-
1000 knivstikk og den man ikke skal glemme
Gårsdagen startet med at Nairo fikk årets bad i badekaret, shampo og det hele. Ikke et eneste bilde av den seansen, jeg hadde nok med å holde han oppe i badekaret samtidig som jeg shamponerte og skylte, men det foregikk som alle tidligere år, med et snev av panikk. Hos Nairo, ikke hos meg.
Denne tomta vår er et kapittel for seg selv. Jeg drømmer om en fin hage, ikke nødvendigvis med masse planter og trær, men en lettstelt hage uten lupiner, og den skal være både pen og praktisk. For øyeblikket kan den vel egentlig ikke kalles annet enn viltvoksende.
Joda, jeg vet at det krever en innsats ingen av oss egentlig er villige til å gjøre. Ikke har vi egentlig hverken råd eller kunnskap heller. Derfor får vi bare gjøre det beste ut av det sånn den er nå, og jeg har ihvertfall satt igang denne helgen, med blant annet årets første plenklipp. Nesten. Eller jo, det ER årets første plenklipp (fy oss!), men alt ble ikke klippet. Derfor nesten. Det som ble klippet, var innkjørselen (ihvertfall kantene), kantene rundt gårdsplassen, deler av inngangspartiet, og en tredjedel av plenen:
Når jeg skulle ut og klippe i går, fant jeg ut at jeg måtte benytte muligheten til å få litt sol på kroppen. Så jeg tok på meg bikinioverdel, shorts og slippers. Det jeg ikke tenkte på, er at vi har satt opp utkastdelen på klipperen for at avklippet bare skal bli kastet ut, det er altfor langt til å bruke oppsamleren nå. I utgangspunktet er jo gress ganske mykt, men når du blander inn tørre blomsterstilker og småkvist fra i fjor, og det får en ganske høy hastighet, er det ikke mye mykt lenger. Så etter å ha vasket av meg det grønne panseret jeg fikk, så jeg sånn ut:
Kanskje ikke så lett å se på bildet, men beina mine er fulle av ørsmå knivstikk, her og der sitter det små gress- og kvistpartikler igjen i huden. I dag klør det som bare fy fasan, og det er jo et veldig godt tegn, men jeg tror jeg får ha på meg lange skjørt i noen dager fremover.
Jeg maktet ikke ta mer en den tredjedelen av plenen. Og årsaken til at inngangspartiet bare blir tatt halvveis, og dermed blir seende slik ut:
er at det på venstre side, inntil husveggen, vokser blant annet markjordbær:
Jeg har ikke plantet de, de har dukket opp helt av seg selv. Nairo får ikke lov til å hverken snuse eller tisse her, så disse plantene skal få leve. Og da må jeg bare ta med ugress på kjøpet, for røsker jeg opp hundekjeks og løvetann, så følger jordbærene automatisk med.
Gressklipping på søndager unngår jeg så langt det er mulig, så i dag gjorde jeg litt mer stillearbeid. Ved veien like ved inngangsdøra står to gamle plommetrær. De har blitt altfor høye, de kommer bare med blader på toppen, og plommene får vi aldri tak i lenger, så de skal vekk. Det maktet jeg ikke i dag, men jeg fikk tatt en del dødt ved siden av de, så nå ble det et hull i vegetasjonen:
Plommetrærne er de 3-4 stammene fra venstre mot midten av bildet. Busken i forkant til venstre er nok et begynnende plommetre, kanskje det skal få leve.
I tillegg fikk jeg sagd ned et begynnende tre mellom kjøkkenvinduet og verandaen, helt inntil husveggen. Skal ikke ha noe tre der nei! Og samtidig fikk jeg samlet sammen alt som ble kappet ned rundt strøm- og telefonledningene i vinter. Jeg har ingen problemer med at det blir gjort, jeg bare synes det er litt irriterende at det blir liggende igjen. Så nå har vi denne haugen bak garasjen:
I tillegg har vi en tilsvarende haug i skråningen utenfor venstre bildekant, og en litt større haug i den øverste delen av hagen. Og mer skal det bli, har noen busker/småtrær som også skal bort. Jeg må bare huske å kle på meg litt bedre når jeg skal gjøre sånt arbeid i hagen også, for nå har jeg et par-tre blemmer etter brennesle på kroppen også.
Og så må jeg til slutt ta med den vi ikke skal glemme. Den vakreste blomsten jeg vet om:
Jeg føler jeg kjempeheldig som har såpass mye forglemmegei som jeg har, og uansett hva som skal gjøres med hagen i fremtiden, skal disse bevares.
Del dette på:
-
Ikke alt er dødt
Heldigvis er det fremdeles liv i ganske mye i hagen min. Begge klaserosene og ihvertfall den ene klematisen ved inngangsdøra kommer med skudd, og nå har også noen påskeliljer kommet med blomster:
Min vakre marianøkleblom har kommet med blomster:
Er vel ikke mer enn et år eller to siden jeg flyttet denne til der den står nå, så jeg håper den fortsetter å kose seg der og vokse seg s-t-o-r! 🙂Markdekkeren i overgangen mellom bedet og gårdsplassen har også begynt å komme med blomster:
Selvsagt fjernet jeg lupinene like etter at jeg tok bildet 😉Og hvitveisen er endelig på plass:
Det er også skudd på heggen, alle bærbuskene er godt i gang, gullbusken har utrolig nok skudd i år også(!) og deler av brudespireahekken har såvidt kommet med noen grønne blader. Men det ser ut som om ingen av rosene nede i hagen lever, tror vi valgte et dårlig voksested for de da det er bløtt der, pluss at ugresset fra skråningen tar over plassen for rosene. Jordbærene ser heller ikke ut til å være i live lenger, det samme gjelder gressløken (henter bare ny på hytta) og rabarbraen.Nairo koser seg i løpestrengen mens jeg utforsker hagen:
Siden Nairo er så glad i å grave, blir løpestrengen lite brukt når det ikke er snø. Har ikke lyst til at hele gårdsplassen skal bli full i hull. Men så lenge en av oss er i nærheten, er det helt greit at han står der og koser seg 🙂
Del dette på:
-
Lyspunkter i plagehagen
Det er ingen hemmelighet at jeg aldri har vært glad i hagearbeid. Jeg har bare ett bed, og i det er det stort sett bare løkplanter, da har jeg ikke trengt å bekymre meg for luking gjennom hele sommeren. Rosene mine er jeg veldig glad i (har vel 7 planter + villrose/nyperose), og de har også så langt klart seg veldig bra på egenhånd, jeg trenger bare å legge på granbar på høsten.
I fjor gjorde jeg ikke stort i hagen. Før bryllupet hadde jeg ikke tid, og etter bryllupet var det få regnfrie dager. I år tror jeg ikke jeg makter å sette igang. Hagen har rett og slett blitt en plage (altså plagehage), med det som i mine øyne er ugress over alt. Lupinene tar over det ene bedet, og andre gigantiske utgaver av ugress er i ferd med å ta over plenen, å drepe sibiririsen min, skygge for 3 av rosene og å begrave “steingrillen” som eføyen vokser i. Gresset har allerede druknet gressløken, og det er nå i ferd med å dekke over markjordbærene. Det blir rett og slett uoverkommelig å gjøre noe, og hvis man først bestemmer seg for å ta ett sted av gangen, skal jeg love dere at innen man er ferdig med område nr. 3, så skulle man ha satt igang på område nr. 1 igjen, selv om man har 7 andre områder man ikke har gjort noe som helst med.
Derfor bestemte jeg meg i dag for å ta en runde og fokusere på lyspunktene i plagehagen. Dessverre har jeg så og si gått glipp av blomstringen til heggen, nå er treet overtatt av ørsmå larver som kryper rundt i “redene” sine. Men andre lyspunkter er det så absolutt!
Min kjære forglemmegei blomstrer alt den bare kan:
En bitteliten flekk med liljekonvall har gjemt seg under en syrinbusk og under et grantre. Finn midten på bildet og titt litt skrått ned til høyre (husk at alle bilder er klikkbare for større versjon), så ser du noen få blomster:
Epletrærne er snart ferdigblomstret:
Og syrinene lyser lilla:
Nairo kan ikke fatte at verden er så urettferdig at jeg kan gå rundt i hagen mens han må stå på verandaen:
Nå gjelder det bare å kvinne seg opp til å sette igang med område 1 i plagehagen, må bare bestemme meg for hvilket område det er først.
Ha en fortsatt strålende pinsehelg alle sammen, 3-dagers helger er på ingen måte feil noen gang 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vår 17. mai
Tradisjon tro ble dagen i dag feiret med lunsj hos mamma. Vi plukket opp D på vei til by’n, da han overnattet hos en kompis i natt.
Fine Halden! Legg også merke til russen som gjør seg klar til russetoget. De befinner seg til høyre i bildet, like til høyre for det store rødbrune treet (klikk på bildet for en større versjon, bare husk å kom tilbake hit igjen 😉 ).
Vi var hos mamma et par minutter før kl. 12, akkurat i tide til å få med oss salutten fra festningen:
Vi fant ut underveis at kanonene på festningen er flinke til å skyte røykringer 😉
Så var det tid for mat:
Melon, mammas hjemmelagede potetsalat (verdens beste!), spekeskinke, mammas hjemmelagede eggerøre (verdens beste!), laks og brød/rundstykker.
Til dessert:
Med fløte til, for de som orket det. Og på vei hjem ble det milkshake på D og softis på Eileif.
Planen var å grille i dag, men fremdeles er vi stappmette etter fråtsingen i lunsjen, så grillmaten utgår og blir heller tatt en annen dag.
Værmessig har vi vært heldige med dagen her i Halden. Det har kommet et par bittesmå byger, men nå i kveld er det strålende sol og nydelig vær. Og med tanke på hvordan det kan være og har vært enkelte år på nasjonaldagen vår, skal vi være storfornøyd med i dag. Kan ikke være spesielt moro å være liten og gå i tog hvis man fryser og er gjennomvåt!
Håper dere alle har hatt en herlig dag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Enga er borte!
Hvis det er noen fotballinteresserte som forvillet seg inn hit på grunn av oversikten, så kan jeg bare forsikre dere om at dere har kommet helt feil og at det ikke på noe tidspunkt vil bli skrevet noe på denne bloggen som vil interessere dere fotballmessig. Men dere er hjertelig velkomne uansett 🙂
Plenklippingsmessig har denne våren og sommeren så langt bare vært rar. De dagene været har tillatt plenklipping har min kjære ikke hatt tid eller mulighet, og de dagene han har vært klar, har været ikke på noen måte vært klart. Men i går satt han i gang!
Han satt klippehøyden på maskinen på nesten det høyeste, og dere ser jo selv hvor høyt det uklippede partiet er. Det er rett og slett en eng vi har hatt her, og det har vært pent med tanke på alle smørblomster og løvetann og skogsstjerner som har lyst opp blant det grønne.
Outfit’en er ikke grunnet kulde, men rett og slett for å beskytte seg mot klegg. Vi kan knapt bevege oss ut på dagtid uten at kleggen svermer rundt oss, og den er, som klegg dessverre er, fryktelig innpåsliten.
Oppsamleren ble ikke brukt i går, siden E da hadde vært nødt til å tømme den for hver femte meter. Men alt det avklippet kan ikke bli liggende på plenen, så D var flink og begynte å rake. Det var ikke mange kvadratmeterne han orket i varmen, og selv om jeg hadde vært frisk (hjemme fra jobb på tredje dagen i dag), så er raking døden for ryggen min.
Men til tross for total utmattelse, så gjorde E seg ferdig med hele plenen, som er på ca 1 mål. Her fikk jeg tatt et bilde før han satt igang med den delen av hagen som er der bærbuskene og jordbærene er, nok et bevis på hvor høyt gresset og blomstene i enga vår var:
Okay, det i bakgrunnen der er hverken bærbusker eller jordbær, det er et epletre og en brudespireahekk 🙂
Planene for dagen? Bli frisk, SKAL på jobb i morgen. Hva er deres planer?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Miniinnsats i hagen
Som nevnt tidligere har hagen blitt forsømt i våres og så langt i sommer. Bryllupet får ta størstedelen av skylden for det, men det har også vært såpass med regn at det har vært vanskelig å få tilbragt tid ute. De siste dagene synes jeg det har vært en plage å være ute. Det er lummert, klamt og fryktelig varmt selv om gradestokken ikke sier det samme, og kleggen mener selv at han har fått seg en ny bestevenn. Jeg, derimot, er ikke spesielt glad for å få 30 nye bestevenner på en halvtime.
Men, jeg måtte jo bare sette igang ett eller annet sted, og siden jeg er veldig glad i jordbærplantene våre, ville jeg starte med å “redde” de. Her er et før-bilde, er nesten så jeg har lyst til å markere hvor jordbærplantene er siden de er nesten umulig å få øye på:
Nesten nederst i høyre hjørne er det også en gressløk, ikke lett å få øye på den heller gitt.
Målet var å få vekk så mye gress som mulig. Med en rygg som dessverre ikke orker å stå bøyd så lenge om gangen, og med knær som ikke orker å sitte på huk så lenge om gangen, er alltid luking en utfordring når jeg ikke kan sette meg ned på stumpen, men jeg kom i mål med det jeg ville, og oppdaget også at jordbærplantene sprer seg litt! 🙂
Jeg håper dere ser forskjellen! Og selvsagt ble det litt (mye!) jordbærspising samtidig 😉 Jeg klarte ikke å se hvor gresset sluttet og gressløken begynte, så jeg klippet ned alt i det hjørnet også, så kan gressløken gro opp på nytt.
Tok meg en runde i hagen (les: på enga) når jeg var ferdig, og det jeg trodde var en nyperoseplante, viser seg å være to forskjellige. Den ene med lyse roser, den andre med mørke:
Sibiririsen har fått hard medfart i det siste. Vi så noen dager før bryllupet at det var mengder med knupper på den, men jeg har den siste uka glemt den helt bort, og nå er allerede en del av blomstene avblomstret. Men vakker er den, og jeg blir ikke lei av å se på alle fargene i blomstene:
Neste mål tror jeg må være å redde rosene. De to som står på hver side av inngangsdøra har det bra, selv om de er veldig små til å være klaseroser. Men den ene har ihvertfall kommet med et par knupper. Den gamle potterosen som står i den lille skråningen ved gårdsplassen drukner i ugress, og den røde rosen nede i hagen får nesten ikke sol på grunn av gigantisk ugress. Jeg er også litt spent på om den gule rosen ved siden av den røde har overlevd eller ikke, jeg klarer bare ikke å finne det ut før jeg har fjernet ugresset. Vi får satse på nogenlunde pent vær neste helg også, så får jeg tatt litt da.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Hageforsømmelse på høyt nivå
Jeg er ingen hageperson. Jeg kan godt tilbringe tid i hagen, jeg liker å ha en hage, men jeg hater å jobbe i den. Normalt gjør jeg det mest nødvendige av hagearbeid, men resten holder jeg meg langt unna. Slår du sammen dette med det faktum at regnværet har gjort at vi (les: E) kun har fått klippet halve plenen én gang denne sesongen, så sitter vi igjen med et katastrofalt eksempel på hageforsømmelse på høyt nivå.
Tok en runde i hagen i formiddag, og jeg måtte faktisk lete for å finne den. Og ja, jeg har dårlig samvittighet, men fornuften i meg forteller at jeg rett og slett ikke har hatt tid og/eller mulighet så langt i år. Og bakdelen med det er at når jeg først kommer til å ha tid, så kommer jeg til å måtte bruke vanvittig lang tid på å få ryddet opp i det verste.
Men la meg få ta dere med på en rundtur:
Forglemmegei:
Dere er nå sikkert kjempelei av mine til stadighet gjentakende bilder av forglemmegei. Er det noen trøst at dere hadde fått like mange rosebilder hvis rosene mine hadde blomstret? 😉
Rosa blomst:
Denne har dukket opp sammen med forglemmegei’en, og jeg aner ikke hva det er, hva den heter eller hvordan den har kommet dit. Den står så bortgjemt at hvis jeg husker det, skal jeg prøve å grave den opp når den er avblomstret og flytte den til et litt mer synlig sted. Faren er jo at den da vil mistrives for så å dø. Får gruble litt på det. Men hvis noen av dere vet hva det er og hvordan den vil ha det, er jeg takknemlig for råd!
Eng, åker og skog:
Nærmest kamera: plen. Eh..eng. Og minirabarbra (som sikkert hadde vært en normal rabarbra hvis den hadde trives). Midt i bildet: åker. Bakerst: skog.
De første jordbærene:
Det mest fantastiske med disse er at vi sådde disse plantene fra frø for noen år siden, og de kommer tilbake, år etter år. Nå gjelder det bare å legge seg ned og luke for de, for de er nesten ikke synlige i gresset.
Skråningen:
Huset, innkjørselen, gårdsplassen og garasjen ligger høyere enn hagen. Her er skråningen mellom de to “etasjene”, og den ser ikke ut. Ja, det er pent med både lupiner, hundekjeks og kratt, men det skal da ikke se sånn ut… I forgrunnen ser dere den gamle “steingrillen” som i vinter har ramlet fra hverandre. Vinteren har også sørget for at villvinen jeg hadde plantet i “steingrillen” ikke lever lenger. Så prosjektet her må bli å ta fra hverandre hele “grillen”, utstyre seg med hansker og sement, og mure opp hele greia. For jeg har lyst til å ha den der.
En rose blant ugress:
På bildet over så dere sikkert “klatrestativet” like bak “steingrillen”. Klatrestativet ble laget til min gule rose som skulle være en klatrerose. Men såvidt jeg klarer å se, så har min gule rose tatt kvelden, og klatrestativet står nå bare der. Men i fjor (tror jeg det var) plantet jeg en rød rose ved siden av den gule, og det er den som nå er på vei opp blant ugress. For dere ser vel de rødbrune bladene midt på bildet? Ja, det er en rose. Åh, som jeg gleder meg til å luke…not!
Steintrappa som både er og ikke er der:
Sånn bortsett fra å rulle ned skråningen, er det to måter å komme seg fra øverste til nederste nivå. Den ene er å gå ned den mindre bratte skråningen bak huset, der hvor rabarbraen og jordbærene er. Den andre er å gå ned den rustikke steintrappa som går ned fra gårdsplassen. Den dere ser under alt ugresset og lupinene her. Dere ser den ikke nei? Det gjorde ikke jeg heller når jeg tok bildet…
Mørkerosa blomst:
Veien forbi huset ligger et nivå høyere enn huset. I overgangen mellom veien og huset ligger det et lite “mellomnivå”, hvor jeg har et bed og en del viltvoksende markkrypere og slikt. Og der fant jeg for et par dager siden denne vakre, prestekragelignende blomsten. Solhatt-familien kanskje? Jeg aner ikke. Den står der mutters alene, er sikkert 30 cm høy og får nesten ikke sol. Men vakker er den!
Lupinbedet:
Da var det dette bedet da, som er i “mellomnivået” mellom veien og gårdsplassen. Dere vet det nydelige bedet der jeg på våren visere dere bilder av krokus og påskeliljer og pinseliljer. Nei, jeg tuller ikke, det er bedet på dette bildet. Totalt overtatt av hurtigvoksende og ekstremt forplantningsdyktige lupiner. Ja, jeg liker lupiner. Når. De. Står. I. En. Grøftekant! De har røtter som bare et ugress kan ha, og mister du en frøbelg, ja så får du garantert 10 nye morplanter. Hadde det ikke vært andre planter der, skulle ugressmiddelet virkelig få kose seg, men jeg må istedenfor legge meg på alle fire og klippe og røske og rive. Lucky me!
Hvis det nå er noen som betviler innleggets overskrift, så anbefaler jeg å gå inn her og ta en titt på bildene på nytt. I stort format. Og hvis det er noen som synes hagearbeid er rivende festlig, så ønsker jeg dere hjertelig velkommen på dugnad til det gule huset på landet.
God 2. pinsedag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vårtegn
Nå er vi halvveis i årets siste vårmåned! Helt utrolig å tenke på at det straks er sommer, og hvor i alle dager ble det av våren?
At det er vårtegn i hagen er det ingen tvil om. Det er grønt på trærne, fuglene kvitrer nesten dag og natt, humler, veps og fluer kræsjer inn i oss når vi beveger oss ute, og blomster popper opp både her og der. Formen min er ikke bra i dag, så jeg dro hjem etter få timer på jobb. Beveget meg allikevel ut en liten tur i ettermiddag, det var godt å få litt frisk luft.
Jeg har vel til det kjedsommelige fortalt hvor glad jeg er i forglemmegei, og jeg har ikke tenkt å gi med med å fortelle det riktig ennå:
Det er vel ikke stor sjanse for at den står i en måned til slik at jeg får brukt den i bryllupet, så jeg får nyte den der den er.
