-
Det kribler i magen
Ja, det har gått i mye hundetanker i dag 😉 Men dere kommer til å få nok av info og oppdateringer om han når vi har fått hentet han, så jeg skal prøve så godt jeg kan å holde kriblingen i magen for meg selv og heller skrive om andre ting de neste to ukene 🙂
I formiddag var vi en tur hos C så hun fikk tatt noen bilder av oss som skal brukes i forbindelse med bryllupet. Har gått igjennom de flere ganger nå og slettet de dårligste, men jeg ser meg totalt blind på de 10 bildene jeg har igjen, så jeg skal fortsette utsilingsprosessen i morgen og forhåpentligvis få det rette bildet på plass der det skal være. I så fall er vi nok et skritt nærmere å være ferdig med ting, og det er alltid godt.
Hører den første delfinalen av Melodi Grand Prix går på tv nå, og selv om jeg alltid vil ha med meg den internasjonale finalen, hører jeg at jeg ikke går glipp av noe ved å sitte foran pc’n istedenfor tv’n akkurat nå. MGP har blitt avholdt i Norge i hauger av år, og de har ennå ikke skjønt oppskriften for en god MGP-låt. Må bare riste oppgitt på hodet.
Hva gjør dere på en lørdagskveld da? Tar en fest? Slapper av hjemme? Er sammen med gode venner? Her i huset er det sjelden at lørdagskveldene blir brukt til noe annet enn tv og pc, men det er sånn vi slapper av og koser oss. Ikke noe stress og mas, bare sløv underholdning. Deilig!
Fortsatt god kveld!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vi skal bli “foreldre”!
En av de tingene hodet mitt boblet over med her om dagen var avgjørelsen om valp eller ikke. At det skulle bli valp en eller annen gang var det ikke tvil om, men om vi skulle si ja nå og få litt logistikkproblemer de neste månedene, eller om vi skulle vente, det var det store spørsmålet. Men i går sa vi ja, og om 2 uker i dag henter vi vårt lille nurk! Jeg skal ikke engang påstå at jeg har sommerfugler i magen, det er nok heller en blanding mellom pelikaner og pinnsvin!
Først et bilde av mamma Fjällfarmens Tiarah og hennes 7 valper:
Tiarah fikk 1 tispe og 6 hanner 2. desember 2010.
Her et bilde av vår lille skjønning og to av hans brødre bare 9 dager gamle:
Vår er helt til høyre, og stamtavlenavnet hans er Fjällfarmens Zarri.
Her har han blitt 3 uker gammel, og er riktig så vakker:
For mange år siden bestemte jeg meg for at min neste hund etter Arkas skulle ha et navn på N. Årsaken til det er at første bokstav i Arkas’ navn er andre bokstav i navnet til min første hund, Santo, og derfor vil jeg fullføre den tankegangen. Har vært innom mange navn på N gjennom årene, men vi har endt opp på Nairo.
Nok et 3-ukersbilde:
Han har utrolig fine tegninger, og den hvite stripen på brystet er kjempesøt!
I skrivende stund er han 6 uker og 2 dager, neste bilde er tatt for en uke siden:
Ikke noe rart at man blir sjarmert av denne karen vel? 🙂
Du lurer kanskje på hvilken rase? Finsk Lapphund. Her kan du lese mer om rasen, og her kan du lese rasestandarden.
Nok et 5-ukersbilde:
Lille vakre 🙂
Mamma Tiarah så dere jo på det øverste bildet, her kommer pappa med det staselige navnet Fidelis Homohominilupus:
Han var en av de første hannhundene jeg virkelig falt for, og selv om jeg har funnet andre hanner i etterkant som jeg helt klart kunne tenkt meg som far til vår valp, så er det litt ekstra stas at det ble han.
Så har vi mormor, som heter Fjällfarmens Gåva:
Utrolig vakker hun også, nydelige tegninger og kompakt kropp.
Til slutt har vi morfar Black Blossom Sir Ross:
Han ser så stolt ut, han lever opp til navnet Sir!
Nå gjelder det altså bare å smøre seg med tålmodighet og sørge for at 2 uker går radig unna 🙂 Skal få tatt opp alt utstyret etter Arkas fra kjelleren, sånn at jeg får sett hva vi trenger og hva vi har. Gruer meg til den jobben, for alt har stått nedpakket siden den siste dagen han levde, så det blir nok masse minner å gråte seg gjennom.
