg å lure hjernen til å ikke synes det er fælt at det er mandag i morgen. Om det funker? Nja…. :p
Del dette på:
