-
Har vi en smart hund?
Vel, mitt svar på det spørsmålet basert på erfaringer siden vi fikk han, er at han er slett ikke dum, han bare gidder ikke alltid å lære eller å vise at han kan. Jeg tror han må være delvis katt 😉
For noen dager siden hadde Borti Svingen en konkurranse hvor vi skulle gjette på hvilken av hundene hennes som fikk høyest poengsum i en IQ-test hun hadde funnet på nett. Hun var flink og filmet alle hundene mens de gjorde alle øvelsene, så flink var ikke jeg. Men i går testet vi ihvertfall Nairo i alle øvelsene. Det står at hunden skal være minst 1 år, og det er jo ikke Nairo. Men så gjorde vi ikke dette for å få et vitenskapelig resultat, det var jo bare for moro skyld. Og her er resultatet:
1. Gjemme en godbit under en boks.
Får tak i godbiten på 0-5 sekunder: 5 poeng.
Får tak i godbiten på 5-15 sekunder: 4 poeng.
Får tak i godbiten på 15-30 sekunder: 3 poeng.
Får tak i godbiten på 30-60 sekunder: 2 poeng.
Får tak i godbiten på over 60 sekunder: 1 poeng.
Nairo klarte ikke å få tak i godbiten, altså 1 poeng.2. Frigjøre seg fra et håndkle som dekker hode og skuldre.
Kommer seg løs på 0-5 sekunder: 5 poeng.
Kommer seg løs på 5-15 sekunder: 4 poeng.
Kommer seg løs på 15-30 sekunder: 3 poeng.
Kommer seg løs på 30-60 sekunder: 2 poeng.
Kommer seg løs på over 60 sekunder: 1 poeng.
Nairo brukte 2,89 sekunder, altså 5 poeng.
3. Gjenkjenne et smil. Be hunden ligge, vent til hunden ser på deg, tell til tre og smil bredt.
Kommer til deg med logrende hale: 5 poeng.
Kommer sakte, går bare en del av veien, logrer ikke: 4 poeng.
Reiser seg til en stå eller en sitt, men kommer ikke: 3 poeng.
Beveger seg bort fra deg: 2 poeng.
Bryr seg ikke: 1 poeng.
Nairo kunne ikke brydd seg mindre, altså 1 poeng.4. Gjemme en godbit under et håndkle
Får tak i godbiten på 0-15 sekunder: 5 poeng.
Får tak i godbiten på 15-30 sekunder: 4 poeng.
Får tak i godbiten på 30-60 sekunder: 3 poeng.
Prøver, men gir opp: 2 poeng.
Prøver ikke: 1 poeng.
Nairo klarte å få tak i godbiten etter 57,9 sekunder, altså 3 poeng.5. Hunden skal få tak i en godbit under et “bord” som er for lavt til at den får hodet under, men høyt nok til å få labben under.
Bruker poter og ikke mer enn 60 sekunder: 5 poeng.
Bruker poter og mellom 60 og 180 sekunder: 4 poeng.
Bruker snuten uten å få tak i, eller bruker potene uten å få tak i, og bruker over 180 sekunder: 3 poeng.
Bare lukter og gir opp: 2 poeng.
Ikke forsøkt innen 180 sekunder: 1 poeng.
Nairo fikk tak i godbiten etter 22,2 sekunder, altså 5 poeng.6. Rop et ord i samme tonefall som når du roper hundens navn. Vi brukte ordene “kaffe” og “kake”.
Hunden viser tegn til å komme ved første ord: 3 poeng.
Hvis hunden ikke kommer, rop ord nr. 2. Hvis hunden da kommer: 2 poeng.
Hvis hunden ikke reagerer på de to ordene, rop navnet til hunden. Hvis hunden da kommer eller viser tegn til å komme: 5 poeng.
Hvis hunden ikke reagerer, rop navnet igjen. Hvis hunden da kommer: 4. poeng.
Hvis hunden ikke kommer: 1 poeng.
Nairo tror han heter Kaffe, han kom bort til meg med en gang, altså 3 poeng.Legg sammen poengene.
Over 25 poeng: din hund er et geni.
15-25 poeng: din hund er smart, men kommer antagelig ikke til å gå på universitetet.
5-15 poeng: Din hund er ikke så smart, men atagelig ganske søt.
0-5 poeng: Din hund må være en Afghansk mynde.
Nairo fikk 18 poeng, og det passer meg egentlig ganske bra, for jeg har ikke lyst til å sende han avgårde på studier 😉Som sagt ble denne testen bare tatt for moro skyld, men det var interessant å se hvordan han forsøkte å løse problemene. Akkurat den med bordet forventet jeg at han skulle klare greit, siden han bruker labbene veldig aktivt i mange situasjoner. At han ikke fikk tak i godbiten under boksen er forståelig, siden de fleste nye ting (i dette tilfellet: boksen) er skummelt for han. Skal bli spennende å se resultatet neste gang vi prøver 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Sommerdag og 6 måneder gammel Nairo
Været var ikke av det beste når jeg våknet i dag. Litt grått og faktisk litt regn i lufta når jeg var ute med Nairo. Jeg skulle ned til K en tur, og selv om været så truende ut, ble E og jeg enige om at jeg skulle ta med Nairo, han trenger jo treningen på nye plasser og med nye mennesker. Han har jo møtt K før, men det er lenge siden, og Nairo har blitt mye tryggere på den tiden.
Vi fikk lempet alt ut i bilen og jeg dro avgårde litt over kl. 1030. Ante ikke hvor lang tid det tok å kjøre siden jeg ikke har vært hos K før, men gode veibeskrivelser gjorde at jeg fant frem på første forsøk. Ble der møtt av en hoppende glad Maxi, av K og av hennes sønn O. Godt å se de tobeinte igjen, og moro å endelig få møte Maxi også. Tok etter en stund Nairo ut av bilen, og han var sitt sedvanlige, skjelvende jeg en liten stund, men så overtok gleden over å få en kamerat. K og O var ikke spesielt interessante, men Nairo har jo aldri synes at mennesker er interessante når det er andre hunder i nærheten.
Fikk satt Nairo i en lang kjetting etterhvert, og han og Maxi fortsatte lekingen:
Men de kunne også vise hvor fine gutter de er:
Maxi er forresten en Tysk Mittelspitz på litt over et år, og Nairo veier allerede 5 kg mer enn han 🙂
Lekingen stoppet egentlig aldri, og her er det tydelig at Nairo inviterer alt han klarer:
Og så byttet de roller og det er nesten så vi hører at Maxi roper Attakk! 🙂
K har også høner og en hane:
De har også en høne som ikke fikk vært med på bilde. Hun ligger og ruger, og jeg fikk faktisk høre kyllingen i ett av eggene, totalt fascinerende!
Hovedårsaken til at jeg var hos K i dag, er at hun skal lage brudebuketten min, pluss at hun skal pynte bordene i lokalet. Så i dag fikk vi gått gjennom de siste detaljene og jeg hadde med meg nesten alt hun trenger, slik at hun slipper å kjøre mer frem og tilbake på bryllupsdagen enn nødvendig. Etter en del skravlig og litt godt i koppen og å bite i, tok vi en gåtur bort til Gårdsbutiken. Som dere sikkert har skjønt, klarer jeg jo ikke å være i nærheten av butikken i dens åpningstider uten å stikke en tur bortom, og med tanke på at Nairo er 6 måneder i dag, måtte jeg jo bare 😉
Mens vi handlet og koste oss med god rabarbrapai, var Maxi og Nairo i den 7 mål store innhegningen de har der. Nairo måtte selvsagt prøve hvordan det var å gå i leire helt inntil dammen, og Maxi badet faktisk. Men det gikk helt fint med de begge der inne, og selv om de ropte på oss, så lekte de litt og utforsket litt på egen hånd også.
Nå i juni, juli og august har Gårdsbutiken også åpent på torsdager, og det passet jo helt glimrende 😉 Så jeg handlet med litt tørket kjøtt, et mellomstort tyggebein og en ny leke:
Denne leken har en innebygget godbit og man kan kjøpe “refill” til den. Men den har også fler hull, og da kan man putte inn små godbiter i den slik at det blir en aktiviseringsleke. Nairo var totalt utslitt når vi kom hjem, men etter å ha spist litt, hadde han ork nok til å utforske leka litt til (han har ikke fått de andre godbitene ennå, får være grenser for hvor mye han skal få på en gang). Som dere ser, må leka også utforskes innvendig:
(og hvis dere ikke ser det, så er tunga hans halvveis ned i leka).
Han skjønte til slutt at det var mulig å gnage litt på godbiten som sitter fast i den:
Og for en times tid siden tok han kvelden. Det har vært en lang dag med massevis av inntrykk, så han har fått verdifull trening og bare gode opplevelser.
