• Ingrid Bjørnov på Geiteberg kulturbruk 2024

    Tradisjon tro skulle Cecilie, Solveig og jeg på Ingrid Bjørnov-konsert på Geiteberg kulturbruk på Tomter i går. Først møttes vi hos Cecilie for litt sushi:

    Lenge siden forrige gang jeg spiste sushi, så dette var namnam!

    Så kjørte vi innover. Jeg trengte 9 cachefunn i går, og jentene var snille nok til å kjøre en vei som gjorde at jeg fikk tatt to lab-runder:

    Gikk raskere enn fryktet, så vi var fremme på Geiteberg i god tid før konserten:

    Og like etter klokka 2000 steg Ingrid på scenen:

    Disse konsertene har alltid en hemmelig gjest, og årets gjester (i flertall) var den faste trommisen hennes Ole Petter Hansen Chylie:

    Og den faste gitaristen hennes Javed Kurd. I tillegg hadde hun med seg en gitarist til som hun ikke har spilt mye sammen med, men som jeg dessverre ikke husker navnet på. Vi satt sånn at vi ikke så noe til gitaristene, dere kan så vidt skimte de bak Ingrid her:

    Dette var den beste konserten på flere år! Masse nytt materiale, mye spontanitet og latter(kramper fra Ingrid), og dyktige musikere fra ende til annen.

    Sommernatta var mørk og mild da vi kom ut fra låven:

    Og jeg var i seng ca 0030 i natt.

    Nå skal jeg ikke ta bort noe av gleden etter konserten, men jeg har hatt tre dager med smerter i munnen. Tok en sterkere smertestillende da jeg la meg i natt for å være sikker på å få sove, og joda, jeg sovnet fort, men våknet halvannen time senere av magesmerter, antagelig på grunn av tabletten. Så jeg endte med ca 4 timer søvn i natt, og det er jaggu ikke nok. Så nå håper jeg det roer seg, for det er lenge til neste tannlegebesøk.

    Comments Off on Ingrid Bjørnov på Geiteberg kulturbruk 2024
  • 4 cacher og årets Ingrid Bjørnov på Geiteberg

    Det har blitt tradisjon for Solveig, Cecilie og meg å dra på Ingrid Bjørnov-konsertene på Geiteberg kulturbruk på Tomter, og årets tur var i går. Men jeg trengte 4 cachefunn i går, så jeg startet med en tur til Høiås-Venås-traktene. Første stopp var en mystery med field puzzle, og jeg fikk akkurat det jeg forventet meg. Nok til å gi et favorittpoeng!

    Som vanlig byr området på fine stier:

    Den neste cachen var lett som en plett, og jeg kunne bare nyte naturen:

    Så flyttet jeg bilen noen meter og gikk til de to siste. Den første av de var en kjapt funn, men den siste slet jeg big time med. Både mobilen og GPS’en hoppet og spratt, og selv om hintet var klart og tydelig, var det mye som stemte med hintet. Nå begyte jeg å bli sent ute for avtalen med jentene, så jeg bestemte meg for å gjøre et siste forsøk på cachen. Gikk til der jeg akkurat da fikk GZ med GPS’en og jobbet meg systematisk utover, og da fant jeg den lille rakkeren! Puh!

    Fikk hentet Cecilie og vi kjørte så til Solveig der dagens middag besto av hjemmelaget og selvsnekret pizza:

    Jeg er ikke SÅ glad i pizzaskorpe, men det er godt når bunnen er tynn, og jeg fikk den mest luftige skorpen siden jeg ikke tok saus helt ut til kanten. Pizzaene ble bakt på pizzastein i gassgrill, nydelig!

    Ikke hadde jeg bare skravleselskap under middagen, jeg hadde også koseselskap:

    Etter i underkant av halvannen times kjøring, og heldigvis ingen flomutsatte områder, var vi fremme på Geiteberg kulturbruk:

    Ingrid kom på scenen, og skuffet som vanlig på ingen som helst måte:

    Hun har alltid en hemmelig gjest på disse konsertene, og denne gangen var det fiolinist i Det norske kammerorkester, Bjarne Magnus Jensen:

    Og perkusjonist i Kringkastingsorkesteret, Joakim Nordin:

    Både alene og sammen med disse to vartet Ingrid opp med mye humor, som vanlig, men denne gangen ble det mer fokus på klassiske stykker. Vakkert!

    Halvannen time senere gikk vi ut av låven og ut på tunet i en nydelig sensommerkveld:

    Vi fikk også se restene av solnedgangen da vi gikk tilbake til bilen:

    Det har vært Grensetreff i Halden de siste dagene (biltreff), så vi tok en runde i streeten da vi kom tilbake til byen, og så var det bare å komme meg hjem og finne senga. Altfor sent for meg å lukke øynene ved 01-tiden, men så absolutt verdt det! ❤️

  • Middag og konsert

    I går var det tid for den (nesten) årlige turen vår til konsert med Ingrid Bjørnov på Tomter. Jeg var ikke med for 2 år siden, så dette ble min tredje tur sammen med Cecilie og Solveig.

    Vi startet med middag på Kokkekollektivet:

    De kjørte amerikansk uke på Kokkekollektivet siden det har vært Grensetreffet i Halden de siste dagene, og vi valgte samme middag, alle tre, fiskeburger:

    Det var egentlig en ren fish & chips, bortsett fra at fisken ble servert i burgerbrød. Men godt var det!

    Til dessert valgte Cecilie milkshake, Solveig og jeg valgte brownies:

    Jellybeans’ene kunne de droppet, ellers var det også veldig godt!

    Så kjørte vi innover til Tomter. Det tar ca halvannen time, så det er godt vi kan skravle, for da går kjøreturen mye fortere 😉

    Vel fremme i strålende sol og litt for høy temperatur, og den obligatoriske selfien ble tatt:

    Så satt Ingrid i gang, og hun holdt på alene en liten stund, og serverte stort sett gamle og kjære låter og betraktninger. På disse konsertene har hun alltid en hemmelig gjest, og årets gjester (ja, flertall), var ingen ringere enn Jo Nesbø og Lars Jones. Sistnevnte var et ubeskrevet blad for meg, men han er gitarist i Di Derre, og har også en liten solokarriere bak seg, utifra hva jeg leser på Wikipedia.

    Jeg skal jo ikke påstå at jeg er godt kjent med Jo Nesbø heller. Har ikke lest noen av bøkene hans (leser ikke norske forfattere), og jeg kjenner egentlig bare de mest kjente Di Derre-låtene (og så var jeg på konsert med de ett eller annet sted i Indre Østfold i russetiden i ’95, hvis noen kan fortelle meg hvor den konserten ble holdt, ville jeg blitt ekstremt glad!). Men det ble en veldig fin konsert uansett, selv om jeg synes det ble en mer Jo Nesbø-konsert enn en Ingrid Bjørnov-konsert. Cecilie og Solveig var storfornøyde med de hemmelige gjestene, og det virket som om publikum var fornøyde også, og det er bra 😊

    Det ble fryktelig varmt inne på låven, så det var godt å komme ut i rundt 17 grader da konserten var slutt. Det er så stemningsfullt på tunet på Geiteberg kulturbruk:

    Jeg sluknet i baksetet på vei hjem, denne kroppen er ikke vant til å være oppe så sent. Vi fikk sett litt av livet i byen da vi kom til sentrum, og selv om det ikke helt er noe gjerne blir med på, er jeg glad for at det er liv i Halden og at det skjer noe. Ellers dør jo byen ut.

    Jeg var hjemme ved halv ett-tiden, etter å ha nesten kjørt på 2 rådyr og 1 grevling, slukket lyset i halv to-tiden, og våknet halv syv. Under 5 timers søvn er ikke greit, men det er absolutt verdt det en gang eller to i året ❤

    Comments Off on Middag og konsert
  • Jentekveld med middag og konsert

    Hvert år har Ingrid Bjørnov konserter på Geiteberg kulturbruk i Tomter. For to år siden var S, C og jeg der inne for første gang, i fjor ble konserten flyttet til en veldig dårlig dag for meg, så C og S dro uten meg (men kom hjem med signert bok til meg!). I år skulle vi innover, alle tre, og vi startet med middag på Kokkekollektivet. Hjort på C, fish&chips på S og meg:

    Alt var godt, men chipsen var eksepsjonelt god!

    Vi tok oss dessert også, alle tre spiste sjokoladepannacotta, samme som Eileif og jeg spiste der om tirsdag:

    Dandert litt annerledes i går, men like god.

    Så kjørte vi innover, det tar sin tid å komme seg til Tomter. Men vi hadde god nok tid til at jeg fikk logget cachen ved Tomter kirke, det var snilt gjort av disse mugglervenninnene mine <3

    Like fint på Geiteberg som sist jeg var der.

    Noen minutter etter kl. 20 satt Ingrid i gang, og hun startet med en lite trall med ukulele:

    Disse konsertene har ikke noe spesielt tema, så det blir litt av hvert. Mye har jeg hørt før, blant annet noen historier hun har lest opp i livesendingene hun hadde gjennom sist vinter hver søndag kl. 0900 på Facebook. Men også bittelitt nytt. Koselig er det uansett, og jeg tror ikke jeg er i stand til å bli lei av Ingrid.

    På disse konsertene har hun alltid en hemmelig gjesteartist. Da jeg var innover for to år siden var det Trygve Skaug, i fjor var det Espen Beranek Holm, og i år var det Brede Bøe:

    En morsom mann med en virkelig god stemme!

    Vi koste oss i over halvannen time, og så var det bare å finne veien hjem. Jeg var hjemme ca halv ett i natt, og siden jeg aldri er våken så sent, selv om sommeren, var det koselig å endelig få se igjen de fine lysene på verandaen vår:

    Får trøste meg med at jeg bare får se mer og mer til de i tiden fremover, ihvertfall hvis det er lys nok på dagen til å lade solcellene.

    Stupte i seng, fikk 5 timers søvn etter en veldig koselig kveld med jenter jeg er veldig glad i <3

  • Litt av hvert-søndag

    Jeg vil gjerne ha så avslappende søndager som overhode mulig, går det an å ikke flytte kroppen bort fra kontorstolen eller sofaen, så er det helt perfekt. Og sånn ble det i dag også, men selvsagt med en tur ut med Nairo først.

    Flere ganger etter nyttår har vi forsøkt å gå inn til Elgåfossen, men enten har vi blitt stoppet av oversvømt sti, eller av at alt vannet som var på stien har frosset til et tykt islag. Nå har det vært mildt såpass lenge at vi gjorde et nytt forsøk, og det ble vellykket!

    Selv den korte stien inn til fossen er veldig fin:

    Og fossen var fin i dag:

    Mye vann, men ikke så mye at det blir oversvømt, og ikke så lite at den blir patetisk 🙂

    Vi strevde oss opp til toppen, og passet godt på at vi holdt oss på norsk side:

    Men vi møtte noen svensker som gikk over til Norge.

    Apropos klatringa til toppen. Ja, det er bratt, både før trappene og selve trappene. Og ja, jeg har mistet den lille kondisen jeg hadde. Men leggen min var uansett ikke noe glad for den bratte stigningen, så det ble noen pustepauser altså 😉

    Vi tuslet litt rundt der oppe, tittet på den lille fossen som er et stykke bak brua på bildet over, og gikk så tilbake og ut mot kanten der fossefallet starter. Men ikke for nærme kanten!

    Joda, vi var ute på fjellkanten til høyre for elva, men med min høydeskrekk er det lett å være forsiktig. Og så er jeg alltid litt påpasselig når jeg har med meg Nairo, vet jo aldri om han plutselig gjør et krumspring.

    Så gikk vi ned trappa igjen, og så bort til fossen. Nairo synes det er litt skummelt med all lyden fossen lager:

    Men han fant roen rimelig greit og klarte å sitte stille i flere minutter. Det varmer mammahjertet mitt å se at han selv i en alder av 10 år stadig lærer noe nytt, og at han tar med seg erfaringene han har gjort seg tidligere <3

    Det ble også tid til en selfie:

    Er så glad for at det er han, og ikke jeg, som er født med en så lang tunge 😀

    Litt senere på dagen skulle jeg se sesongavslutningen i skiskyting, først for damene. Men rennet ble utsatt på grunn av vind, så like før jeg skulle lage meg middag fikk jeg tittet litt:

    Middagen ble laget imens rennet pågikk, og da middagen var klar til å slukes gikk det såpass dårlig med de norske at jeg valgte å ikke se ferdig. Det var jo dumt, siden det ble norsk seier.

    Vi fikk besøk i innkjørselen:

    Aner ikke hvem som eier pus, men den er hjertelig velkommen så lenge den hjelper til med å holde musebestanden nede.

    Klokka 17 var det tid for huskonsert med Ingrid Bjørnov til inntekt for Dagsverk for Down (og jeg prioriterer Ingrid foran skiskyting for herrer anytime!):

    En time går så altfor fort, selv når man sitter i sin egen stue og titter på streaming på Facebook. Men jeg fikk høre både Overture fra Which Witch og Våpendrager med Tryge Skaug (som var gjesteartist), tårene trillet på begge stykkene og jeg var fornøyd. Er alltid fornøyd med Ingrid <3

    Strikket litt imens jeg var på konsert også:

    Dette er starten på temperaturskjerf til meg selv, dårlig bilde siden jeg sitter i dårlig lys på kontoret og ser på konsert. Og ikke har jeg gidda å starte festing ennå heller. Men jeg har endret litt på temperaturintervallene i forhold til det første skjerfet, jeg har endret litt på fargene, og jeg gidder ikke strikke sikksakk. Blir helt sikkert bra allikevel 🙂

    Nå er det natta om en times tid, og snart er det påskeferie. Det blir bra, det!

