• En effektiv, deilig og slitsom dag

    Vi startet dagen med å bare sløve foran hver vår pc. Bortsett fra at jeg satt igang første maskin med klesvask kl. 0830 i dag da 🙂 Men så fort sola kom rundt noen trær, gikk vi ut og satt igang. Jeg startet med å forflytte deler av vedhaugen, slik at det ikke blir så langt for E å gå når han skal stable. E kom ut like etter meg, og han satt igang med å klippe plenen, det trengtes nå.

    Ryggen og beina mine er ikke bygget for å stå halvbøyd i særlig lang tid om gangen, så jeg fortsatt med å klippe en del død kvist på diverse busker rundtomkring på tomta. Er masse igjen, men det får bare vente, jeg gidder ikke gjøre meg til krøpling bare for noen busker sin skyld.

    Vi ga oss ute litt før klokka ett, og da fant vi ut at vi måtte belønne oss selv fordi vi hadde vært så flinke, så da ble det en tur ut på geocaching. Siden vi nå må kjøre ganske langt for å finne noen cache, var det greit å ta den nærmeste, og det var Björnerödspiggen. Visste at det var et godt stykke å gå, men lite ante vi at dette ikke skulle bli noen belønning i det hele tatt…

    Vi kjørte ned til stedet som heter Björneröd og fant fort hvor løypa går fra veien. 1 km sto det på skiltet, og det er fullt mulig at det var 1 km også, men det kjentes vesentlig mye lengre ut i kuppert terreng. Varmt var det (shorts og bikinioverdel for mitt vedkommende), drikke hadde vi ikke med oss (lite erfarne mennesker på tur), og det eneste vi hadde å gå etter var rødmerkinga av løypa, siden GPS’en mente at vi sto på veien uansett hvor langt inne i skogen vi kom. Etter ca 50 minutter kom vi endelig frem til toppen, og først da ville GPS’en være med på at vi ikke lenger befant oss på veien. Cachen fant vi ganske lett.



    Logget kl. 1415.

    Björnerödspiggen er det høyeste punktet i Bohuslän, og da står det selvsagt et utkikkstårn der. Her er E på vei opp:



    Vi kom bare opp til første avsats, høydeskrekken stoppet oss begge. Men det var bra utsikt derfra også. Her i retning Sandefjord:



    Gudene vet hvor langt borte i tåkeheimen Sandefjord er, men det er ihvertfall i riktig retning 🙂 Her i retning..ja, det ser dere jo på skiltet 🙂



    Det er også bygd en hytte/avansert gapahuk der.



    Veldig koselig og sikkert et utmerket sted å overnatte. Mengder med ved tilgjengelig i sekker inne i hytta, slik at man kan fyre opp og grille litt.

    Turen tilbake til bilen tok oss ca 30 minutter, det var vesentlig lettere ned igjen ja 🙂 Totalt utslitte etterpå, formen vår er ikke akkurat på topp. Men en koselig tur å gå gjennom skog, myr, steinbrudd og masse varder underveis.

    Alle bildene kan også sees i denne mappen.