Gratulerer med halvtårsdagen, lille pelsdott! 🙂
Bildene kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ikke helt i vinkel
Nå har jeg aldri sjekket om vinklene mine er rette, eller om de er så skjeve som de skal være. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skulle gått ut ifra og hva som er innenfor normalen heller. Alt jeg er sikker på er at jeg ikke er helt i vinkel i dag i forhold til hva som er normale vinkler for meg. Var jo ikke i form om mandag, og selv om gårsdagen startet bra, så slutten den ikke bra. I dag har ikke vært bra i det hele tatt, og jeg har derfor vært hjemme. Har siden i ettermiddag vært så trøtt at jeg har kranglet med øyelokkene mine for å holde de oppe.
Men uansett hvor crappy man føler seg, så må den firbeinte pelsdotten i huset ha mat. Ikke at han spiser så himla mye, men vi må jo uansett sørge for at han har mat tilgjengelig. Så E satt seg bak rattet og jeg i passasjersetet (noe som egentlig er ganske så utrolig til meg å være, men jeg hadde ærlig talt ikke noe bak rattet å gjøre i dag), og avgårde til Gårdsbutiken dro vi. Stoppet innom en av cachene våre for å bytte ut en fuktig loggbok, og vips så var vi fremme ved den koseligste butikken i mils omegn.
Ble som vanlig tatt godt i mot, og fikk utvekslet ideer og tanker om både fôring, engstelse og manglende testikkel. Og selvsagt ble det shopping også:
Ja, jeg vet at vår hund ikke blir regnet som en stor rase, men nå er det om å gjøre å få maten så fristende som mulig for han, og da er det greit å variere litt innefor samme merke. Gratis fôrdunk og målebeger fulgte med da de har kampanje nå. I tillegg endte vi opp med litt energigodis, tørket lever, “margbein”-kjeks, godbittreningspose (eller hva det nå heter), halsbånd da det ikke alltid er praktisk med sele, og en langline (som egentlig er en sporline, men siden vi ikke aner hvordan man skal gå spor, kaller vi den og bruker den som langline) som vi skal ha liggende i bilen, greit å ha tilgjengelig hele tiden når vi er ute og kjører.
Øverst til høyre her finner dere nå et klikkbart bilde til Gårdsbutikens webshop, så bor du så langt unna at du ikke får vært innom butikken, kan du nå bestille direkte på nett. Praktisk! Vil uansett presisere at selv om jeg nå reklamerer for henne, så er dette innlegget ikke på noen som helst måte sponset.
Været har vært elendig i dag, og det har medført det jeg vil kalle en ikke helt komfortabel innetemperatur. Så selv om det var nedtur å fyre opp i vedovnen i dag, vi skriver tross alt 18. mai, så var det en absolutt nødvendighet:
Min ettermiddag og kveld har blitt og blir tilbragt i horisontal stilling på sofaen, kanskje jeg der kan finne igjen riktig vinkel?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Graveraptus, ballskrekk og barkdreping
Tenkte å dele noen videosnutter med dere i kveld. Det er ikke så ofte jeg filmer med mobilen siden kvaliteten ikke er av de beste, men noen ganger må man bare, og da tar man det man har.
Første film er tatt 27. mars på en liten tur vi gikk i skogen ved lysløypa på Prestebakke. Fokus den dagen var å få Nairo til å forstå at nye plasser kan være moro, og det fant han så absolutt ut. Gravingen ser jeg kan bli et problem etter hvert hvis han fortsetter med det, men ellers er det jo bare moro 🙂
Neste film er tatt 22. april. Nairo synes den store ballen er veldig spennende, men fryktelig skummel også. Jeg vil presisere at ingen hund ble skadet under filmingen av denne snutten, og at han i dag er veldig glad i den ballen 🙂
Til slutt en liten snutt fra i ettermiddag. E holdt på med å stable våt ved i vedboden, Nairo og jeg tok oss en tur ut til han. Og med en hund som er glad i pinner og som elsker å filleriste tørre løv og bark, var jo dette rene himmelen for han:
{minsignatur}Del dette på:
-
Kongloman
Jeg må si jeg har en forkjærlighet for hunder med personlighet. Ikke misforstå meg, jeg sier aldri nei til litt kos med en litt anonym hund heller, og de har like mye verdi alle sammen. Men det er ekstra moro når man har en hund som har noen snåle ting for seg, så lenge det er ufarlige ting.
Santo var en graver og en skravlebøtte. Akkurat det sistnevnte var vel ikke det mest positive trekket ved han, for han hadde mye å si og han følte han måtte si det høyt. Men gravingen hans var helt greit så lenge han gravde på tillatte steder. Området rundt hundehuset hans var fullt av hull, og han gravde også et fint og stort hull ved gjerdet på hytta som Arkas flere år senere fikk slite med. Lekene hans forsvant nemlig nedi der 😉
Arkas hadde personlighet til tusen og tilbake. Veldig mange ting ved han gikk dessverre på stress og uforløst energi, så det var ikke så mange av hans “diller” som jeg så på som positive. Men én ting som jeg kommer til å ha i hjertet mitt for evig og alltid, var at han til stadighet ville ha forlabbene sine oppe på mine skuldre, så bøyde han hodet ned og la det inntil brystet mitt, og så skulle han ha kos på ryggen mens vi sto sånn. Dette skjedde enten hvis jeg sto på huk, eller hvis han sto over meg i en trapp.
Nairo fyller 5 måneder i morgen, og vi merker mer og mer av hans personlighet. Han synes alt er en lek, bortsett fra når noe er skummelt. Han er glad i å boffe hvis han tror han hører noe (merk: det er ikke alltid han hører noe, men han boffer for sikkerhets skyld). Han har blitt vanvittig flink til å si ifra når han må ut, men har selvsagt lagt sammen to og to og skjønt at hvis han sier ifra at han må ut, selv om han ikke må ut, så kommer han seg ut en tur. Og når han kommer seg ut, er det viktig å sjekke og å føye til nye objekter til samlingen hans. For Nairo er nemlig kongloman! Han synes det er fryktelig dårlig gjort at han ikke får lov til å ta med konglene inn, men han slipper de når vi ber han om det, og alle ligger rett på utsiden av døra:
Det jeg synes er mest moro med akkurat dette, er at han gjerne finner seg kongler mens vi er ute og går, og så bærer han på de. Og du ser at hele han er kjempefornøyd og så utrolig stolt! Kanskje det er kongler jeg skal bruke som belønning ved kontakttrening? 😉
Bildet kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ferieoppsummering
Så er ferien over for denne gang. Det er alltid sånn med ferier, ihvertfall for meg, at på forhånd gleder jeg meg til en haug med deilige dager, men når den er over, lurer jeg på hva i alle dager jeg har brukt dagene til. Så derfor tenkte jeg at det var greit med en liten oppsummering.
Skjærtorsdag:
Vasket en haug med klær og var på besøk hos C for å feire lillesnuppas 3-årsdag. E skiftet hjul på bilen, og var grillsjef for årets første grillings. Vi gikk kveldstur med Nairo hvor vi fikk se naturens dramatikk, og jeg var trygg på at påskens to-do-liste skulle bli tømt.Langfredag:
Jeg fulgte min påsketradisjon med å fjerne julegardinene på kjøkkenet og fikk hengt opp de vanlige gardinene. Dermed fikk jeg strøket én ting av to-do-lista. Mamma var her for at E skulle skifte hjul på hennes bil, og vi fant endelig én av valpetennene til Nairo. Som et PS kan jeg si at vi i ettertid har funnet én tann til, og nå tror jeg at det bare er hjørnetennene igjen. Hadde fremdeles tro på at to-do-lista ikke skulle by på noen problemer.Påskeaften:
Vi dro på en skikkelig handlerunde hvor jeg fikk sendt avgårde en bryllupspresang til det store utland, vi fikk en koselig skravlestund med familien H-T i parken og Nairo fikk samtidig verdifull miljøtrening og sosialisering og jeg fikk nok en gang bekreftet at jeg hater å gå på klesshopping. Jeg fikk lagt roser på graven til pappa, og E og jeg tok årets første is i bilen. Jeg fikk også bekreftet at jeg digger å shoppe til hunden min, og spesielt når man virkelig finner tonen med butikkinnehaveren. Begynte å tvile på om jeg skulle bli ferdig med alt på to-do-lista.1. påskedag:
Fikk strøket to ting til av to-do-lista, nemlig å vaske badet (noe jeg gjorde sent på kvelden), men også å dra på geocachingtur. Det var første gang vi var ute og tittet etter cacher på 5 måneder, og til min store overraskelse var det ikke selve cachinga som ga meg størst glede den dagen, men det at Nairo koste seg så utrolig og var så lite redd og skeptisk. Vi hadde fantastisk vær hele dagen (noe vi har hatt hele påsken faktisk), og det var fantastisk å se at antall cacher vi har funnet steg med 11. Blomstene har også begynt å springe ut, og det er virkelig vår. Men å bli ferdig med to-do-lista var nå umulig.2. påskedag:
4 ting igjen på to-do-lista:
– Beskjære det ene epletreet. Vi tok et epletre i fjor, og bestemte oss for å ta ett om året, slik at hvert tre får ett års hvilepause. De ser nemlig ikke ut som epletrær i det hele tatt, og trenger kraftig beskjæring for å bære mer frukt. Venter vi lengre utover våren nå, vil antagelig treet blø ihjel (ikke at jeg har peiling altså, jeg må bare gå utifra det jeg finner på nett), så i dag tok vi avgjørelsen om å vente til neste år med det treet vi ikke tok i fjor.