Målet hvert år er å få tatt den første plenklippen før 17. mai. Det så dårlig ut i år siden det har regnet som bare det et par dager, men min kjære satt i gang i ettermiddag:
Som dere ser trengtes det virkelig en klipp nå. Og at han ikke rakk å ta hele plenen er helt i orden, han hadde jo stablet en halv favn ved før han satt igang med gresset. Den dagen vi blir rike, blir en traktorklipper helt klart prioritert!
Rabarbraen viste jeg dere for en stund siden. Nå har den vokst litt til, men at den står på feil plass kan det ikke være noen tvil om:
Den brer seg ikke ut fra år til år, og mens andre høster rabarbra gjerne et par ganger i løpet av sommeren, er jeg heldig hvis det er vits å høste én gang. Får prøve å gruble litt på om det er et mer passende sted noe annet sted i hagen.
Jordbær blir det i år igjen!
Dette er jordbær vi sådde for noen år siden, moro å se at de har etablert seg så godt! Og de gir gjerne bær til langt utover høsten, jeg mener å huske at frosten tok de siste bærene i fjor.
Hvordan er fremdriften i deres hager?
Bildene kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
2010 i bilder – del 3
Nest siste del av tilbakeblikket på året vi akkurat har lagt bak oss.
Juli
Gutta ville bade, og bading ble det i Svalerødkilen:
Grillkløveret hadde sin årlige sammenkomst:
Vi hadde årets andre tur til Nordens Ark og så blant annet snøleoparder:
og tigre:
Min kjære og jeg la heller fra inngangspartiet og rundt hjørnet på huset:
Og vi gjorde et forsøk på å fylle bassenget til D, noe som resulterte i at han fikk badet én gang og vi hadde grums i vannet i flere dager igjen:
Geocachingen tok oss til dette søte lille huset, som er en tro kopi av stasjonsbygningen som lå her tidligere, bare i halv størrelse:
Vi fortsatte riving av gulvet på hytta:
Og vi fikk for første gang besøk av en nydelig pus som skulle komme tilbake mange ganger de neste ukene:
August
Jordbærene begynte å bli spiselige:
Vi feiret D’s 12-årsdag:
Årets nye rose blomstret med nydelige store blomster:
Pus stakk stadig innom og levde et bedagelig katteliv:
Vi forberedte oss til vinteren og fikk 3 favner våt ved som E stablet så fint langs garasjeveggen:
Potterosen jeg plantet ut i 2009 kom med vakre blomster:
Og klematisen viste seg fra sin fineste side:
E og jeg dro på en 3-dagers geocachingtur som gikk langs svenskegrensen opp til Kongsvinger og så tilbake parallellt med E6 hjem igjen. Vi ble ført til mange utrolig fine steder, og noen av cachene kommer vi til å huske i lange tider, sånn som denne:
Den første natten sov vi i bilen like utenfor Kongsvinger sentrum:
Dagen etter at vi kom hjem, feiret vi bursdagen til E:
Soppen kom tidlig i 2010, det lyste gult i gult mot oss på årets første sopptur:
Og måneden ble avsluttet med et vanvittig tordenvær:
September
Villvinen viste at høsten hadde satt igang for fullt:
Jeg var i Skee kyrka og så på at tidligere kollega K fikk sin M:
Vi måtte fyre for første gang denne sesongen:
E besto oppkjøringa og fikk bil:
Vi fortsatte jobbingen på hytta, både i kjeller:
og på tak:
Pus følte seg virkelig hjemme hos oss:
Men han var ikke spesielt fornøyd når nabokatten tok seg en tur:
Siste del av årskavalkaden kommer senere i dag 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Sommerkos i oktober
Når vi var og handlet i går og kom til kassa, så har jo alle butikker disse fristende hyllene sine før samlebåndet. Og i går var det lukten av jordbær som fristet meg så mye at jeg ikke kunne la de stå i fred. Lukten av sommer måtte bare være med hjem, sammen med vaniljeis. Og da ble resultatet dette i kveld:
Himmelsk godt og et snev av sommer helt i slutten av oktober.
Trykk på bildet eller her for å se en større variant.
{minsignatur}Del dette på:
