• Oppsummering av den første apriluka

    Nå er det virkelig vår, dere! Greit, det er netter med frost, og jeg vet at det fortsatt kan komme kalde dager (og snø!), men det er april, fuglene kvitrer, trærne grønnes, blomstene titter frem og sola varmer skikkelig når den ikke er gjemt bak skyer. Her kommer en oppsummering av den første uka i april:

    Ukens høydepunkt:
    Her må jeg ta med to ting.
    1. Flere farger. For andre året blir dette prosjektet gjennomført, og mange av barna som er med, går på skolen “min”. Ta en titt på deres Facebook-side, der er det både bilder og videoer fra både i år og i fjor. Jeg var på skoleforestillingen om onsdag, og det var like fantastisk i år som i fjor.
    2. Jeg har vært smertefri i munnen hele uka! De siste tablettene tok jeg om søndag, etter det har jeg ikke hatt noe verking i det hele tatt, og det har vært en befrielse og en lettelse!

    Ukens nedtur:
    Hvis man kan kalle smerter for latterlige, så er smertene jeg har i hofta og nedover i beinet latterlige. Ingen problemer med å gå eller å ligge, da er jeg nesten smertefri. Men jeg kan hverken stå eller sitte særlig lenge om gangen, og i tillegg gjør det så infernalsk vondt når jeg skal reise meg opp at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Så jeg gleder meg ekstremt til MR’en og å få resultatene fra den, så jeg deretter kan ta noen grep. Better the devil you know.

    Ukens savn:
    Egentlig ingenting.

    Ukens hverdagsøyeblikk:
    Er nødt til å dele dette i tre:
    1. Nairo og jeg dro til Gårdsbutiken i går, og da gikk vi en liten tur på jordene. Nairo fikk springe i langlina, og da koser han seg virkelig:

    2. I tillegg fikk jeg endelig hilst på den nye gårdskatten, og hun er SÅ vakker!

    3. Det er vel ikke hverdagslig med geocachingevent, men nå i april kan jeg nesten kalle det hverdagslig da det er 5 eventer på 2 uker i nærområdet mitt. Det første var på festningen i dag, og det kom enda flere enn de som er med på dette bildet:

    Jeg må også ta med et bilde av denne sjarmerende gutten, som forhåpentligvis skal bli førerhund når han blir stor:

    En mer rolig og kosete valp skal man jaggu lete lenge etter!

    Ukens Nairo:
    Det virker som om Nairo gjør det han kan for å se koko ut på bilder for tiden. Denne gangen tror jeg han setter rekord i tunge :p

    Ukens shopping:
    Jeg har kjøpt ny lystett gardin til verandadøra, den får dere se bilde av når den henger på plass.

    Ukens strikketøy:
    Jeg holder fortsatt på med den første av tre julegaver, og de vil jeg ikke vise frem. Jeg er snart ferdig, og da tror jeg at jeg tar meg en pause og strikker noe lettvint en stund.

    Ukens naturbilde:
    Det ble tatt på festningen i dag:

    I kveld venter finalen i MasterChef Australia. Så kommer tre dager med litt jobbing, og så skal jeg ha påskeferie! 😀

  • Hurra og hurra og hurra!

    Min bedre halvdel holder jo på med lappen på lastebil. Siden dette er et kurs gjennom Nav, tar det lang tid i forhold til hvis man skulle betalt sertifikatet selv. Men, det går sakte men sikkert fremover, og i går besto han teorien! Hurra! Er så stolt over han, og jeg er sikker på at de to gjenstående prøvene går like bra, når han skal ta de.

    I dag ville jeg ut og gå en skikkelig cachetur igjen. Jeg har jo gått et par småturer med vekslende hell etter nyttår, jeg har vært redd for at smertene i munnen skulle ta totalt overhånd. Men den siste uka har smertene avtatt en god del, så jeg følte meg trygg på at det skulle gå greit, spesielt så lenge jeg hadde med smertestillende, bare sånn for sikkerhets skyld 😉

    Valget falt på en trail i Rokke. 18 cacher langs skogsstier og grusveier føltes helt passe, og det tok ikke lang tid etter at Eileif, Nairo og jeg la i vei før vi møtte en liten skapning på veien:

    Nå er ikke jeg spesielt glad i hverken frosker eller padder, så jeg er glad vi kom oss unna. Ikke lenge etter holdt jeg på å tråkke på en annen frosk, det ble litt hyling da ja.

    Vi kom forbi en fin liten bålplass med lavvo:

    Og utsikten var til dette lille tjernet:

    Det var skikkelig tåkete i dag, men det skaper bare en spesiell stemning som absolutt kan være koselig:

    Cachene ble funnet, de var av god kvalitet med supre hint, og jeg koste meg hvert eneste skritt. Nairo fikk til og med hilst på en slange!

    Tjihi :p

    Det er alltid godt å ha med Eileif når det er klatrecacher på turen:

    Siden vi sjelden er på tur sammen med andre, så er det selfier som må til hvis vi skal avbildes sammen. Close up!

    Runden ble på litt over 6 km, og hurra! Ikke det minste vondt i munnen! Det vil si, jeg kjente litt murring mot slutten, og jeg tok tabletter når vi kom hjem, men det gikk mye bedre enn forventet! Og hofta/låret fungerer aller best når jeg er i bevegelse, så selv om jeg kjente litt murring der også, var det aldri noe problem. Derimot, så gjorde kjøreturen hjem at jeg stivnet helt, så det har vært vondt resten av dagen. Minner meg veldig om da jeg hadde prolaps i…tja…kan det ha vært i 2003?

    Med disse 18 funnene var jeg oppe i 1497 funn totalt. Jeg hadde ikke tenkt å bry meg om at jeg var så nærme en liten milepæl, så jeg hadde ikke overført flere cacher til GPS’en. Men jeg visste at vi kom til å kjøre forbi flere cacher på vei hjem, så jeg bråbestemte meg for å være litt spontan og prøve å ta 3 cacher med mobilen. Jeg er ikke noe glad i å cache med mobilen, jeg synes det er vanskelig å følge pila på kartet på c:geo, og like vanskelig å følge en virrende kompassnål. Men det gikk greit på den første stoppen.

    Så var det en stopp ved De tre furuer som nå bare er 2 1/2:

    Der fant jeg cachen like mye på instinkt som ved å følge pila på mobilen, og da manglet jeg bare ett funn.

    På den siste stoppen kunne jeg egentlig bare lagt bort mobilen. Gjemmestedene som passet til hintet var veldig mange, så det gjaldt egentlig bare å gå systematisk til verks og se om jeg fant den lille boksen. Og det gjorde jeg jaggu, så nå kan jeg feire 1500 funn! Hurra! Klarer jeg å nå 2000 funn i år? Det er ikke noe mål, men det hadde vært moro 🙂

    Tre ganger hurra på to dager er moro! Så kan jeg slenge på en liten ekstra hurra for at ventetiden på MR ikke var så lang som jeg fryktet, selv om det allikevel blir en stund å vente. Satser på at alle helger og helligdager fremover blir fulle av sol og turer, så jeg kan kjenne minst mulig på det å ha vondt.

  • En helt vanlig lørdag

    Her kommer et skikkelig bilderas fra min lørdag:

    Våknet litt før klokka 6, her er utsikten fra senga:

    Det var litt lysere på soverommet enn det ser ut som.

    Kom meg opp av senga, dro fra gardinene på det store vinduet, og denne soloppgangen befant seg på utsiden:

    Ingen helgemorgen uten te og litt spill på Facebook:

    Frokost må man også ha, to knekkebrød med makrell i tomat og majones:

    Eileif dro avgårde for å gjøre en del ærender for oss og sammen med min mamma. Jeg ble hjemme med Nairo, og klesvask sto på planen:

    Men selvsagt må jo Nairo ut på tur, her er han veldig klar for akkurat det:

    Det er ikke lange turene jeg går med han, jeg har fremdeles litt smerter i munnen (tannlegetime til mandag). I tillegg har jeg disse smertene i venstre lår og hofte (legetime til tirsdag), men det gjør heldigvis ikke vondt når jeg bare kommer meg opp og i bevegelse. I dag ble det ca 3,5 km til Trestikkehuken:

    Det var nydelig vær i dag!

    Det er ikke mange steder jeg vet om som er så tilgjengelig og så idyllisk som Trestikkehuken:

    Nairo trodde han hørte noe:

    Tok en cache på vei hjem:

    Og titter du nøye etter, kan du se at det står to traner på jordet utenfor huset. De trompeterer noe ekstremt for tiden!

    Krokusen har kommet, og det er de som står helt inne ved husveggen og dermed får minst sol og minst vind som har kommet lengst:

    Klart for enkel og god lørdagsmiddag:

    (kylling, ris og bernaise).

    Og middagen ble fortært mens vi så et par episoder av Monsen, Monsen og Mattis på nett-tv:

    Solnedgang:

    Nairo lurte veldig på om vi skulle finne på noe når vi først var ute på verandaen:

    Det er ikke mye sjokolade jeg spiser for tiden, det gjør fremdeles vondt og faktisk smaker det ikke så godt lenger. Dette var dagens lille bit:

    Så ble det litt mer Monsen, Monsen og Mattis på tv samtidig som jeg strikket og hadde besøk av Nairo i sofaen:

    En times tid med sløving foran pc’en, så er det å stille klokka og komme seg i seng. Fortsatt god helg, alle sammen!

  • En liten skogstur

    Det har jo ikke blitt mange turene så langt i år, av logiske årsaker. Litt bittert siden denne vinteren har vært perfekt for turgåing med milde dager og så og si ingen snø. Men for meg har det ikke vært noe vits å legge ut på tur når smertene har vært så store.

    Jeg spiser fremdeles smertestillende, ikke mer enn jeg må, men allikevel litt for mye utifra hva jeg kunne ønske. Men i dag ville jeg ut, og jeg fant en runde med noen cacher hvor jeg hadde tatt noen av de for et par år siden, og så var det 5 cacher jeg ikke hadde tatt som sammen med tidligere funn ville gi oss en liten rundtur.

    Først dro vi ned til Tistasenteret og handlet morsdagsgaver til mamma og var hos henne en liten stund. Så var det tid for tur ved Store Erte.

    Cachene lå som perler på en snor og ble like enkelt funnet. Det var først når vi var ferdig med funnene og kom ned til vannet at kameraet ble tatt ut av lomma:

    Det blåste surt, men ellers var både vær og føre upåklagelig. Sola varmet faktisk de gangene vi var i le for vinden!

    Nairo var ikke det minste interessert i å bli tatt bilde av i dag:

    Turen var på såvidt over 3 km, og smertene holdt seg unna. Hovedproblemet var faktisk ising når jeg pustet gjennom munnen, så helt smertefritt var det dessverre ikke. Men det var godt å være ute litt igjen!

    Runden med cacher anbefales så absolutt, tar ikke mer enn en times tid i lettgått terreng.

  • Søndagskjøretur

    Jeg lengter så veldig ut for tiden, men jeg tør ikke gå noen særlig tur før operasjonene er over og smertene har begynt å avta. Derfor ble det en kjøretur i dag, og selvsagt noen cacher underveis.

    Første stopp var ved en gammel skanse like over grensa. Her har vi funnet en cache tidligere, men den er tydeligvis arkivert og en ny har kommet på plass der. Og fine steder drar vi gjerne tilbake til:

    Jeg er bombesikker på at det er Darth Vader som gjemmer seg der oppe!

    Det ble ikke mer enn 6 funn i dag, men det er helt greit. Hovedmålet for dagen var å komme meg ut, og det gjorde jeg.

    Nairo fikk også luftet seg litt, både ved den første cachen og ved den siste, som var like over grensa på norsk side, men da litt lengre nord enn den første cachen:

    Som dere ser på de to første bildene, så var været skyet med opphold. Innen vi kom til siste cache hadde det begynt å snø, skikkelig julesnø dalte ned i store flak. Men utsikten var fremdeles fin:

    Nairo har lagt på seg litt i det siste, og ved siste veiing satt han ny personlig rekord med 19 kilo! Om han nå begynner å være litt for tung eller om det bare er en fluffy pels, er jeg jaggu ikke helt sikker på, men her ser han litt chubby ut gitt:

    Tenk, i dag er det 6 år siden vi reiste til Malung og hentet han hjem!

    Et siste bilde fra den siste cachen for dagen:

    Det var ordentlig godt å se noe annet enn husets fire vegger, jobbene, og et tannlegekontor.

    Comments Off on Søndagskjøretur
  • Ferdig med cachene i Eskevikskogen

    Sist helg turte jeg ikke gå noen tur. Nå venter 4 uker med like mange operasjoner, så inneværende helg er antagelig siste mulighet til å gå tur på en stund. Jeg var ikke helt sikker på om smertene ville holde seg unna i dag heller (har ikke vært smertefri en eneste dag enda), så da planla jeg en liten tur, for å være på den sikre siden.

    Lille julaften tok jeg noen cacher i Eskevikskogen, men jeg fikk ikke fullført runden. Derfor gikk turen tilbake dit i dag, og i dag ble jeg ferdig. En utrolig fin runde i lett skogsterreng, med mulighet for avstikkere til andre cacher. Anbefales!

    Smertene holdt seg også nok unna til at de ikke ble plagsomme.

    Jeg lurer veldig på hvor jeg skal gå tur når jeg er i stand til det igjen. Går jeg i områder hvor det ferdes lite folk, er det som regel i områder hvor villsvina er. Og vil jeg unna grisene, må jeg til populære turområder, noe som er ekstremt stressende for Nairo (og dermed stressende for meg også). Greit at jeg kanskje overdriver muligheten for å møte villsvin, men jeg er så redd de at jeg ikke har det minste lyst til å ta noen sjanser. Jaja, jeg har noen uker på å gruble litt.

  • Første uka i 2017 er straks over

    Nå er det ikke mange timene igjen av den første uka i 2017, og det er enda færre timer igjen til jeg skal krype under dyna og lukke øynene. En liten oppsummering av starten på 2017 er på sin plass.

    Ukas høydepunkt:
    Rent teknisk er ikke forrige søndag en del av denne uka, men jeg tøyer grensene litt og sier at ukas høydepunkt var eventet 1. nyttårsdag:

    Ukas nedtur:
    Uten tvil tannlegetimen om onsdag. Jeg har vært forberedt på dette siden før sommeren, men jo nærmere onsdagen kom, jo mer gruet jeg meg. Selv om jeg fremdeles må ta smertestillende, så går det jo bedre nå enn det gjorde på onsdag kveld. Hevelsen er stort sett borte og stingene irriterer ikke altfor mye.

    Ukas savn:
    Tre ting som alle henger sammen med ukas nedtur: 1. Å kunne tygge skikkelig. Jeg klarer jo å tygge, men vil ikke ha for mye mat borti den siden stingene er, derfor holder jeg meg til mat som er lett å tygge. 2. Godteri, og da spesielt sjokolade. Det er sikkert mye jeg kan spise, men forrige gang jeg var gjennom dette kunne jeg ikke spise sjokolade da det iset. Derfor tør jeg ikke prøve denne gangen. 3. Å gå på tur. Nå er det ikke beina som er operert, så selvsagt kan jeg gå tur. Men når man har vondt et sted og pulsen stiger, kommer gjerne den bankende smerten, og da blir det liksom ikke noe koselig å gå tur. Det er halvannen uke til neste tannlegetime, så kanskje jeg kan få gått litt til helgen?

    Ukas hverdagsøyeblikk:
    Må ha vært å være på jobb igjen etter halvannen ukes ferie/fri. Man tilbringer så mye tid på jobb at selv om man gleder seg til ferie og virkelig nyter den, så er det godt å være sammen kollegaer igjen også. Og det er jo en stor del av hverdagen.

    Ukas Nairo:
    Da han forsøker å være hjelpsom når jeg skrur sammen noe. Var egentlig et sånt “måtte ha vært der”-øyeblikk.

    Ukas shopping:
    Må være dette:

    Hva det er får dere ikke vite før månedsskiftet februar/mars, da vi forhåpentligvis har fått det som hører til 😉

    Ukas strikketøy:
    Jeg har en stund holdt på med to ting samtidig. Den ene tingen krever til stadighet prøving, og derfor holder jeg på med andre ting mens jeg venter på en passende anledning for at mottakeren skal få prøvd. Venteprosjektet for øyeblikket er dette:

    Hva det blir får dere se når det er ferdig 🙂

    Ukas naturbilde:
    Ettermiddagens solnedgang var av det duse slaget:

    Kjenner dere igjen utsikten fra Ukas Utsiktsbilde for noen år siden?

    PS! Jeg lover ikke denne type innlegg hver eneste uke, men en gang i ny og ne er slettes ikke umulig.

  • Topp geocachingopplevelser i 2016

    På tide å ta et lite tilbakeblikk på geocachingopplevelser i 2016! Tidligere år har jeg kalt dette tilbakeblikket for Topp 5 geocachingopplevelser, men nå klarer jeg ikke helt å kutte ned lista til 5, så da får det bli så mange som det blir.

    Stort sett tar jeg bare tradisjonelle cacher, og veldig ofte blir det også en eller annen form for trail. Derfor er det vanskelig for meg å trekke frem fine oppgaver (mysteryer) eller forseggjorte cacher, siden jeg sjelden tar slike. Så denne oppsummeringen av opplevelser fokuserer helt klart på selve turen, stemningen og/eller naturen.

    Som vanlig kommer oversikten i kronologisk rekkefølge.

    Mitt aller første event holdt jeg 1. januar, og jeg var veldig spent på hvordan dette kom til å gå. Været var ikke av det beste, grusveien inn til gapahuken var isete, og ville det dukke opp folk klokka 12 1. nyttårsdag?

    Vel, som vi kan lese av innlegget jeg skrev etter eventet, så var det helt klart en suksess. Og siden flere ønsket at dette skulle bli en tradisjon, avholdt jeg jo event 1. nyttårsdag i år også.

    6. mai tok jeg en fridag fra jobb. C og jeg skulle på konsert i Oslo på kvelden, men først måtte Nairo ha “svensketabletten” hos veterinæren. Og det er ytterst sjeldent jeg tar han med til veterinæren uten å gå en tur med han etterpå. Litt belønning må han jo få!

    Denne dagen bestemte jeg meg for å ta en runde på Erte, det var 3 uloggede cacher der og jeg kunne gå runden videre rundt Lille Erte. Da vi kom til den siste av disse tre cachene endret hele planen seg, på grunn av denne illsinte skapningen:

    Nå vil jeg jo ikke kalle dette for en fin cacheopplevelse, men at det var en opplevelse er det ingen tvil om! Ikke minst var det en opplevelse jeg håper aldri vil gjenta seg.

    Et par dager senere tok vi turen over grensa for å finne et par cacher. Den ene av de var Rövargrottan, og dette er et godt eksempel på steder man aldri ville sett hvis det ikke var for geocaching:

    Turen i seg selv var ikke noe spesielt, men det var utrolig moro å se denne store grotten, og det er ikke vanskelig å forstå at man kunne leve der for mange år siden.

    Så er vi over i juni, og akkurat den helgen Eileif og jeg skulle feire 5 års bryllupsdag skulle det også være et stort event på Spåtind. Vi logget Will Attend på event på både fredag og lørdag og på CITO på søndag, og jeg la planer for fjelltur på lørdagen. Målet for helgen var ikke å ta så mange cacher som mulig, men å kose oss, gå tur og nyte, treffe både kjente og nye bekjentskaper, ligge i telt og se ny natur. Og det var akkurat sånn vi hadde det.

    Fra den helgen vil jeg dra frem cachen vi fant på fjellturen, nemlig Solskiva:

    Vi skulle også vært på toppen bak i bildet, men som sagt, vi skulle kose oss og nyte, og derfor lot vi den være.

    Så måtte jeg dessverre en tur til Danmark. Nå er det på generell basis ikke noe galt i å dra til Danmark, men årsaken til turen for mitt vedkommende var bare trist.

    Men, jeg fikk logget to nye cacher i et nytt land når jeg var der nede, og det var jo en liten positiv side oppe i det hele. Den ene cachen ligger veldig nært bygningen på bildet over.

    I flere år har Nøve, Tove og jeg prøvd å få til en helg hvor vi kan møtes og gå tur og cache litt. I begynnelsen av juli fikk vi det endelig til, og det er en helg jeg kommer til å huske. Selvsagt på grunn av det fabelaktige selskapet man har i disse to damene, men også på grunn av naturen, turen og cachene. Vi tok flere cacher som er verdt et besøk i løpet av helgen, men den jeg vil dra frem er Sørbølkulpen:

    Helgen etter dro Eileif, Nairo og jeg til Skjåk. Vi tok så utrolig mange fine cacher at det nesten er urettferdig å bare fremheve én. Derfor linker jeg til fisken på Aursjoen, til Hold deg på matta, og til en fargerik drøm, men siden jeg for første gang fikk sett den fabelaktige utsikten over Geiranger, er det dette jeg vil vise bilde fra:

    Til sist kommer en cache fra en tur i november. Vi har begynt å ta for oss en del av øyene i den svenske vestkystskjærgården, og akkurat denne dagen dro vi til Öddö:

    Vinden, lyset, stemningen, opplevelsen, ja alt der ute var perfekt akkurat denne dagen, og hadde jeg hatt med meg nok mat, hadde jeg nok sittet der fremdeles. Cachen nærmest der bildet er tatt er denne.

    Tidlig i 2016 satt jeg meg et uuttalt mål om å ta minst 366 cacher i løpet av året. Ikke en hver dag, men sånn at jeg i gjennomsnitt ville finne minst en cache pr dag når året var slutt. Fasit endte på 386 funn (som også er ny personlig rekord i antall funn på ett år), så det klarte jeg med god margin takket være en skikkelig innsats på 83 funn totalt i november og desember.

    Andre statistiske ting jeg fikk gjort i 2016 var å logge 3 land på én dag (Danmark, Sverige og Norge), jeg kom 4 cacher nærmere å fullføre D/T-matrisen (mangler nå “bare” 29, og de er selvsagt av de vanskeligere), jeg fikk fylt ut en del hull i datomatrisen og mangler nå “bare” 164 datoer, og jeg satt ny personlig rekord i antall FTF på både én dag og på én kalendermåned med 9 stk i desember (event-FTF’er).

    Totalt sett er jeg utrolig fornøyd med cacheåret 2016. Jeg har ikke satt meg noen konkrete mål for 2017 annet enn å fortsette å kose meg med dette, nyte opplevelsene cachingen gir meg, og ikke stresse med å finne hverken mange, nye, gamle, vanskelige, store, små eller noe som helst annet.

  • Godt nytt cacheår-event

    Godt nytt år!

    Siden fjorårets Godt nytt cacheår-event var så vellykket, måtte jeg jo selvsagt holde et event 1. nyttårsdag i år også. Jeg følte litt på at fallhøyden var stor, men i mine øyne var dagens event like vellykket som fjorårets. Kanskje enda litt bedre på grunn av det nydelige været vi fikk i dag:

    Selv om vi var på plass et kvarters tid før oppsatt eventstart, hadde det faktisk kommet 3 deltakere når vi var på plass. Tror de var glade for at vi fikk igang bålet, for selv om det var strålende sol, så har temperaturen gått litt nedover det siste døgnet.

    Det strømmet på med folk, i all hovedsak kjentfolk fra både nær og fjern. Utrolig koselig!

    Jeg har 17 nick i loggboka, og selv om det er litt færre enn i fjor, så er jeg allikevel imponert over hvor mange som tar turen til skogen langt ute på landet midt på dagen 1. nyttårsdag.

    Latteren satt løst (jeg har en tendens til å legge hodet mitt på hoggestabben, så da får jeg bare ta imot ertinga som kommer min vei 😉 ), skravla gikk i ett, og det ble grillet både pølser og minimarshmellows:

    Tusen takk til alle som kom, jeg setter umåtelig pris på å få være en del av dette herlige miljøet!

    Nesten en time etter at eventet egentlig skulle være slutt, satt vi kursen mot to cacher jeg ikke har tatt. Det trengs hjelpemiddel for å få tak i de, og siden vi ikke har sånt tilgjengelig, hadde jeg egentlig avskrevet å noensinne få logget disse to. Men nå var det noen som heller ikke hadde fått tatt de som hadde hjelpemiddel, og vi kunne få slenge oss med de.

    Nå viste det seg at en av disse cachene lå ødelagt og lett tilgjengelig på bakken, så den kunne vi fått logget uten hjelp. Men nå fikk vi logget begge to, og å allerede ha 3 funn på årets første dag er jeg veldig fornøyd med.

    Oppsummering av mitt cacheår 2016 kommer i løpet av en ukes tid, følg med!

  • Jeg klarte 100 turdager i 2016!

    Dagens tur gikk til Eskeviken. Det kunne virke som ren galskap å dra til by’n på lille julaften når jeg ikke hadde noe å handle, men det ligger en liten trail med cacher i Eskevikenskogen, og den ville jeg ta.

    Vi har cachet her ute før, men det var lenge før det var vanlig med trailer, og da var det vel bare et par cacher vi tok. I dag var planen langt flere, men like etter at Nairo og jeg kom inn i skogen møtte vi et jaktlag som skulle i den retningen Nairo og jeg kom til å ende opp i, så da endret jeg planen og gikk for 6 cacher, 5 i trailen og 1 utenom. Det ble funn på alle sammen.

    Den cachen som er utenom trailen ligger ved Rødnabbene, et tidligere badeeldorado for haldenserne med restaurant, båthus og stupetårn. Driften ble avviklet i 1957 på grunn av forurensning i fjorden, og nå er det bare ruiner igjen. Det er snakk om at noen ønsker å sette det i stand, men om det blir virkelighet gjenstår å se.

    Jeg hadde aldri vært her før, så dette var interessant!

    Utsikt inn mot Sauøya, der vi cachet for ikke lenge siden:

    Det er fullt mulig å gå inn i bygningen. Jeg følte meg ikke helt høy i hatten, jeg aner jo ikke hvordan det ser ut under, rett ned i sjøen:

    Men det har helt klart vært en vakker bygning! Se bare bjelkene i taket som strekker seg i bue inn mot midten. Og om ikke så lenge er det vegg-til-vegg-teppe der også 😉

    Jeg har vel skrevet før at man kan se Nexanstårnet (Norges høyeste bygning) nesten uansett hvor man er i Halden, og Rødnabbene er ikke noe unntak:

    På vei tilbake til bilen fulgte jeg altså ikke trailen, men kom inn på en større sti. Og da gikk jeg forbi dette overhenget med bålplass:

    Et perfekt sted for en cache, tenkte jeg for meg selv. Helt til jeg kom hjem og så at det allerede ligger en cache her og den tok vi for 6 år siden. Hukommelse er en rar ting 😉

    Dette ble altså den hundrede turdagen i 2016, så jeg klarte det med grei margin. Jeg var litt stressa nå i høst da jeg synes jeg ikke lå såpass på forskudd som jeg ønsket, men heldigvis har vi ikke hatt noe snø, så jeg har kunnet gå tur stort sett hver helg. Totalt har jeg gått 373 kilometer på disse 100 turene. Ikke et veldig høyt snitt på 3,7 km pr tur, men helt akseptabelt. Og det skal også sies at jeg har gått mer enn det i løpet av året, men det har vært turer jeg ikke har regnet inn i utfordringen min. Og så blir det helt sikkert noen turer til før året er omme, men nå er jeg ferdig med de 100 turene. Hurra! 🙂