Da jeg startet med denne “serien”, var litt av målet at jeg selv skulle bli flinkere til å legge merke til de små tingene i hverdagen som får meg til å smile, og også å dele de med dere. Jeg har ikke klart å bli flinkere til å se hverdagssmilene, og jeg har ikke vært flink til å dele de få jeg har tatt bilde av med dere. Derfor får dere nå bilder fra mai og juni, og så legger jeg dette prosjektet på is for en stund. Forhåpentligvis klarer jeg å finne tilbake til dette, for jeg liker både tanken og ideen.

Når jeg skal vaske klær, sorterer jeg klærne i hauger på badet før jeg tar med meg haug for haug ned på vaskerommet. Noen ganger blir jeg ikke ferdig på én dag, og da blir haugene liggende på badet.
Hvis Nairo blir med meg på soverommet for natta, har han fast plass på badet imens jeg gjør meg klar for senga. Og han gir blanke om det ligger noe på plassen hans, han skal ligge der uansett:

Heggen blomstret:

Den perfekte bensinfyllingen:

Midt i mai hadde jeg noen dager med vond rygg, hvor jeg la meg på gulvet med beina opp i sofaen. Da fikk jeg fort selskap:

Syrin i blomst:

Vakker blomst i gave:

Hvis dere har noen tips til hvordan jeg skal bli flinkere til å se og bevare de verdifulle hverdagsøyeblikkene, så blir jeg på ingen måte lei meg hvis dere legger igjen en kommentar 🙂

Halve mars og hele april var alt annet enn hverdagslig, og dermed var jeg ikke spesielt flink til å legge merke til de små tingene som fikk meg til å smile. Men noen småting ble det jo.

Nairo har alltid vært glad i å ha hodet høyt når han sover, men dette var å bokstavelig talt ta det til nye høyder:

Joda, jeg ser at han er våken, men han sov helt frem til jeg begynte å ta bilder.

Trilletur med lillemor:

Det var i begynnelsen av mars, og jeg storkoste meg! Etter det har jeg ikke fått sett henne.

Fransk flette på meg selv for aller første gang:

Den er hverken pen eller perfekt, men det er aller første gang jeg har klart å lage en sånn flette. Og jeg husker at jeg prøvde for aller første gang sånn ca i 1992…

Blomstrende forglemmegei:

Det.Finnes.Ikke.Noen.Vakrere.Blomst.

Jeg ligger litt på etterskudd med hverdagssmilene, så her kommer noen smil fra desember og januar:

Det er mulig dette bare er et hverdagssmil for en sekretærhjerne som min, men det er SÅ deilig å få en ny veggkalender:

En magisk kveldstur:

Å kunne spise lunsjen ute mens sola varmer:

Å få disse:

Når dagen har vært elendig, og kantina selger disse:

Når man vet man har mye å gjøre, og trenger litt oppmuntring og motivasjon (aka gjør ferdig det arket, ta en bit punsjbolle. Og gjenta):

Jeg har vært ekstremt dårlig til å legge merke til de små, fine hverdagslige øyeblikkene de siste månedene, så her kommer et lite knippe bilder som strekker seg over en lengre tidsperiode.

Når det kommer en god låt på radioen:

Et blomstrende rapsjorde:

Blåbær i skogen:

Rådyr på skolebesøk:

Roser i oktober:

Jeg må ta meg sammen, livet består av så mange hverdagssmil som er verdt å legge seg på minnet.

Når buksa revner på jobb. Ikke mye å smile av der og da, mye å smile av i ettertid.

En linerle som tar seg et formiddagsbad:

Når kirsebærtreet i sentrum blomstrer:

Når heggen i hagen blomstrer:

Når forglemmegeien, den vakreste av de alle, blomstrer: