• 10+366+4000

    Helt siden tirsdag har jeg sett dette på profilsiden min:

    Og det har altså vært så utrolig deilig! Jeg har i halvannet år sett frem til å logge nummer 4000, men å komme opp i 3999 var ekstremt tilfredsstillende, fordi da visste jeg at målet var nådd.

    Jeg spurte mamma om hun kunne bake sjokoladekake for meg, og det kunne hun, så den hentet jeg etter jobb om fredag. Og fredag kveld ble det pynting av kaka:

    Kaka var større enn på bildet, for jeg har klippet bort en TB-kode som jeg skrev nederst. Den er jeg ikke interessert i å ha bilde av liggende ute på det store internettet. Og la meg være den første til å si: mine evner som kakepynter med nonstop var dårligere enn jeg hadde trodd på forhånd. Fint om dere ikke ler av meg. Takk.

    Da jeg sendte eventet til publisering, skrev jeg at alternativ eventplass ved oversvømmelse ville være på parkeringen. Det fikk jeg ikke lov til å ha i teksten, og det er greit nok. Da jeg kom frem til eventplassen en halvtimes tid før start, var to cachevenner allerede på plass, og de lurte på om det var en alternativ vei inn til eventplassen, for stien var oversvømt. Typisk. Prøvde i 20 minutter å komme meg inn for å legge ut en announcement i eventet, men fikk bare dekning på Edge (4G var totalt fraværende), og dermed fikk jeg ikke lagt ut noe som helst, dessverre.

    Og dermed var dette den utsikten vi fikk til fossen i går:

    Uansett; jeg hadde ikke ventet noe storinnrykk. Jeg ville bare feire trippeljubileet mitt med et event (for det finnes en challenge hvor du må ha forskjellige cachetyper på 5 av milepælene dine, noe jeg nå har oppnådd), og jeg håpet det ville dukke opp et par-tre folk. Men det ramlet inn mennesker fra før eventstart og helt til 10 minutter før slutt, og det var så hyggelig! 16 nick i loggboka, hvorav flere team-nick, så vi var ihvertfall 20 personer. Og helt seriøst: jeg er SÅ takknemlig! For at folk tar seg tid til å dra til et, for de, totalt ubetydelig lite event langt borte fra sivilisasjonen helt i sørenden av Halden. Jeg er SÅ takknemlig for at de ville feire sammen med meg. Og jeg er SÅ takknemlig for det miljøet jeg er del av, som, sånn som jeg ser det og opplever det, stiller opp, støtter, hjelper og heier på hverandre. Jeg må ærlig si at jeg er litt satt ut, men jeg håper de som kom i går forstår hvor mye det betydde for meg.

    Jeg fikk publisert en cache ved eventslutt, så imens folket dro for å finne den, ble jeg stående igjen på parkeringsplassen, bare for å fordøye litt. Kom i snakk med flere som hadde tenkt å gå inn til fossen, og fikk sagt ifra til de at det var klin umulig. Noen få cachere kom tilbake, og vi ble stående litt og skravle før vi dro hvert til vårt. Men det stopper ikke helt der…

    Jeg kom meg hjem, hentet ved og fikk fyrt opp, fikk laget meg en kopp te og skiftet til kosebuksa og hoodien, så ringte Lisa meg. “Skal du være med på FTF-jakt på toppen av Elgåfossen?”, spurte hun. Jammen i alle dager, tenkte jeg, det er jo jeg som akkurat har lagt ut en cache der som du allerede har logget og jeg kan jo ikke logge mitt eget utlegg, men det eneste jeg klarte å si var “Hæ?”. Joda, det hadde akkurat blitt publisert enda en cache på toppen av fossen, så jeg sa ja til å være med. FTF-mulighet, jo! Imens jeg fikk dratt på meg noe klær på utsiden av inneklærne, hørte jeg en bil tute idet den kjørte forbi, så jeg mistenkte det var noen før oss i løypa. Men jeg gikk til toppen av innkjørselen for å vente på Lisa og rakk hverken å overføre cachen til GPS’en eller å lagre den på mobilen før hun var på plass. På vei til riktig parkeringsplass hørte vi med tre cachevenner om de var på vei, to av de sa nei, så vi mistenkte den tredje. Men da vi kom til parkeringsplassen var det ingen der, så da vet jeg ikke hvem som tutet.

    Dårlig dekning gjorde at vi gikk litt på måfå først, men heldigvis tok det ikke lang tid før Lisa hadde god nok dekning til å både se hint og spoilerbilde, og da tok det ikke lang tid før vi fant cachen, og vi var først! Så utrolig moro å få en FTF på jubileumsdagen min, totalt ikke planlagt på noen som helst måte!

    Vel hjemme igjen ble vi sittende og skravle litt i bilen før jeg gikk inn og Lisa kjørte hjemover. Det var fortsatt fyr i ovnen og teen min var fremdeles helt grei å drikke. Og da jeg først satt meg ned, ble jeg totalt utladet. Følte meg mørbanket i kroppen selv om jeg ikke hadde gjort noe som helst, pluss en hodepine fra en annen verden. Det er helt tydelig at kroppen hadde vært mer i helspenn for dette jubileet enn jeg var klar over, for at jeg fikk en reaksjon etterpå er det ingen tvil om. Men, når det er sagt, se på dette deilig tallet:

    Dette har altså vært planlagt og jobbet hardt mot i halvannet år, og jeg er så lykkelig! I tillegg er det nå ikke en eneste enslig 0 å finne her:

    Det har vært nitidig planlegging og mye frustrasjon, men jeg er så stolt over å ha klart det! 10 år som geocacher (førstkommende torsdag er den reelle jubileumsdatoen). 366 fylte datoer i datomatrisen. 4000 funn. Og for moro skyld: 0-1000 på 2044 dager, 1000-2000 på 854 dager, 2000-3000 på 337 dager, og 3000-4000 på 412 dager. Helt sykt. Og så takknemlig <3

  • Godt nytt cacheår – 2020

    Først og fremst: Godt nytt år, alle sammen! Uansett om du driver med geocaching eller ikke, og uansett om du er dritt lei av å lese om cachingen min eller ikke, så håper jeg av hele mitt hjerte at du får et 2020 akkurat som du vil ha det.

    For femte år på rad skulle jeg i dag avholde event. Jeg er så i andre enden av skalaen når det gjelder stressnivå før egne event nå i forhold til de første gangene jeg sto for eventer, at det er nesten litt skremmende. I dag resulterte det i at vi var på eventplassen nøyaktig ved eventstart, og da var det allerede mange på plass, og en av de hadde fått fyr på bålet for oss. En aldri så liten smule flaut…

    Det kom mange folk i dag, mange flere enn forventet! Og det er altså så koselig, tusle litt rundt og få skravlet litt med alle sammen. Jeg tror ihvertfall ikke at jeg hoppet over noen, i så fall beklager jeg. Jeg legger ikke ut bilder av de som var der siden jeg ikke har spurt om lov, men jeg legger ut bilde av bålet:

    Vi hadde oppholdsvær og 5-6 plussgrader i dag, men det blåste en forferdelig kald vind, så det var godt å ha bålet å varme seg på.

    De siste forlot eventet en halvtimes tid før eventslutt. Da kom det noen mugglere som hadde hørt om caching, så vi pratet med de til eventslutt, sånn i tilfelle det skulle dukke opp noen flere som ville ha navnet sitt i loggboka. Det gjorde det ikke, og nok et koselig 1. nyttårsdagevent var over.

    Jeg har det siste året vurdert om dagens event skulle bli det siste. Jeg forstår at folk synes det er litt tråkig å dra ut på formiddagen 1. nyttårsdag etter å ha vært sent oppe på nyttårsaften. Samtidig gjorde dagens store oppmøte meg litt mer positiv igjen, så kanskje det blir et event om ett år igjen? Jeg kan jo korte eventet ned til en time. Og hvis det ikke er arbeidsdag dagen etter, kan jeg jo holde eventet på kvelden også. Jaja, jeg har god tid på å tenke meg om 🙂

  • 4. adventsevent 2019

    Siden jeg skulle på event i dag, avtalte jeg å først dra innom to venninner med julegaver. Det ble totalt noe over 2 veldig koselige timer på to forskjellige steder, og jeg fikk også tatt en cache underveis.

    Så var det tid for event. På vei til eventplassen kjørte jeg forbi EO’s hjemmekoordinater, og ser hun står ved gårdsplassen sin. Da var det 3 minutter igjen til eventstart, og jeg skjønte ingenting. Kjører til parkeringen for eventet og møter ei annen som cacher, og sa til henne at jeg kjører tilbake til EO. Vel fremme, og EO vinker meg inn på gårdsplassen sin. Jeg stopper, kjører ned vinduet og lurer på hva hun gjør 450 meter unna eventplassen. Det ble mye latter da EO oppdager at hun har tatt koordinater til feil brygge :p Men vi ble en fin liten gjeng som fikk en koselig time med skravling, selv om det ikke ble helt som EO hadde tenkt. Og vi glemmer jo ikke dette eventet med det første :p

    Det jeg derimot glemte, var å ta bilder. Derfor stoppet jeg på Bakke på vei hjem, og tok bilde av flaggstangjuletreet de har:

    Sånn bare for å få med et bilde i dette innlegget, liksom 😉

    På vei fra eventet stoppet jeg og ei til innom en mystery som jeg har forsøkt å finne flere ganger. Nå gikk vi rett på, og jeg klarer ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke har funnet den før. Det hjalp sikkert å ha med seg ett par øyne til 🙂

  • 3. adventsevent 2019

    3. advent og nytt event. Jeg dro litt tidlig til byen for å få kjøpt den nest siste julegaven, og jaggu fant jeg meg noen klesplagg på tilbud samtidig :p Kjøpte en halv baguett på BigBite som ble spist i bilen på vei opp til Venås, der dagens event var.

    Det har regnet mer eller mindre i hele dag, så i dag droppet jeg nisselua på eventet. Men egentlig kunne jeg hatt den på meg, for det stoppet nesten å regne den timen eventet varte, og vi var såpass få at vi alle fikk plass under tak. Noen grillet også pølser i dag:

    Det er ingen tvil om at det er mer stemning med bål på kveldstid enn det er på dagtid, da jeg gjerne holder mine eventer. Samtidig betyr det at det er omtrent klin umulig å få tatt gode bilder av deltakerne:

    Men det går ihvertfall an å se at det er noen der 🙂

    Det ble en koselig time før jeg satt kursen hjemover igjen.

    Det siste eventet er på Tillikor om en uke. Jeg har bodd i Halden i 31 år og hadde aldri hørt det navnet før eventet ble publisert, og hvis du også lurer på hvor det er, så er det like ved siden av Stangeskovene i Tistedal. Sees vi?

    Comments Off on 3. adventsevent 2019
  • 2. adventsevent 2019

    I går tok Eileif, Nairo og jeg oss en kjøretur og fant 15 cacher. Det ble ikke tatt ett eneste bilde, derfor ikke noe eget blogginnlegg om det.

    I dag er det jo 2. advent, og dermed tid for event igjen. Denne gangen var det på Kruseter, så jeg dro litt tidlig og stoppet innom en av årets julecacher på vei til eventet. Vel fremme på eventplassen var allerede EO på plass i en fryktelig vind, må gi stjerne i boka til han for at han i det hele tatt fikk fyr på veden i grillpanna.

    Det var ikke mange som dukket opp i dag, men det gjør jo ingenting. Hovedsaken er jo at vi som er der har det koselig, og det hadde vi. I dag som forrige søndag var det ei Schäferjente som sto for underholdningen:

    Det var også en muggler-Schäfer der, det er den utydelige hunden dere ser i bakgrunnen :p

    Som sagt, fyr i grillpanna:

    Ivrige eventdeltakere:

    Pluss Team Thoresen og meg da. Trivelig var det så absolutt, selv om vinden var fryktelig kald.

    På vei hjem stoppet jeg innom Rema i Tistedal for å se etter årets kalkun til julaften. De hadde ikke det merket jeg ville ha, men de hadde en fin måne over Femsjøen:

    Årets kalkun ble funnet på Rema på Risum, men ei som jobber der måtte inn på fryselageret for å finne riktig størrelse til meg. Får ikke en 6 kilos kalkun inn i vår stekeovn, men de hadde heldigvis en på under 5 kg, og da er middagen reddet.

    Om en uke er det adventsevent på Venås, det skal jeg også prøve å få med meg. Sees vi?

  • 1. adventsevent 2019

    For fjerde året på rad er jeg med på å arrangere adventsevent i Halden, og i år var det jeg som skulle holde event på 1. advent. Som vanlig la jeg det til bålplassen ved lysløypa på Prestebakke, og heldigvis var været på vår side. Ikke like strålende sol som de to foregående dagene, men lettskyet opphold med nesten ikke vind og et par minusgrader.

    Eileif var med og var bålansvarlig:

    Dagens selfie ble ikke helt vellykket :p

    Jeg forventer aldri noe storinnrykk på eventene mine siden de stort sett alltid er utenfor allfarvei. I tillegg var det bare én som hadde logget Will attend, så overraskelsen var stor når det ramlet inn folk. Hele 10 nick i loggboka, og 3 av nickene er team på 2 personer (inklusive oss), så det var en veldig hyggelig overraskelse!

    To skjønne Schäfere var med (Nairo satt i bilen), og de var på alle måter dagens underholdning:

    Noen eventdeltakere:

    Og noen til:

    Og etter at jeg tok disse bildene kom det enda flere folk, men jeg glemte helt å ta flere bilder 🙁

    Et vellykket event! Og jeg kan med hånda på hjertet si at det kun var den siste timen før eventet jeg var stressa i dag, mot de første gangene jeg holdt event og var stressa i dagesvis på forhånd :p Nå skal jeg holde 2 eventer til i løpet av den neste halvannen måneden (sånn cirka), så vi får se om jeg blir stressa da, eller om det har gitt seg 😉

    Og jeg har planer om å få med meg de tre kommende adventseventene i Halden også, håper vi sees!

    Comments Off on 1. adventsevent 2019
  • Mega Sweden FAD Lidköping 2019

    Fredag 1. november:
    Noe før klokka 13 satt Lisa, Raymond og jeg kursen mot Lidköping, og det som skulle bli mitt andre mega og første FAD, Raymonds første mega og første FAD, og Lisas tredje mega og andre(?) FAD.

    Den eneste planen vi hadde var å sørge for å rekke Velkommen-eventet, som begynte klokka 18. Dermed hadde vi (heldigvis) god tid til å både finne cacher langs veien, og også sjekke inn på hotellet i Skara før eventet.

    På en av cachestoppene forstyrret vi en rev som hadde vært på en nærliggende gård og skaffet seg ei høne. Reven ble så skremt av oss at den slapp høna og stakk til skogs, men jeg håper den tok turen tilbake etterpå og hentet middagen sin.

    Etter å ha sjekket inn på hotellet og satt igjen ting og tang der, dro vi til velkomsteventet. Kreativ loggbok:

    Vi møtte flere kjentfolk, blant annet Geroannie og Contiper, og vi bestemte oss for å samarbeide resten av kvelden:

    Men først tok jeg meg tid til å nyte den fine utsikten fra eventplassen:

    Vi dro til sentrum for å ta lab-cache-runden som var sluppet der, pluss litt annet smått og godt langs veien. En av de var et tre Raymond klatret opp i:

    Heldigvis slapp han å klatre opp i dette treet, men det var veldig fint:

    Det var mange fine dekorasjoner i sentrum, her er det lysstjerner i gågata:

    Og så denne, og her klarer jeg ikke bestemme meg for om det skal være diverse planeter eller bare fargerike lampekupler:

    Det var godt å komme seg til hotellet og senga en god stund utpå kvelden. Lisa og jeg hadde rom tvers ovenfor hverandre, Raymond i etasjen over:

    Oppsummering av fredagen:
    Vær: kaldt men opphold.
    Distanse til fots: ca 10 km.
    Funn: 32, hvorav 10 lab-cacher.
    DNF: 0

    Lørdag 2. november:
    Jeg sov ekstremt dårlig, blant annet på grunn av en eller annen som snorket noe forferdelig gjennom hele natta. Tror jeg endte med ca 4 timers søvn, og en stund før klokka 6 måtte jeg ut en tur. Men nei, skyvedørene ville ikke gå opp. Prøvde å finne en annen vei ut, men alle dører var låst. Heldigvis fant jeg til slutt nattevakta, som kunne slippe meg ut:

    Vi spiste en god frokost, og dro så rett til Mega-eventet. Signal holdt oss med selskap i registreringskøen:

    Jeg fikk en klem av Signal på Mega-eventet i Arendal for halvannet år siden, og jeg fikk både klem og I met Signal-coin denne gangen. Stas! 🙂

    Loggboka ble signert:

    Uv-penn og uv-lys! 😀 Finner dere signaturen min?

    Tuslet litt rundt og tittet i salgsbodene, var med på forelesningen til Sweden reviewers, og løste de 10 lab-cachene som var inne i lokalene. Så dro vi ut for å finne noen flere cacher og forberede oss på noen vi ville ta på søndagen:

    Fikk i oss litt middag og dro tilbake til eventet for å bli låst inne i en time:

    I løpet av den timen fikk vi overført kveldens cacheslipp til mobiler og GPS’er, og klokka 18 ble dørene åpnet. De mest ivrige sprang ut for å prøve å sikre seg noen FTF’er, vi hadde bestemt oss for å ta livet med ro.

    Det ble sluppet cacher i to forskjellige skoger, vi gikk for å ta alle i den ene skogen. Og vi var slettes ikke alene:

    Mange av cachene fikk jeg ikke sett, da det var fullt med folk over alt. Men det har jeg vært med på før, det er helt vanlig når det er mye folk på cacheslipp.

    En av de jeg fikk sett, var denne:

    Et puslespill som hadde uv-skrift på baksiden, som hjalp oss videre i oppgaven. Utrolig stilig! En annen cache (en av lab-cachene) var en bombe man hadde 2 minutter på å desarmere. Veldig bra!

    Det som dessverre la en demper på opplevelsen for meg, var denne ikke-fungerende kroppen min. Vondt i den ene foten gjorde at jeg hele tiden hang etter, noe som igjen gjorde at jeg ikke rakk å hjelpe til der jeg kunne ha gjort noe, og jeg følte også til tider at jeg var totalt verdiløs og en byrde. Jeg vil påpeke at det ikke var noen som sa noe sånt til meg i det hele tatt, det var ene og alene mine egne følelser.

    Etter at vi ble ferdige med alle cachene i skogen (og noen til), dro vi tilbake til eventplassen for å få med oss avslutningen. Det ble annonsert at det er Linköping som skal ha mega-eventet neste år, men det blir ikke noe FAD.

    Var tilbake på hotellet ved halv ett-tiden på natta, da var jeg sliten!

    Oppsummering av lørdagen:
    Vær: kaldt men opphold (veldig fornøyd med det, da det var meldt regn).
    Distanse til fots: ca 20 km.
    Funn: 34, hvorav 15 lab-cacher.
    DNF: 0.

    Søndag 3. november:
    Våknet tidlig etter nok en dårlig natt, men fikk rundt 5 timers søvn, en forbedring fra forrige natt. Planen i dag var å hjelpe til med at Raymond og Lisa skulle klare å ta 10 forskjellige cachetyper på én dag (jeg fikk 11 på mega-eventet i Arendal i fjor). De hadde planlagt selv, men jeg kunne jo bistå med å finne noen av cachene. Så etter frokost dro vi ut for første funn, en earth:

    Dette var en dødisgrop, helt utrolig stor og fascinerende å være i!

    En av cachene var en nysluppet virtuell i Lidköping sentrum:

    Det var ikke bare Raymond som klatret denne helgen, Lisa var først fremme og spratt opp:

    Vänern var hissig denne dagen, mye bølger og sjøsprøyt:

    Er fremdeles helt surrealistisk å tenke at dette er en innsjø og ikke hav…

    Etter noen flere cacher, et CITO og et event bar det videre til den siste de trengte for å fullføre 10 forskjellige typer, en Letterbox. Glade venner som klarte det:

    Og så var det strake veien hjemover. Jeg var totalt utslitt og sovnet i baksetet, og fikk etterpå klar beskjed om at dette bildet måtte med i bloggen:

    Nei, det var ikke en behagelig sovestilling, men det var ekstremt godt å få en halvtime på øyet!

    Parkerte i gården hjemme rundt klokka 1630, 2 døgn og ca 4 1/2 time etter at jeg dro derfra.

    Oppsummering av søndagen:
    Vær: kaldt, vind og småregn.
    Distanse til fots: ca 10 km.
    Funn: 14, hvorav 1 lab-cache.
    DNF: 0.

    Oppsummering av helgen totalt:
    Vær: bedre enn forventet, heldigvis!
    Distanse til fots: ca 40 km. Det er 4 mil på 2 døgn, det! Ikke noe rart at foten min protesterte!
    Funn: 80, hvorav 26 lab-cacher. Utrolig fornøyd!
    DNF: 0. Ikke noe bedre enn ingen DNF’er 🙂

    Angrer jeg på at jeg dro? På ingen måte. Utrolig moro å ha fått vært med på et FAD, som jeg har hørt om i så mange år. Kjempetrivelig selskap å dra på tur med, som vanlig. Veldig mange fine cacher, både av de som ble sluppet i løpet av helgen, men også av de andre vi fant. Lidköping er en fin cacheby! Møtte mange hyggelige mennesker, både kjentfolk hjemmefra og også ukjente cachere. Alle eventene var godt organisert, lett å orientere seg og lett å spørre om hjelp.

    Ville jeg dratt igjen? Nei, ikke på et FAD. Altfor mye styr altfor sent på kvelden for meg. Jeg skjønner at den vonde foten min ødela mye av helhetsopplevelsen for meg, så jeg skylder ikke på noen andre enn meg selv. Alt i alt var det en veldig fin helg, og jeg hadde det tross alt veldig moro 🙂

  • Grillevent og FTF’er

    I går skulle Lisa holde grillevent på Björnerödpiggen, og jeg er ikke vanskelig å be på event (selv om jeg sjelden griller selv på slike event). Så jeg tro tidlig hjemmefra, for den til tider litt for store og litt for lave bilen min måtte ha rett parkeringsplass, og heldigvis var jeg tidlig nok ute til å få den plassen jeg ville ha.

    Måtte en tur ut i noen busker før jeg startet vandringen mot toppen, og da jeg kom tilbake i bilen hørte jeg mobilen ringe. Det var Raymond, han sto på den andre parkeringsplassen og lurte på om jeg skulle bli sittende i bilen eller begynne å gå snart. Vi hadde ikke avtalt å gå sammen, så det var en hyggelig overraskelse å ha selskap på vei opp. Nå skal det sies at han satt igang et fryktelig tempo, så det tok ikke mange hundre meterne før jeg måtte ta en time out og få tilbake pusten før jeg bremset tempoet :p

    Været i går var helt fantastisk:

    (legg merke til månen høyt oppe på himmelen)

    Det var rett og slett den perfekte høstdagen med nesten litt for høy temperatur. Fleecejakka ble fort tatt av, og jeg angret nesten litt på at jeg hadde tatt turstøvlene istedenfor turskoene. Det var forøvrig første tur i nye turstøvler, helt like de jeg kjøpte for ikke så lenge siden. Det første paret viste seg å være bittelitt for store.

    28 minutter etter avmarsj var vi fremme, og Lisa hadde fyrt opp grillen:

    Og i så å si hele den timen eventet varte, var det bare oss tre der:

    Skravla gikk om caching, “Doffen har daua”-reklamen, FAD i Lidköping som vi skal på om 6 uker, og masse annet. Lisa dekorerte buksa si med ketchup, jeg sprang rundt omkring for å slippe unna både veps og geithams, og Raymond ristet stort sett på hodet av oss :p

    Lisa har mer eller mindre bekjempet høydeskrekken sin. Raymond er for tøff til å la seg hindre av høyder, så de måtte opp i utkikkstårnet en tur:

    Jeg synes det er veldig trivelig å ha beina godt plantet på bakken :p

    Helt på tampen av eventet kom Fru TinkaB og geodog’en:

    Dermed ble eventet utvidet litt i tid, og skravlinga fortsatte.

    Ved eventslutt ble det sluppet 8 cacher ned igjen mot parkeringsplassen, så vi fire cachet oss nedover imens Lisa gikk motsatt vei og hjem. 8 event-FTF’er i nydelig terreng og med trivelig selskap, kan jo nesten ikke bli bedre!

  • Formiddagsevent og kveldscaching

    Jeg ligger på etterskudd med bloggingen. Helt ærlig, så får jeg så å si ikke besøk på blogginnlegg lagt ut på lørdager, derfor venter jeg gjerne til søndag med å blogge. Derfor får dere fra i går i dag, og så kommer i dag i morgen 🙂

    I går var planen lagt, jeg skulle på event og så ta noen cacher til på en kjøretur jeg hadde lagt opp. Eventet var Lisas bursdagsevent, og i år hadde hun lagt det til gapahuken på toppen av Björnerödpiggen. Det er år og dag siden sist jeg gikk opp dit, og jeg valgte den noe lengre men også ikke så bratte veien opp. Og ikke husket jeg hvor lang tid jeg kom til å bruke opp, så jeg var ute i god tid.

    Nairo var hjemme sammen med Eileif, og cachene langs stien har jeg allerede tatt, så det var en snodig følelse å være på skogstur uten hund og uten noe å gjøre:

    Etter en halvtimes tid var jeg fremme, og der var allerede Lisa og Raymond på plass. Utkikkstårnet her skal jeg ikke opp i:

    Lisa var klar for event:

    Og hun hadde fått fyr på grillen helt uten problemer:

    Stadig flere dukket opp, og totalt var vi 11 på dette topptureventet. Dessverre var ikke værgudene på vår side, så det ble en del regn. Men, eventer er koselig uansett vær!

    Lisa, Raymond og ei til hadde gått fra den andre siden, så jeg tok følge med de andre ned til bilene. De hadde ikke tatt cachene, men jeg har glemt (fortrengt?) hvor de er, så det ble en del leting. Den yngste eventdeltakeren var glad og fornøyd uansett:

    Jeg var så heldig og få ha henne på fanget mesteparten av eventtiden, og hun er så trygg og lett å ha med å gjøre at det er en fornøyelse!

    Da vi var nede ved bilene igjen var klokka blitt såpass mye og jeg var allerede gjennomvåt at jeg droppet de 10 cachene jeg hadde tenkt å kjøre til, og dro hjem til middag istedenfor. Det var litt nedtur, noe jeg sa til Eileif, og han foreslo at vi skulle dra ut etter middag for å se etter de. Snille mannen min! <3

    Jeg gjorde bittelitt om på hvilke cacher vi skulle gå etter, for jeg visste at jeg trengte hjelp på et par jeg har tittet etter tidligere, men som jeg egentlig ikke hadde tenkt å se etter igjen i går. Eileif fant begge! I tillegg stoppet vi blant annet ved denne stilige mannen:

    Vi kjørte også nedom Svarte Jan, et sted jeg aldri har vært før. Helt nede ved Iddefjorden, tvers ovenfor Isebakke, og titter man ekstra nøye etter kan man så vidt se Gamle Svinesundsbrua mot sør:

    Og mot nord kan man se Nexanstårnet, men det ser man jo stort sett uansett hvor man er:

    Vi endte opp med 2 DNF’er, 1 field puzzle vi ikke klarte å finne ut av (og som jeg ikke logget noe på) og 7 funn. På en lørdagskveld. Kan ikke klage på det! 🙂

  • 50/50

    I går skulle jeg holde event på Kruseter for å sikre meg selv den siste suveniren i Creation Celebration-perioden. Jeg dro med vilje litt tidlig for å kjøpe noe å bite i til eventet, og for å se om jeg kunne finne noen cacher før eventet.

    Etter en tur innom butikken kjørte jeg til en cache Lisa og jeg tittet etter i fjor uten hell, men som noen har funnet i ettertid, og som tilsynelatende skulle være enkel. Tror faktisk jeg glante i 20 minutter uten hell, og nå er jeg ordentlig grinete på den cachen, den skal jo ikke være vanskelig!

    Vurderte å stikke innom en annen, men den ville jeg ikke hatt tid til å gå til og samtidig komme i tide til mitt eget event, så da dro jeg rett til eventet. Og jeg kom meg ikke de 10 meterne fra bilen og til benken på rasteplassen før de første tre eventdeltakerne dukket opp. Ikke lenge etter kom det to til, og da var denne gjengen samlet:

    Og så kom denne damen kjørende:

    Og det var de som dukket opp. En koselig liten gjeng som jeg kjenner godt og har cachet sammen med opptil flere ganger. Praten satt løst, latteren satt enda løsere, og vi hadde en trivelig time i sola, selv om det blåste litt kjølig.

    Ikke et eneste vondt ord om biler, men kjøretøyet til en av gutta skulle jeg gjerne hatt:

    Ihvertfall skulle jeg gjerne hatt lyden <3

    Etter eventet dro jeg til Ormtjern for å ta noen av cachene der. Det er cacher som tar litt tid, og som jeg derfor har latt ligge i min søken på å fullføre datomatrisen.

    Jeg startet med en multi jeg trodde var vanskelig, men den var lett som en plett og jeg smilte bredt imens jeg fortsatte opp mot hytta. Da var det en tradisjonell som skulle til pers, og siden det ikke var mennesker i sikte, kunne jeg lete uforstyrret etter noe jeg trodde var lett. Men nei, ikke tale om at denne ville dukke opp, selv etter lang tids leting. Da var jeg så lei og så grinete at jeg ikke gadd å gi meg i kast med hverken wherigo’en eller letterbox’en, så da dro jeg hjem.

    Virkelig lenge siden jeg har hatt en 50/50-uttelling på en cachedag, og ikke noe som frister til gjentakelse. Kanskje jeg rett og slett ikke er god på å finne cacher alene lenger, etter å ha cachet så mye sammen med andre?