-
Midlertidig oppsving
Dette har aldri vært og kommer aldri til å bli en stor blogg. Ikke har jeg lyst til det, og i tillegg er nedslagsfeltet mitt for snevert. Hadde jeg bare skrevet om hund, bare om strikking, bare om geocaching, så hadde det kanskje vært annerledes, men det er som sagt ikke noe mål å få mange besøkende pr dag.
Normalt sett får jeg mellom 50 og 100 besøk de dagene jeg legger ut et innlegg, noe mer hvis innlegget er noe spesielt, som f.eks. sykdom hos oss eller Nairo. Derfor begynte jeg å stusse litt mot slutten av november, da jeg fikk like mange besøk selv når jeg ikke la ut innlegg, og ihvertfall ikke noen spesielle innlegg. Og så sa det bare pang på statistikken:
Og jeg skjønte ingenting…helt til jeg tok en nærmere titt på hva som skjulte seg bak søylene. Joda, det var de to rampenisseinnleggene mine, dette og dette. Googler jeg kun ordet rampenisse, finner jeg ikke meg selv på de tre første resultatsidene. Men googler jeg rampenisse på jobb, får jeg opp meg selv som første resultat. Kanskje det er derfor jeg har fått så mye besøk i det siste?
Vi har ikke noen rampenisse/hemmelig nissevenn på jobb i år, logisk nok pga korona. Men det virker som om andre har det rundt omkring i landet, siden det søkes etter det 🙂
-
Rampenisse (og litt snill nisse) på jobb
I år som i fjor har vi hatt hemmelig nissevenn på den ene jobben min. I år som i fjor har jeg ikke vært med, men jeg blir dratt med allikevel. Og det startet tidlig i desember. Allerede 5. desember ble jeg distrahert av en kollega da jeg skulle sette meg ned, og når jeg først fikk satt meg ned, satt jeg ikke veldig lenge:
Det verste er at jeg hver morgen, når jeg kommer på jobb, sjekker under stolen min, da denne også ble gjort (på noen andre) i fjor. Men jeg har ikke sjekket de gangene jeg har vært ute av kontoret en liten tur. Det var kollegaene mine klar over, og dermed monterte de den ved en sånn anledning. Etter det har jeg sjekket. Hver. Eneste. Gang.
Noen dager senere møtte dette meg på morgenen:
Og da kan jeg ikke si at jeg ble veldig glad. Glitter er umulig å få bort, og jeg brukte 10 minutter bare på å få bort det dere ser på bildet. I tillegg har jeg glitter nedi en skuff, det kommer jeg aldri til å få bort.
Dagen etter måtte jeg vikle løs dørhåndtaket mitt:
Dette tror jeg mer ble gjort for å villede den av mine kollegaer som virkelig fikk klasserommet sitt surret inn i plastfolie. Siden jeg har hjulpet noen kollegaer med å utføre ting og tang på andre, skjønte jeg fort hvem dette var 😉
Nå skal det sies at noen er snille også:
Den samme personen ga meg Smil i fjor også <3
Den samme dagen fikk jeg øye på dette inne i personalgarderoben:
Og jaggu fikk jeg noen “urinprøver” på døra også:
Tre glass den dagen, tre glass til noen dager senere. Jeg skrev noen prøveresultater, men vil ikke legge de ut her da jeg navngir personene som har “levert” urinprøvene. La meg bemerke at jeg ikke har foretatt noen testing, jeg er da hverken sykepleier eller lege. Men bittelitt fantasi har jeg, så “resultatene” besto blant annet av at en mannlig kollega hadde overvekt av østrogen, en annen kollega hadde fått lisebergitis og måtte ta et opphold på Liseberg for å bli kurert, en kollega som tidligere ofte hadde blålilla hår hadde for mye av det fargestoffet i prøven sin og må spise appelsiner for å utjevne fargen, og en kollega har fått viruset IHTBAN og må finne ut hvilken julesang viruset har fått navnet sitt i fra og synge den sangen i en halv skoletime. Vet dere hvilken sang det er?
Og en dag fant jeg dette på kontoret:
Det viste seg at den skyldige for glittersølet hadde fått litt dårlig samvittighet og ville gjøre det godt igjen. Og det gjorde hun <3
Jeg er imponert over kreativiteten mine kollegaer har vist, både mot meg og mot andre. Og både når det gjelder rampestreker, men også med snille ting. Jeg får litt kjeft for at jeg ikke er med på ordentlig, men jeg er ikke det minste kreativ. Samtidig er det flere som krever at alle må være med neste år, så får vi se hva det blir til da.