• Vitlycke og omegn

    26/05/2024 /

    Ut på tur sammen med Lisa, hennes datter og Raymond igjen i går. Turen gikk til Vitlycke og omegn, som er et verdensarvområde med helleristninger, gravplasser og bosteder. Jeg har vært der en del ganger før og tatt det meste av cacher, Lisa og Raymond hadde ikke vært der og cachet så mye før.

    Det ble en stopp på veien dit sånn at jeg fikk tatt en cache de hadde tatt, og som jeg ikke ville ha klart å få tak i alene. Veldig takknemlig for hjelpen! Så kom vi frem til Vitlycke, og det første området vi gikk i hadde jeg ikke vært før:

    Inni huset så det sånn ut:

    Det var mange detaljer både ute og inne som var verdt å få med seg, sånn som denne:

    Og denne låsen på en port:

    Det ble en del gåing, men siden lille var med, gikk det i et veldig behagelig tempo:

    Opp den bratteste stigningen for dagen, og da ble utsikten sånn:

    Tror jeg tok omtrent det samme bildet sist jeg var der oppe 😂

    Vi måtte kjøre litt hit og dit for å finne alle punkter til en lab-runde jeg allerede hadde tatt, men også til en omfattende multi som jeg aldri har giddet å ta, nettopp fordi den er så omfattende. Men alt blir lettere når man er flere, selv om jeg ikke på noen måte skal påstå at jeg var til så veldig mye hjelp med selve multien.

    Lisa puttet på et filter som gjorde at vi så like unge ut som vi følte oss:

    Den som leter skal finne:

    Joda, vi fant 🤪

    Til sist ble det en liten gåtur i dette området:

    Det var vel ikke mer enn et par-trehundre meter til dette:

    Og så fikk jeg blomst av lille:

    Hun kaller meg forøvrig for Kæchi, noe som jo høres ut som en kombinasjon av navnet mitt og caching/cache. Et helt perfekt kallenavn 🥰

    Det ble 4 funn på meg i går: 2 tradisjonelle, 1 mystery og 1 multi. Varmt og klamt var det, men det ble allikevel en perfekt batterilading og relativt tidlig hjemme.

    read more

  • Kjøretur i Grebbestad-traktene

    26/12/2018 /

    Nå er det veldig lenge siden Lisa og jeg har vært på tur sammen, og egentlig hadde vi ikke noen avtale nå i romjula, men så åpnet det seg en mulighet, og dermed dro vi til Grebbestad-traktene for å ta noen gå-til-cacher og noen park & grabs. På vei til Lisa ble jeg møtt av en vakker soloppgang:

    Første stopp var Hulda, en samling vindmøller. Men akkurat ved cachen var det bare et fundament til en vindmølle, og jeg er jaggu ikke sikker på om det har vært en vindmølle her eller om den aldri ble satt opp. Men tilfeldighetene ville ha det til at Lisa akkurat her utviklet midlertidige gevir:

    😀

    Så skulle vi ut og gå en liten tur i Sannäs, og her var det vakkert:

    Der gikk vi forbi det som må være et av de mest vakre bordene jeg noen sinne har sett:

    Cachen ble funnet, og vi dro videre til en cache Lisa hadde funnet fra før, så jeg fikk god hjelp til å finne den kjapt.

    Så var det en liten vik, hvor det også var veldig fint:

    Etter tre relativt kjappe stopp skulle vi ut og gå igjen. Nå måtte vi over noen svaberg for å komme oss til cachen, og det var en prøvelse i dag, for det lå en tynn hinne is på alle steder bortsett fra i lyng og kratt. Så det var superglatt å gå, men vi kom oss frem uten å ramle:

    Neste stopp var også en gåtur over svaberg, med nydelig utsikt:

    Vi peilet oss inn mot cachen, men måtte gå mye slalåm for å finne tryggeste rute, for her var det også fryktelig glatt:

    Lisa har funnet et infoskilt, og prøver samtidig å finne ut hvor cachen er:

    Cachen ble funnet, og vi ble samtidig oppmerksomme på at det i nærheten skulle være et skår i fjellet som det var mulig å gå gjennom, akkurat som Kungsklyftan i Fjällbacka. Jeg hadde veldig lyst til å se dette selv om det var veldig glatt, og ved hjelp av Lisas stifinneregenskaper klarte vi å finne frem, for det var ikke hverken merket sti eller skiltet på noen måte fra den veien vi kom.

    Skal vi inn der???

    Lisa var litt skeptisk, jeg var klar som et egg:

    Dette var utrolig spennende!

    Jeg fikk akkurat plass til å gå rett frem, men det var trangt og dermed enklere å gå sidelengs. Massevis med kampesteiner som var kilt fast over oss. Men jeg storkoste meg:

    Jeg klarte til og med å holde oppe en stein :p

    Den siden vi kom ut på var bedre merket, så jeg håper vedkommende som eier cachen kan legge ut et veipunkt for lettere å finne frem, det hadde løftet opplevelsen veldig mange hakk!

    Neste stopp var et veldig spesielt kapell:

    Jeg begynner faktisk å tenke at jeg oftere ser spesielle kirker og kapell enn “kjedelige”, så kanskje det er flere annerledes der ute enn jeg har trodd?

    En kjapp stopp ved en annen cache, så var det til et forminne som heter Labyrinten. Og det med rette:

    Så til nok et forminne, en grav som også var veldig spesiell. Men fra den cachen vil jeg heller vise frem skiltet der vi parkerte, ikke langt unna cachen:

    Fikk en god latter av dette altså 😀

    Stoppet ved Tanum shoppingcenter så Lisa fikk handlet litt, og jeg fikk jeg et kjapt funn som Lisa hadde funnet før. Så dro vi hjem, trøtte og slitne etter en herlig dag med mange fine opplevelser. Jeg er 14 funn rikere og har klart suveniren for desember, pluss at jeg er ganske sikker på at jeg har fått fylt et hull i D/T-matrisen, sånn helt uten å ha planlagt det. Hurra! Neste suvenir er på nyttårsaften, det må jeg vel også klare 🙂

    read more

  • Et blikk inn i historien

    21/10/2018 /

    Gårsdagens cachetur sammen med Lisa og Raymond hadde ett mål: å dra til Tanum Sommarland. Der er det ikke mye aktivitet lenger, og det har det ikke vært på mange år. Jeg har aldri vært der før, men både Lisa og Raymond hadde barndomsminner derfra, og de var derfor spente på å se hvordan det ser ut nå. Jeg forventet egentlig bare forfall.

    Vi parkerte ved en helt tydelig fraflyttet gård:

    Lisa og jeg var veldig klar for tur i det nydelige været:

    Raymond var også veldig klar for tur, men ikke like klar for å bli tatt bilde av 😉

    Men vi tuslet mot første stopp, som var resepsjonen:

    Veggmaleriet var ihvertfall veldig fint!

    Etter en stopp ved omkledningsrommet/-bua, var det videre til neste hus. Flaggstengene står fint ennå:

    Når multicachen var unnagjort, var det vannskliene som sto for tur:

    Her måtte vi opp, men jeg holdt meg på bakken, som vanlig. Her hadde vi også fått selskap av et svensk cachepar, så damen og jeg sto igjen nede, imens mannen, Raymond og Lisa gikk opp for å finne cachen. Lisa holdt seg godt fast:

    Så var det bare finalen/mysteryen igjen, og her fikk vi virkelig sett den fine naturen. Og vi fikk gått over ei flytebrygge jeg på ingen måte følte meg trygg på:

    Men fyttegrisen så fint det var her!

    Her fant vi først en boks som vi fort skjønte var en boks noen hadde plassert ut fordi de ikke fant den ordentlige boksen. Etter litt mer leting ble den riktige boksen funnet på feil sted, og etter litt samtale med CO på melding, fikk vi replassert den der den skulle være. Da sa vi hadet til det svenske paret, og vi ble sittende og nyte finværet og litt nistemat før vi returnerte mot bilen.

    Ikke så ofte man finner eikenøtter med hatten fremdeles intakt:

    Det er ingen hemmelighet at hverken Lisa eller jeg går inn i gamle bunkerser eller lignende. Derfor er det veldig fint at Raymond ikke er det minste redd for slikt, faktisk synes han det er veldig moro, for da får vi også muligheten til å logge sånne cacher 😉 Derfor dro vi videre til noen få cacher med litt eldre historie, nemlig rester etter diverse kriger med tilhørende bunkerser, skyteskår, trafikkhindre og sånt. Og bildene Raymond tok inni et par av de bekreftet for Lisa og meg hvorfor vi ikke gikk inn. Fytte æsj så mye edderkopper!

    Her er en litt uklar Raymond i ferd med å utøve silly walks:

    Imens Lisa og jeg fornøyde venter utenfor:

    16 funn og 1 DNF, herlig selskap, nydelig vær, en helt perfekt lørdag!

    read more