Hurtigmiddag med ostesmørbrød var løsningen i dag også, før jeg satt meg tilbake i bilen, men denne gangen sammen med E og Nairo. Dagens valpekurs foregikk i nydelig vårvær, og jeg gleder meg til å få råd til å kjøpe en godbitpose til å feste i buksa, for nå begynner det å bli for varmt med jakke.

Første stopp på dagens program var mer øving på sitt og bli. Her balanserer vi på en knivsegg, for Nairo er flink til å bli, men jeg kan ikke vente for lenge med belønningen, jeg kan ikke gå bak han, og jeg kan heller ikke gå for langt fra, da spretter han opp fra sitt med en gang. Så mer trening på nært hold må til.

Ett av to nye momenter i dag var dekk. Vi har trent masse på “legge seg” og det kan han uten problemer, men det å nå øke kravene til hvordan han skal ligge viste seg å by på litt startvansker. For han forstår hva jeg vil, men han forstår ikke helt at han ikke kan legge seg akkurat som han vil, sånn som han har gjort så mange ganger tidligere. Det var kanskje dumt av meg å ta det i den rekkefølgen istedenfor dekk først og så “legge seg”, men gjort er gjort, og vi får bare trene mer. Vi fikk ihvertfall til noen fine dekk, og her er en av de:

Og så forsvant vel litt konsentrasjon og det var lettere å innby til lek 😉

Så trente vi på å gå på plass, og det er noe Nairo har tatt veldig lett. Nå skal det sies at min venstre hånd er fullstappet med godbiter og det er det som motiverer han, men samma det, det fungerer jo!

Det andre nye momentet i dag var det jeg kaller “mellom”. Hunden skal altså ha utgangsposisjon mellom mine bein, og det har Nairo aldri prøvd på før, og jeg har heller aldri trent det med noen hund tidligere. Her var det Nairo som gjorde alt rett fra første sekund, mens jeg trenger masse trening på når jeg skal belønne og på å belønne på riktig måte. For det er min skyld at han trekker fremover istedenfor å bli stående på riktig sted. Og jeg må også være veldig obs på om han er i ferd med å sette seg, da det er noe vi vil unngå. Men stolt over pøbelen min er jeg så absolutt!

Til onsdag skal vi ha bytrening, og det skal bli ordentlig spennende. Skal møte opp ved Os kirkegård og gå gjennom gågata, ned til havna og så tilbake igjen. Godt det er på kveldstid og ikke så mye folk, tenker nå jeg 🙂

Alle bildene kan dere også se her.

{minsignatur}

I går var det kursdag igjen, og det ble en berg- og dal-bane i resultater. Ingen bilder igjen, siden E var hjemme sammen med D.

Startet med litt sitt, bli og at jeg gikk ifra, og det har vi ikke trent så mye på, så det gikk sånn halvveis bra. Hvis jeg bare beveger meg ett skritt bakover og er kjapt fremme igjen med belønning, går det fint, men han har fått inn vanen på at han da kan sprette opp, og det ønsker jeg jo ikke. Og går jeg litt for langt bakover eller venter litt for lenge med å belønne, så er han også kjapt oppe med stumpen. Mer trening!

Så skulle vi gå sammen to og to og passere hverandre mens vi hadde hundene i “på plass”. Få av oss har kommet langt her, så det gjelder å ha kobbelet i høyre hånd, venstre hånd ned langs beinet og massevis med godbiter slik at det bare er å fôre på. Og til min store overraskelse gikk dette veldig bra, det var vel kun et par ganger han snudde seg mot Yorkien vi passerte, ellers var det fullt fokus på meg (eller godbitene da).

Nest siste stopp på programmet var å gå slalom mellom de andre kursdeltakerne. Det gikk nogenlunde bra for oss å gå (vi var først ute), men det å sitte stille mens de andre gikk fungerte rett og slett ikke, og vi måtte trekke oss fra treningen når de skulle gå for andre gang. Jeg må altså vri hodet mitt og finne ut hva som gjør meg mer interessant enn de andre hundene selv når vi står stille, og det kan bli en utfordring. Tips tas imot med enorm takknemlighet!

Siste post var innkalling mens hundene ikke ser oss, og til min store glede kom den lille pelsdotten løpende rundt hjørnet som et olja lyn, og når vi da i tillegg hadde tid til et par minutter leking med de andre hundene etter treningen, synes jeg vi fikk en god avslutning allikevel.

Full fokus før neste kursdag blir altså sitt og bli og gradvis øke lengden på bli, så får vi bare håpe at han skjønner poenget og at jeg klarer å gjøre meg interessant nok til at han beholder fokus, men ikke så interessant at han spretter opp fra bli.