– Starte med å lage bordkortting til bryllupet. Om det ikke haster ennå, så har jeg ikke lenger all verdens tid på meg. Men jeg har ikke klart å finne inspirasjon til å sette meg ned, så jeg må bare sparke meg selv i stumpen og sette igang, inspirasjon eller ikke.
– Finne gjemmested og koordinater til en cache vi skal legge ut om en stund. Det har vi fått gjort i dag, og selv om jeg håpet på et annet gjemmested enn det vi fant, så tror jeg det blir bra.
– Rake løv. Dette er en jobb ryggen min rett og slett ikke tåler, så det er ikke stort jeg orker om gangen. Men jeg fikk tatt i og langs bedet mot veien, og det ble jaggu 4 trillebårlass med løv og kvist som E trillet til den ene komposthaugen.
Dette vil altså si at det var 2 ting på lista som jeg ikke har fått gjort, og jeg skal derfor si meg rimelig fornøyd.E har også fått stablet den tørre veden i vedboden i dag, så nå er neste steg å kaste inn den våte veden og så stable den. Så egentlig har vi fått gjort en god del, men når jeg ser tilbake, føler jeg at jeg ikke har fått kost meg sånn som jeg så for meg før ferien. Og da blir jo spørsmålet: hva i himmelens navn skal til for at jeg i etterkant kan ha den følelsen, for jeg vet jo at jeg faktisk har kost meg! Snåle kjærring…
I morgen er det tilbake på jobb igjen. Jobber som vanlig kvelden på tirsdager, og siden jeg har en blanding av mandags- og lørdagsfølelse i dag, så er det veldig greit å komme inn i uka igjen ved hjelp av en fast kveldsdag.
Håper dere har hatt en deilig påske og kost dere masse!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Pengebruk
De fleste av dere har sikkert fått med dere at økonomien her i huset er en smule anstrengt. Vi får det alltid til å gå rundt, men det er sjeldent rom for utskeielser. For å ikke klikke i vinkel, er ihvertfall jeg nødt til å bruke litt penger en sjelden gang på noe vi strengt tatt ikke trenger, men som allikevel skaper glede, og da velger jeg gjerne varige og/eller nyttige ting. I dag ble en sånn dag hvor jeg har brukt noen “unødvendige” kroner.
Startet med å dra ned til Storsenteret. E og Nairo slapp meg av der, de dro videre ned på Tistasenteret, og så skulle vi møtes i gågata etterhvert. Jeg fikk handlet en bryllupsgave og skulle sende den avgårde, men postkontoret var under oppussing og deres reservelokaler hadde selvsagt stengt i dag. Fikk også handlet kosttilskudd til E og meg og ormkurtabletter på grunn av denne revebendelormen som finnes i Sverige. I tillegg fikk jeg kjøpt boka både E, mamma og jeg har ventet på i mange år, den siste i serien Jordens barn. Gleder meg til å lese den, jeg har nå begynt på den første boka igjen så jeg får lest hele serien sammenhengende.
Tuslet så nedover gågata for å møte E og Nairo, men ble avbrutt av en telefon hvor jeg fikk beskjed om at jeg skulle hatt øyne i nakken slik at jeg hadde sett at S, S, E og E satt i parken og vinket til ryggen min 🙂 Så da snudde jeg og gikk bort til de, og E og Nairo kom etter. Hadde en koselig prat med de, og lille E våknet og smilte litt til oss før vi gikk.
Jeg tuslet så inn på Tistasenteret mens E og Nairo gikk tilbake til bilen. Jeg har gavekort på Kapp Ahl og er på jakt etter et antrekk jeg kan bruke 19. juni, men jeg er ikke i stand til å finne noe. Så jeg endte opp med en bukett med roser, sånn at vi fikk dratt på kirkegården og lagt roser på graven til pappa, dødsdagen hans var jo om onsdag.
Så dro vi videre opp til Kiwi på Brødløs (ja, vi har et område i Halden som heter Brødløs 😉 ), hvor jeg fikk sendt avgårde bryllupspresangen og også handlet litt småting vi trengte. Og så satt vi kursen mot butikken jeg har gledet meg til å dra til i lengre tid, butikken hvor jeg alltid koser meg og kunne handlet meg arm og fattig i, nemlig Gårdsbutiken. Og det var fler ting jeg fant i dag som jeg gjerne kunne han kommet hjem med, men jeg klarte faktisk å begrense meg ned til dette (og her er også rosene og boka):
Ny skvulpefri vannskål (har hatt en tidligere, men litt hardhendt håndtering fra min side førte til at lokket sprakk).
Godbitpose til treningsbruk.
Spray mot flått. Jeg brukte alltid ExSpot på Arkas, men jeg har lyst til å prøve noe som ikke er giftig.
En liten gummigris som piper som skal brukes under trening i håp om at det blir lettere å få kontakt med Nairo når han blokkerer.
En ball til utebruk.
Treningsgodbiter.
Tursele. Har aldri brukt sele på noen av hundene mine før, men vil prøve det på Nairo i håp om å begrense slitasje på pelsen. Skal bli ordentlig spennende!Så nå har jeg blitt kvitt noen shoppingabstinenser, og i morgen blir jeg kvitt geocachingabstinensene mine også, vi har bestemt oss for å ta oss råd til en cachetur! Åh, som jeg gleder meg!!!
Klikk på bildet for å få det større.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – siste dag
I dag var det tid for siste dagen på valpekurs. Med lomma full av pølsebiter og vannflasker fylt opp, dro Nairo og jeg på kurs. E var hjemme sammen med D, så dessverre ingen bilder i dag.
Dagen skulle brukes til avslapping, skravling og en uhøytidelig konkurranse. Jeg tok ting dermed ikke så tungt, og lot Nairo få hilse på de andre før vi satt igang. Litt oppvarming tok vi også, og utrolig nok hadde han god fokus på meg i dag.
Konkurransen ble delt opp i 5 momenter. Plasseringen vi fikk ble omgjort til poeng, og den som etter 5 øvelser hadde færrest poeng ble vinneren.
Første moment var sitt og bli. Her var det ikke om å gjøre at hundene satt lengst mulig, men plasseringen ble beregnet utifra hvem som hadde tryggest sitt på kort avstand over litt tid. Jeg så ganske kjapt at Nairo begynte å miste fokus siden alle gjorde dette samtidig, og valgte derfor å gå tilbake til han mye raskere enn jeg hadde ønsket og håpet. Til tross for dette vant vi øvelsen, og fikk dermed 1 poeng!
Andre moment var “gå på plass”. Her skulle vi gå en og en, og vi skulle gå fra startpunktet, ned til en stripe i asfalten og så komme tilbake til startpunktet. Vi kunne velge om vi ville stoppe og sette hunden i på plass når vi var halvveis eller om vi ville ta en vending og bare fortsette å gå. Jeg valgte det sistnevnte. Var ikke helt fornøyd med Nairo da han søkte bort fra beinet mitt ved et par anledninger, men allikevel kom vi på andre plass og fikk 2 poeng. Sammenlagt så langt: 3 poeng.
Tredje øvelse var “mellom”. Her skal hundene helst stå (men kan også sitte) mellom beina våre, like langt frem som de gjør ved på plass. Alle hundene skulle gjøre dette samtidig, og den valpen som ble stående (eller sittende) lengst var vinneren. Vi har trent litt på dette, men tydeligvis ikke nok, for Nairo satt seg med en eneste gang, og så trakk han seg bakover. Elendige greier, sisteplass med 5 poeng og dermed sammenlagt 8 poeng.
Fjerde moment var slalom, det vil si slalom mellom beina våre mens vi går fremover fra startpunkt og til stripen i asfalten. Dette er Nairo veldig trygg på, og jeg var strålende fornøyd med andreplassen vår. 2 poeng her, og totalt 10 poeng.
Siste øvelse var innkalling på tid. Her fikk vi klar-ferdig-gå fra instruktøren, så skulle vi løpe ned til enden av plassen (ikke ut av syne for hundene), og klokka ble stoppet når vi signaliserte at vi hadde hunden under kontroll. Nairo tiltet totalt over at det var en fremmed person som skulle holde han igjen mens jeg løp, så jeg var bombesikker på at dette ikke gikk fort i det hele tatt. Men utrolig nok fikk vi raskest tid, 1 poeng og totalt for konkurransen ble det 11 poeng.
Til min store overraskelse gikk Nairo og jeg av med seieren! Nr. 2 hadde 12 poeng, nr. 3 hadde 15 poeng, nr. 4 hadde 16 poeng og sistemann hadde 19 poeng. Utrolig stolt over lille gutten min (bortsett fra på mellom), og gevinsten vår var en liten melkesjokolade, en pakke tyggegummi og en veldig populær tennisball. Faktisk var tennisballen mer interessant enn valpen Nairo har blitt bestekompis med, og det sier ikke så rent lite!
Det er faktisk ganske vemodig at kurset er over. Det har vært noen lærerike uker og jeg har virkelig fått vridd om på mye av tankegangen min når det gjelder hundetrening. Det er ingen tvil om at jeg skal gå mer kurs, men jeg makter bare ikke på denne siden av sommeren. Så til høsten blir det hverdagslydighetskurs på oss. Selvsagt skal jeg fortsette å trene gjennom sommeren, både på det vi har lært og på nye ting, det er jo noe av det jeg synes er mest moro med å ha hund! Og Nairo har de siste ukene bevist for meg at så lenge han har fokus, så lærer han ting veldig kjapt, og da er det ekstra moro!
Det er Villhunden som har hatt kurset vi har gått (du finner de også her på Facebook). Kurset har gått to kvelder i uka, en time pr gang, i 5 uker, det vil si 10 kvelder totalt. Pris er kr. 1.500,-.
På minussiden vil jeg trekke frem følgende:
– Vi fikk ingen kvittering for innbetalt kursavgift. Jeg liker aldri å gi fra meg penger uten å ha en kvittering, men jeg må jo bare stole på at de ikke kommer hylende etter meg og krever meg for avgiften en gang til.
– Jeg synes det har vært litt mange øvelser. Eller nei, jeg skal ordlegge meg anderledes. Jeg synes det har vært for mange øvelser på for kort tid, sånn at det ikke har vært tid til å trene godt inn ett moment før et nytt har kommet. For nå i ettertid ser jeg at det ikke har vært så mange øvelser egentlig (tror jeg kan telle meg frem til 8 pluss innkalling, mulig jeg har glemt noen). Kunne godt ha kuttet ut et par av de etter min mening, men jeg ser så absolutt verdien i alle øvelsene.På plussiden vil jeg trekke frem dette:
– En utrolig entusiastisk instruktør. At hun lever og ånder for hund er det liten tvil om, og hun sitter på mye kunnskap.
– Positiv innlæring. Jeg har tidligere vært delvis av den typen hundetrener som korrigerer med “nei”. Nå har jeg lært meg, eller ihvertfall begynt å lære meg, en helt ny måte å trene hund på, som forhåpentligvis ender opp med mye mer glede fra Nairos side.
– God hjelp fra instruktøren. Dette gjelder både spørsmål som var utenom det vi har gått gjennom på kurset, og også momentene på kurset. Hun har gjerne vist oss med vår hund, noe jeg absolutt ser på som positivt.
– Ikke stor kursgruppe. Vi var i utgangspunktet 6 stykker pluss 1 som kom innom i ny og ne. Den ene har dessverre måttet bryte kurset, så vi var for det meste 5. En såpass liten gruppe innebærer at det blir mer ro i rekkene og at instruktøren får bedre oversikt og kan gi mer individuell oppfølging.Totalt sett vil jeg derfor anbefale Villhunden, ihvertfall valpekurset. Om jeg kan anbefale noe mer, skal jeg komme tilbake til når jeg har gått mer kurs hos de 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – dag 9
Ingen pølser!!! Skrekk og gru, hvordan skulle dette gå??? Jaja, man tager det man haver, og det var kyllinggodbiter og noe annet hundeknæsk. Men det virket som om de fleste valpene hadde en litt dårlig dag i dag, det kan jo være varmen. Ingen av hundene på kurset har opplevd varmen før, de er jo født på vinteren. Og E sa at Nairo generelt hadde vært litt utafor i dag, så jeg forventet jo ikke all verden.
Første moment var sitt og bli med forstyrrelse. Vi hadde Leo rett ved siden av oss, og med tanke på at Nairo og Leo er veldig kompiser, så lurte jeg på hvordan dette skulle gå. Men han satt seg jo jaggu på plass!
Og til min store overraskelse ble han også sittende og hadde fokus på meg mesteparten av tiden!
Så var det å gå på plass. Første gangen jeg gikk med han gikk det veldig fint, selv med omvendt lokking:
Han hopper mye etter godbithånden min, så instruktøren gikk en runde med han for å vise meg. Den runden gikk også fint, men når jeg skulle ta over igjen var det full blokkering og umulig å trenge gjennom til Nairo. Nå kan det selvsagt ha noe med å gjøre at han ikke har vært helt i slag i dag og også fordi det var varmt, men jeg måtte bare få til en sitt for å avslutte med noe positivt og så ga jeg meg på den øvelsen. Ikke noe moro å prøve å få kontakt ved å lokke bakover når han går i motsatt retning uansett hvilken retning jeg snur meg i.
Så skulle alle stå i en ring og vi skulle gå slalom mellom de andre og også beholde nogenlunde fokus mens de andre gikk rundt oss. Dette gikk veldig dårlig forrige gang, så jeg ble positivt overrasket i dag! Han holdt godt fokus på meg mens de andre gikk:
Og selv om vår runde rundt ikke gikk strålende bra, så gikk det ihvertfall bra.
Avsluttet med en innkalling, og forrige gang ville jo ikke Nairo komme helt inn til meg, han ville heller ta en runde på egen hånd. I dag gikk det kjempefint, takk og pris!
Valpekurset går nå mot sin slutt, bare onsdag igjen. Har blitt anbefalt å gå rett på hverdagslydighetskurs, men jeg makter bare ikke å fokusere på det nå i tillegg til bryllupet. Så sommeren skal brukes til å terpe mer på de øvelsene vi har gått gjennom og ta de litt videre, og så satser vi på neste kurs til høsten. Sikkert ikke så lurt av meg å vente, men jeg føler jeg ikke har noe valg.
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – dag 8
Utestengt. Ignorert. Oversett. Uinteressant. Ikke-eksisterende.
Disse ordene beskriver godt hvordan jeg har følt meg ovenfor Nairo i dag, og det var forventet. Vår engstelige lille pelsdott har en tendens til å blokkere når han er engstelig, og jeg visste at bytreningen skulle resultere i dette. Det begynte allerede på parkeringsplassen ved Os kirkegård, han ristet når jeg tok han ut av bilen. Det hjalp absolutt på når de andre hundene kom, men han var ikke strålende fornøyd allikevel.
Med lomma full av pølsebiter la vi i vei ned Os Allé, og allerede de første forsøkene på å få kontakt gikk rett i vasken. Pipestemme, klovneoppførsel og pølsebiter var akkurat som luft for han, og ikke i den betydning at luft må man ha for å leve. Så fokuset for meg ble å følge med på han og rose når han var minst redd. Tror ikke han engang hørte meg, men noe måtte jeg jo gjøre.
Vel nede på indre havn fikk jeg han til å gå ut på kanten for å titte på to ender og en svane, og når vi kom opp til Grotten på Torvet la han seg faktisk ned og halvveis slappet av litt. Og der var han også mottakelig for å ta imot den eneste lille pølsebiten han ville ha gjennom hele turen.
Turen tilbake gjennom gågata gikk akkurat som turen ned. Helt ok, og halen krøllet seg opp ved et par anledninger. Nå skal det sies at han er mindre engstelig så lenge vi går sammen med andre hunder enn hva han er når vi går alene, så sånn sett ble det jo en positiv runde. Men jeg følte meg egentlig ganske så overflødig der jeg hang på slep bak trekkhunden vår.
Konklusjonen kan bare bli: mer bytrening! Om det så bare er å sitte i parken og se på mennesker og dyr (og spesielt fugler, skulle tro vi hadde en fuglehund!), sånn at han forhåpentligvis forstår at det er like greit å være der som det er å være i skogen eller i hagen hjemme.
{minsignatur}
Del dette på:
