• Hjemmehelg

    Tidlig i uka vurderte jeg om jeg skulle dra ut og cache litt i går, eventuelt ta med Nairo og finne en liten tur å gå, men det var meldt så varmt at jeg valgte å bli hjemme. Så vi startet dagen med en bitteliten tur for å unngå varmen mitt på dagen:

    Det er vakkert om dagen, med knallblå himmel og irrgrønt gress på jordene:

    Jeg prøvde å sitte ute en del i går, og tidlig på formiddagen bladde jeg litt i et magasin imens Nairo tok en høneblund:

    Han legger seg aldri til å sove alene der ute, så det var godt å se at han sovnet helt når jeg satt der.

    Prøvde å få klippet litt gress, men fikk bare tatt innkjørselen og rundt gårdsplassen før kleggen ble altfor irriterende, så jeg måtte bare gi opp. Skulle ha tatt kantklipperen og blitt kvitt en haug med lupiner også, men jeg synes det var nok med rundt 20 kleggbitt…

    I dag har vi, som vanlig, ikke gjort stort. Tok med meg Nairo ned til Elgåfossen så han kunne få lese noen nye aviser. Helt normal vannmengde til sommeren å være i fossen nå:

    Tuslet litt rundt, fikk øye på en nydelig blomst midt i en hardtråkket skogsvei:

    Nå er det straks siste uke på jobb før ferien, og jeg krysser fingrene for at jeg rekker å gjøre alt for å avslutte skoleåret 2020/2021.

  • Skippertak både inne og ute

    Da Eileif og jeg giftet oss, sa min forlover i sin tale til oss at jeg gjør mye i skippertak-metoden. Det har hun helt rett i, jeg er mye flinkere til å motivere meg til å gjøre store ting som tar lang tid sjeldent enn å gjøre små ting jevnlig. Egentlig ganske teit at jeg er sånn, og jeg kan jo selvsagt prøve å gjøre noe med det, men jeg synes det er et mye større tiltak å lette på ræva for 20 minutters jobb enn for 3 timers jobb.

    Derfor blir denne første ferien min brukt til en del skippertak, i kombinasjon med litt koseligere ting. Her hjemme har jeg flere dager danset både tango og jive med støvsugeren, så nå skal det være minimalt med kingelvev igjen i huset. Fremover er det støvklut og vaskefille som skal få svingt seg, og når det er gjort skal jeg være sabla fornøyd med innsatsen min. Eileif er i all hovedsak stasjonert ute etter eget ønske, han kjøpte ny ryddesag for litt siden, og sammen med den nye gressklipperen holder han og duppedittene på med å få skikk på plen og hage. Men er været for dårlig til å holde på ute, så er han virkelig flink til å hjelpe til inne også!

    I dag lot vi hus være hus og dro på hytta istedenfor. Det er nok å gjøre der ute også, det viktigste nå var å få fjernet mye gress (sånn at det går an å bevege seg der uten å bli gjennomvåt), en del småtrær (før de også stjeler utsikten vår) og en del ugress (som bidrar til at maurene tusler inn i hytta). Ser dere Nairo i busken?

    Gressklipperen vi har på hytta er en elektrisk sak som jeg visste fra før er overraskende god til å være så liten. Selv dette høye gresset tok den med litt ekstra innsats, men Eileif mente at vi så absolutt skulle hatt med ryddesaga hjemmefra, så han hadde sin egen vri på hvordan å bruke en gressklipper i dag:

    Jeg burde kanskje filmet, men teknikken var som følger: der gresset var for høyt og tykt, der løftet han gressklipperen opp og angrep gresset ovenfra istedenfor fra siden. Jeg holdt på å le meg ihjel! 😀

    Som nevnt før, så har ikke Nairo vært mye nok på hytta til å føle seg ordentlig trygg der. Derfor synes han det er helt greit å holde seg inne i busken sin, der føler han seg beskyttet, det er kjølig der, og han får allikevel fulgt med på hva som skjer. Tar ikke mange minuttene fra vi har kommet dit før han har laget seg et lite rede:

    Men selv den mest sjenerte og skeptiske hunden klarer ikke holde seg i bakgrunnen når det finnes nyklippet gress å rulle seg i:

    Og litt obligatorisk risting etterpå:

    Ingen skal påstå at det ble fint etter oss der ute i dag. Men det ble uten tvil bedre, og jeg er stolt av innsatsen vi gjorde, alle tre. Nei, Nairo gjorde ikke stort annet enn det dere har sett bilder av, men mamma hjalp også til.

    Det ble en snartur rett over den gamle Svinesundbrua etterpå, leke turister og ta bilde av fjorden er moro:

    Det blir nok ikke noe særlig mer skippertak denne ferieuka, hvis jeg da ikke klarer å ta meg sammen og ta noen av disse halvtimesjobbene. Resten av uka skal ihvertfall gå med til geocaching, nytt pass (nei, jeg skal ikke ut og reise, men jeg må ha pass allikevel), en tur til veterinæren for svensketablett og et cacheevent.

  • Ødelagt, borte og funnet

    Gårsdagen var satt av til plenklipping. Jeg har egentlig en regel på at gresset skal klippes før 17. mai, men i år kom vi ikke så langt, så i går var det på høy tid. Jeg fikk tatt på hver side av nedkjørselen, på begge sider av gårdsplassen, ved inngangsdøra og langs “bedet” ved veien, og så satt jeg igang med selve hagen. Etter et par striper ville ikke klipperen mer. Den startet og gikk, men ville ikke dra bladet skikkelig rundt, da bare døde den. Selvsagt var det både bensin og olje på den, og det var ikke fullt av gress rundt bladet. Ødelagt klipper. Nå skal det sies at den er 11 år gammel og har måttet slite mye, så vi skal kanskje si oss fornøyde?

    En halvtimes tid etter at jeg kom inn fra den ødelagte klipperen, ble nettet borte. Vi fant etterhvert ut at det hadde vært et fiberbrudd som påvirket vårt bredbånd, så det endte opp med 7 timers kjedsommelighet i sofaen, tittende på repriser av “Say yes to the dress” som jeg allerede har sett sikkert 5 ganger før. Ikke den morsomste lørdagen jeg har hatt, for å si det sånn.

    I dag hadde vi ikke lyst til å hverken kjøre langt eller gå langt, så da endte vi opp med å ta en cachetrail i Berg. En fin runde på ca 4 km, og takket være vinden ble det heller ikke altfor varmt.

    Det er tydelig at dette er et område som blir brukt mye, for det var ikke mindre enn tre gapahuker der, satt opp som et tun:

    Vi møtte også villdyr:

    Gravrøyser er alltid interessant, denne hadde sunket sammen i midten, men var ganske stor i diameter:

    Gamle nedfallstrær kan gi næring til litt av hvert:

    Det ble altså funnet 12 cacher i dag, hvorav 11 av de var denne runden vi gikk. Slettes ikke dårlig på en søndag, og dagens tur dro opp gjennomsnittsinntrykket for denne helgen betraktelig.

    Og dere: husk at det er finale i 71 grader nord kjendis i kveld!

  • Lyspunkter i plagehagen

    Det er ingen hemmelighet at jeg aldri har vært glad i hagearbeid. Jeg har bare ett bed, og i det er det stort sett bare løkplanter, da har jeg ikke trengt å bekymre meg for luking gjennom hele sommeren. Rosene mine er jeg veldig glad i (har vel 7 planter + villrose/nyperose), og de har også så langt klart seg veldig bra på egenhånd, jeg trenger bare å legge på granbar på høsten.

    I fjor gjorde jeg ikke stort i hagen. Før bryllupet hadde jeg ikke tid, og etter bryllupet var det få regnfrie dager. I år tror jeg ikke jeg makter å sette igang. Hagen har rett og slett blitt en plage (altså plagehage), med det som i mine øyne er ugress over alt. Lupinene tar over det ene bedet, og andre gigantiske utgaver av ugress er i ferd med å ta over plenen, å drepe sibiririsen min, skygge for 3 av rosene og å begrave “steingrillen” som eføyen vokser i. Gresset har allerede druknet gressløken, og det er nå i ferd med å dekke over markjordbærene. Det blir rett og slett uoverkommelig å gjøre noe, og hvis man først bestemmer seg for å ta ett sted av gangen, skal jeg love dere at innen man er ferdig med område nr. 3, så skulle man ha satt igang på område nr. 1 igjen, selv om man har 7 andre områder man ikke har gjort noe som helst med.

    Derfor bestemte jeg meg i dag for å ta en runde og fokusere på lyspunktene i plagehagen. Dessverre har jeg så og si gått glipp av blomstringen til heggen, nå er treet overtatt av ørsmå larver som kryper rundt i “redene” sine. Men andre lyspunkter er det så absolutt!

    Min kjære forglemmegei blomstrer alt den bare kan:

    En bitteliten flekk med liljekonvall har gjemt seg under en syrinbusk og under et grantre. Finn midten på bildet og titt litt skrått ned til høyre (husk at alle bilder er klikkbare for større versjon), så ser du noen få blomster:

    Epletrærne er snart ferdigblomstret:

    Og syrinene lyser lilla:

    Nairo kan ikke fatte at verden er så urettferdig at jeg kan gå rundt i hagen mens han må stå på verandaen:

    Nå gjelder det bare å kvinne seg opp til å sette igang med område 1 i plagehagen, må bare bestemme meg for hvilket område det er først.

    Ha en fortsatt strålende pinsehelg alle sammen, 3-dagers helger er på ingen måte feil noen gang 🙂

    {minsignatur}

  • Her om dagen

    Av og til glemmer jeg bort at jeg har noen blomster i hagen som trenger vann når moder natur ikke sørger for det på egen hånd. Siden vi nylig plantet en ny rose burde jeg jo være mer påpasselig, men sånn er det når man ikke har hukommelse nok til å rekke over alt. Men her om dagen husket jeg på den, og tok med meg vannkanna ned i hagen for å gi den litt vann. Og til min store overraskelse har knuppene nå begynt å springe ut! Har du sett noe så vakkert? Eden Rose:

    Må få tatt meg en tur ned i hagen igjen og sett hvordan det går med de andre knuppene pluss knuppene på de to andre rosene 🙂

    Jeg ropte selvsagt på E slik at han skulle få se rosen også (akkurat som om han bryr seg 😉 ), og da tok han med seg Nairo i langline. Og Nairo i langline er en lykkelig Nairo 🙂

     

     


    Nå får vi jo antagelig ikke tatt med Nairo på utstilling, og jeg har derfor ikke lagt noen vekt på å lære han å stå pent, men at gutten kan stille seg opp selv er det vel ingen tvil om!

    For en stund siden kjøpte vi en frisbee til Nairo. De fleste hundeeiere kjenner antagelig til merket Kong, som produserer veldig holdbare hundeleker. De har også laget en helt myk frisbee som dermed er mye mer skånsom mot tennene og munnen til hunder som faktisk fanger frisbee’n i lufta. Nairo hadde aldri sett en frisbee før, så vi var veldig spente på hvordan han kom til å reagere, men kjæra nånn, er det snakk om noe man kan springe etter, er jo Nairo i lykkeland uansett 🙂

    Jeg følte meg en aldri så liten smule utrygg her, for jeg hadde jo null kontroll på frisbee’n og fullt fokus på å prøve å ta et brukbart bilde. Jeg knipset og mer eller mindre kastet meg ned på gresset for å være sikker på at jeg skulle slippe å få frisbee’n i hodet. Myk eller ikke myk frisbee, det hadde sikkert gjort vondt uansett 🙂

    Nairo forsøkte ikke å hoppe etter frisbee’n, men han storkoste seg uansett med å springe frem og tilbake. Fokus for oss nå blir å lære han at det er moro å hente noe og så levere det tilbake til oss, for enn så lenge er han litt egoistisk når han får tak i leka.

    Den observante leser har også sikkert lagt merke til at gresshaugene fra forrige gressklipping fremdeles ligger der, og at gresset derfor ikke har blitt klippet igjen. Én klipperunde så langt i sommer er altfor lite, og hadde det ikke vært for at feberen har plantet seg i meg, skulle jeg ha gjort det. Men men, det er jo ingen megakrise at gresset er litt langt 🙂

    {minsignatur}

  • Enga er borte!

    Hvis det er noen fotballinteresserte som forvillet seg inn hit på grunn av oversikten, så kan jeg bare forsikre dere om at dere har kommet helt feil og at det ikke på noe tidspunkt vil bli skrevet noe på denne bloggen som vil interessere dere fotballmessig. Men dere er hjertelig velkomne uansett 🙂

    Plenklippingsmessig har denne våren og sommeren så langt bare vært rar. De dagene været har tillatt plenklipping har min kjære ikke hatt tid eller mulighet, og de dagene han har vært klar, har været ikke på noen måte vært klart. Men i går satt han i gang!

    Han satt klippehøyden på maskinen på nesten det høyeste, og dere ser jo selv hvor høyt det uklippede partiet er. Det er rett og slett en eng vi har hatt her, og det har vært pent med tanke på alle smørblomster og løvetann og skogsstjerner som har lyst opp blant det grønne.

    Outfit’en er ikke grunnet kulde, men rett og slett for å beskytte seg mot klegg. Vi kan knapt bevege oss ut på dagtid uten at kleggen svermer rundt oss, og den er, som klegg dessverre er, fryktelig innpåsliten.

    Oppsamleren ble ikke brukt i går, siden E da hadde vært nødt til å tømme den for hver femte meter. Men alt det avklippet kan ikke bli liggende på plenen, så D var flink og begynte å rake. Det var ikke mange kvadratmeterne han orket i varmen, og selv om jeg hadde vært frisk (hjemme fra jobb på tredje dagen i dag), så er raking døden for ryggen min.

    Men til tross for total utmattelse, så gjorde E seg ferdig med hele plenen, som er på ca 1 mål. Her fikk jeg tatt et bilde før han satt igang med den delen av hagen som er der bærbuskene og jordbærene er, nok et bevis på hvor høyt gresset og blomstene i enga vår var:

    Okay, det i bakgrunnen der er hverken bærbusker eller jordbær, det er et epletre og en brudespireahekk 🙂

    Planene for dagen? Bli frisk, SKAL på jobb i morgen. Hva er deres planer?

    {minsignatur}

  • Miniinnsats i hagen

    Som nevnt tidligere har hagen blitt forsømt i våres og så langt i sommer. Bryllupet får ta størstedelen av skylden for det, men det har også vært såpass med regn at det har vært vanskelig å få tilbragt tid ute. De siste dagene synes jeg det har vært en plage å være ute. Det er lummert, klamt og fryktelig varmt selv om gradestokken ikke sier det samme, og kleggen mener selv at han har fått seg en ny bestevenn. Jeg, derimot, er ikke spesielt glad for å få 30 nye bestevenner på en halvtime.

    Men, jeg måtte jo bare sette igang ett eller annet sted, og siden jeg er veldig glad i jordbærplantene våre, ville jeg starte med å “redde” de. Her er et før-bilde, er nesten så jeg har lyst til å markere hvor jordbærplantene er siden de er nesten umulig å få øye på:

    Nesten nederst i høyre hjørne er det også en gressløk, ikke lett å få øye på den heller gitt.

    Målet var å få vekk så mye gress som mulig. Med en rygg som dessverre ikke orker å stå bøyd så lenge om gangen, og med knær som ikke orker å sitte på huk så lenge om gangen, er alltid luking en utfordring når jeg ikke kan sette meg ned på stumpen, men jeg kom i mål med det jeg ville, og oppdaget også at jordbærplantene sprer seg litt! 🙂

    Jeg håper dere ser forskjellen! Og selvsagt ble det litt (mye!) jordbærspising samtidig 😉 Jeg klarte ikke å se hvor gresset sluttet og gressløken begynte, så jeg klippet ned alt i det hjørnet også, så kan gressløken gro opp på nytt.

    Tok meg en runde i hagen (les: på enga) når jeg var ferdig, og det jeg trodde var en nyperoseplante, viser seg å være to forskjellige. Den ene med lyse roser, den andre med mørke:

    Sibiririsen har fått hard medfart i det siste. Vi så noen dager før bryllupet at det var mengder med knupper på den, men jeg har den siste uka glemt den helt bort, og nå er allerede en del av blomstene avblomstret. Men vakker er den, og jeg blir ikke lei av å se på alle fargene i blomstene:

    Neste mål tror jeg må være å redde rosene. De to som står på hver side av inngangsdøra har det bra, selv om de er veldig små til å være klaseroser. Men den ene har ihvertfall kommet med et par knupper. Den gamle potterosen som står i den lille skråningen ved gårdsplassen drukner i ugress, og den røde rosen nede i hagen får nesten ikke sol på grunn av gigantisk ugress. Jeg er også litt spent på om den gule rosen ved siden av den røde har overlevd eller ikke, jeg klarer bare ikke å finne det ut før jeg har fjernet ugresset. Vi får satse på nogenlunde pent vær neste helg også, så får jeg tatt litt da.

    {minsignatur}

    Comments Off on Miniinnsats i hagen
  • Vårtegn

    Nå er vi halvveis i årets siste vårmåned! Helt utrolig å tenke på at det straks er sommer, og hvor i alle dager ble det av våren?

    At det er vårtegn i hagen er det ingen tvil om. Det er grønt på trærne, fuglene kvitrer nesten dag og natt, humler, veps og fluer kræsjer inn i oss når vi beveger oss ute, og blomster popper opp både her og der. Formen min er ikke bra i dag, så jeg dro hjem etter få timer på jobb. Beveget meg allikevel ut en liten tur i ettermiddag, det var godt å få litt frisk luft.

    Jeg har vel til det kjedsommelige fortalt hvor glad jeg er i forglemmegei, og jeg har ikke tenkt å gi med med å fortelle det riktig ennå:

    Det er vel ikke stor sjanse for at den står i en måned til slik at jeg får brukt den i bryllupet, så jeg får nyte den der den er.

    Målet hvert år er å få tatt den første plenklippen før 17. mai. Det så dårlig ut i år siden det har regnet som bare det et par dager, men min kjære satt i gang i ettermiddag:

    Som dere ser trengtes det virkelig en klipp nå. Og at han ikke rakk å ta hele plenen er helt i orden, han hadde jo stablet en halv favn ved før han satt igang med gresset. Den dagen vi blir rike, blir en traktorklipper helt klart prioritert!

    Rabarbraen viste jeg dere for en stund siden. Nå har den vokst litt til, men at den står på feil plass kan det ikke være noen tvil om:

    Den brer seg ikke ut fra år til år, og mens andre høster rabarbra gjerne et par ganger i løpet av sommeren, er jeg heldig hvis det er vits å høste én gang. Får prøve å gruble litt på om det er et mer passende sted noe annet sted i hagen.

    Jordbær blir det i år igjen!

    Dette er jordbær vi sådde for noen år siden, moro å se at de har etablert seg så godt! Og de gir gjerne bær til langt utover høsten, jeg mener å huske at frosten tok de siste bærene i fjor.

    Hvordan er fremdriften i deres hager?

    Bildene kan dere også se her.

    {minsignatur}

  • Feeling hot-hot-hot

    Etter at vi var ferdige med hellelegginga tidligere i dag, har jeg egentlig bare holdt meg i totalt ro…det er varmt! Feeling hot-hot-hot! Klarte å ligge ute på solsenga i halvannen times tid, men da sa det stopp.

    Min kjære har vært kjempeflink og klippet gresset i dag, tror han følte seg hot-hot-hot også altså. Og så har han og D startet oppfylling av bassenget igjen, men nå fyller de i et kvarter, og så venter de noen timer før neste fylling. På den måten håper vi å unngå å få grumsete vann igjen.

    Jeg prøver å fremdeles holde meg positiv og tenke at jeg fremdeles har ferie, men jeg klarer ikke lengre å komme unna det faktum at i morgen er siste feriedag. Da er det tilbake til jobb på mandag, og jeg har 5 uker jobbing foran meg før neste ferie. Skrekk og gru og uff og æsj! Jaja, man får bare nyte morgendagen så godt det lar seg gjøre 🙂

    Nå har uansett sola stått noen timer på den siden av huset som kontoret er, så nå er vi hot-hot-hot uansett om vi er ute eller inne 🙂

    Comments Off on Feeling hot-hot-hot
  • En effektiv, deilig og slitsom dag

    Vi startet dagen med å bare sløve foran hver vår pc. Bortsett fra at jeg satt igang første maskin med klesvask kl. 0830 i dag da 🙂 Men så fort sola kom rundt noen trær, gikk vi ut og satt igang. Jeg startet med å forflytte deler av vedhaugen, slik at det ikke blir så langt for E å gå når han skal stable. E kom ut like etter meg, og han satt igang med å klippe plenen, det trengtes nå.

    Ryggen og beina mine er ikke bygget for å stå halvbøyd i særlig lang tid om gangen, så jeg fortsatt med å klippe en del død kvist på diverse busker rundtomkring på tomta. Er masse igjen, men det får bare vente, jeg gidder ikke gjøre meg til krøpling bare for noen busker sin skyld.

    Vi ga oss ute litt før klokka ett, og da fant vi ut at vi måtte belønne oss selv fordi vi hadde vært så flinke, så da ble det en tur ut på geocaching. Siden vi nå må kjøre ganske langt for å finne noen cache, var det greit å ta den nærmeste, og det var Björnerödspiggen. Visste at det var et godt stykke å gå, men lite ante vi at dette ikke skulle bli noen belønning i det hele tatt…

    Vi kjørte ned til stedet som heter Björneröd og fant fort hvor løypa går fra veien. 1 km sto det på skiltet, og det er fullt mulig at det var 1 km også, men det kjentes vesentlig mye lengre ut i kuppert terreng. Varmt var det (shorts og bikinioverdel for mitt vedkommende), drikke hadde vi ikke med oss (lite erfarne mennesker på tur), og det eneste vi hadde å gå etter var rødmerkinga av løypa, siden GPS’en mente at vi sto på veien uansett hvor langt inne i skogen vi kom. Etter ca 50 minutter kom vi endelig frem til toppen, og først da ville GPS’en være med på at vi ikke lenger befant oss på veien. Cachen fant vi ganske lett.



    Logget kl. 1415.

    Björnerödspiggen er det høyeste punktet i Bohuslän, og da står det selvsagt et utkikkstårn der. Her er E på vei opp:



    Vi kom bare opp til første avsats, høydeskrekken stoppet oss begge. Men det var bra utsikt derfra også. Her i retning Sandefjord:



    Gudene vet hvor langt borte i tåkeheimen Sandefjord er, men det er ihvertfall i riktig retning 🙂 Her i retning..ja, det ser dere jo på skiltet 🙂



    Det er også bygd en hytte/avansert gapahuk der.



    Veldig koselig og sikkert et utmerket sted å overnatte. Mengder med ved tilgjengelig i sekker inne i hytta, slik at man kan fyre opp og grille litt.

    Turen tilbake til bilen tok oss ca 30 minutter, det var vesentlig lettere ned igjen ja 🙂 Totalt utslitte etterpå, formen vår er ikke akkurat på topp. Men en koselig tur å gå gjennom skog, myr, steinbrudd og masse varder underveis.

    Alle bildene kan også sees i denne mappen.