{minsignatur}

I går var det valpekurs igjen. Rakk å være hjemme i 20 minutter før det bare var å sette seg i bilen og kjøre tilbake til by’n. Hadde bestemt meg for å ikke la Nairo hilse på noen av de andre hundene før kurset, for å se om det hjalp på konsentrasjonen hans og fokuset hans på meg. Og i kombinasjon med pølser som belønning tror jeg faktisk at det hjalp! Men at han hadde lyst til å hilse på de andre før vi satt igang er det ingen tvil om, han var så ivrig at han faktisk lærte seg selv å klappe 😉

Av og til er det ikke helt lett å holde styr på labbene 😉

Her hyller han en eller annen 😉

Og jaggu kan han imitere hest også 🙂

Dagens nye treningsmoment var “på plass”. Dette har jeg ikke trent på i det hele tatt tidligere, men det gikk sånn tålelig greit. Jeg foretrekker at han kommer inn på høyre side og går rundt for så å sette seg på venstre side, mens jeg har skjønt at de fleste i dag bruker inn på venstre side, snu hunden og så sette seg. Sta som jeg er, skal jeg ha den gamle måten til å fungere 😉

Vi avsluttet så med å gå slalom mellom de andre ekvipasjene, og dette var virkelig en utfordring! Utrolig vanskelig å beholde kontakte med han mens vi gikk, og ennå mer vanskelig å få han til å ignorere de andre hundene. Gikk mye bedre mens vi satt og andre hunder passerte oss, selv om det heller ikke gikk feilfritt.

Så nå skal jeg legge inn en liten treningsøkt før jeg skal jobbe kveld, og siden jeg jobber dag i morgen rekker jeg ikke å trene mer før kurset i morgen kveld. Får satse på at E får trent litt også.

Bildene kan du også se i denne mappen.

God tirsdag!

{minsignatur}

Om mandag startet vi på valpekurs med Nairo. Først og fremst for å sosialisere han, men også for å lære han at det går an å omgås andre hunder uten at han må “snakke” med de og for å lære meg nye måter å trene hund på. Gledet meg veldig!

Troppet opp på Øberg skole litt før kl. 1800 og der strømmet det inn med hunder og deres eiere. Mulig jeg glemmer noen nå, men det var to Yorkshire Terriere, en Eurasier, en terrier av noe slag, en større hund jeg ikke er sikker på hva er for noe, instruktørens Pumi og en blanding mellom Dachs og Cavalier King Charles Spaniel. Og oss da. Siden vi i det daglige ikke har tilgang på voksne hunder jeg er sikker på er trygge mot valper, ville jeg ihvertfall at Nairo skulle få muligheten til å omgås valper, og til å begynne med var alt bare skummelt.

Men mens vi fikk en innføring i kurset av instruktøren, fant Nairo og den lille blandingsgutten ut at de skulle være kompiser gitt:

Ikke tale om at det skulle læres noe her, her skulle det være boksekamp istedenfor!

Og akkurat som boksere, så har også valper en tendens til å bli slitne etter en kamp:

Under en pause i kurset fant Nairo ut at Eurasiergutten også var en fin kompis:

Akkurat at disse to skulle finne hverandre var veldig koselig, da de er de to mest engstelige valpene på hele kurset. Eurasieren er et par måneder eldre enn Nairo, og en utrolig vakker utgave av rasen. Jeg har faktisk vurdert Eurasier selv, men den nådde ikke helt opp gitt.

Første dagen på kurset gikk på å lære valpene å få øyekontakt, noe vi allerede har trent en del på hjemme. Men alt som fungerer hjemme er som kjent glemt når valpene kommer ut i den store verden, for da er ikke vi mennesker like interessante. Så det gjelder å finne de perfekte godbitene (noe vi ikke har gjort ennå) og å oppføre seg som en klovn for å bli mer spennende enn de andre hundene. Vi trente også litt på det jeg kaller snurre, hvor vi i prinsippet skal lære valpene samme bevegelse som de gjør når de jakter halen sin. Dette er noe Nairo har gjort naturlig helt siden vi fikk han, men jeg har ikke begynt å trene inn kommando på det før nå. Vi trente også litt på bakoverrosing, det vil si at når hundene tar kontakt med oss, skal vi bevege oss bakover og rose hunden slik at den naturlig følger etter fordi det er interessant. I tillegg hadde vi en runde med innkalling, og det gikk veldig fint.

Her et bilde fra kontakttrening, og det at han sitter er jo bare positivt:

Etter en time med avreagering når vi kom hjem, sluknet han totalt 🙂

Andre dag på kurset var i går, og nok en gang ville jeg at han skulle være trygg på de andre hundene. Det gikk mye fortere denne gangen, og det var skikkelig liv i leieren mens vi ventet på en forsinket instruktør:

Fokuset denne dagen skulle ligge på trening av sitt, noe Nairo allerede kan veldig godt. Men nok en gang skulle det vise seg at hukommelsen var helt fraværende, og alt annet enn meg var mer interessant.

Men han tok jo kontakt og satt seg til slutt 🙂

Instruktøren på kurset driver med freestyle (dans med hund), og hun legger derfor inn noen momenter fra sin trening i vår trening. Dette er noen momenter bare for moro (sånn som snurre), men også momenter som kan/vil ha praktisk betydning for oss i hverdagslydigheten også. Et av de momentene er target, hvor hunden skal belønnes for å være borte i en gjenstand eller en del av vår kropp på kommando. Vi begynte med target i går, og vi bruker hånda som target, og det gikk så dårlig at jeg bare hadde lyst til å gi opp. Ikke pokker at pelsdotten var interessert i meg som hoppet rundt og godsnakket med han og fristet med ikke fristende nok godbiter. E har derimot trent en del på det i dag, og jeg har prøvd det selv, og det går som ei kule.

Forhåpentligvis er løsningen på den manglende kontakten mens vi er på kurs å ikke la han hilse på hundene før kursstart. Så det skal vi prøve på mandag, i tillegg til å ha med oss godbiter vi håper står høyere i kurs, nemlig pølse 🙂 En av deltakerne har gått på kurset før, og det eneste som stort sett frister hans hund er koteletter 😉

At det er slitsomt for mennesker å gå på kurs også er det ingen tvil om. Er lenge siden jeg har sovet så godt som jeg gjorde både natt til tirsdag og natt til i går. Men det er utrolig moro, og ikke minst er det gøy å se at Nairo ihvertfall kan øvelsene hjemme. Så får vi bare fortsette å trene ute i den store verden, helt til han forstår at det er vi som skal være mest interessante. Eller rettere sagt: helt til vi klarer å gjøre oss mest interessante.

Alle bildene kan du også se i denne mappen.

{minsignatur}

Vi starter på valpekurs til uka, og i den anledning snakket jeg med kursinstruktøren på telefonen om søndag. E kjenner henne fra før, og vi ble da enige om at E og Nairo skulle møte henne med to av hennes hunder (en voksen Cavalier og en Pumi-valp som er jevngammel med Nairo) for litt bytrening og møte med andre hunder i går mens jeg hadde angst hos tannlegen. Full av valium og bedøvelse møtte jeg de i bunnen av gågata når jeg var ferdig, og selv om jeg var en smule susete i hodet, var det en stor opplevelse!

For dere som kjenner meg og som har fått med dere hvordan Arkas var, så vet dere at han stort sett måtte holdes unna både folk og dyr. Selv om jeg vet at det er en helt ny hund vi nå har i hus, så var det allikevel en merkelig følelse å se Nairo tusle rundt blandt mennesker, og ikke minst også at han var så interessert i hundene til instruktøren. At han var engstelig og støttet seg en del til både den voksne og til den veldig trygge valpen er det ingen tvil om, men han klarte seg utrolig bra! Den eneste gangen jeg virkelig la merke til usikkerhet, var når vi stoppet i parken og det kom 3 (eller var det 4?) mennesker med en liten hund og en barnevogn. Han med barnevognen ville gjerne hilse, men Nairo trakk seg unna, antagelig på grunn av nettopp barnevognen.

At det var en veldig lærerik og positiv tur for Nairo er det selvsagt ingen tvil om. Moro var det absolutt at det gikk så bra, man senker jo skuldrene og tar med seg videre det man ser man må jobbe mer med.

Her hjemme har Nairo en forkjærlighet for å tygge på vedkubbene i vedkurven. Han vet nå at han ikke får lov, og hvis vi hører han prøver seg, så rekker han å sette seg ned og se ut som uskyldigheten selv innen vi kommer oss rundt hjørnet og får tatt han på fersken 🙂 Hvis han rekker å tygge av en flis, går han som regel og legger seg under stuebordet, men han trekker seg ikke unna og han protesterer heller ikke når vi fisker flisen ut av munnen hans.

Men i går var han virkelig artig. Som vanlig satt han som et tent lys når jeg skulle snakke til han, for han hadde jo ikke gjort noe galt 🙂 Jeg gikk allikevel bort til han, satt meg ned på huk og så avslørte han seg når han skulle gi meg en valpenuss: det luktet kvae! Ingen flis i munnen og ingen flis på gulvet, men hele munnen hans luktet av kvae, så det var jo ingen tvil om hva han hadde gjort 😉 Blir som med barn som hardnakket påstår at de ikke har spist sjokolade mens de har halve ansiktet fullt av bevis 😉

Avslutter med en aldri så liten kosestund Nairo og jeg fikk i går kveld:

Bildet kan du også se her.

Håper dere får en fin tirsdag!

{minsignatur}