• Dressert flue

    Fra å først ha hatt 1 uke ferie og så vært sykemeldt i 2 uker, har dette blitt en mye mer kaotisk dag enn jeg har vært vant til. Startet med 5 1/2 time på jobb som egentlig gikk ganske greit, selv om jeg kjente at det var veldig slitsomt. Dro så derfra og til tannlegen. Ingen endringer på den permanente broen, så jeg spurte om han skulle gjøre meg vondt i dag, noe han sa nei til, han skulle bare nappe broen ut, gjøre den ren og sette den på plass for godt. Men den broen satt bedre fast enn han trodde, så han måtte hamre den løs. Jeg rakk ikke engang å be om bedøvelse, men knokene mine ble hvite og blodomløpet mitt stoppet omtrent, og vips så var den ute. Noen minutter senere var den på plass igjen, og jeg gikk ut med hodepine og var egentlig fornøyd midt oppe i smertene. Heretter (og frem til det eventuelt skulle skje noe igjen), skal jeg bare på vanlige pusse- og sjekke etter hull-kontroller. Og selv om jeg fremdeles synes det er et gigantisk nederlag å være uten to av mine egne tenner i en alder av 36, så er jeg vanvittig stolt over at jeg har overlevd det som alltid har vært mitt største mareritt: å miste tenner!

    Stoppet så på posten på Kiwi for å hente to pakker: den ene kom fra nord med ikke mindre enn 9 bryllupsmagasiner (tusen takk, S A!) og den andre kom fra ennå lengre nord med masser av hjemmebakte lefser (tusen takk, svigermor!). Så når første anledning byr seg, skal jeg kose meg med lefser og bryllupsmagasiner. Samtidig 🙂

    Den nydelige katten kom tuslende på besøk i ettermiddag igjen, og har de siste par timene sovet på verandaen. Jeg skulle så gjerne tatt han inn, men han har jo et hjem ett eller annet sted, det gjelder bare å finne ut hvor. Og den ene flåtten han har er så vanvittig stor nå…hadde han vært en hund, skulle jeg tatt den av, men etter at jeg ble angrepet av katten vi hadde når jeg var liten, har jeg blitt en smule skeptisk til å gå i nærkamp med katter, så jeg tør rett og slett ikke. Kall meg gjerne feig.

    Hva med overskriften, tenker du sikkert. Jo, i dag har jeg gjentatt det kunststykket jeg klarte for noen dager siden. Vi har noen forferdelig innpåslitne fluer her, og jeg er ikke noe glad i å kverke de. E prøver å fange de og slippe de ut, men jeg har nå dressert de til å sitte på skuldra mi, slik at jeg får gått gjennom huset og sluppet de ut. Ikke alltid jeg er like heldig, men det er nok med fluer som med hunder; noen er lettere å dressere enn andre 🙂

    {minsignatur}

  • Nye grublerier

    Det ble ikke noe av det taket. Mannen som var her mente at det ikke var noe å reparere, men de kunne godt ta hele taket da, “bare” 150.000-200.000,-. Jadda, akkurat som jeg har det liggende og slenge. Så da må vi finne på noe annet lurt for å få til et bryllup neste år… Trengte vel ikke akkurat dette nå, hadde ønsket at den delen av taket som vi hadde lekkasje i skulle bli fikset til maks den prisen jeg hadde sett for meg, så hadde alt vært i boks. Men sånn gikk det ikke. Har en mulig plan da, må dessverre bare gruble litt til på den først for å få det til å gå opp.

    Denne katten vi hadde på besøk for en stund siden har vi ikke sett noe til igjen, før i dag. Men ett eller annet har skjedd med den, for den var veldig skvetten i dag, og langt fra like lysten på kos. Så det ble en aldri så liten nedtur gitt, ikke noe moro. Hadde jo sett for meg kos på fanget igjen, men det fikk jeg ikke. Der har du forskjellen på katter og hunder. Hørte en bra beskrivelse på Animal Planet i dag: Dogs have owners, cats have servants. Stemmer det altså 🙂

    {minsignatur}

  • Om tau…eller noe lignende

    Som den bloggeren jeg er, så leser jeg også mange blogger. Veldig mange blogger egentlig, og det trives jeg veldig godt med. Og jeg er ikke spesielt kresen på hva jeg vil lese om, bare det er en eller annen form for innhold, at det er underholdende og at det ikke florerer av bevisste eller ubevisste skrivefeil.