  • Ingrid Bjørnov på Geiteberg Kulturbruk

    Det er sjelden jeg lar en konsert med Ingrid Bjørnov gå fra meg, men i flere år har hennes konserter på Geiteberg Kulturbruk gått fra meg. Det har ikke passet sånn, det har kok bort i kålen, det har gått i glemmeboka. Da årets konserter ble publisert, var C, S og jeg kjappe med å gjøre en avtale, og jeg fikk sikret oss billetter til gårsdagens konsert (konsertdagene var fredag, i går og i dag).

    Så i et forrykende regnvær, som tvang oss til å ligge i 60 km/t på E6 og som kunne ha endt i vannplaning opptil mange ganger, dro vi fra Halden ved 17-tiden i går, og var fremme på tunet til Geiteberg litt etter 1830:

    Det var matservering, så vi spiste sen middag (sen for meg) i første etasje i fjøset, før det var på tide å gå opp på høyloftet for konsert:

    Vi endte opp bakerst på barkrakker, helt ok for jeg så over alle de andre publikummerne:

    Gårdskatten var på plass i fjøset under hele konserten, så jeg vrikket meg ned fra barkrakken flere ganger for å kose litt:

    Ingrid spilte både kjente og kjære låter, og også en del nytt. Hun har også alltid en hemmelig gjest på disse konsertene på Tomter (i Tomter?), og helgens gjest var Trygve Skaug. Det kan jeg trygt si nå, da dagens konsert i skrivende stund er slutt, så da ødelegger jeg ikke overraskelsen for noen.

    Jeg hørte om Trygve Skaug første gang via Instagramkontoen til Maria Mena, og jeg fikk vel egentlig ikke helt sansen for poeten Trygve Skaug. Men etter i går kan jeg si at jeg absolutt har fått mer sansen for musikeren Trygve Skaug:

    Da han kom på scenen startet de med en oversatt versjon av To Make You Feel My Love, som du kan høre på Youtube her. Den likte jeg virkelig!

    En annen oversatt sang var Love Me Like You Do av Ellie Goulding, den likte jeg ikke. Men han/de sang også hans egenkomponerte sang Våpendrager, og den gikk rett hjem i hjertet mitt. Den finner du her. I går sang Ingrid andrestemmen på den, pluss at eieren av Kulturbruket spilte dobro til, helt fantastisk!

    Ingrid briljerte som vanlig. Jeg har liksom ikke mer å si om henne, jeg kan bruke opp alle positive ord jeg kan, og det strekker liksom ikke til. Uansett om hun fremfører sine humoristiske betraktninger om stort og smått eller om hun spiller Bach eller Mozart eller Beethoven. Alt er like bra og like storartet.

    Trygve kom på scenen til ekstranummeret, som var Crescendo i gågata av Lillebjørn Nilsen, det ble allsang!

    Skumringen hadde kommet da vi gikk ut:

    Og det var, som dere ser, en virkelig koselig stemning på tunet. Utrolig hva lys i et tre kan gjøre:

    Vi fikk litt regn på hjemturen, men på langt nær så ille som på vei innover. Og jeg var i seng halv ett i natt, med et stort smil om munnen!

  • Middag og show på en onsdag

    En normal ettermiddag for meg, og de ettermiddagene jeg trives best med, er de rutinepregede. Der hvor jeg kjører rett hjem etter jobb, får litt tid foran pc’en før middag, og så resten av kvelden med en blanding av avslapping og kjappe gjøremål innenfor husets fire vegger. I går gikk jeg langt på utsiden av både komfortsoner og firkanta bokser, for i går ble jeg igjen i byen etter jobb.

    Først prøvde jeg å slå ihjel en times tid på Tistasenteret, uten hell:

    Ble sittende litt i bilen, før jeg dro på Clas Ohlson og prøvde å skape et behov for å kjøpe noe, og jeg klarte det nesten, men tenkte at nei, dette trenger du faktisk ikke, Kjersti 😉

    Så en tur innom Elkjøp for å sondere terrenget litt på en julegave jeg skal kjøpe. Klarte nesten å skape et shoppingbehov der også, men droppet det der og 😉

    Da var klokka 17, og jeg kunne kjøre over på sydsiden for å finne en parkeringsplass (gratisparkering fra klokka 17). Ble så sittende og glane i bilen, før jeg gikk til Grensen burgerbar der C, S og jeg skulle møtes for middag. Der har jeg ikke vært siden det het Pub’en, og det kommer nok alltid til å hete Pub’en for meg også. Men burgeren var god!

    Så ruslet vi langs brygga mot Brygga kultursal. Selv om jeg er glad for at jeg bor “litt” utenfor allfarvei, så kan det så absolutt være pent i byen også:

    Og nå var vi veldig klare for show:

    For jeg lar ikke en anledning til å se Ingrid Bjørnov gå fra meg, og det var hun og Øystein Sunde som var på plass i Halden i går kveld, til nesten fullsatt kultursal:

    De var her for 4 år siden også, og joda, det var litt resirkulering i går, både fra for 4 år siden, men også fra noen av Ingrids andre show. Men det gjør absolutt ingenting, for dette er underholdning, ordlek, humor og instrumenttraktering på så høyt nivå at jeg igjen kunne sittet der i minst 2 timer til!

    Men når det tok slutt, var det bare å komme seg i bilen og kjøre hjem. Klokka 2130 parkerte jeg hjemme, og etter 5 minutters skravling med Eileif, var det rett i seng. Etter en veldig koselig onsdag langt på utsiden av normalen 🙂

  • Dobbelt lykketall!

    Jeg vet ikke hvordan andre mennesker bestemmer hva deres lykketall er, men mitt lykketall kommer helt klart fra datoen jeg er født, den 4. Og når jeg i dag fyller 44 år, betyr det at jeg skal kose meg i et helt år med å være dobbelt lykketall i alder. Hurra!!! 😀

    Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i å ha bursdag, men i forrige uke fikk jeg en påminnelse jeg kanskje kunne vært foruten:

    Nei, jeg er nok ikke dårlig etter i dag, men jeg er heller ikke best etter i dag? Hva er da dette for noe? 44 er da ingen alder, så jeg går ikke med på at dette gjelder for annet enn akkurat denne melkekartongen 😉

    Men, jeg kjenner jo av og til litt på det faktum at jeg ikke er i hverken 20-årene eller 30-årene lenger. Det er absolutt ingenting galt med 40-årene, jeg trives ganske bra her, men kroppen trenger litt ekstra i ny og ne. Så om helgen slo jeg til med den snodigste ansiktsmasken jeg noen sinne har prøvd:

    Ser jo ikke på noen som helst måte bra ut 😉 Masken kommer fra Camilla Pihl, fås kjøpt på Vita, og finnes også i panda-variant. Og i tilfelle du ikke ser det, jeg skal forestille en tiger 😀

    Det ble en minifeiring av bursdagen min om lørdag. Ikke at det var planlagt som noen feiring, men siden det ikke blir noen feiring sånn ordentlig, tar jeg lørdagen med i betraktningen. Ingrid Bjørnov kom til Halden med sitt show Steinway to Heaven, og to venninner og jeg kjøpte billetter allerede tidlig i år. Først spiste vi middag på Bryggerhuset:

    Og så var det 80 minutter med latter, minner, ettertenksomhet og fantastisk pianospill på Brygga kultursal:

    Nope, du vil ikke finne Ingrid Bjørnov på bildet uansett hvor lenge du leter, jeg tok bilde før showet begynte. Men uansett: dama må geniforklares! Jeg kommer aldri til å bli lei av hennes måte å betrakte både verden og hverdagen på.

    Så hva har jeg gjort i dag, på selve dobbelt lykketall-dagen? Jo, jeg har tatt meg ferie ut uka, og jeg har takket alle de snille menneskene som har ringt, sendt meldinger og gratulert meg på Facebook. Etter å ha funnet en cache, gikk Nairo og jeg en tur på Prestebakke:

    Været kunne vært betraktelig bedre, men vi var heldige og slapp unna regnet, det kom når vi kjørte hjem.

    Eileif jobber overtid i dag, jeg er faktisk usikker på om han i det hele tatt kommer hjem før jeg går og legger meg. Jeg er barnslig nok til å si at jeg synes det er pyton å være alene på bursdagen min, det er liksom den ene dagen i året jeg ikke har lyst til å være alene. Det er sikkert noen av dere som nå tenker at jeg skal slutte å klage, Eileif har endelig en jobb å gå til, og jeg er selvsagt helt enig. Men akkurat denne overtiden kunne kommet alle de andre dagene denne uka, bare ikke i dag. Sånn ble det nå ikke, og jeg skal klare å leve med det 🙂

    Nå skal jeg snart fortsette prosjekt hud, jeg har en date på badet med noen av mine favorittprodukter fra Ole Henriksen 😀