Alle bildene er lånt av Fjällfarmen, og de kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Det bobler over av tanker
Beklager at det er lite interessant å lese om her for tiden, men hodet går på høygir hele tiden, og jeg må få ting litt mer på stell før jeg kan si noe om det. Jeg misliker sterkt å lese andres blogger (eller statusmeldinger på FB for den saks skyld) der folk skriver ting som “Huff, jeg har det så ille” eller “Jeg er så trist i dag” uten å fortelle noe mer om saken, og derfor misliker jeg sterkt å skrive sånn selv. Håper dere kan tilgi meg for denne ene gangens skyld!
Det bobler rett og slett over av tanker for tiden, og stort sett går alt på hvordan å få ting til å gå opp. Det gjelder tid, det gjelder penger, det gjelder muligheter og det gjelder avgjørelser. Involvert i alt dette er hytta, huset, bryllupet, mulig hund, ja alt som påvirker oss i hverdagen.
Slapp av, har du sikkert lyst til å si til meg, det ordner seg jo alltid. Og ja, det ordner seg alltid. Jeg er egentlig ganske flink til å tenke sånn at hvis jeg bare utsetter å ta en avgjørelse siden jeg egentlig ikke har lyst til å ta den avgjørelsen, så blir avgjørelsen på en eller annen måte tatt for meg. Men mesteparten av disse tingene må jeg faktisk forholde meg til selv, jeg må ta en avgjørelse. Og selv om jeg er avslappingens mester, så er det tett inntil umulig å slappe av fra tankene sine.
Det hadde også vært greit om jeg kunne ta for meg det som hastet mest og bare bestemme meg. Men når det som haster mest er avhengig av andre faktorer og at andre også må ta en avgjørelse, så er ikke det så lett. Hva med hastesak nummer to? Joda, men der får jeg ikke gjort noe før siste helgen i januar. Forsøker derfor å la hastesak nummer to ligge og ikke tenke på det, men jeg har ikke helt funnet avknappen.
Nei, jeg skal stoppe her, før dere bare blir irriterte av å lese a men ikke b. Jeg lover å komme tilbake til alt dette, og jeg lover at det skal komme noen fornuftige og forhåpentligvis koselige ting her på bloggen. Men takk for at du tok deg tid til å lese, det var godt å få litt ned på “papiret”, selv om det kanskje var uforståelig lesing.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vaffelkos
I dag har vært en slitsom dag på jobb, selv om det kun dreier seg om 5 timer. Først brukte jeg halvannen time på å komme meg på jobb, rett og slett fordi det var is over alt på grunn av mildværet, regnet og vinden. De siste 200 meterne var blåis. Så har vi vært altfor få på teamet og det har ringt i ett kjør. Alt ifra enkle samtaler på 30 sekunder til store saker hvor den verste tok en halvtime å finne løsning på. Totalt skutt i hodet dro jeg hjemover og handlet. Kiwi var et mye mer behagelig sted å være en tidlig mandags ettermiddag i forhold til en sen fredags ettermiddag.
Med et overarbeidet hode som tenker jobb, hund, bryllup, hus, penger, parabol og en haug med andre ting, var det helt klart på sin plass med litt kos nå i kveld. Har den siste uken hatt et enormt behov for vaffel, så i dag fikk jeg kjøpt vaffelblanding og stekte opp 6 plater i ste. Vaffelkos!
Det smakte så godt at det bare er trist at man var mett etter middagen og ble ennå mer mett av vaflene. Men nå har vi røre i skuffen, så da blir det enklere å lage mer en annen dag 🙂
Nå er den neste jobben for i kveld å få tanker ut av hodet og bare hvile. Ønsk meg lykke til! 🙂
Bildet kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Den som venter
Tenk på noe du venter veldig på. Det kan være noe du har hatt eller vært med på før, og som du gleder deg enormt til å få igjen eller være med på igjen. Det kan være noe du aldri har gjort før, men som står øverst på tingene du vil gjøre før du dør. Ett eller annet du lengter etter omtrent mer enn du har lengtet etter noe før. Kjenn på følelsen du får i magen, i hjertet, i hodet, ja i hele kroppen. Kjenner du at følelsesspekteret strekker seg fra glede til nervøsitet, fra lykke til skrekkblandet fryd? Kjenner du at sommerfuglene i magen faktisk ikke er så lette på vingene som sommerfugler skal være, så de kjennes egentlig ut som søte små pinnsvin som stikker av og til? Kjenner du at lykkerusen i hjertet nesten går over til hjertesorg?
Sånn har jeg det for tiden. I over 2 år har jeg vært uten hund, og selv om jeg har trengt den tiden på å komme over min lille engel (noe jeg egentlig aldri kommer til å gjøre, men jeg har ihvertfall fått døyvet sorgen en del), så synes jeg et liv uten hund er et tomt liv. Eller som det står på dette skiltet jeg fikk av min kjære til jul:
Nei, jeg har ikke glemt at det er mye slit med hund også. Ut og gå tur i tide og utide, uansett vær og føreforhold. Pels over alt, bortsett fra inne i eggeskallet før du knekker eller skreller egget. Gjørme, vann og snø inne, avhengig av årstid. Kostnader ved vaksinering, chipmerking, røntging og uforutsette utgifter hvis det skjer noe.
Men for meg er dette bare en del av det å ha hund; kosen, nærheten og kjærligheten overdøver de negative sidene. Og i løpet av året er det stor sjanse for at det kommer en hund i vårt hus igjen. En vakker liten Finsk Lapphundgutt, og jeg sliter med ventetiden. Jeg sliter med pinnsvinene i magen og hjertet som sprenges. Jeg sliter med ikke å vite når vi kan hente vidunderet. Jeg bare vet at den som venter ikke venter forjeves.
Bildet kan du også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
2010 i bilder – del 2
Tilbakeblikk på 2. kvartal kommer her:
April
Vi feiret mammas 70-årsdag:
Vi var en tur på Nordens Ark og så blant annet ulv:
og gaupe:
Geocachinga ga oss en søt FTF-premie:
Årets første grillings ble avholdt. Ikke spesielt varmt, men veldig godt:
Geocachinga tok oss til steder vi aldri ellers ville sett, som f.eks. her:
Og på en annen tur møtte vi jaggu Darth Vader:
Mai
Vi hadde en uventet leieboer:
Den harde vinteren gjorde at jeg måtte klippe ned nesten alt av rosebusker, og jeg trodde alt var dødt, men de rosa klaserosene vokste fort:
Og favorittblomsten forglemmegei sto i full blomst:
Det fine treet i hjørnet av hagen blomstret og duftet nydelig:
Juni
E og A satt igang med riving på hytta:
Vi fikk oppleve fantastisk utsikt på nok en geocachingtur:
Vi hadde hund i huset noen dager igjen, når vi passet Timi:
C og jeg hadde en 12 timers maraton foran TV’n mens vi så på bryllupet mellom kronprinsesse Victoria og hennes Daniel:
E og jeg la ut vår første geocache og fikk samtidig sendt avgårde vår første TB:
Vi var på den årlige Mat- og trebåtfestivalen:
Og vi fikk koselig besøk i hagen:
Fortsettelse følger 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vinteroppfordring
Nå når mesteparten av dagene ligger i mørke, og de aller fleste av oss beveger oss ute på veien på ett eller annet tidspunkt i løpet av den mørke delen av dagen, har jeg tre oppfordringer å komme med:
Oppfordring 1:
Kjører du bil? Vær så snill og husk på å blende ned til nærlys når du møter andre biler! Det er vanskelig nok å ha sikt forbi deg med nærlys, og så og si umulig når du har fjernlys.Oppfordring 2:
Kjører du bil? Hvis du må stoppe langs veien, men ikke ser noen grunn til å slå av motoren, så skru ned til parklys. Hvis du går ut av bilen uten refleks og lar nærlysene stå på, er sannsynligheten for at jeg kjører på deg rimelig stor, siden jeg ikke ser deg før jeg omtrent er på siden av bilen din. Og husk også å ta på deg den refleksvesten du er påkrevd å ha i bilen hvis du først må ut av bilen.Oppfordring 3:
Går du langs veien? Uansett om du gjør det på et fortau eller ikke, så heng på deg så mange reflekser du bare kan. Å se teit ut er bedre enn å være flat. Og husk at hvis du vasker refleksvester eller andre plagg med påsydd refleks, så vil refleksen bli dårligere, så det er viktig å bytte. Har du med deg hund på turen, vil jeg på det sterkeste anbefale en refleks på kobbelet og refleksdekken og/eller refleksbånd rundt beina eller halsen til hunden (avhengig av hvor langhåret den er). Da vet bilistene at det ikke bare er du som går der og kan ta nødvendige hensyn.Det skremmer meg at de som bevisst velger å ikke følge disse enkle reglene ikke tenker over at de ikke bare setter seg selv i fare, men også de de møter på veien. Jeg har ikke lyst til å måtte leve resten av livet med dårlig samvittighet fordi jeg blir satt i en situasjon andre skaper for meg, og der utfallet kanskje har blitt tragisk.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ikke hundevisitt
Nå skal jeg ikke skrive at jeg tror på gjenfødelse og at jeg forventet at Arkas skulle komme på besøk i dag, det er ikke det overskriften betyr. Egentlig skulle det stått hundevisitt som overskrift, da det var meningen at vi skulle passe Timi en uke da eierne hans skulle reise bort. Men nå står reisen i fare på grunn av sykdom, så de vet ikke før i morgen om de drar eller ikke. Så da får vi bare se om det blir noe hundevisitt i løpet av en dag eller to. Vann- og matskål står ihvertfall klart allerede 🙂
Dagen i dag har vært som de siste par-tre ukene: slappe mest mulig av og ikke anstrenge seg for å unngå at feberen blomstrer altfor mye. For meg betyr det å enten sitte foran pc’en, sitte foran tv’n, lese (har gått mye i bryllupsmagasiner de siste dagene!) eller brodere. E prøver å finne applikasjoner til den nye mobilen sin, det er ikke noe spesielt han leter etter, han vil bare finne noe moro å laste ned 🙂
Tankene har selvsagt gått mye til Arkas i dag, litt mer enn på andre dager. Klumpen innvendig dukker også opp da, men jeg prøver å fokusere på at det antagelig kommer ny hund i huset neste år. Ingen kan erstatte hverken Arkas eller Santo, og ikke vil jeg ha noen erstatning heller, det blir heller en ny start helt på scratch og det skal bli ordentlig spennende.
Ha en fin kveld!
{minsignatur}Del dette på:
-
Savner deg…
I dag er det to år siden jeg måtte ta den tunge turen til veterinæren. Og jeg kan med hånda på hjertet si at det er det absolutt verste jeg noen gang har gjort. Etter å ha levd med Arkas i 10 1/2, var det altså slik det skulle ende, og det knuste hjertet mitt å måtte ta den avgjørelsen.
Selvsagt har sorgen og savnet blitt dempet på disse to årene, men jeg savner han så sårt fremdeles. Jeg kan ennå ikke skjære en skive ost uten å tenke at den skiven skal Arkas få. Jeg kan ennå ikke se skiskyting eller friidrett på tv uten å tenke at jeg må stoppe Arkas fra å fly på tv’n. Jeg kan ennå ikke gå en tur i skogen for å plukke sopp uten å tenke at jeg må lære Arkas å søke kantarell. Jeg kan ennå ikke ligge i senga under et tordenvær uten å nesten kjenne ristingen fra den livredde kroppen hans. Og jeg kjenner fremdeles labbene hans på skuldrene mine og hodet hans som boret seg mot brystet mitt når vi skulle kose.
Kjære kjære gutten min. Mamma er lei seg for at jeg måtte ende det på den måten, og jeg håper du kan tilgi meg når vi en gang møtes igjen. Jeg elsker deg!
{minsignatur}Del dette på:
-
Spennende nyheter
Dagen i dag har ikke vært noe ulik gårsdagen. Har gjort minst mulig, og har til og med sovet litt etter å ha sovet elendig i natt (våknet hver andre time gjennom hele natta). Har fått brodert bittelitt, sett masse på tv og ellers tatt livet helt med ro.
Men jeg har fått to mail med vidt forskjellige men spennende nyheter i dag. Den første var en oversikt over hvilke tisper vår potensielle oppdretter skal ha kull på det neste halvåret, så jeg skal få tittet nærmere på de. Valpeplanene ble plutselig veldig reelle!
Den andre mailen var beskjed om at vår TravelBug endelig har kommet seg til USA!
(Ja, jeg er dårlig på å beskjære bilder). Så nå er det bare å følge dens vei nordover mot New York. Moro!
{minsignatur}Del dette på:
