-
Her om dagen
Av og til glemmer jeg bort at jeg har noen blomster i hagen som trenger vann når moder natur ikke sørger for det på egen hånd. Siden vi nylig plantet en ny rose burde jeg jo være mer påpasselig, men sånn er det når man ikke har hukommelse nok til å rekke over alt. Men her om dagen husket jeg på den, og tok med meg vannkanna ned i hagen for å gi den litt vann. Og til min store overraskelse har knuppene nå begynt å springe ut! Har du sett noe så vakkert? Eden Rose:
Må få tatt meg en tur ned i hagen igjen og sett hvordan det går med de andre knuppene pluss knuppene på de to andre rosene 🙂
Jeg ropte selvsagt på E slik at han skulle få se rosen også (akkurat som om han bryr seg 😉 ), og da tok han med seg Nairo i langline. Og Nairo i langline er en lykkelig Nairo 🙂
Nå får vi jo antagelig ikke tatt med Nairo på utstilling, og jeg har derfor ikke lagt noen vekt på å lære han å stå pent, men at gutten kan stille seg opp selv er det vel ingen tvil om!For en stund siden kjøpte vi en frisbee til Nairo. De fleste hundeeiere kjenner antagelig til merket Kong, som produserer veldig holdbare hundeleker. De har også laget en helt myk frisbee som dermed er mye mer skånsom mot tennene og munnen til hunder som faktisk fanger frisbee’n i lufta. Nairo hadde aldri sett en frisbee før, så vi var veldig spente på hvordan han kom til å reagere, men kjæra nånn, er det snakk om noe man kan springe etter, er jo Nairo i lykkeland uansett 🙂
Jeg følte meg en aldri så liten smule utrygg her, for jeg hadde jo null kontroll på frisbee’n og fullt fokus på å prøve å ta et brukbart bilde. Jeg knipset og mer eller mindre kastet meg ned på gresset for å være sikker på at jeg skulle slippe å få frisbee’n i hodet. Myk eller ikke myk frisbee, det hadde sikkert gjort vondt uansett 🙂
Nairo forsøkte ikke å hoppe etter frisbee’n, men han storkoste seg uansett med å springe frem og tilbake. Fokus for oss nå blir å lære han at det er moro å hente noe og så levere det tilbake til oss, for enn så lenge er han litt egoistisk når han får tak i leka.Den observante leser har også sikkert lagt merke til at gresshaugene fra forrige gressklipping fremdeles ligger der, og at gresset derfor ikke har blitt klippet igjen. Én klipperunde så langt i sommer er altfor lite, og hadde det ikke vært for at feberen har plantet seg i meg, skulle jeg ha gjort det. Men men, det er jo ingen megakrise at gresset er litt langt 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Blomstertrøst
Det er sterke bilder, sterke vitnesskildringer og ufattelige tall vi har fått informasjon om i dag. Tragedien er så enorm at det er nesten umulig å forstå, og hele Norge er berørt på en eller annen måte. Jeg har vekslet mellom vantro og tårer gjennom hele dagen, og når jeg, som ikke direkte er berørt, føler meg nummen, hvordan føler da ikke de som er ofre eller pårørende seg? Mine tanker er hos de til enhver tid.
Vi måtte ut på en handlerunde i formiddag. Fikk en lang prat med E og T på Gårdsbutiken, det var godt å lufte tanker sammen med andre. Det virket som om det var færre mennesker på Nordby enn det pleier på en lørdags formiddag, og på Tistasenteret og på Kiwi var det en generelt stille stemning med forsiktige samtaler og mennesker som søkte sammen for å prøve å forstå.
På tvbildene nå i kveld ser vi alle som samler seg forskjellige steder i landet for å søke trøst i hverandre, for å støtte og hjelpe. Mange føler trøst i å legge ned blomster og å tenne lys. Jeg har også følt et behov for å markere på en eller annen måte, og har valgt å gjøre det her hjemme. Den første blomsten på klaserosene mine er nesten avblomstret, men knuppene gir meg på en merkelig måte håp:
Klematisen blomstrer, og selv om jeg er veldig glad i den mørke fargen, synes jeg i dag at den symboliserer sorg:
Jeg pleier hvert år å kjøpe meg en ny rose, og tilfeldigvis kjøpte jeg årets nye her om dagen. I dag ble den plantet, og i mitt hjerte ble den plantet til minne om ofrene for den forferdelige og grufulle gårsdagen:
Den er full av knupper der til høyre, mer håp.
Fra venstre: rød Super Star, gul Golden Shower og den nye, som er en rød-gul Eden Rose.
Og ved siden av meg har jeg nå tent et av lysene fra bryllupet til minne om alle de drepte i Oslo og på Utøya. Ord er egentlig ikke nok, ord gir ikke tilstrekkelig trøst, men jeg lyser fred over de omkomnes minne.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Igang igjen!
Som dere sikkert har merket, har bloggen vært rimelig nede den siste uka. Jeg aner ikke hva som skjedde, men med forholdsvis god hjelp fra domeneleverandøren og massevis med hjelp fra min kjære, fikk vi den opp og gå igjen. Jeg har brukt morgenen i dag på å rydde opp i plugins og widgets som ikke lenger fungerte, prøvd å finne erstatning for de fleste av de, og også endret bittelitt på noen få ting. En av pluginsen jeg ikke fikk til å fungere og ikke finner noen fungerende erstatning for har med å blokkere spam å gjøre, så resultatet ble at jeg måtte legge til en captcha-funksjon på kommentarfeltet. Jeg er ikke spesielt glad i disse selv, men fra bloggen kom opp igjen i går og til i dag morges hadde jeg fått 10 spam-kommentarer, så jeg måtte bare gjøre noe. Håper dere overlever 🙂 Jeg blir også veldig glad hvis dere sier ifra hvis dere finner noe som ikke fungerer eller noe som ser rart eller galt ut!
Så, hva har jeg gjort denne uka, når jeg ikke har kunnet blogge? Vel, jeg har jo blogget litt i bryllupsbloggen, det nærmer seg slutten der nå. Så har jeg jobbet 3 1/2 dag. Skulle selvsagt jobbet 5 dager, men om mandag tok hodepinen totalt overhånd og jeg dro hjem etter halv dag, og på torsdag våknet jeg i en så elendig form at jeg ikke hadde noe på jobb å gjøre.
Jeg har tilbragt en del tid på å se The Pillars of the Earth, har igjen to episoder, men anbefaler allerede denne serien på det sterkeste! Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av historiske drama, men jeg falt totalt for bøkene skrevet av Ken Follet, og anbefaler de i like stor grad som miniserien.
Vi har hatt besøk av regnbuen:
Jeg ser jo nå at jeg burde tatt meg en tur inn i låven til naboen for å titte etter skatten 🙂
I går var det siste gangen C og jeg satt på kino for å se Harry Potter. Vi har sett alle filmene sammen bortsett fra den første, og det har vært en koselig tradisjon jeg kommer til å savne. Hva jeg synes om den siste filmen? Vel, det var slitsomt å se den i 3D. Og så synes jeg det var mye kamper og lite historie. Men det var alt i alt en bra film, og jeg har allerede bestemt meg for at når jeg er ferdig med de 4 bøkene jeg har liggende, så skal jeg sette igang med hele Harry Potter-serien igjen, på engelsk. Jeg liker bøker jeg kan lese fler ganger 🙂
I dag har mye av dagen gått med til å rette opp i bloggen, og til å finne frem til hvilke bryllupsbilder jeg skal fremkalle til album. Med over 800 bilder å velge mellom blir det mye å sortere, men jeg tror jeg har endt opp med et godt utvalg som representerer hele dagen og formiddagen dagen derpå.
I tillegg har jeg fått gjort litt i hagen igjen. Som jeg har nevt tidligere, har vi to steintrapper. En som går ned fra veien og til inngangspartiet, og en som går fra gårdsplassen og ned i hagen. Begge to har mer eller mindre forsvunnet i ugress i vår og sommer, så jeg måtte bare ta meg sammen og gjøre noe.
Startet med den som går fra veien og ned, og der var det rimelig overgrodd nå:
Ikke akkurat fristende å sette i gang med, men jeg bruker denne trappa nesten daglig når jeg går minitur med Nairo, og jeg har ikke lyst til å tryne ned den fordi jeg henger meg fast i noe, så jeg måtte bare. Det ferdige resultatet? SÅ mye bedre! 🙂
Masse gress borte, og også fått fjernet en del jord på selve trappetrinnene, slik at man ser hvor man går. Stolt av meg selv! 🙂
Mens jeg holdt på med trappa, fikk E kastet resten av den våte veden inn i vedboden. Dette har stått på vent en stund fordi han oppdaget at vi hadde maurtue i vedboden, så han har sprayet med maurkverk og spadd ut tua litt etter litt. Nå er det bare stabling som gjenstår. Etter at Nairo fikk beskjed om at graving på gårdsplassen ikke var tillatt, fant han seg en sval plass i gresset mens han så på at jeg jobbet med trappa:
Han begynner virkelig å bli stor gutt nå, det er ihvertfall nesten umulig å forestille seg at han har vært så liten som han var da vi hentet han.
Ønsker dere alle en riktig god helg!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Redningsaksjon
I finværet i dag var det tid for å redde rosene mine. De to ved inngangsdøra har det etter forholdene ganske bra, jeg bare håper at de klarer neste vinter greit, så de kan bli mer fyldige igjen neste år.
I skråningen mellom veien og gårdsplassen plantet jeg for noen år siden ut en potterose. Den har greit seg bra så langt, men på grunn av liten tid til stell av hage så langt i år, var den i ferd med å drukne i andre planter og ugress (les: lupiner). Så i dag var det bare å ta på seg hanskene og sette igang. Først: et førbilde:
Umulig å se at det befinner seg en rose i det kaoset! Men etter litt klipping og røsking, og etter å ha plantet en potterose jeg fikk av C i fjor, som har overvintret inne, så ser det slik ut:
Litt vanskelig å se nå også ser jeg, men dere ser den nye jorden litt til venstre i bildet, der står den nye rosen. Og like til høyre for den, er den gamle rosen. Så får vi nå se om den gamle vil komme med blomster nå som den faktisk ser sola, og om den nye vil etablere seg. Krysser fingrene!
Nede i hagen lagde E et klatrestativ for en gul klatrerose for et par år siden (eller var det i fjor?). I skråningen bak dette klatrestativet vokser det bare ugress, og det var nå i ferd med å ta knekken på rosene:
Så nok en gang var det bare å gyve løs, og selvsagt er ugress rimelig godt forankret i jorden med gigantiske røtter. Så jeg ga opp å røske, og endte med å klippe istedenfor. E og Nairo holdt seg på verandaen, og der skulle jeg også gjerne vært, borte fra all den elendige kleggen…
Ja, dere ser ørene og øynene til Nairo sånn ca midt i bildet 🙂
Etter mye slit og litt vondt, så ble det seendes slik ut ved klatrestativet:
Det må vel sies å være en markant forskjell! Og jublende glad ble jeg når jeg så at den gule klatrerosen hadde overlevd! Trodde nemlig at den hadde tatt kvelden etter vinteren, men den vokser og strekker seg! Yippie!
I fjor kjøpte jeg en rød, lav rose som jeg plantet ved siden av den gule, og den begynner også å bli etablert. Dere ser den til venstre i bildet her:
Til høyre ser dere den enslige stengelen på den gule rosen.
Pent er det ennå ikke ved klatrestativet, men nå har ihvertfall rosene fått en sjanse til å overleve, og så får jeg gjøre mer innsats senere.
Og når vi først er inne på roser. Skulle ta frem brudebuketten min etter tørking i dag, og den har råtnet totalt. Så alt var bare å kaste, fikk kun tatt vare på holderen med båndet og hjertet, et par lengder med eføy og mesteparten av sølvtråden. Så tørking av brudebuketter er jeg tydeligvis ikke spesielt flink til, så skal jeg se etterpå om jeg er flinkere til å tørke de mindre bukettene fra bordpynten og E’s knapphullsblomst, eller om alt det har råtnet også.
Fler enn meg som driver med hagearbeid i dag? Synes dere det er moro, eller er det bare nødvendig slit?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Enga er borte!
Hvis det er noen fotballinteresserte som forvillet seg inn hit på grunn av oversikten, så kan jeg bare forsikre dere om at dere har kommet helt feil og at det ikke på noe tidspunkt vil bli skrevet noe på denne bloggen som vil interessere dere fotballmessig. Men dere er hjertelig velkomne uansett 🙂
Plenklippingsmessig har denne våren og sommeren så langt bare vært rar. De dagene været har tillatt plenklipping har min kjære ikke hatt tid eller mulighet, og de dagene han har vært klar, har været ikke på noen måte vært klart. Men i går satt han i gang!
Han satt klippehøyden på maskinen på nesten det høyeste, og dere ser jo selv hvor høyt det uklippede partiet er. Det er rett og slett en eng vi har hatt her, og det har vært pent med tanke på alle smørblomster og løvetann og skogsstjerner som har lyst opp blant det grønne.
Outfit’en er ikke grunnet kulde, men rett og slett for å beskytte seg mot klegg. Vi kan knapt bevege oss ut på dagtid uten at kleggen svermer rundt oss, og den er, som klegg dessverre er, fryktelig innpåsliten.
Oppsamleren ble ikke brukt i går, siden E da hadde vært nødt til å tømme den for hver femte meter. Men alt det avklippet kan ikke bli liggende på plenen, så D var flink og begynte å rake. Det var ikke mange kvadratmeterne han orket i varmen, og selv om jeg hadde vært frisk (hjemme fra jobb på tredje dagen i dag), så er raking døden for ryggen min.
Men til tross for total utmattelse, så gjorde E seg ferdig med hele plenen, som er på ca 1 mål. Her fikk jeg tatt et bilde før han satt igang med den delen av hagen som er der bærbuskene og jordbærene er, nok et bevis på hvor høyt gresset og blomstene i enga vår var:
Okay, det i bakgrunnen der er hverken bærbusker eller jordbær, det er et epletre og en brudespireahekk 🙂
Planene for dagen? Bli frisk, SKAL på jobb i morgen. Hva er deres planer?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Miniinnsats i hagen
Som nevnt tidligere har hagen blitt forsømt i våres og så langt i sommer. Bryllupet får ta størstedelen av skylden for det, men det har også vært såpass med regn at det har vært vanskelig å få tilbragt tid ute. De siste dagene synes jeg det har vært en plage å være ute. Det er lummert, klamt og fryktelig varmt selv om gradestokken ikke sier det samme, og kleggen mener selv at han har fått seg en ny bestevenn. Jeg, derimot, er ikke spesielt glad for å få 30 nye bestevenner på en halvtime.
Men, jeg måtte jo bare sette igang ett eller annet sted, og siden jeg er veldig glad i jordbærplantene våre, ville jeg starte med å “redde” de. Her er et før-bilde, er nesten så jeg har lyst til å markere hvor jordbærplantene er siden de er nesten umulig å få øye på:
Nesten nederst i høyre hjørne er det også en gressløk, ikke lett å få øye på den heller gitt.
Målet var å få vekk så mye gress som mulig. Med en rygg som dessverre ikke orker å stå bøyd så lenge om gangen, og med knær som ikke orker å sitte på huk så lenge om gangen, er alltid luking en utfordring når jeg ikke kan sette meg ned på stumpen, men jeg kom i mål med det jeg ville, og oppdaget også at jordbærplantene sprer seg litt! 🙂
Jeg håper dere ser forskjellen! Og selvsagt ble det litt (mye!) jordbærspising samtidig 😉 Jeg klarte ikke å se hvor gresset sluttet og gressløken begynte, så jeg klippet ned alt i det hjørnet også, så kan gressløken gro opp på nytt.
Tok meg en runde i hagen (les: på enga) når jeg var ferdig, og det jeg trodde var en nyperoseplante, viser seg å være to forskjellige. Den ene med lyse roser, den andre med mørke:
Sibiririsen har fått hard medfart i det siste. Vi så noen dager før bryllupet at det var mengder med knupper på den, men jeg har den siste uka glemt den helt bort, og nå er allerede en del av blomstene avblomstret. Men vakker er den, og jeg blir ikke lei av å se på alle fargene i blomstene:
Neste mål tror jeg må være å redde rosene. De to som står på hver side av inngangsdøra har det bra, selv om de er veldig små til å være klaseroser. Men den ene har ihvertfall kommet med et par knupper. Den gamle potterosen som står i den lille skråningen ved gårdsplassen drukner i ugress, og den røde rosen nede i hagen får nesten ikke sol på grunn av gigantisk ugress. Jeg er også litt spent på om den gule rosen ved siden av den røde har overlevd eller ikke, jeg klarer bare ikke å finne det ut før jeg har fjernet ugresset. Vi får satse på nogenlunde pent vær neste helg også, så får jeg tatt litt da.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Tilfreds
Gratulerer til bloggen som fyller 4 år i dag! Det er altså 4 år siden jeg startet å blogge på eget domene, men det føles som om jeg alltid har blogget 🙂
Gratulerer med 1 års bryllupsdag til S A og H! Håper dere har hatt en magisk feiring på toppen av Teide, og ønsker dere mange lykkelige år! For dere som ikke har fått med dere det fantastiske bryllupet de feiret i fjor, anbefaler jeg dere å titte innom Villmarksbryllup.
En innholdsrik lørdag er snart over. Vi startet dagen med å dra til Gårdsbutiken. Har ikke vært der siden 3 dager før bryllupet, og jeg får faktisk abstinenser 😉 Så målet for dagen var tredelt: skravle og fortelle om bryllupet, feire Gårdsbutikens 1 års fødselsdag, og handle til Nairo som fyller 7 måneder i dag. Vi skravlet og feiret 1 årsdag med kake på terrassen, og jaggu fikk visakortet til E kjørt seg skikkelig 😉 Men mer om det senere.
Etter en snartur innom Svinesund, dro vi videre mot hytta. Jeg hoppet av for å besøke C og levere tilbake fatene fra de to kakene hun og hennes mor bidro med til bryllupet. Er lenge mellom hver gang vi får sjansen til å skravle, så det fikk vi tatt igjen litt av i dag, og jaggu fikk vi bryllupsgave av henne og hennes familie. Kjempekoselig!
Så tuslet jeg bort til min hytte, og fikk sett hvor flinke E og D har vært denne uka. Først har de flyttet alt som sto i den lille delen av stua og på soverommet over til den delen av stua vi har fått lagt gulv i:
Så har de revet opp mesteparten av gulvet i den lille delen av stua:
Det som gjenstår der er gulvbordene under veggene, og da må vi har større verktøy enn vi har tilgjengelig. Men nok en gang er det artig å stå inne og se kjelleren gjennom gulvet, og det er så deilig å vite at det bare er soverommet, som dere ser i bakkant til høyre, som gjenstår av riving.
Vi har tre morelltrær på hytta. To med vanlige, mørke moreller, og et med lyse moreller. Sistnevnte er absolutt min favoritt, og det bugner av moreller der i år!
Nairo fikk også smake på moreller:
Og de gikk ned på høykant! Noen som vet om morellsteiner er skadelige for vofser?
Men jeg tok med meg fem morellsteiner hjem for å plante de i håp om at jeg kanskje kan få et godt morelltre her hjemme også:
Nå har jeg lest litt på nettet og de fleste sier at planting av morellsteiner stort sett aldri fungerer, og skulle det bli et tre av de, blir det ytterst sjeldent de samme morellene som på treet de kommer fra, men siden jeg har null og niks peiling på poding, så prøver jeg ihvertfall og ser hva som skjer.
Videre dro vi innom Europris en tur, og etter en kort stopp hos mamma for å ta inn post, så dro vi hjem.
Som nevnt brukte vi en del kroner hos Gårdsbutiken i dag. Jeg hadde bestemt meg for å kjøpe sengen til Nairo, sånn at han har en i stua og en på soverommet. I tillegg har jeg i lengre tid lystet veldig på en godbitkrukke de har der, og siden de i anledning 1 årsdagen hadde 20 % avslag på en valgfri vare, ble sengen såpass mye billigere at vi tok oss råd til krukken også 🙂
Som dere ser, ble det en del mer 😉 Ville ha en leke eller en godbit siden Nairo har “bursdag i dag”. E og D skulle velge ut dette, og de falt pladask for grisen. Så da ble den med. Jeg har i lengre tid sett på den gule ballen, og vips ble den med, sammen med tyggetingen formet som en amerikansk fotball. Den blir lagt inne i den gule ballen, slik at Nairo har noe å både leke med og å gnage på. Den lille refillen i front er til en annen leke han har, og den lilla saken midt i sengen er selvheftende bandasje, som er kjekk å ha. Det røde pleddet med hvite prikker i bakgrunnen er også til Nairo, les videre for å se hvorfor 😉
Vi satt ned grisen ganske raskt til Nairo, og han lurte veldig på hva dette var for noe:
Han prøvde å nærme seg den fra alle vinkler:
Og han prøvde også å bjeffe på den, uten at det hjalp nevneverdig:
Grisen var bare skummel. Så vi lot den stå på kjøkkenet, og gikk heller opp for å sette på plass den nye senga. Nairo og E tok seg tid til en kosestund i vår seng først:
Den nye senga passet ikke inn mellom veggen og vår seng, så vi plasserte den mot veggen ved fotenden av vår seng. Pleddet dere så lengre oppe her kjøpte jeg ene og alene fordi Nairo er en rydder. Han elsker å re opp når han skal legge seg, uansett om det er oppe i vår seng, eller i sin egen seng. Og for at han ikke skal bite og dra i selve senga, var pleddet en grei løsning. Kr. 50,- på Europris er helt grei pris for et hundepledd:
(se nå endelig bort ifra det elendig stygge, grønne gulvet vårt…)
Og til og med fargevalgene på senga og pleddet har en mening…tro det eller ei 😉 Fargene på soverommet går i sort, hvitt og rødt, og selvsagt skal tingene til Nairo stå i stil 😉
Men uansett hvor fint og flott det var, uansett hvor mye det sto i stil til resten av rommet, så var ikke Nairo spesielt imponert. Ihvertfall ikke nok til at han ville prøve ut den nye senga. Nå kan det skyldes at han ikke var interessert i å legge seg midt på ettermiddagen, men jeg tenkte uansett at jeg skulle demonstrere for han hva slags bruksområde dette nye greiene hadde:
Noe sier meg at senga kanskje er litt stor for han? 😉 Men det hjalp uansett ikke på hans lyst til å teste senga, han dristet seg bare til å lukte litt på den:
Ikke engang forslaget om å dele den med han var interessant:
Så vi får bare vente til natta og se om han er mer interessert da.
Ettermiddagen min har gått med til å se på fyrstebryllup i Monaco. Min umiddelbare reaksjon til Charlenes kjole var at den var litt for lik kronprinsesse Victorias kjole når hun giftet seg i fjor, men Charlenes kjole var absolutt vakker. Den nye fyrstinnen er jo vakker i seg selv, men jeg hadde ventet litt fler smil under vielsen. Det så til tider ut som om hun kjedet seg, eller som ei på Twitter sa, at hun kanskje angret seg. Men at hun var følelsesmessig berørt så vi jo når hun skulle legge fra seg buketten i den mindre kirken etter vielsen, og det var rørende.
Nairo har brukt kvelden på å sakte men sikkert nærme seg grisen. Og nå i kveld har det tatt helt av, han digger den totalt, og jeg merker at jeg kunne være i nærheten av å klikke hvis jeg må høre mer på denne grisen. Hør selv:
Så jeg tror løsningen blir å ta den fra han og la den ligge bortgjemt i perioder, sånn at vi ikke blir gale av gryntingen, og sånn at Nairo ikke blir lei og/eller biter den i stykker. Men det er moro å se at han koser seg da 🙂
Håper alle har en fin lørdagskveld i sommerværet som ihvertfall her nede ikke byr på altfor mye sol, men varme, høy luftfuktighet og en lummer følelse konstant.
Klikk på bildene for å se de i større versjoner.
{minsignatur}Del dette på:
-
Hageforsømmelse på høyt nivå
Jeg er ingen hageperson. Jeg kan godt tilbringe tid i hagen, jeg liker å ha en hage, men jeg hater å jobbe i den. Normalt gjør jeg det mest nødvendige av hagearbeid, men resten holder jeg meg langt unna. Slår du sammen dette med det faktum at regnværet har gjort at vi (les: E) kun har fått klippet halve plenen én gang denne sesongen, så sitter vi igjen med et katastrofalt eksempel på hageforsømmelse på høyt nivå.
Tok en runde i hagen i formiddag, og jeg måtte faktisk lete for å finne den. Og ja, jeg har dårlig samvittighet, men fornuften i meg forteller at jeg rett og slett ikke har hatt tid og/eller mulighet så langt i år. Og bakdelen med det er at når jeg først kommer til å ha tid, så kommer jeg til å måtte bruke vanvittig lang tid på å få ryddet opp i det verste.
Men la meg få ta dere med på en rundtur:
Forglemmegei:
Dere er nå sikkert kjempelei av mine til stadighet gjentakende bilder av forglemmegei. Er det noen trøst at dere hadde fått like mange rosebilder hvis rosene mine hadde blomstret? 😉
Rosa blomst:
Denne har dukket opp sammen med forglemmegei’en, og jeg aner ikke hva det er, hva den heter eller hvordan den har kommet dit. Den står så bortgjemt at hvis jeg husker det, skal jeg prøve å grave den opp når den er avblomstret og flytte den til et litt mer synlig sted. Faren er jo at den da vil mistrives for så å dø. Får gruble litt på det. Men hvis noen av dere vet hva det er og hvordan den vil ha det, er jeg takknemlig for råd!
Eng, åker og skog:
Nærmest kamera: plen. Eh..eng. Og minirabarbra (som sikkert hadde vært en normal rabarbra hvis den hadde trives). Midt i bildet: åker. Bakerst: skog.
De første jordbærene:
Det mest fantastiske med disse er at vi sådde disse plantene fra frø for noen år siden, og de kommer tilbake, år etter år. Nå gjelder det bare å legge seg ned og luke for de, for de er nesten ikke synlige i gresset.
Skråningen:
Huset, innkjørselen, gårdsplassen og garasjen ligger høyere enn hagen. Her er skråningen mellom de to “etasjene”, og den ser ikke ut. Ja, det er pent med både lupiner, hundekjeks og kratt, men det skal da ikke se sånn ut… I forgrunnen ser dere den gamle “steingrillen” som i vinter har ramlet fra hverandre. Vinteren har også sørget for at villvinen jeg hadde plantet i “steingrillen” ikke lever lenger. Så prosjektet her må bli å ta fra hverandre hele “grillen”, utstyre seg med hansker og sement, og mure opp hele greia. For jeg har lyst til å ha den der.
En rose blant ugress:
På bildet over så dere sikkert “klatrestativet” like bak “steingrillen”. Klatrestativet ble laget til min gule rose som skulle være en klatrerose. Men såvidt jeg klarer å se, så har min gule rose tatt kvelden, og klatrestativet står nå bare der. Men i fjor (tror jeg det var) plantet jeg en rød rose ved siden av den gule, og det er den som nå er på vei opp blant ugress. For dere ser vel de rødbrune bladene midt på bildet? Ja, det er en rose. Åh, som jeg gleder meg til å luke…not!
Steintrappa som både er og ikke er der:
Sånn bortsett fra å rulle ned skråningen, er det to måter å komme seg fra øverste til nederste nivå. Den ene er å gå ned den mindre bratte skråningen bak huset, der hvor rabarbraen og jordbærene er. Den andre er å gå ned den rustikke steintrappa som går ned fra gårdsplassen. Den dere ser under alt ugresset og lupinene her. Dere ser den ikke nei? Det gjorde ikke jeg heller når jeg tok bildet…
Mørkerosa blomst:
Veien forbi huset ligger et nivå høyere enn huset. I overgangen mellom veien og huset ligger det et lite “mellomnivå”, hvor jeg har et bed og en del viltvoksende markkrypere og slikt. Og der fant jeg for et par dager siden denne vakre, prestekragelignende blomsten. Solhatt-familien kanskje? Jeg aner ikke. Den står der mutters alene, er sikkert 30 cm høy og får nesten ikke sol. Men vakker er den!
Lupinbedet:
Da var det dette bedet da, som er i “mellomnivået” mellom veien og gårdsplassen. Dere vet det nydelige bedet der jeg på våren visere dere bilder av krokus og påskeliljer og pinseliljer. Nei, jeg tuller ikke, det er bedet på dette bildet. Totalt overtatt av hurtigvoksende og ekstremt forplantningsdyktige lupiner. Ja, jeg liker lupiner. Når. De. Står. I. En. Grøftekant! De har røtter som bare et ugress kan ha, og mister du en frøbelg, ja så får du garantert 10 nye morplanter. Hadde det ikke vært andre planter der, skulle ugressmiddelet virkelig få kose seg, men jeg må istedenfor legge meg på alle fire og klippe og røske og rive. Lucky me!
Hvis det nå er noen som betviler innleggets overskrift, så anbefaler jeg å gå inn her og ta en titt på bildene på nytt. I stort format. Og hvis det er noen som synes hagearbeid er rivende festlig, så ønsker jeg dere hjertelig velkommen på dugnad til det gule huset på landet.
God 2. pinsedag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Effektiv på morgenkvisten
Morgenkvisten? Finnes det en egen kvist for morgener? Hvor i alle dager kommer dette uttrykket fra, noen som vet? Kan det ha noe med kvistværelser å gjøre? Og hvorfor heter det et rom på kvisten? Nei kjæra nånn, dette blir for mye for meg på…morgenkvisten…
Men effektiv er jeg! Jeg har brukt en halvtime på å stirre på bryllupstalen min. Jeg er i gang med tekopp nummer 2 for dagen. Jeg har vært ute to ganger med Nairo. Jeg har satt igang den første av mange maskiner med klesvask. Og jeg har vært på en 10-minutters kjøretur for å sjekke at C faktisk hadde husket på å dra ut støpselet til strykejernet før hun dro. Følelsen av å ha glemt noe sånt når man er på vei et sted er helt forferdelig, og her ute på landet rekker ikke brannvesent frem før det meste har brent ned. Så da er det godt å kunne være en god nabo og dobbeltsjekke at alt er i orden.
Dagens burde-burde er vel å fortsette med alle småtingene som må gjøres før bryllupet. 1 uke og 6 dager igjen, i morgen kan vi faktisk si at vi gifter oss neste uke! Og så burde jeg ha fått gjort en hel masse i hagen. Men det er litt uoverkommelig akkurat nå, så jeg får greie meg med å vanne. Når kvelden kommer kan jeg uansett få gjort opp status over hva jeg har gjort, hva jeg burde ha gjort og hva jeg ikke fikk gjort i det hele tatt.
God søndag til dere alle, nyt den!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vår går mot sommer
Siste vårdag i dag, og sommeren starter i morgen. Fatter ikke helt hvor våren har blitt av, men jeg husker at deler av den var varm. De siste dagen (og antageligvis ukene, jeg mangler hukommelse for tiden) har ikke akkurat vært varme, men hagen forteller meg at det har vært passende vær for gressgroing og blomsterspiring. Og ikke minst ugressoppblomstring.
Den delen av plenen som E klippet 16. mai er nå like høy som den var før han klippet den. Noe som innebærer at man snart kan leke gjemsel i den delen han ikke har klippet ennå. Dette er ikke noe forsøk på å klage på at han ikke har klippet plenen, for på grunn av regnværet har det ikke vært mulig. Jeg bare konstanterer at det er sånn det ser ut.
Lupinenes inntogsmarsj er godt i gang, og de storkoser seg. Jeg liker lupiner – når de befinner seg i en grøft. Ikke når de overtar bed og skråninger.
Den ene klematisen dekker snart et vindu. Det skal den ikke gjøre, så jeg må komme meg ut og lede den inn på riktig vei. Den andre klematisen har bare såvidt overlevd vinteren, men takk og pris for at den gjorde det 🙂
Min gule rose står plantet sammen med min røde rose. Det er skudd der, men om de kommer fra gul eller rød rose vet jeg faktisk ikke. Mye av årsaken til at jeg ikke vet det, er nevnte lupiner pluss en haug med andre unyttige vekster som prøver å ta seg til rette der rosene står. Åh, som jeg skulle ønske jeg hadde tid og krefter til å virkelig gjøre noe med den skråningen!
Men vet dere hva? Jeg storkoser meg med de blomstene jeg faktisk kan se under alt ugresset. Jeg smiler når jeg ser de bittesmå orange valmuene(?) som lyser mot meg. Jeg gjør et lite gledeshopp når jeg ser de lange rankene med små lyseblå blomster som akkurat har begynt å springe ut. Jeg blir varm i hjertet av å se forglemmegei’en. Og selv om massevis av bringebærkratt har dødd, så gleder jeg meg til å smake på de bærene som faktisk kommer.
I morgen er det sommer, og jeg ønsker hver og en av dere en riktig deilig sommer med fokus på det dere har lyst til å gjøre!
{minsignatur}
Del dette på:
