Om tau…eller noe lignende

Som den bloggeren jeg er, så leser jeg også mange blogger. Veldig mange blogger egentlig, og det trives jeg veldig godt med. Og jeg er ikke spesielt kresen på hva jeg vil lese om, bare det er en eller annen form for innhold, at det er underholdende og at det ikke florerer av bevisste eller ubevisste skrivefeil.

Men på så og si alle tipssider, poengteres det gang på gang at bloggen må ha et visst tema, en rød tråd, for at man skal beholde så mange lesere som mulig. Og det kan jeg absolutt forstå, for da vet leseren hva h*n kan forvente. Går man inn på en interiørblogg, så kan man forvente masse skriverier om interiør og litt utenom. Går man inn på en moteblogg, er det logisk nok klær man ønsker å lese om, og som regel litt utenom. Går man inn på en treningsblogg, ønsker man enten å lære seg mer om trening eller å flire over at noen orker å trene så mye.

De store bloggerne i både Norge og Sverige har absolutt et tau gjennom bloggen sin. Nei ups, en rød tråd het det ja. Så at det har noe for seg er det jo ingen tvil om, og så lenge bloggeren brenner for sin røde tråd, er det jo egentlig noe man kan skrive side opp og side ned om uten å gå tom.

Jeg har også mine røde tråder, men jeg føler kanskje ikke at de kommer så godt frem her i bloggen. Og jeg ønsker heller ikke å ha en nisjeblogg hvor jeg bare hovedsaklig skriver om ett tema, for da ville det blitt store pauser i bloggingen til tider. Noen ville si at det hadde vært en fordel kanskje 😉 Men la oss se på temaene jeg brenner for:

Hund: jeg er generelt et dyremenneske, men spesielt et hundemenneske. Har hatt hund i totalt 13 år og merker at jeg sliter veldig med å være uten hund. Og det er nettopp der problemet ligger: hvis jeg hadde hatt en hundeblogg, så ville det vært totalt dødt her siden september 2008. Ikke et eneste innlegg, da jeg ikke helt ser verdien i å gå i dybden på hundehold når jeg ikke har hund selv.

Geocaching: dette er fremdeles en relativt ny hobby, den første cachen fant vi jo i januar i år. Og jeg synes det er utrolig moro å skrive om cacheturene våre, uansett om det dreier seg om en cache på vei hjem, eller en dagstur ett eller annet sted. Problemet her er at det kan gå noen uker mellom hver cache vi finner, og jeg vet at geocachingaktiviteten logisk nok vil synke til vinteren. Ergo ville bloggen være veldig død i både kortere og lengre perioder.

Bøker: jeg er en lesehest. Elsker å lese både krim, spenning, eventyr og easy reading. Men jeg har ikke mest tid til å lese, så hvis bloggen skulle dreie seg om bøker og dermed en oppdatering hver gang jeg har lest en bok ferdig eller kjøpt bøker (noe jeg sjeldent har råd til), så ville bloggen også være relativt død.

Brodering: jeg er periodebroderende. Synes det er kjempemoro hver gang jeg får satt meg ned og brodert, men det kan gå både måneder og år mellom hver gang jeg får ånden over meg. Derfor ville det også vært en stille blogg.

Hage: her er det logisk nok bare oppdateringer om sommeren. Jeg er egentlig ikke spesielt glad i å jobbe i hagen, men jeg er veldig glad i å se at hagen blomstrer, og legger derfor ut mange innlegg og bilder gjennom sommeren. Det vil altså si at bloggen ville vært død halve året.

I tillegg til disse temaene, blogger jeg en gang i ny og ne om minner fra 80-tallet og anbefalinger om andre blogger, men ingenting av dette har stor nok interesse for meg at jeg ville klart å holdt en levende blogg om det alene.

Når vi slår sammen alle disse tingene, og legger til en dæsj av hverdagsliv, får man i mine øyne en levende blogg. Men man får ikke en blogg hvor leseren vet hva h*n kan forvente. Vil det dermed si at det er bedre med en nisjeblogg hvor man oppdaterer sjeldent enn med en litt mer generell blogg hvor man oppdaterer oftere? Jeg forstår jo helt klart at hvis en leser ramler innom en blogg og finner ett innlegg som interesserer og tjue innlegg som ikke interesserer, så er det lite sannsynlig at den leseren begynner å følge den bloggen. Sånn er jeg jo selv. Men jeg følger helt klart heller en blogg med litt variert innhold som oppdaterer ofte enn en nisjeblogg hvor det knapt skjer noe en gang i måneden.

Det hadde vært veldig interessant å høre hva dere tenker om dette. Jeg vet at det er noen der ute som følger min blogg på grunn av geocachingen, synes dere dermed at det er dønn kjedelig å lese om andre ting? Følger dere blogger som er typiske nisjeblogger, eller er det en salig blanding på bloggroll’en/RSS-feed’en deres? Hva er viktig for at dere skal følge en blogg?

8 Comments

  • Frode

    Jeg har en del venner og venninner som har blogger som jeg følger med på. Personlig så er det for å følge med på hva de holder på med og tenker. Selvsagt kommer mye på facebook – men det er greit å spe på med litt ekstra info 🙂 Så om det er eller ikke er noen rød tråd eller tau(flere røde tråder) bryr meg ikke spesielt 🙂

    Heller ikke de kjendisbloggene som jeg leser har noen store røde tråder enn nettopp å få et lite innblikk i livene deres.

    Jeg er kanskje en “kikker”, men jeg er fornød med det 🙂

    Du er flink til å fortelle om deg og dine; fin rød tråd det 🙂

    -Frode

    • Kjersti

      Hovedsaken er jo nettopp som du sier, å være fornøyd med de bloggene man følger, og det er veldig greit for oss som blogger å vite hvorfor folk følger akkurat vår blogg, eller hvorfor andre blogger blir fulgt. I min nærmeste vennekrets er det bare jeg som blogger, så jeg har ingen referansepunkter der egentlig, men jeg har jo blitt kjent med noen gjennom bloggingen og føler jo at jeg kjenner de også.

      Tusen takk for tilbakemelding om min blogg, da vet jeg at jeg gjør noe riktig, og det setter jeg stor pris på! 🙂 Lesertallene forteller meg jo også at noen til stadighet kommer tilbake hit, så jeg forstår det jo uten å få en skriftlig kommentar også, men det er så mye mer trivelig 😉

      • Siv Anita

        Synes det er koselig å lese bloggen din, både om hagen, hund, katt, geocaching, alt og ingenting som foregår. Det som er viktig for meg når jeg følger en blogg er at den som skriver faktisk kan ordlegge seg og fortelle godt. Og så liker jeg BILDER, en blogg med bilder er supert! Det er jo du flink til, å dele med bilder!

        Jeg henter på en måte inspirasjon i andres blogger. Hadde det ikke vært for deg, så hadde jeg ikke hatt en super hobby i Geocachinga pr i dag!

        Og hadde ikke vi snubla over hverandre i bloggverden, da hadde jeg ikke hatt ei venninne i Halden! 😉

        Tror kanskje egentlig jeg er en liten “kikker” inn i andres verden. Det er litt koselig og litt godt å lese om andes tanker og liv. Kanskje er jeg tross alt ganske normal likevel, på en måte?!?!?!

        Skriftlige kommentarer er supre! Men det er jo så mange som leser som ALDRI skriver en eneste kommentar. Enten tørr de ikke, eller skal de ikke blande seg, eller så forstår de ikke hvordan det gjøres…

        Håper du har en fin-fin lørdag uten alt for mye vondt!!!
        KLEM

        • Kjersti

          Tusen takk for god tilbakemelding om bloggen min 🙂 Jeg er veldig enig i at bilder er viktig, men for meg er det ikke en nødvendighet å legge med bilder til hvert eneste innlegg så lenge jeg blogger såpass ofte som jeg gjør. Jeg er veldig påpasselig på å få med bilder på helgene, men på ukedagene, hvor jeg ikke har like god tid til å sitte foran pc’n, er det ikke sikkert at det blir bilder like ofte.

          Jeg er ihvertfall veldig takknemlig for at jeg i en periode søkte aktivt etter bryllupsblogger, ellers hadde jeg aldri funnet deg! Men det er svarte grønne irriterendes at du skulle bo så himla langt unna da, det er jo utgjort uflaks…

          Jeg tror nok de fleste bloggere er en blanding mellom å være oppmerksomhetssøkende og å være kikkere. Man liker å få bekreftelse på at man gjør noe bra, og så er man nysgjerrig på hva andre gjør og, som du sier, henter inspirasjon fra de.

          Når det gjelder kommentarer, tror jeg veldig mange faktisk ønsker å kommentere, men man ønsker jo en tilbakemelding på at den man har kommentert hos faktisk har lest kommentaren. Nå sier jeg ikke at de store bloggerne skal si “takk” hver gang de får en “kul blogg”-kommentar, men det er veldig mange småbloggere der ute jeg har lagt igjen kommentar hos uten å få så mye som et takk tilbake, og da gir man på en måte litt opp å være kommentator også. For å holde på leserne sine, tror jeg det er alfa og omega å ha en dialog med de på en eller annen måte.

          Lørdagen min er slettes ikke verst, har tatt mine 3 tabletter på 400 mg hver, så jeg overlever jo.
          Stor klem 🙂

  • Frode

    Hmm – kanskje jeg skal bli flinkere til å skrive noe/gi tilbakemeldinger da? 🙂 Jeg lever under troen på at jeg ikke har så forferdelig mye å fare med som andre synes er interessant. Janteloven har godt forfeste hos meg, men jeg merker også selv at jeg synes det er gøy/godt å høre når noen gir meg ros/konstruktiv kritikk. Men mest av alt så er jeg klar over hvor mye skrivefeil jeg har; litt flaut :/

    For min del så bare fortsett videre i de samme banene som du har fulgt 🙂

    -Frode

    • Kjersti

      Janteloven har dessverre altfor godt fotfeste hos de fleste av oss, det er sånn vi nordmenn er. Jeg er ikke flink til å skryte av meg selv på noen som helst måte, og jeg er heller ikke spesielt flink til å ta imot komplimenter, nettopp fordi vi har det innebygget i oss at vi ikke skal være anderledes eller bedre enn andre.

      Som blogger derimot er det utrolig viktig for meg å få tilbakemeldinger. Ikke nødvendigvis i form av “ååå, så fin bloggen din er”, men rett og slett en hilsen eller en kommentar på et innlegg. Etter mange måneder uten kommentarer fant jeg belønningen min i å se hvor mange som har vært innom bloggen via statistikken min hos domeneleverandøren, så den ble min viktigste tilbakemelding fra leserne. Så det at jeg nå får en kommentar eller to i løpet av en uke er himmelen for meg 🙂

      Jeg vet jeg nevner dette med skrivefeil i innlegget, men det er stor forskjell på en skrivefeil i ny og ne (som jeg absolutt har selv også), og reelle og konsekvente skrivefeil eller rett og slett slurv. Sånn som ordet dessverre. Jeg har i 30 år skrevet det ordet med èn s og vært bombesikker på at det var rett, og dermed forstår jeg at andre også kan være sikre på at de skriver sånne ord riktig. Men når man går inn for å skrive “de” istedenfor “det”, “korselig” istedenfor “koselig” osv, da blir jeg litt matt. Men det gjelder jo folk som blogger aktivt, jeg reagerer jo ikke sånn på kommentarer jeg får 🙂

      Tusen takk for det, det skal jeg så absolutt gjøre, samtidig som jeg håper jeg utvikler meg litt også 🙂