    Men på så og si alle tipssider, poengteres det gang på gang at bloggen må ha et visst tema, en rød tråd, for at man skal beholde så mange lesere som mulig. Og det kan jeg absolutt forstå, for da vet leseren hva h*n kan forvente. Går man inn på en interiørblogg, så kan man forvente masse skriverier om interiør og litt utenom. Går man inn på en moteblogg, er det logisk nok klær man ønsker å lese om, og som regel litt utenom. Går man inn på en treningsblogg, ønsker man enten å lære seg mer om trening eller å flire over at noen orker å trene så mye.

    De store bloggerne i både Norge og Sverige har absolutt et tau gjennom bloggen sin. Nei ups, en rød tråd het det ja. Så at det har noe for seg er det jo ingen tvil om, og så lenge bloggeren brenner for sin røde tråd, er det jo egentlig noe man kan skrive side opp og side ned om uten å gå tom.

    Jeg har også mine røde tråder, men jeg føler kanskje ikke at de kommer så godt frem her i bloggen. Og jeg ønsker heller ikke å ha en nisjeblogg hvor jeg bare hovedsaklig skriver om ett tema, for da ville det blitt store pauser i bloggingen til tider. Noen ville si at det hadde vært en fordel kanskje 😉 Men la oss se på temaene jeg brenner for:

    Hund: jeg er generelt et dyremenneske, men spesielt et hundemenneske. Har hatt hund i totalt 13 år og merker at jeg sliter veldig med å være uten hund. Og det er nettopp der problemet ligger: hvis jeg hadde hatt en hundeblogg, så ville det vært totalt dødt her siden september 2008. Ikke et eneste innlegg, da jeg ikke helt ser verdien i å gå i dybden på hundehold når jeg ikke har hund selv.

    Geocaching: dette er fremdeles en relativt ny hobby, den første cachen fant vi jo i januar i år. Og jeg synes det er utrolig moro å skrive om cacheturene våre, uansett om det dreier seg om en cache på vei hjem, eller en dagstur ett eller annet sted. Problemet her er at det kan gå noen uker mellom hver cache vi finner, og jeg vet at geocachingaktiviteten logisk nok vil synke til vinteren. Ergo ville bloggen være veldig død i både kortere og lengre perioder.

    Bøker: jeg er en lesehest. Elsker å lese både krim, spenning, eventyr og easy reading. Men jeg har ikke mest tid til å lese, så hvis bloggen skulle dreie seg om bøker og dermed en oppdatering hver gang jeg har lest en bok ferdig eller kjøpt bøker (noe jeg sjeldent har råd til), så ville bloggen også være relativt død.

    Brodering: jeg er periodebroderende. Synes det er kjempemoro hver gang jeg får satt meg ned og brodert, men det kan gå både måneder og år mellom hver gang jeg får ånden over meg. Derfor ville det også vært en stille blogg.

    Hage: her er det logisk nok bare oppdateringer om sommeren. Jeg er egentlig ikke spesielt glad i å jobbe i hagen, men jeg er veldig glad i å se at hagen blomstrer, og legger derfor ut mange innlegg og bilder gjennom sommeren. Det vil altså si at bloggen ville vært død halve året.

    I tillegg til disse temaene, blogger jeg en gang i ny og ne om minner fra 80-tallet og anbefalinger om andre blogger, men ingenting av dette har stor nok interesse for meg at jeg ville klart å holdt en levende blogg om det alene.

    Når vi slår sammen alle disse tingene, og legger til en dæsj av hverdagsliv, får man i mine øyne en levende blogg. Men man får ikke en blogg hvor leseren vet hva h*n kan forvente. Vil det dermed si at det er bedre med en nisjeblogg hvor man oppdaterer sjeldent enn med en litt mer generell blogg hvor man oppdaterer oftere? Jeg forstår jo helt klart at hvis en leser ramler innom en blogg og finner ett innlegg som interesserer og tjue innlegg som ikke interesserer, så er det lite sannsynlig at den leseren begynner å følge den bloggen. Sånn er jeg jo selv. Men jeg følger helt klart heller en blogg med litt variert innhold som oppdaterer ofte enn en nisjeblogg hvor det knapt skjer noe en gang i måneden.

    Det hadde vært veldig interessant å høre hva dere tenker om dette. Jeg vet at det er noen der ute som følger min blogg på grunn av geocachingen, synes dere dermed at det er dønn kjedelig å lese om andre ting? Følger dere blogger som er typiske nisjeblogger, eller er det en salig blanding på bloggroll’en/RSS-feed’en deres? Hva er viktig for at dere skal følge en blogg?

  • Uinvitert men velkommen gjest

    D sto ute på verandaen og pratet i telefonen i ste, da han plutselig kom inn og sa at det var en katt på besøk hos oss. Jeg måtte jo ut og ta en titt 🙂 Jeg har vel aldri vært noe kattemenneske, men jeg er et dyremenneske, og da må man ut og se. Og der var den, en vakker sort pus som jeg av en eller annen grunn fikk for meg var ei jente. Gadd aldri å titte etter hva den faktisk var, men jeg misliker å kalle dyr for “den”.



    Hun var ordentlig kosete, hun kunne rulle som en hund (om det var tilfeldig at hun gjorde det når jeg sa “rulle”, eller om hun faktisk gjør det på kommando, fant jeg aldri ut), og hun spise villig opp servelatskivene jeg hentet til henne. Ikke akkurat sunn og bra kost for en katt, men det var det jeg hadde.

    Mens jeg satt på verandaen og snakket med henne (for snakke gjorde hun, både med maling og med mjauing), så fant hun ut at hun skulle prøve å komme seg inn:



    Eller ihvertfall titte inn for å se om dette var et blivende sted 🙂 Flaks at jeg rakk å knipse akkurat da, for jeg var ikke forberedt på den oppførselen.

    Så tok hun seg en runde og endte opp på jakt på tomtegrensa:



    Da gikk jeg inn, men hun kom tilbake litt senere på ettermiddagen også, og sjekket ut garasjen (kanskje hun ville skate?) og tok en runde på gårdsplassen. At hun bor noe sted var helt tydelig, for hun var fin i pelsen og ren og pen stort sett, og hun var ikke for tynn. Og det er bare koselig når de kommer på besøk hit, bare de holder seg unna veien når de skal hit eller går herfra. Vil ikke se en flat katt (eller noe annet dyr for den saks skyld) på veien.

    Var jo oppe og matet en pus og en voff tidligere i dag også, de virket veldig glade for å se meg begge to, og det var terapi for sjelen å kunne være til nytte for noen firbente 🙂

    Bildene kan også sees her.

  • Levert hund, vært i bursdag og funnet cache

    I kveld har vi vært virkelig effektive. Startet med å dra herfra litt før kl 1730 og fikk levert Timi. Føltes litt rart å si hadet til han, men sånn er det jo bare, det var jo bare til i dag vi skulle ha han. Men det har gått veldig fint å ha han her, han gjør ikke mye vesen ut av seg, og han er jo snill som dagen er lang.

    D’s fetter K hadde bursdag i går, så i dag var vi og feiret han. Så han såvidt i tilsammen 50 sekunder, men koste oss med kaker sammen de voksne istedenfor. Kan jo ikke akkurat forvente at en 13-åring gidder å sitte sammen oss når han har kompiser tilgjengelig 🙂

    Kjørte hjem D kl 20 og fikk da samtidig hilst på hans søster S. De har fått seg en nydelig liten orange kattunge, hællenuffen! Og nå var jeg lei av å gå og vente på å finne cache nr. 70, så vi dro de få hundre metrene bortom cachen Hestemyra og logget den samtidig. Så da er det bare å jobbe seg opp mot nr. 80 🙂 Ingen bilde av cachen i dag siden det var en typisk drive-in i tettbebygd strøk…

    Håper dere alle har hatt en god helg!

  • Rørende

    Nettavisen har hver fredag artikkelen Se hva vi fant på internett, og i går hadde de blant annet med denne videoen:



    Kan ikke si annet enn at det var utrolig rørende, det må være en spesiell følelse å få sin kjære tilbake fra krig i levende tilstand. Og som den hundeelskeren jeg er, likte jeg jo det klippet best da 😉

  • Hund i huset

    Fra i dag og ut uka er det hund i huset igjen! Møt Timi, en aldrende Islands fårehund som bare er glad og fornøyd:



    Det er H og M som eier han og de skal være bortreist denne helga, så da var ikke vi sene med å si ja til å passe han. Utrolig rart å ha en hund i huset igjen, men det føles veldig naturlig. Og selv om det er først gang Timi er her, har jeg jo kjent han like lenge som de har hatt han, og jeg vet at dette kommer til å gå veldig bra. D gleder seg også veldig til å møte han.

    Timi er en glad gutt som helst vil logre og få kos hele tiden, men han kan sitte pent i noen sekunder også (mens halen går som en helikopterrotor 🙂 )



    Nydelig gutt da 🙂

    Bildene kan også sees i denne mappen.

  • Drømmejobb

    I går kveld spurte min kjære meg om hva jeg ville startet opp hvis jeg skulle ha startet opp for meg selv. Altså, hva er min drømmejobb? Mitt spontane svar gjenspeiler det fornuftige i meg: jeg ville ikke startet opp noe for meg selv, for det koster mye penger og forferdelig mye jobb for å få det til å gå rundt og å lønne seg. Man skal jo leve av dette, og samtidig ha en form for fritid i tillegg, det trenger ihvertfall jeg for å fungere.

    Men så tok drømmeren i meg over og jeg begynte å tenke etter hva jeg helst kunne tenke meg å drive med, uten å være fornuftig og tenke utgifter og jobbing 20 timer i døgnet og sånt. Jeg fokuserte bare på hva jeg tror jeg ville trives med, og da ble svaret mitt: ett eller annet med hunder. Dagpass av hunder, en liten kennel eller noe sånt. Ikke veterinær eller lignende, det skjærer langt inn i hjertet mitt å ha med syke eller skadede dyr å gjøre, men rett og slett noe lystbetont hvor jeg kan gjøre en forskjell for hunder som ellers er alene hele dagen eller å gi de en trygg plass å være når eierene ikke har mulighet til å ta de med seg dit de skal. Farlig med sånne drømmer, får jo lyst til å sette igang allerede i morgen 😉

    Hva er din drømmejobb?

  • Ta med bæsjen hjem!

    Kom over denne artikkelen i dag. Kort fortalt sier Enhetsleder i Bydrift Tromsø Tore Sæternes at hundebæsj ikke skal kastes i offentlige søppelkasser, men tas med hjem og spyles ned i do. Søppelkassene blir overfylt av hundebæsj og det blir dermed ikke plass til annet avfall, og i varmen blir det stank av bæsjen. Han mener også at det ikke er en reell diskusjon å eventuelt sette opp fler offentlige søppelkasser nettopp fordi hundebæsj ikke hører hjemme i søppelkasser, og selv om de tømmer eksisterende søppelkasser hver dag, blir det mye ekstraarbeid på de fordi “vanlig” søppel ikke får plass i de fulle kassene.

    Altså hallo! Nå har ikke jeg hund for øyeblikket, men jeg kommer alltid til å se på meg selv som hundeeier, og vi har alltid blitt rakket ned på fordi noen av oss ikke plukker opp bæsjen etter dyra våre. Når vi først gjør det, får vi huden full av kjeft hvis vi kaster posene i private søppelkasser, noe jeg forsåvidt er veldig enig i. Og nå skal vi få kjeft fordi vi bruker offentlige søppelkasser også? Si meg en ting…lukter ikke matavfall i varmen? Og skal nå også da foreldre vrenge bleiene til barna i do før de kaster bleiene i restavfall? Nei, det er på tide at folk som har valgt å ha en søppeltømmejobb ikke klager over at de må tømme søppel. Eller beklager, det var en generalisering jeg ikke vil ha på meg. Det er på tide at Enhetsleder Sæternes forstår at han har en søppeltømmejobb og gjør jobben sin. Er så glad jeg ikke bor i Tromsø akkurat nå, selv om det sikkert er en nydelig by! For ikke-hundeeiere…

    Comments Off on Ta med bæsjen hjem!
  • En god innsats i hagen

    Selv om det har blåst litt kaldt her i dag, har sola vært fremme hele dagen (skyene jeg snakket om i morges stakk av!), og jeg har fått gjort litt ute.

    Som nevnt tidligere, har den harde vinteren tatt knekken på veldig mye i hagen. Røttene til det meste har dog overlevd, så i dag har jeg tatt jobben med å klippe vekk dødt på mesteparten av planter og busker, men jeg har litt igjen. De to prolapsene i ryggen min er derimot ikke spesielt lette å ha med å gjøre når jeg må bøye meg, så det begrenser seg hvor mye jeg makter å gjøre om gangen uten å måtte lide for det i dagesvis.

    Startet på utsiden av døra. Der er det et lite bed på hver side, og bedene inneholder krokus, store hvite klokker (vel, den befinner seg bare i det ene bedet), store lilla klematis og to rosa klaserosebusker. Ingen av disse rosene har overlevd vinteren, men heldigvis kommer det rotskudd i begge bedene, så i dag har jeg klippet de helt ned og så må jeg vel vente et par år før jeg får blomster igjen. Her er de små, men akk så gledelige, restene:





    Med tanke på at begge buskene var rundt en meter høye, er ikke dette mye å skryte av, men de lever ihvertfall! 🙂

    Mer forglemmegei! Oh lykke! 🙂



    For et par år siden kjøpte jeg en ferskenfarget potterose, men den ville liksom aldri helt inne. Så i fjor plantet jeg den ut, og den rakk å komme med èn knupp før frosten kom. Nok en gang har vinteren vært slem mot denne også, men rota lever, og her er resultatet så langt i år:



    Litt her og der dukker denne blomsten opp:



    Tror det er en valmue, men jeg er langt fra sikker. Den er ganske liten, men med den knallherlige fargen, er det lett å få øye på den allikevel.

    Jeg har lovet meg selv at jeg kan kjøpe meg èn ny rose til hagen hvert år. I fjor kjøpte jeg klatrerosen Golden Showers og E laget klatrestativ til den, men som alt annet har alt av greiner dødd i vinter. Men jeg er, som dere har skjønt, blitt veldig glad i rotskudd (det viser ihvertfall at det er noe som er i live), og jeg håper at denne også skal vokse seg stor og fin med årene.



    I flere år har jeg hatt lyst på en gullbusk. Synes det er så utrolig fint å se de knallgule blomstene på bare greiner nesten før vinteren slipper taket, det gir så gode løfter om at det er varmere tider på vei. Så i fjor kjøpte jeg meg en, og den har også såvidt overlevd vinteren.



    Kanada gullbusk heter min variant, jeg aner ikke hva som er forskjell på de forskjellige utgavene, men jeg gleder meg til å se hvordan den blir seende ut ihvertfall!

    Vi  har en del bærbusker i hagen: en stikkelsbærbusk, to solbærbusker, to busker med røde rips og en busk med hvit rips (som jeg første sommeren når jeg bodde her ikke kunne forstå hvorfor aldri ble moden…jeg hadde jo ikke hørt om hvit rips!…). Men det jeg liker aller best er bjørnebær, og selv om jeg vet at den kan være vanskelig å få til, må jeg jo prøve, så i fjor kjøpte det også. Vi fikk faktisk 5 bær eller noe sånt, og det kommer skudd i år igjen 🙂



    Ved parkeringsplassen på hytta og også langs veien et sted hvor Arkas og jeg pleide å gå tur ofte, finnes det mengder med villbjørnebær. Jeg kunne stått der og spist i timesvis!!!

    Rabarbra har vi også i hagen. Ikke så mye ennå, og hvis noen har noen tips på hvordan jeg kan hjelpe den å bre seg ut og bli større, tar jeg det imot med store takk!



    Min venninne C lager verdens beste rabarbrasaft! Jeg prøvde meg på den i fjor etter hennes oppskrift, men det ble ikke helt det samme altså, kanskje fordi jeg brukte mye frossen rabarbra, rett og slett fordi jeg ikke har nok i hagen til å bare bruke fersk?

    Jeg fikk en stor og nydelig hortensia i fjor, og tok sjansen på å plante den ut. Og jaggu har den klart seg også!



    Blir veldig spennende å se om den kommer med blomster i år, er det noen her som har god greie på hortensia, trenger jeg alt av informasjon dere kan gi meg.

    Til sist vil jeg vise dere den geniale oppsamlingskurven min:



    Jeg ønsket meg en slik og fikk den av C til jul i fjor. Den er virkelig verdt 10 ganger sin vekt i gull, og jeg fatter ikke hvordan jeg klarte meg uten den tidligere! Så mye enklere å samle alt av kvist og gress i den istedenfor å bære og gå frem og tilbake hver eneste gang man har hendene fulle. Så tusen tusen takk, C, denne var perfekt!

    Alle bildene finner du også i denne mappen.

    Comments Off on En god innsats i hagen